|
The Twist ble åpnet i 2019 og er en bro og en skulptur i ett. |
Det er lenge mellom hver gang jeg reiser på sommerferie og føler at sommeren allerede har vart en stund. Sol og varme i juni har gjort underverker med humøret, som selv en sykkelulykke og brukket tå, ikke fikk gjort noe med. En liten rundtur for å titte på litt kunst og historie ender på Snåsa i morgen.
Lørdag morgen kjørte Frode og jeg fra Bergen til Karmøy, hvor vi besøkte barnebarna som for et år siden flyttet fra Bergen til naturidyllen, hvor de bor nå. Vi fikk noen fine timer sammen og masse klemmer med på turen videre. Det gikk litt fort i svingene da vi for noen uker siden booket de fire overnattingene vi trengte for denne lille rundturen som ender på Snåsa.
1 stopp: Røldal, hvor det viste seg at vi hadde bestilt en enkel hytte uten innlagt vann. Gode greier det, men vi hadde ikke med verken håndkler eller sengetøy, så det måtte vi leie. Vi sov godt, og kjørte tidlig søndag morgen videre mot Høvik, hvor planen var å besøke
Henie Onstad Kunstsenter.
|
Yayoi Kusama - japansk samtidskunst på sitt beste! |
Jeg hadde lyttet til podkasten om Sonja Henie på Historiske kjendiser og var veldig klar for å se dette senteret. Dessverre regnet denne dagen bort, vi kjørte i fire timer fra Røldal med tordenbyger av dimensjoner, og det regnet fortsatt da vi ankom senteret. Som KODE-medlem kom vi gratis inn begge to, og fikk sett det som var inne, men alle dører ut var stengt, og etter opplevelsen tuslet vi rett i bilen igjen.
Dagen var ung da vi forlot HOK, så det ble Astrup Fearnley Museet på oss også. Her feires det 30 års jubileum i disse dager, og den utstillingen kan jeg virkelig anbefale. KODE-medlemmer går gratis her også, så nå har jeg spart inn kostnaden ved årskortet mitt, på en eneste dag.
Vi var så heldig å få med oss en live fremførelse av installasjonen Clamor. Kunstverket står utstilt men skal en ha full utbytte av det, hører lyden av trompeter, trommer og andre instrumenter som spilles innenfra med. Kunstnerduoen som har laget dette beveger seg i skjæringspunktet mellom historie, materiell kultur og politikk. Det var veldig spennende å oppleve dette, og lære om verket.
|
Allora og Calzadillas verk Clamor fra 2006
|
|
Del av Børre Sæthres ikoniske verk Min private sky fra 2001 |
|
Smak på det teppet da!
Teppet over er laget av mintdrops pakket i folie. Besøkende ble oppfordret til å forsyne seg, men da vi kom bort dit, var teppet helt, så det var så jeg nesten ikke trodde mine egne øyner, da Frode kom til meg med et drops.
Jeg har sett Michael Jackson og Bubbles tidligere på dette museet, men reflekterte ikke da over hvor fantastisk det er at lille Oslo har skaffet seg en av tre versjoner av Jeff Koons kunstverk. Blant alle de andre fantastiske verkene som er å se på Astrup Fearnley, er Michael og Bubbles litt gjemt, men det føltes kanskje sånn for meg, siden det var så mye spennende å få med seg.
|
|
Jeff Koons Michael Jackson og Bubbles fra 1988 |
Vi var spent på overnattingen vi hadde booket utenfor Stabekk, da vi litt sent oppdaget at Hotell Oslofjord egentlig het Hostel Oslofjord. Dette viste seg å være en folkehøyskole eller vandrerhjem, som kanskje (kanskje ikke) er eid/drevet av en baptistmenighet. Nok om det, standarden var i alle fall høyere enn hytten på Røldal, for her fikk vi sengetøy (måtte re opp selv), eget bad og frokostbufè.
Mandag morgen etter en enkel frokost styrte vi vår kjære traktor mot Hønefoss. Det var Kistefos som sto på programmet. Et besøk her har jeg drømt om i mange år, og endelig fikk vi anledningen! Etter å ha blitt kjent med Yayoi Kusama på Henie Onstad Kunstsenter, var det kjekt å finne henne også på Kistefos. Verket her heter Shine of life, det er 6 meter høyt, målt fra vannflaten, og er fra 2019.
Shine of life er lekent til tusen, de karakteristiske polkadottene er hennes uttrykk for en evig repetisjon av livet. Denne skulpturen som står fast på Kistefos er den største Kusama har laget i Norden.
Heldigvis hadde vi flaks med været, for regnet holdt seg borte de tre timene vi tilbrakte i museet. Kistefos er mye mer enn et kunstgalleri, her får en industrihistorie og skulpturpark på samme sted. Stedet ble grunnlagt av investor Christen Sveaas i 1996, for å minnes tresliperiet hans bestefar bygde ved Ranselva i 1889.
|
All of Nature Flows Through Us av Marc Quinn - 2011 |
|
Inne i ett av industribyggene |
|
Frode inne i twisten 1000 kvm med kunst |
Frem til midten av oktober er det Tony Cragg sine flotte skulpturer som stilles ut i The Twist, alle mer eller mindre abstrakte, men med en form som når inn til meg.
Det tar tid å gå rundt denne kunstparken, klokken min stoppet på 4 km. men da hadde vi sett absolutt alt. Noen steder er det industrihistorien som er mest fremtredende, men også inne i de mange verkstedslokalene dukker det opp verker av internasjonalt anerkjente kunstnere.
Området er lett å finne frem i, sammen med billetten får en et oversiktskart, og på veien finnes toaletter og kafeområde med lekeplass.
Lekeplass ja, der gikk det fint for seg, men vi ble flere ganger forstyrret av unger som gikk helt bananas inne i utstillingslokalene, en far fikk ikke tak i de tre bråkmakerne før vakten hjalp ham med å sanke dem inn igjen.
For tredje gang kom vi gratis inn siden jeg er KODE-medlem, siden årskortet var spart inn for flere år fremover, brukte vi heller pengene på en god lunch ute i den fine parken.
The Ball er laget av sovjetiske Ilya Kabakov. Det var ferdig i 2017. Verket er 9 meter høyt, og forandrer seg når en går fra The Twist, bort og rundt. Det er virkelig imponerende, og når en har kommet helt rundt, får en den fine utsikten nedover elven mot twisten igjen.
Verket kan leses som en refleksjon over menneskets trang til å utforsk, skape, erobre, og til å nå toppen. Jeg tenkte på Sisyfos da jeg først så det, men her vises han samhold og lagarbeid, i hjelpen fra de to andre.
For en dag vi har hatt, jeg ble helt utslitt av alle inntrykkene, og er overbevist om at hit skal jeg tilbake. Du trenger ikke være interessert i verken historie eller kunst, for å ha glede av å tusle rundt i denne parken i noen timer!
Nå sitter jeg på Grand Hotell i Hønefoss, et slitt gammelt hotell, som knapt kan kalles ærverdig lengre. Nå skal det sies at prisen var overkommelig, og sengen er god, det er jo det som teller mest. I morgen er det Lillehammer, Sigrid Undset og
Bjerkebæk som står på programmet, og etter det trakker vi ned gasspedalen for å komme oss hjem til familien på Snåsa, og en drøy ukes velfortjent hvil.
Har du vært på noen av disse stedene? kanskje du vet om steder jeg kan notere meg for neste kunstrunde i dette vakre landet vårt? Jeg tar gjerne imot tips!
God sommer dere!