Små fristelser av Truls Horvei

Truls Horvei debuterte som forfatter i 1988 med diktsamlingen Havfruehester og har siden da skrevet til sammen fjorten bøker, mest dikt men også to ungdomsromaner. Små fristelser som kom ut i år, er den siste i rekken, og den første romanen for et voksent publikum. 

Forlaget om handlingen:
Ole er i sorg over at bestekompisen, Frank, døde brått og altfor tidlig. Han skal kjøpe ullsokker og blir fascinert av ekspeditøren Henny. 

Det viser seg at Henny kjente Frank godt. Dermed inviterer Ole henne med på kafé for å snakke om kameraten. Oles kone, Rakel, er bortreist. Det nærmer seg julaften, og følelser settes i sving.

Forlag: Kapabel

Utgitt: 2025

Sider: 105

Kilde: Leseeksemplar

Etter stemningen i Ole og Rakels ekteskap å dømme, så har de vært gift en mannsalder, uten å snakke sammen. Rakels rolle er i store deler av romanen som en kulisse å regne, men hun kommer tilbake fra besøket hos sin syke mor, i god tid til jul.

Ole er gressenkemann i disse dagene, parets vante rutiner fungerer ikke uten Rakel, så Ole tar litt andre valg en de som finnes innenfor rammen av deres samliv. Er det frihetsfølelse han kjenner på? han konkluderer i alle fall med at det er ok å være litt alene.

De små fristelsene som tittelen indikerer finner han i herreekviperingen, om det er ullsokker eller nye skjorter som frister, skal ikke jeg røpe, men Henny som jobber i butikken får ham til å både tenke og si de underligste ting.

Møtet mellom disse to begynner ganske så uskyldig, men når det viser seg at Henny kjente kompisen Frank, våger han å by litt på seg selv. De grå og trivielle dagene er plutselig borte, for Ole får det travelt med å utforske følelser og reaksjoner i forhold til Henny, og ikke minst må han konsentrere seg om å ikke forsnakke seg, når kona kommer tilbake.

Små fristelser er en kort roman, men den sier allikevel mye om hvordan et menneske kan være ensom i ekteskapet sitt. Ole sørger over det tapte vennskapet han hadde med Frank, en situasjon blant godt voksne, som må være vanlig, men som det snakkes lite om.

Truls Horvei skriver godt, stemningen er litt sentimental, som om livet til Frank har vært over i lang tid. Den litterære idèen han utforsker her er absolutt interessant, og det gjøres på en overbevisende måte.

Jeg anbefaler gjerne Små fristelser videre ⚃

Terrarium av Tobias Strøm-Blakstad

Oslogutten Tobias Strøm-Blakstad debuterer i år som forfatter med Terrarium, som viste seg å være mer av en psykologisk thriller enn jeg først trodde. Forfatteren har forsynt seg av flere virkemidler for å gi leserne sine hjertebank, det skal han ha applaus for!

Forlaget om handlingen:
Fredrik og Maribel forelsker seg på første date, og flytter raskt sammen. Kvelden da resten av livet skal begynne, faller Maribel ut av vinduet og dør.

Ett år senere begynner Fredrik å tvile på om det virkelig var en ulykke, slik politiet hevdet. Sporene han finner, og de ubesvarte spørsmålene han ikke klarer å riste av seg, leder ham inn i en mørk og urovekkende etterforskning av kvinnen han trodde han kjente.

Samtidig skjer det merkelige og uforklarlige ting i kollektivet han har flyttet inn i. Han begynner å lure på om han kan stole på dem han bor med - og på seg selv. Jo nærmere han kommer sannheten, desto større er faren for at han skal miste alt han har igjen.

Det er lenge mellom hver gang jeg stikker ut på tur, bare fordi jeg ivrer etter å lytte videre til historien jeg nettopp hadde begynt på. Terrarium var en sånn bok, den fengslet fra første side, til tross for at vi i begynnelsen møter en Fredrik som er tilbake i gamingstolen på det gamle rommet sitt hos foreldrene. Moren har heldigvis vett til å sende ham på dør, og gjør en avtale med en gammel klassekompis om et rom i et kollektiv. 

Så langt skildrer historien en ganske klassisk periode i mange halvvoksne gutters liv, men ting skjer og spenningskurven kryper stadig oppover. 

Foranledningen til at Fredrik nå bor hjemme, er en del av bakgrunnen for plottet i denne thrilleren. Leseren får en god dose fest og fyll i kollektivet, til tross for at det ikke er studenter vi har med å gjøre her. Fredrik selv er en pirkus når det gjelder husarbeid, alt skal ligge på fast plass og rutinene i leiligheten bør gå på rundgang - synes han. 

Første halvdel er preget av at Fredrik forsøker på å få kompisene til å vaske og rydde, noe selv jeg syntes det ble litt for mye av. Spørsmålet rundt hva som egentlig skjedde med den tidligere kjæresten hans blir stadig fundert over, og litt "rare" ting som skjer i leiligheten, får ham til å tenke litt nytt rundt dette.

I mine øyne var første halvdel av boken mer masete (husarbeid) enn spennende. Hvorfor Fredrik ble i leiligheten når han helt tydelig ikke likte dem ham bodde med ergret meg, for det kunne ikke være et så stort nederlag å flytte til gutterommet igjen.

Spenningen tar seg opp mot slutten, spesielt de siste timene som bød på god intrigebygging og uventede vendinger. Tobias Strøm-Blakstad skriver godt, historien er realistisk med et snev av horror, som gjør den til noe mer enn "bare" en spenningsroman. 

Jeg anbefaler gjerne Terrarium videre ⚃ 

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2025

Sider: 375

Kilde: Lyttefil fra forlaget

De ensomme hjerters bar av Arnt Steffensen og Kjersti Herland Johnsen

Etter å ha lest Terapeutens jul var det tid for juleroman nummer to denne førjulstiden. Dette er ikke min favorittsjanger, så jeg lovet meg selv å legge vekk boken hvis den ikke fenget, men etter 50 sider var jeg så pass engasjert i handlingen, at jeg bare måtte fortsette. 

Forlaget om handlingen:
Lisa Winter har tilsynelatende alt: en solid jobb i et advokatfirma i London, og en kjæreste som folk misunner henne. Men en desemberkveld rakner både karrieren og kjærlighetslivet. 

Samtidig mottar hun et brev fra en advokat i Oslo. Hun har arvet en gammel bygård i sin barndomsby, og reiser motvillig tilbake. Der venter et tradisjonsrikt skjenkested: «De ensomme hjerters bar».

Snart vikles Lisa inn i et sjarmerende miljø med fargerike karakterer, men også mange utfordringer. Heldigvis byr den kloke bartenderen Henri på magiske cocktails som gjør alle problemer lettere å håndtere. 

Mens julen nærmer seg, må Lisa finne ut hva hun virkelig ønsker – og hvem hun vil være.

Vår hardt prøvede hovedperson bor sammen med venninnen Vanessa i London. Hun er god i jobben sin som jurist i et stort advokatfirma, og mer pliktoppfyllende enn alle mennene hun skal samarbeide med. 

Martin Silverstar er kjæresten hennes på tredje året, og det som fort skal utvikle seg til å bli en utfordring for Lisa, er et frieri. Måten det ble gjort på viser henne at han ikke kjenner henne i det hele tatt, men dette er bare en liten skivebom, i forhold til det som skal komme til å skje i forholdet deres. 

En "blind" forlovede og en irriterende pushy svigermor "to be", stresset meg sånn i begynnelsen at det var på hengende håret at jeg ikke la boken fra meg. Mens jeg ser med skrekk på at Lisa er på vei inn i et håpløst ekteskap, mister hun en opplagt forfremmelse på jobb, og kaoset er totalt. Når et brev som nevner noe om en arv finner henne, tar hun noen dager fri og flykter av gårde til Oslo, for å sjekke ut hva dette handler om.

Dette er rammen rundt en innholdsrik historie, hvor vi blir kjent med mange fargerike personer som bor i en bygård, i en stille del av sentrum. Her finner man bruktbutikker, verksteder, cafeer, koselige små butikker, og til og med et mikrobryggeri. Mørke krefter truer idyllen som råder, når butikker får urimelig høy husleieøkning, og positive krefter i innvandrermiljøet må kaste inn håndkledet. 

Handlingen er fortettet for den utspiller seg i løpet av desember måned, men inneholder nok tilbakeblikk til Lisas fortid, så det ikke blir oppramsende.

Romanen har også et historisk tilbakeblikk til 1885, som gir fortellingen en ekstra dybde, og siden en bar er et omdreiningspunkt får vi også smake på julestemningen. Oppskriftene til drinkene står bakerst i boken, og jeg har blinket meg ut et par stykker jeg har lyst å forsøke å lage selv.

Gjennom det som skjer i løpet av førjulstiden i De ensomme hjerters bar, får vi oppleve små nedturer og store oppturer. Alle små problemer som dukker opp tidlig i handlingen, blir møtt med mye forståelse og en god dose dugnadsånd. 

Dette var en gøy roman å lese, jeg lot meg engasjere av historien, litt karikert persongalleri, og et par gedigne tilfeldigheter fikk ikke rokket ved godstemningen.

Jeg anbefaler gjerne De ensomme hjerters bar videre ⚄

Les gjerne den fine omtalen på Artemisias Verden!

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2025

Sider: 416

Kilde: Leseeksemplar 

Sannhet 2035 av Jon Fredrik Fikse

Bakpå denne boken blir vi lovet en smart, dystopisk fremtidsthriller med samfunnskritisk snert. Det kan jeg like. Forfatteren som har jobbet med digital teknologi siden 90-tallet, debuterte som forfatter i 2017 med Pyramidebyggerne, og så vidt jeg kan se er Sannhet 2035 bok nummer to. Legg merke til terningkastet, jeg lot meg virkelig imponere av denne historien!

Forlaget om handlingen:
Mange år etter katastrofen styrer unntakslovene fortsatt landet. Klimamålene er nådd – men prisen er algoritmestyrt virkelighet, rasjonering og kontroll.

Birje, landets fremste KI-ekspert, trekkes inn i et topphemmelig nevroteknologisk prosjekt. Hun ser en siste mulighet til å redde sin dødssyke søster – men hvor langt er hun villig til å gå?

Olav, en ung idealist, leder undergrunnsbevegelsen Sannhet og starter kampen mot myndighetene. Men med hundrevis av droner i lufta, står Noah, arkitekten bak kontrollsystemet, klar til å knuse dem. Ingenting skal stå i veien for hans egne, globale ambisjoner – og samarbeidet med den myteomspunne tech-milliardæren Kurt Lang.

Allerede i prologen blir vi kjent med Kurt Lang, som har kontor i Rockefeller Center i New York. Handlingen tar oss raskt videre til andre deler av verden, og vi møter mennesker som alle har sin helt egne overbevisning om hva som er best for kloden. 

I Afrika handler det om å begrense befolkningsveksten, dels fordi den bidrar til uønskede klimaendringer, men også fordi utviklingen av KI vil gjøre mangelen på arbeidskraft til et forsvinnende lite problem.

Vi møter mange karakterer i denne thrilleren, friluftsmannen og aktivisten Olav er en av dem. Sammen med en gjeng likesinnede holder han til på Rydningen, et hus i skogen uten strøm. De jobber med å bevise for folk at den veien samfunnet vårt er på vei med det grønne skiftet, ikke er farbar. De kaller den gigantiske overføringen av makt og penger som myndighetene bedriver for svindel, ikke omsorg for befolkningen.

Han greier å få med seg Birje Tassa. Hun lar seg lokke med ut for å se på en nedlagt batterifabrikk. Når de legger filmen derfra ut på nettet, blir hun overrasket da hun får se laiv deepfake - sensur, blokkering og overskriving av det som ble lagt ut.

Noah er en av toppsjefene i Grønt Lys, han kan trekke i alle de usynlige trådene, og sette mennesker i store personlige problemer hvis de ikke gjør som de får beskjed om. Denne organisasjonen som skal være landets grønne stolthet, bidrar til at det som oppfattes som samspill av befolkningen, egentlig er kontroll.

Det er vanskelig å formidle kompleksiteten i denne historien. Her er det mange detaljer som skildrer et samfunn du ikke hadde greid å forestille deg. Mens du leser, er det ikke vanskelig å forstå plottet, eller å skille persongalleriet fra hverandre. Det sier mye om hvor troverdig Fikse greier å skrive frem disse vanvittige samfunnsomveltningene.

Vitenskap, teknologi og digitalisering av bevissthet ligger til grunn for alle handlingstrådene. Automatiseringen har kommet langt, og vi hører om algoritmer, leveringsdroner og hvordan myndighetene får folk til å spise proteiner fra insekter. 

I løpet av historien fikk jeg et litt mer naturlig forhold til hologrammer, droner, avatarer og androider. Etikk og moral blir stadig diskutert, og spør er det en illusjonen at vi kan klare å bygge bro mellom det fysiske og det digitale? Hva gjør det med oss som mennesker? 

Sannhet 2035 har gode flerdimensjonale karakterer, spesielt Birje som har en tvillingsøster med ALS og røtter i samekulturen imponerte meg. Leseren skjønner hvorfor persongalleriet tenker og gjør som de gjør, så selv om samfunnsstrukturene er annerledes enn de vi har i dag, så er de menneskelige dilemmaene fremdeles de samme. Hvis ikke du er hjernevasket av myndighetene da...

Det artige med denne historien er at vi i små drypp får navn som hører hjemme i 2025. En atombombe ble sprengt i 2028, uten at vi får høre detaljer fra denne hendelsen. Jon Fredrik Fikse skriver utrolig bra, han greide å skremme livskiten av meg med sine troverdige skildringer av teknologien, som vi allerede nå kan ane konturene av.

Lyst på en skikkelig spennende jul?
Da må du ønske deg Sannhet 2035 under treet ⚅ 

Forlag: Fikse Net

Utgitt: 2025

Sider: 420

Kilde: PDF fra forlaget

Folk som sår i snø av Tina Harnesk

Folk som sår i snø ble kåret til Årets bok i Sverige da den kom ut i 2023. Da jeg så at boken ble kalt "underholdende samisk feelgood" ble jeg litt lattermild, siden den siste boken jeg leste med samisk innhold var så langt fra denne sjangeren som det gikk an å komme.

Forlaget om handlingen:
Ingen skal komme og fortelle 85-årige Máriddja at hun skal dø. Og det er i hvert fall ingen som skal fortelle det til ektemannen Biera. Den eneste hun betror seg til, er Siri, den hjelpsomme damen i mobiltelefonen.

Det unge paret Kaj og Mimmi har nettopp flyttet til Norrbotten. Mimmi stortrives og drømmer om barn, men Kaj føler seg rotløs etter morens død. Alt hun etterlot seg, var en eske med samisk håndverk.

Samtidig som Kaj begynner å grave i fortiden, bestemmer Máriddja seg for å oppsøke gutten hun og Biera en gang elsket som sin egen sønn. Men hvordan skal hun finne ham? Kan det være noe i Bieras drømmesyn der han så gutten bære uniform?

Folk som sår i snø er absolutt den morsomste romanen jeg har lest, som skildrer samisk kultur. Màriddja sine gjentatte oppringninger til Siri tilfører mye humor til en historie som også har flere artige karakterer.

Romanen skal være skrevet som en hyllest til den samiske fortellertradisjonen, noe som får meg til å ville lese mer om samisk kultur og språk. Handlingen følger to par, Màriddja og Biera som på sine eldre dager ikke vil flytte på hjem, men gjør alt de kan for å lure de lokale myndighetene til å tro at alt er såre vel hos dem. 

Vi møter også Kaj og Mimmi som er mye yngre, men som i likhet med de gamle også bærer på en trist historie.

Handlingen tar oss med tilbake i tid, hvor vi hører om finner som ble tvangsflyttet til Sverige, men som etter 40 år fremdeles kjenner på traumet dette ga dem. Vi hører mye om uretten som ble gjort mot dette stolte folket, som fikk kuttet røttene sine, og som i likhet med alle andre ønsker trygghet og tilhørighet i livene sine. 

Tina Harnesk har en skriveteknikk hvor hun forteller hele historien på en gang. Det hoppes i tid gjennom hele romanen, kulturen som skildres er som en hovedperson i seg selv, mens sammenhengen mellom de to parenes historie åpenbarer seg mot slutten. 

Folk som sår i snø er en velskrevet roman med en god dose dramatikk, til tross for den litt vemodige som preger handlingen. Finnes Siri når jeg blir gammel og ensom, skal jeg gjøre som Mànddja, ringe henne når jeg vil snakke med noen. Tina Harnesk sin neste roman Svik som går i arv kommer til våren, den skal jeg lese!

Jeg anbefaler gjerne Folk som sår i snø videre ⚄

Forlag: Pax

Utgitt: 2023/på norsk 2025

Sider: 320

Oversatt av: Hilde Matre Larsen

Kilde: Leseeksemplar

Pinnsvinets lengsel av Toon Tellegen

Den tidligere nederlandske allmennlegen ToonTellegen er også en forfatter, med mange bøker på samvittigheten. Han debuterte med et teaterstykke allerede i 1966, og har siden da gitt ut mer drama, og store mengder poesi og barnebøker. Han er spesielt kjent for bøker som denne her, som er illustrert i en enkel strek. 

Forlaget om handlingen:
En dag bestemmer pinnsvinet seg for å invitere alle på besøk. Men hva om noe går galt? Hva hvis elefanten faktisk kommer – og knuser alt? Hva om frosken overdøver alt med sin kvekking? 

Dette er en varm, lavmælt og filosofisk fortelling om et dyr som lengter etter fellesskap, men frykter konsekvensene av nærhet. En roman som utforsker temaer som sosial angst, overtenking og ønsket om tilhørighet.

Med Toon Tellegens innsiktsfulle prosa og Annemarie van Haeringens varme illustrasjoner er Pinnsvinets dilemma en universell refleksjon over menneskets behov for kontakt – og redselen for å bli såret.

Det er et ubesluttsomt lite pinnsvin vi blir kjent med i denne historien. Han bor alene og tenker at han kanskje har litt for lite med de andre å gjøre, men føler han seg egentlig ensom av den grunn?

Han grunner stadig over hva de andre dyrene gjør for noe, om de går på besøk til hverandre, hvorfor de ikke banker på hos ham og så videre. 

Dialogene mellom dyrene foregår i pinnsvinets hode. Handlingen i historien kommer frem, i form av hans grublerier rundt hva de andre tenker, og sier og gjør. Konsekvensanalyse er noe han er god på, for han grubler stadig på hvilke uforutsette omstendigheter et eventuelt besøk kan medføre.

Han vet selv at han er fæl til å vingle, han bestemmer seg og skifter mening i ett sett, for i fantasien ser han for seg hva som kan ramme en som får besøk. Det er ikke lite han maner frem når han tenker at flodhesten stikker innom, da rases vegger, møbler blir knust til pinneved. Gjesten har med en gave til pinnsvinet, et badekar, som han gjerne demonstrerer for den skrekkslagne verten:

                Dette er å bade, sa flodhesten. Den hoppet opp og ned i badekaret. Dette kan jeg helhjertet anbefale, pinnsvin. Pinnsvinet satt våt og taus på gulvet i en krok av værelset. Besøk er sannelig merkelige greier... tenkte det. Etter en stund steg flodhesten opp av badet. Se så, sa den. Et badekar. Til deg, pinnsvin. 

Jeg kan ikke bestemme meg for om Pinnsvinets lengsel er en barnebok eller ikke. Selve teksten er "barnslig" enkel, og at dyr har menneskelige følelser og forstand hører jo hjemme i barnelitteraturen. Refleksjonene som hovedpersonen gjør seg hører allikevel hjemme i de voksnes verden, hvor fokus er på ensomhet.

Det er en roman med karakter jeg holder i hendene, så liker du å lese litt utenfor boksen, så tenker jeg at historien om det lille pinnsvinet vil falle i smak også hos deg.

Jeg anbefaler gjerne Toon Tellegens klassiker fra 2014 videre ⚃

Forlag: Gursliberg

Utgitt: 2014/på norsk 2025

Sider: 174

Oversatt av: Hedda Vormeland

Kilde: Leseeksemplar

Såret - en roman av Oksana Vasyakina

Oksana Vasyakina er en russisk poet, kunstner, kurator og feministisk aktivist. Hun har gitt ut flere bøker, Såret er debutromanen hennes fra 2021, og nå er den endelig kommet på norsk. 

Forlaget om handlingen:
Etter at moren dør av brystkreft, bestemmer Oksana seg for å ta med asken hennes fra Moskva til hjembyen deres i Sibir. Hun legger ut på en reise gjennom det russiske landskapet og byråkratiet, men også inn i seg selv.

Såret er en rå, poetisk og selvbiografisk historie om å leve som homofil i dagens Russland, om kjærlighet, traumer og skriving – og om å bli kjent med en mor etter hennes død.

Forlag: Pax
Utgitt: 2021/på norsk 2025
Sider: 239
Oversatt av: Dina Roll-Hansen
Kilde: Leseeksemplar

Gjennom en skildring av hvordan Oksana fraktet morens aske fra Astrakhan og tilbake til Ust-Ilimsk i Sibir hvor hun hadde vokst opp, får vi innblikk i et utall av russiske tradisjoner. Hun viser oss detaljer fra det russiske byråkratiet og ikke minst mentaliteten til innbyggerne i landet. 

Samtidig med denne transporten skriver hun frem sine helt personlige opplevelser med å være lesbisk. Hun leiter etter rollemodeller for et lesbisk samliv, og tjuefem år gammel, sliter hun fremdeles med å bygge relasjoner. 

Denne korte (og litt unnselige) sidetematikken skildres ut i fra hennes egen bagasje, hennes preferanser og ønsker for livet, og ikke spesifikt hvordan det er å være lesbisk i Russland. 

Hele tiden ser hun tilbake i tid, til sin egen barndom og oppvekst, og litt etter litt skimter vi et bilde av et mor-datterforhold som ikke var særlig nært. Når vi lærer mors historie skjønner vi hvorfor hun ikke klarte å ha et varmt forhold til sin datter, og hvorfor Oksana gikk gjennom livet uten å forstå sin mor.

Såret er en poetisk roman, språklig klinger den godt, men boken inneholder også frittstående tekster som er av mer lyrisk karakter. Hun nevner litterære forbilder og snakker om jobben med å skrive dikt, og nødvendigheten av å se til kunsten eller mytene. 

Romanen forteller historien om mor og datter på en saklig måte, men hele tiden skjønner vi at hovedpersonen har et veldig uavklart forhold til sin mor. Måten dette dramaet avsluttes på er formidabel lesning, tre korte sider som jeg leste flere ganger. 

                    Jeg tenker på at mamma døde langsomt, og jeg liker å tenke at hun døde som et stort, tungt tre. Metastasene brøt ned og forgiftet kroppsdelene hennes, èn etter èn. Kroppen var som et mangslungent tre som livet ebbet ut av. Jeg hadde sett slike trær i skogen dekket av knuter på barken og med svulster i veden, grå, store. Når jeg ser slike trær, tenker jeg på mamma. På henne og hennes stille, tause død og tålmodighet. Det vekker både beundring og forferdelse i meg.

Oksana Vasyakina føler at hun hele tiden er nødt til å rettferdiggjøre seg selv. Hun forklarer hvordan dette utarter seg, og hvordan hun frykter at boken skal bli klossete, feil eller skakk. 

I mine øyne har hun skrevet en nydelig historie, som skildrer følelser det er vanskelig å sette ord på, på en troverdig måte. Såret er en roman som bør leses sakte og med tålmodighet. Her er mange flotte litterære finesser, til deg som tenner på sånt, i en utforskende skildring av et vanskelig forhold mellom mor og datter.

Jeg anbefaler gjerne Såret videre ⚄