I Elidas 1001-lesesirkel i mars skal vi lese en kvinnelig forfatter. Mitt valg falt på Jennifer Egans roman A visit from the Goon Squad fra 2010. Dette er en samfunnskritisk roman, som fikk Pulitzerprisen og mye god omtale da den kom ut. Sukkertøyhuset er en oppfølger som kom ut i 2022, den må jeg se å få lest også .
Stjerneprodusenten Bennie Salazar er tidligere punkrocker, nå en middelaldrende mann som må ty til gullflak i kaffen for å holde potensen oppe. Sasha er den unge, kleptomane kvinnen han ansetter. Hun har små grønne piller i vesken sin og et tett forhold til psykiateren, som stadig får høre om alle de mannlige besøkene i den lille manhattanleiligheten hennes.
Bølle på døra yrer av liv og av de uforglemmelige karakterene som befinner seg i kretsen av familie og venner rundt Bennie og Sasha.
Romanen hopper fram og tilbake i tid, for på briljant vis å avdekke fortiden til disse menneskene. Slik gir den også et varmt og ærlig portrett av både en tid og en generasjon.
Denne romanen er delt i 13 historier, uten gjennomgående handling men med noen felles karakterer. Bennie Salazar og Sasha går igjen, men en blir kjent med Alice, Scotty, Alex og en håndfull til.
I åpningsscenen ligger Sasha på divanen til terapeuten sin. Hun forteller om Benny Salazar, som nå er hennes tidligere sjef, og om den gangen hun stjal en lommebok fra en dame, som ikke hadde tatt bagen sin med seg inn i toalettavlukket. Til pass til henne, når hun er så naiv, tenkte Sasha, men fortsettelsen av historien, viser en ny side av henne.
I leiligheten sin på Lower East Side har Sasha badekar på kjøkkenet, befolkningen har fått en ny tidsregning, "sto tvillingtårnene der?". Romanen formelig sitrer av New York vibber, Egan skriver lekende lett frem mennesker som bare kan være amerikanere. Her er det junkies og dressfolk om en annen, folk står på rulleskøyter og jogger. Det handler jo også om musikk, turnèer og plateutgivelser, men det er pulsen på New York som er den som gir beaten til romanen.
Gjennom historiene forflytter vi oss, til San Fransisco på slutten av 70-tallet hvor Bennie vokste opp, og vi besøker ungdomsmiljøet han vanket i. Før det var Bennie 44 år, nyskilt og det er nå Sasha er assistenten hans.
Historien om seksbarnsfaren Lou, som tar med seg deler av familien på safari i Afrika er av det litt artige slaget, mens det er mye tristere i scenen hvor Lou ligger og dør, og Rhea sitter og snakker med ham.
Kapittel 12: "Flotte pauser i rock`n roll" er en mengde flytskjema fra en overhead. En må holde boken på siden, og tolke disse skjemaene. Det ble for mye for meg, det var andmasende og ga ingen mening, så da var det godt å kunne hoppe videre til siste historie i boken.
Her er vi i en brunch som Bennie og Alex har med familien sin. Historien spriker til alle kanter, sånn som gjerne er naturlig i sammenkomster hvor praten flyter lett. Diskusjonen som festet seg er den om markedsføringsfilosofi og etikk, her var noen treffende tanker.
Jeg likte boken, men den var for lang. Det ble litt mye start og stopp, og jeg må innrømme at jeg savnet de lange linjene. Mange små høydepunkter, både i form av refleksjoner, NY-vibber og gjennom det språklige. Selv om jeg drømte meg tilbake til 2017 da vi var 3 dager i New York og fikk oppleve "filmkulissen" på ekte, så ga nok ikke boken meg noe jeg kommer til å huske så veldig lenge.
Var spent på hvordan du likte denne. Husker vi snakket om amerikanske bøker som vi slet litt med, en gang.
SvarSlettDette var en sånn bok for meg, jeg synes den var for springende.. Noen ting var bra, som safariscenen, men det er vel fordi jeg selv var i Tanzania da og vi var på safari.
Litt mer safe tur enn den de beskrev.
Ja, ingen høydare for deg heller, skjønner jeg..
Ser ut som vi har de samme tankene om amerikansk populærlitteratur, om en kan kalle det det. Flere høydepunkter, absolutt, safariscenen inkludert :)
SlettHar noe av samme oppfatning av amerikansk populærlitteratur. Så denne kommer jeg ikke til å lese. Er visst inne i en tid med stort sett norsk litteratur for tida. Mer eller mindre tilfeldig. Innom biblioteket i dag, og kom hjem med dikt og krim. Mye nytt som frister framover, innen mange sjangere.
SvarSlettGodt å høre at andre også har gjort seg sine tanker om ampoplitt. Du pleier å være heldig å få tak i nyutgivelser på biblioteket så vi hører sikkert fra deg. Norsk litteratur er gull, til nå i år har jeg fifty fifty med norsk og utenlandsk, og det er jeg fornøyd med.
SlettDu er virkelig i dragsuget på 1001 bøker. Jeg har aldri hørt eller sett boka før. :)
SvarSlettJeg pleier å ha en pangstart i januar, håper å komme helt i mål i år, manglet to bøker i fjor :)
Slett