onsdag 7. august 2024

Jeg kan ikke se mor noe sted av Miriam Stendal Boulos

Miriam Stendal Boulos er litteraturviter med en doktorgrad i fransk litteratur. Hun debuterte som romanforfatter for fire år siden med Silkehjelm. Jeg leste ikke debutromanen hennes, men hadde stor glede av årets utgivelse.

Forlaget om handlingen:
En ettermiddag for over førti år siden står en jente i snøen og venter på mor. Nå venter hun ikke lenger, hun rydder i morens dødsbo. I brev, fotografier og gjenstander oppstår en historie om å vente på mor, støtte mor, være med mor, i alt.

Slik føres hun ut på en erkjennelsesreise gjennom skrift, minner og tolkning, men også et forsoningstokt der hun forsøker å forstå foreldrenes egen historie. 

Når hun kryssleser de tre dagbøkene hun skrev som ung, ser hun hvordan skriften kunne legge et slør over alt skremmende: ikke minst da hun tretten år gammel forelsket seg i en av morens pasienter, «kunstnersjelen».



Denne romanen setter fokus på en tematikk, som de fleste, har glede av å lese litt om. Vi møter hovedpersonen Marie, en voksen dame, som i kjølvannet av morens død tar ett oppgjør med seg selv.

Handlingen spenner seg over hele Maries liv, en barndom som ikke bare var lett, med en syk far og en travel mor, som var mer opptatt av klientene hun hadde i terapi, enn av datteren. Marie ble ikke sett av foreldrene i oppveksten, og måtte hanskes med mobbere og dårlige lærere på egenhånd. 

Forholdet til moren var lenge anstrengt, men da hun ble eldre, begynte Maries ønske om forsoning å gjøre seg gjeldende. Det er dette denne romanen har fokus på, og etter hvert skjønner leseren at her er det ganske mye å jobbe med. 

Marie går gjennom inventaret i morens hus, og tingene hun pakker ned, setter fart i minnene. Gjennom tilbakeblikkene utdypes også problematikken, som her sirkles inn på en fiffig måte.

Jeg likte boken, men den neddempede tonen den er skrevet i, gjorde ikke underverker for meg. Refleksjonene rundt det å ha et uavklart forhold til sine egne følelser overfor en som snart skal dø, er interessant å lese om. Miriam Stendal Boulos bruker et poetisk språk, som flyter lett, så denne leseopplevelsen var ikke preget av mye motstand.

Forlag: Tiden
Utgitt: 2024
Sider: 237
Kilde: PDF fra forlaget

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar