Vi (les: jeg) hadde mange punkter på programmet, og litt av hvert som skulle sjekkes ut, og planen var å komme seg både til Charlottenburg, Potsdam og flere "off the track" steder. I tillegg hadde jeg lyst til å se litt gatekunst, noe Berlin er kjent for, men bortsett fra kunsten på den delen av muren som er bevart, så la jeg forrige gang ikke merke til store muraler, eller noe annet som utpreget seg.
Denne kunne jeg studert lenge, for et hav av detaljer! |
Lørdagens runde gikk blant annet til Checkpoint Charlie, hvor jeg prøvde å få mitt hode til å forstå hvordan et okkupert Berlin kunne ha en vestlig bit, midt inne i det som var Øst-Tyskland. Tyskerne har vært flinke til å bevare og minne historiske steder og hendelser, så som Checkpoint Charlie, den tidligere grenseovergangen for utenlandske turister.
Tenk å ha jobb som levende museumsgjenstand... |
Forstå det den som kan.... |
Brandenburger Tor en travel formiddag |
Holocaustmonumetet gikk vi bare forbi sist jeg var i Berlin, denne gangen gikk Frode, Sondre og jeg inn i minnesmerket, og fikk undret oss litt over utforming og hva det er ment å få oss til å føle.
På besøk i Holokaustminnesmerket i Berlin |
Vi fant også minnesmerket over den store bokbrenningen som nazistene foretok 10 mai 1933. Nå er det et hull i bakken mellom det staselige bygget til Staatsoperaen, Sainte-Edwige katedralen og det gamle kongelige bibliotek. Er du her på kveldstid, vil du se lys skinne ut i fra hullet, noe som helt sikkert er ganske stemningsfullt.
|
Etterpå var det tid for East Side Gallery og kunsten som er malt på den gjenværende 1,3 km. lange biten av Berlinmuren. Muren som ble satt opp i 1961, og som ble revet i 1989 ble pyntet året etter med gatekunst av høy kvalitet. Flere av verkene jeg husket fra sist jeg var her, fant jeg ikke igjen, og mye så nymalt ut, så jeg regner med at kunsten skiftes ut etter hvert som det blir kludret til.
Den Øst-tyske Trabanten var å se flere steder i byen |
Brezhnev og Honeckers kyss er vel det mest kjente bildet fra muren |
Ampelmannen ser du i hvert eneste lyskryss i Øst-Berlin, også her i en park |
Berlin er en diger by, så stor at byene Munchen, Frankfurt og Hamburg, alle kunne fått plass innenfor bygrensene. I bydelen Kreutzberg bor det mange immigranter, det sies om Berlin at av alle steder (bortsett fra Tyrkia) er det i Berlin det bor flest tyrkere. Jeg ville reise til arbeiderstrøkene i Kreutzberg hvor en del arkitektur er intakt etter bombingen, for å få et inntrykk av hvordan Berlin så ut før krigen. oppsøke den bohemlignende stilen, kjedelig, grå, stalinistisk, funksjonalisme
Fjernsynstårnet er med sine 368 meter den høyeste konstruksjonen i vest og sentraleuropa. Du kan se 40 km avgårde på en klar dag. Bygget ble satt opp av det østtyske regimet på 60 tallet. Det ligger rett ved Alexanderplatz, som har vært åsted for revolusjonære hendelser, blant annet demonstrasjonene i 1989 som førte til at det østtyske regimet falt.
Vi gjorde to spede forsøk på å komme oss opp, første gang ble vi stoppet av køen som strakte seg langt utenfor, og andre gangen var det prisen på 14 euro pr. hode som stoppet oss.
Charlottenburg Schloss påbegynt i 1695 til Fredrik den 1. av Preussen. Parken er bygget i en engelsk stil, men på en iskald februardag er det ikke mye liv å spore. Vi presterte å reise ut til slottet på en mandag, når det var stengt, så det ble ikke mye annet å gjøre enn å gå en runde rundt slottet, før vi toget tilbake.
Charlottenburg slott |
Gegen das Vergessen på vei opp mot Chalottenburg slott |
Kunstverk fra 1995 av Ingeborg Hunzinger |
En tur innom Kaschk i Linienstrasse anbefales! |
Tirsdag var det tid for tur til Potsdam, klikker du på lenken kan du lese mer om våre opplevelser i denne byen som ligger kun 30 minutter med tube utenfor Berlin.
På Kleppanrovas blogginnlegg om Potsdam kan du se mange fine bilder fra en litt hyggeligere årstid.
En typisk husfasade i Kreutzberg, men merk deg det plettfrie fortauet |
Onsdag og den siste dagen vil tilbrakte i Berlin startet med et besøk til det hippe og urbane Kreutzberg. Tidlig ute som vi (alltid) er, og ikke minst kulden, gjorde at området var så godt som tomt for mennesker, men vi trippet raskt og anstrengt rundt, og klarte å danne oss et inntrykk av hvordan det kan være her, på en varm og travel ettermiddag.
Vi var på utkikk etter Kunstlerhaus Betanien og fant det etter litt om og men, men tro det eller ei, akkurat i dag var det stengt siden nye utstillinger skal åpne i morgen 😓
Området bød på litt å se på, noen statuer som så ut til å ha overlevd det meste, "flotte" bakhager med viltvoksende grønt, insekthoteller og koselige kafeer og småbutikker. Berlin er det stedet i verden hvor det bor flest tyrkere, (bortsett fra i Tyrkia selvfølgelig) og mange av innvandrerne bosatte seg i Kreutzberg.
Siden området er veldig sentrumsnært økte boligprisene drastisk ved murens fall, og dette tyrkiske særtrekket har etterhvert blitt utvasket.
Heldige oss som fikk noen innspill fra vår tyske venninne før siste dag i Berlin, så da vi hadde vært i Kreutzberg fulgte vi opp tips fra Katja om å spore opp puben Zum Nussbaum. Dette er det eldste drikkeetablissementet i Berlin, og det formelig oste av historie og god stemning.
Zum Nussbaum fra 1500-tallet |
Noen av Zille sine bilder på veggene i Zum Nussbaum |
Vi drakk gluewine mens vi studerte menyen, som består av god gammeldags tysk husmannskost (les: kjøtt) men de var grei og laget mat som Frode og jeg kunne spise, sånn at Sondre fikk smakt sin første Wienersnitzel. Puben bærer preg av at kunstneren Heinrich Zille frekventerte stedet, sammen med maleren Otto Nagel og sangeren Claire Waldoff. De var tre originaler som garantert var et muntert innslag i bybildet.
Bildene til Zille minnet veldig om bergenseren Hetland sine bilder, jeg er ikke i tvil om at han har vært inspirert av den godeste Heinrich, for både den litt grove tematikken og streken var lik.
Besøket i museet var verdt pengene, vi lærte litt om kunstneren og fikk en smakebit på stemningen som må ha vært god i hans glanstid. Området rundt Nikolaikirken er i deg selv grunn til å oppsøke stedet.
Jeg fikk et ublidt møte med fruentimmerne som jobber inne i kirken, som nå er et museum. Min eneste kommentar til det: kapitalismen har nådd østtyskland!
Med Nikolaikirken til venstre ser man her de flotte husene like ved |
Detalj fra ikke navngitt statue utenfor Nikolaikirken |
Detalj fra et av Henrich Zilles bilder som hang i museet |
Da vi møttes igjen gikk vi på Hard Rock Cafè og spiste det dyreste måltidet i hele ferien, men det var verdt det. I morgen reiser vi hjem, vi sover lenge og pakker kofferten til huseier kommer kl. 11. Det skal bli deilig å komme vekk fra kulden, men jeg har hørt rykter om at våren ikke har kommet til Bergen enda.
Her kan du lese om vår tur til Leipzig på søndag ☺