Selv for meg som fremdeles jobber med å knekke "fossekoden", var det en storartet nyhet vi fikk 5 oktober i år. 1900-tallet ga oss tre prisvinnere; Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920 og for 95 år siden, Sigrid Undset i 1928, og nå i år altså Jon Fosse. Det er mange som hyller det faktum at han skriver på nynorsk, det er nesten som de ville bejublet hvem som helst bare det var nynorsk som gjaldt. Klart det er gledelig, men det er da vitterlig litteraturen hans, som har vunnet pris.
Jeg hadde lest en del Fosse før denne utmerkelsen, dikt og barnebøker har jeg ikke befattet meg med, men hans romaner har jeg lest en del av. Siden jeg er en ivrig teatergjenger, har jeg også sett noen av stykkene han har skrevet, noe som har utløst mer, eller mindre begeistring hos meg.
Før hans nobelpristale 7 desember strømmet jeg Brennes intervju med Fosse, og ble på den måten bedre kjent med mannen. Han har bodd lenge i Bergen, men å gjøre mye ut av seg i bybildet, er ikke hans stil. Fosse ble uteksaminert med hovedfag i litteraturvitenskap i 1987, og 28 år senere ble han utnevnt som æresdoktor ved UIB. I 2015 mottok han Nordisk Råds Litteraturpris, og i fjor var han nominert til den gjeve Bookerprisen.
Som de fleste av oss vet er det Jon Fosse som for tiden hospiterer i Statens æresbolig, kunstnervillaen Grotten utenfor slottet, mens hans egentlige bosted for tiden, er i Østerrike. Jeg har utforsket området utenfor Grotten, men jeg synes historien om boligen er mer spennende enn selve bygget.
Det vestnorske Teater, i samarbeid med DnS, NRK og flere andre kjørte i gang et fantastisk arrangement til ære for Jon Fosse. 47 skuespillere skulle på 40 timer lese alle hans 41 skuespill. Tenk over det! fra fredag kveld kl. 20:00 til søndag formiddag, ble det lest Fosse-tekster på scenen på "Vestnorske". Hele arrangementet ble sendt på NRK, så det var mulig for alle å få dette med seg.
Jeg lot meg engasjere, TV til fredagen for lengst hadde blitt lørdag, og seks timer på teateret. Så litt på lørdagskvelden, og var tidlig oppe søndag morgen for å få med meg de siste stykkene jeg hadde blinket meg ut.
En huskeliste, så jeg kan friske opp hukommelsen min senere:
Nokon kjem til å kome
Og aldri skal vi skiljast
Gitarmannen
Namnet
Barnet
Leve hemmeleg
Besøk
Sov du vesle barnet mitt
Vinter
Ettermiddag
Dødsvariasjonar
Jenta i sofaen
Telemakos
Desse auga
Juletresong
Sterk vind
I svarte skogen inne
Slik var det
Leika leiken
19 teaterstykker tok en god jafs av helgen min, men det var det verdt. Legg merke til manushaugen på det runde bordet. Tårnet vokste fra lesning til lesning, men sto støtt etter det siste stykket Leika leiken var slutt, søndag formiddag.
Mange gamle travere og kjente fjes fra DnS deltok i opplesningen, men blant de 47 skuespillerne som deltok, var det også mange ukjente. Flere av dem gjorde sterkt inntrykk, med sin fremføring. De satt naturlig og leste med stemmeleie og mimikk, men bortsett fra å røre litt på hodet og hender, så satt de stille. Jeg undret meg stadig over at de greide å unngå å reagere på scenehenvisningene, som det er mange av, og blir fremsagt ganske så tydelig. For en gjeng, dere var gode!
For et stunt, og for et arrangement NRK og kulturinstitusjonene i Bergen har fått i stand! Publikum var fåtallig da jeg var der på lørdagen, tenk om det hadde vært gratis, kanskje flere hadde ramlet innom, og fått med seg litt av dette, for det var unektelig en annen opplevelse å se opplesningene på teateret. BT hadde vært i salen da jeg var der, for en liten linselus lurte seg inn i nettavisen i går (uten at hun visste det).
Mannen som ikke liker å bli løftet frem til almen beskuelse, har denne helgen blitt akkurat det. Nobeltalen hans var utrolig fin, men jeg er ikke en for pomp og prakt, så selve utdelingen sto jeg over.
Gratulerer Jon Fosse for en formidabel innsats for litteraturen!! Neste gang jeg er på ferie i utlandet og sier at jeg er norsk, håper jeg at de sier "aha, Jon Fosse!" i stedet for "aha, Haaland" ☺
|
Barnet fra 1995 var første stykke ut på lørdag kl. 00:50 |
|
Besøk var andre stykke på teateret, og det som gjorde mest inntrykk på meg |