Språk og filosofi er spennende tema for en boksluker som meg. Toril Moi er et kjent navn, men dette er første gang jeg sitter med en utgivelse i hennes navn, i hendene. Moi er professor i litteratur, hun er opptatt av feministisk teori, og spørsmålene hun interesserer seg aller mest for, befinner seg der hvor språk og filosofi møtes.
Toril Mois essay «Språk og oppmerksomhet» fra 2013 viser hvorfor sjelløs språkbruk og et fremmedgjort forhold til språket er farlig, både for den enkelte og for demokratiet.
Språket kan vise oss virkeligheten, men bare dersom vi utvikler evnen til oppmerksomhet. Å finne ord er å lære å se. Å lære å se er å finne ord.
Til grunn for våre moralske vurderinger og vår forståelse av verden må vi anlegge det Iris Murdoch kaller «et rettferdig og kjærlig blikk».
Gjennom diskusjoner av litteratur fra Henrik Ibsen til Vigdis Hjorth og med et blikk på rettsaken mot massemorderen fra 22. juli, spør Moi hvordan vi kan uttrykke det vanskelige ved virkeligheten.
Jeg blir sjelden skuffet når jeg leser essays, ei heller denne gangen. Filosofi kan bli tørt og til tider uforståelig, men Toril Moi fikk til de grader frem poengene sine.
For en nydelig tankevekker dette verket er, i et lettfattelig språk viser Toril Moi oss hvordan oppmerksomhet rundt språkbruken vår er viktig. Hun vektlegger også at ordene vi velger oss, avslører hvordan vi vurderer andre mennesker. Hun kommer også med en kritikk av et formalistisk litteratursyn, alt dette presentert på en måte som gjør det spennende å lese om.
I løpet av essayet siteres det fra et knippe store navn, Virginia Woolf, Hannah Arendt, Simone de Beauvoir og ikke minst, Iris Murdochs nydelige scene fra begynnelsen av hennes berømte klassiker The Bell. Jeg har lest både Gulliksen og Frobenius, så jeg leste med undring dette: "G og F forfekter et estetisk ideal som nødvendigvis utelukker det meste av det vi i dag kaller litteratur".
Mange navn var selvfølgelig ukjent for meg, men jeg noterte meg Cora Diamond, henne vil jeg vie litt mer oppmerksomhet.
Det er spennende å høre om hvordan Iris Murdoch og Simone Weil gjorde ordet "attention" til et filosofisk begrep. Også noe jeg vil lese mer om...
Boken er kort, og avsluttes tidligere enn forventet, siden de siste 20% består av en liste over siterte verk, og ikke minst en lang liste over noter fra teksten. Jeg som ikke er glad i noter, unnlot å hoppe over disse, og fikk fortsatt min fine leseopplevelse, til siste note. Etter å ha lest om oppmerksomhet passet det fint å gå mer i dybden med notene, en fin øvelse for en utålmodig leser, som vil være ekstra lærerik for dem som leser tysk, fransk og engelsk.
Språk og oppmerksomhet er absolutt et essay jeg vil anbefale deg å lese ⚄
Takk for påminnelsen Tine:) Så kort som den er, bør jeg få lest det snart. Interessant:)
SvarSlett