Høstebarn er boken som kommer etter Ulvesommer. En mørk fortelling om menneskehandel og surrogatindustri. Jeg leste Ulvesommer og selv om det er fem år siden, husker jeg at den fenget meg. Hva som gjorde at jeg ikke skrev om boken kan jeg ikke huske, men gleden var stor da jeg fikk Høstebarn i hus, gled deg!
Etter et år i sorg vender Hannah Wester tilbake på jobb og blir umiddelbart dratt inn i etterforskningen av et spedbarn som er funnet dødt på den gamle kolerakirkegården utenfor Salmis. Hvem er moren og hvor har hun tatt veien?
Yrkesmorderen Katja har i den senere tid bare fått utføre enklere oppdrag. Nå sendes hun til Haparanda igjen for å finne to unge høygravide kvinner som har flyktet fra Gården.
En ung politiker snakker ut på TV om sin og sin kones ufrivillige barnløshet, men avslører direkte i sendingen at de snart kommer til å bli foreldre! Samme kveld ringer telefonen hans, og en kvinne truer på gebrokkent engelsk med å avsløre hvem som egentlig bærer fram barnet.
Hans Rosenfeldt har full kontroll på knippet av handlingstråder og møtene mellom karakterene sine, i denne krimmen. Hannah Wester har mye å stri med, hun bearbeider fremdeles traumene fra det som skjedde for et år siden, men gamle traumer begynner også å våkne til live.
Mor er død, og nå har far fått det for seg at Hannah ikke er den ekte datteren hans, og han vil gjøre alt han kan for at hun ikke skal få arven sin.
I det Hannah returnerer til jobben på politistasjonen får de en ny sak å jobbe med. Leseren får følge Daranda og Natalia når de begge med barn i magen, rømmer fra fangenskapet sitt. Tematikken i denne historien dreier seg om surrogatindustrien spesielt, mens refleksjoner rundt det å sette barn til verden generelt, nyanserer bildet.
Her møter vi en ektemann som ikke har turt å si til kona si at han ikke har lyst å få barn. Han har for lengst har sterilisert seg, men drar løgnen litt lengre enn han kanskje burde.
Brødrene Ray og Roy, to bygdetullinger med mye urent mel i posene sine, gir denne ganske så alvorlige historien et snev av humor. Mye av det som utspiller seg, delvis også enkelte av karakterene er til å le av, men disse to tar kaka.
Historien utspiller seg i Haparanda, som ligger i Bottenvika helt på grensen mellom Sverige og Finland. Handlingen tar avstikkere til St. Petersburg hvor leiemorderen Katja, som vi ble kjent med i Ulvesommer har sitt tilhold. I Stockholm møter vi en litt luguber politiker, som venter på babyen han har bestilt til sin kone. Gynekologen Henrik er ikke noe bedre, gjelden han har bygget seg opp, gjør ham til et lett bytte for kyniske kriminelle som skor seg på andres ulykke.
Høstebarn er en velskrevet krimfortelling, persongalleriet er stort men troverdig og lett å holde fra hverandre. Spenningskurven er jevnt høy, farten jeg slukte boken i tilsier at historien er medrivende. Om du ikke allerede har startet leseåret 2026, så kan du jo velge deg Høstebarn som første bok, det vil du ikke angre på!
Jeg anbefaler gjerne Høstebarn videre ⚄
