Hun er levende. Elises bok av Kjersti Annesdatter Skomsvold

Hun er levende. Elises bok er den første boka i en planlagt kvartett om forfatterens formødre. Etter å ha lest starten på kvartetten, gleder jeg meg til fortsettelsen. 

Forlaget om handlingen:
Skomsvold begynner å dikte fram sin egen oldemor, som ble født i 1880. Hun skriver seg inn i fortiden, eller snarere vever fortiden inn i nåtiden. Det meste finner hun på, men noe er sant: Tolv år gammel mister Elise faren sin. Altfor ung innleder hun et forhold til læreren sin, eller han innleder et forhold til henne, og da Elise blir gravid, 17 år gammel, gifter de seg. I årene som kommer føder hun barn etter barn etter barn, og hun må begrave mange av dem. Men selv om Elise blir husket som en sint og bitter kvinne, må vel også hun en gang ha elsket livet?

Forlag: Oktober
Utgitt: 2025
Sider: 172
Kilde: Biblioteket

Det var ikke mye Kjersti Annesdatter Skomsvold visste om oldemoren sin, men hun har fått med seg at hun var en fryktet kvinne. Konklusjonen er da enkel, hun må ha hatt et hardt liv. Dette livet skrives frem i denne romanen, på en varsom og respektfull måte. Samtidig som vi hører om Elises liv fylles handlingen med kommentarer og tanker fra forfatterens perspektiv. 

For å fargelegge historien, gir hun karakterene tanker og følelser hun ikke kan vite noe om, men er alltid klar på at dette er noe hun ser for seg. Hun justerer og korrigerer på antydninger om hvordan det var å være Elise, på en troverdig og underholdende måte, som gir litt humor og letthet til en ellers så dyster historie.

Skriveteknisk er dette noe av det beste jeg har lest, det fungerer veldig godt, vi får et lite inntrykk av at forfatteren i nåtid strever litt, uklart med hva, litt helse, litt andre ting, vi trenger ikke vite det, men disse hintene er en fin bakgrunn for å komme nærmere en nesten ukjent oldemor.

Etter å ha vokst opp midt i en stor barneflokk, og sett sin mor streve, så nok ikke Elise for seg å havne i samme situasjon. Det gjør hun, for etter at denne læreren har gjort henne gravid slipper den gode stemningen han brakte med seg inn i livet hennes. 

Andreas er ikke religiøs, men jobber delvis som klokker i kirken, og har sin egen bagasje som bidrar til at han presser Elise til å holde på gudstroen sin. Dette fratar henne alle argumenter for å slippe å få flere barn, for det er jo Gud som bestemmer. 

Allerede før det første barnet har kommet, slutter han å snakke med henne. Han er trøtt og lite kjærlig mot henne, som savner ham slik han var før de giftet seg. Han deltar ikke i arbeidet som tilhører kvinnen på gården, og hun sliter seg ut. Når flere barn dør er det ikke mye trøst eller pause å få, det er et tøft liv hun lever.

Når Elise sitter med en frisk og fin datter i armene, tenker hun at hun skal holde henne unna mannfolk. Hun har fått nye tanker rundt hva som har hendt med henne:

                        Det er som om hun har fått briller på, og etter å ha sett alt vagt og tåkete, så ser hun med ett hvor stygt alt er! Hun ser alle porene i huden på folk, de sprengte blodkarene, og hun ser hvor uskyldig hun selv var, mens Andreas var ganske så utspekulert. Han var en voksen og bekymringsløs mann, mens hun var en forvirret ungjente tynget av sorg den gangen han begynte å trekke skjørtene hennes oppover og trusene nedover.

For en nydelig roman dette er! Måten den er skrevet på involverer leseren som lett kan kjenne et trykk for brystet underveis. Heldigvis påminner Skomsvold oss med sine underfundige kommentarer, på at dette ikke er livet slik kvinner lever det i dag, så romanen blir ikke så tung som den kunne vært.

Jeg anbefaler mer enn gjerne Hun er levende videre,

og gleder meg til neste bok i kvartetten ⚄

Min havn og min storm av Arundhati Roy

Debutromanen til Arundhati Roy, Guden for små ting tok verden med storm i 1997, også jeg lot meg rive med. Hun mottok Bookerprisen for debuten sin, som sammen med Ministeriet for den høyeste lykke som kom ut 20 år senere i 2017, er de eneste av de mange utgivelsene hennes som ikke er sakprosa. Arundhati Roy er en tøffing, en veldig  interessant kvinne å bli kjent med, så les gjerne litt om henne før du går i gang med denne boken, som er en selvbiografi basert på forholdet hennes til sin mor.

Forlaget om handlingen:
18 år gammel rømte Arundhati Roy fra moren sin – «ikke fordi jeg ikke elsket henne, men for å kunne fortsette å elske henne».

Da moren dør i 2022, begynner Roy å skrive om sorgen og om de sterke, motstridende følelsene for henne. Resultatet er en varm og personlig fortelling om hvordan Arundhati Roy er blitt den kvinnen og forfatteren hun er i dag – formet av oppveksten i Kerala i India, men kanskje fremfor alt av det komplekse forholdet til moren.

Forlag: Pax
Utgitt: 2025
Sider: 331
Oversatt av: Kirsti Vogt
Kilde: Leseeksemplar

Tittelen på denne biografien er en henvisning til hennes forhold til moren, en kvinne som ikke var komfortabel med morsrollen, men som viet livet sitt til å ta seg av andres barn. 

I begynnelsen av livet måtte moren tåle mye ydmykelse fra andre, noe hun lot gå ut over datteren. Når Arundhati var 7 år startet moren en skole i Kottayam sammen med en engelsk misjonær, og da testet de ut nye lærere på henne og den ett år yngre broren hennes.

Min havn og min storm skildrer et mor/datter forhold som har mye uro i seg. Enkelte scener hvor moren lar alle sine følelser gå ut over datteren er helt horribel, hva hun får seg til å si til henne går over alle støvleskaft. Ikke rart at Arundhati søker seg vekk, og skaffer seg trygghet hos andre mennesker.

Vi lærer om hvor ønsket hennes om å gå på arkitektskole kommer fra, og hører om da moren begikk æresdrap på hunden, da den paret seg med en ukjent gatebikkje. Historiene er rystende, her er mye urimelighet og mye vold, helt til det endelige bruddet, når Arundhati flytter til Dehli for å studere arkitektur. Hun starter livet i Dehli som husokkupant frem til hun gifter hun seg med JC, av praktiske grunner. 

Han forsørger henne mens hun studerer, men hun trivdes ikke i hippiecollektivet de bodde i, så hun stikker og blir lokket med til å spille i en film. Film preger mange av årene som kommer, og selv om moren er ute av bildet, er ikke livet fritt for dramatikk. 

Indira Gandhi blir skutt i sin egen hage i 1984, noe som etterlater byen i sjokk. Arundhati blir også rystet, i den grad at hun etter 7 år uten et ord, igjen tar kontakt med sin mor.

Denne boken skildrer tankesettet til inderne i forhold til religion, kaste, klasse og overbevisning. Arundhati var en aktiv bidragsyter til den politiske debatten. Noe som gir leseren innsikt i hva som skjedde politisk, utfordringene landet hadde på nittitallet med atombombesprengning, tilstandene i Kashmirdalen i 1990 og underkriger mellom militante grupper. 

Arundhati Roy skildrer levende den indiske historien, og klarer på en fin måte å flette inn det turbulente forholdet hun hadde til sin mor. Hennes egen livshistorie er også skildret på en fin måte, spesielt hva som skjedde med leveforholdene hennes da den første romanen hennes ble en suksess, var en fin kontrast til alt det dystre livet hennes hadde bydd på til nå.

Selv fikk jeg lyst å lese de to forrige romanene hennes på nytt, og se om jeg kan finne noe av sakprosaen hun har gitt ut, i norsk oversettelse. Det er ikke tvil om at denne biografien fengslet meg, en historie med så mange lag, er vanskelig å legge fra seg, og vil ikke falme fra hukommelsen med det første.

Jeg anbefaler gjerne Min havn og min storm videre ⚄

Pakten av Hans Olav Lahlum

Er det noe denne forfatteren er godt på så er det å skildre politikk og hverdagsliv i tidsepoken vi befinner oss i her. Krimserien om K2 og Patricia startet i 2010, og det er helt sikkert mange som kjenner Lahlum fra dette litterære universet. For meg er han først og fremst forfatter, men mange kjenner ham også som sjakkspiller, SV-politiker, historiker, journalist og kommentator, så her trengs det ingen presentasjon.

Forlaget om handlingen:
Stengt på grunn av glede!» står det i et butikkvindu i Oslo 8. mai 1945. Samme dag møtes fire unge idealister – Josef, Kristine, Martin og Maud – fulle av håp for framtiden. Få uker senere opplever de en dramatisk hendelse som binder dem sammen i en hemmelig pakt.

Pakten er første bok i en trilogi om vennskap, politikk og hemmeligheter i etterkrigstidens Oslo. Romanen kombinerer sosialrealisme og krim med skildringer av Norges politiske utvikling, der både Gerhardsen, Bratteli og andre sentrale skikkelser opptrer.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2025
Sider: 464
Kilde: Leseeksemplar

Historien starter med et tilfeldig møte mellom fire unge mennesker på selveste frigjøringsdagen. I denne første boken i serien følger vi dem i fire år. Deres familieanliggender er med på å forme hver enkelt av dem, det er også deres forskjellige utgangspunkt som gjør handlingen interessant. 

Med til historien hører skildringer av det politiske klimaet og posisjonering blant makthaverne. Dette er interessant, men det jeg likte best å lese om var leveforholdene til en utarmet og skakkjørt etterkrigsbefolkning. Den traumatiserte krigsseileren skildres gjennom datterens blikk på faren, og vi hører om de som fraterniserte med nazistene, og følgene dette fikk for familiene deres. 

Samfunnsbildet skisseres opp som grått og uvennlig. Boligmangelen er stor så de fleste bor trangt, og om ikke folk direkte sulter, så er det ikke mye mat de har råd til å stappe i seg. Arbeidsløsheten er stor mens rettighetene er få, heldigvis tar politikerne tak og det tar ikke lang tid før både 3 ukers ferie og barnetrygd blir normen. 

Maud er den eneste kommunisten av de fire unge, og også den eneste som kommer fra et borgerlig hjem og har penger på bok. Hun har klassesolidaritet, og da ikke med sin egen klasse, dette viser hun vet at de tre andre får nyte godt av hennes privilegier. Det er interessant å få et bilde på hvordan NKP og Arbeiderpartiet på denne tiden knivet om de samme velgerne. 

Som en rød tråd i denne innholdsrike samfunnsskildringen får vi et lite krimplott. De fire opplever noe som der og da føltes nødvendig og enklest å holde hemmelig. Denne pakten de inngår knytter dem sammen for livet, selv om kontakten mellom dem etter hvert blir mer sporadisk.

Romanen ender med det store NATO-vedtaket i 1949, da hadde jeg lest om opprettelsen av Atlanterhavspakten, om det hemmelige Nortrashipfondet og ikke minst blitt bedre kjent med flere profilerte politikere fra denne tiden. Hans Olav Lahlum skriver godt, og jeg gleder meg til å lese neste bok i Youngstorget-trilogien.

Jeg anbefaler gjerne Pakten videre ⚃

Kul i brystet. Året vi ble syke av Vigdis Hjorth og Line Norman Hjorth

Ønsker du å lese en skildring av hvordan det kan oppleves å få brystkreft, så er Kul i brystet en fin bok å få med seg. Jeg har opplevd mor og datter Hjorth fra scenen, og de er et flott tospann. Vigdis Hjorth sine romaner blir lest etter hvert som de kommer ut, hennes dype kunnskap i filosofi er noe jeg setter stor pris på å se spor av i litteraturen hun gir ut.

Forlaget om handlingen:
Våren 2023 fikk tobarnsmor Line Norman Hjorth påvist brystkreft. Et drøyt halvår etter fikk moren – Vigdis Hjorth – samme beskjed. I denne boka der stemmen veksler mellom mor og datter, følger vi de to gjennom behandlingsforløpet som henholdsvis pasient og pårørende, to roller som før var ukjente for dem og som de behersker ulikt. De må tåle litt av hvert, både av medisinsk behandling og hverandre, men av helsevesenet fikk begge flunkende nye pupper!

Kul i brystet. Året vi ble syke handler om den plutselige omveltningen en alvorlig diagnose innebærer.

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2025

Sider: 396

Kilde: Bookbites

Tilfeldigheten som ligger bak at Vigdis og Line kunne skrive en erfaringsroman om brystkreft sammen, er jo ikke akkurat liten. Selv trodde jeg ikke at tematikken skulle interessere, meg før jeg var i gang med boken, som er morsom og fengslende, men mest av alt opplysende.

Line Norman Hjorth bor i Danmark, og hennes sykehistorie fortelles ut i fra danske forhold. Thomas, en god venn er hennes pårørende, og den som støtter henne gjennom alle prosedyrer. Vigdis Hjorth bor i Oslo og må forholde seg til det norske helsevesenet. Boken gjør ingen stor sammenligning av landenes tilbud til brystkreftpasienter, men som norsk leser, interesserte dette meg. 

Vi får høre om ulike krefttyper, aggressivitet, behandling, bremsepiller, og om utfordringer som neseblod, utslett og væske i kroppen som vil ut. Det er ikke få konsultasjoner de må igjennom i løpet av sykdomsforløpet sitt, mye av dette var nytt for meg, og veldig interessant å høre om. 

Historiene deres blir vekselvis fortalt av dem begge. Line skildrer hvordan hun oppdaget kreften, mens Vigdis på de neste sidene forteller hvordan hun opplevde det som skjedde med datteren. Sånn fyller de ut hverandres historie, til noe som gir leseren både underholdning og kunnskap.

Det er mye humor i teksten her, Vigdis er jo en morsom dame med stor respekt for andre mennesker som også gir mange sleivspark til seg selv, og hennes egen livsførsel. I dette ligger selvfølgelig alkoholforbruket hennes, som aldri har vært noen hemmelighet, og en av de vakreste scenene i boken, er da hun sammen med en god venn tester LSD for første gang. 

På meg virket det som ingen av dem var veldig syke, Vigdis fartet rundt, jobbet og var på litteraturarrangementer. Det er jo grenser for hvor mange detaljer de skal dele i en sånn bok, men de er begge ærlig om mye. En av betraktningene jeg satt stor pris på, er tanker rundt hvordan en skal forholde seg til dødsangsten. Disse tankene ga historien et snev av alvor som minnet meg på hvor skummel denne sykdommen er.
 

For en fin bok, takk for at dere deler deres erfaringer Vigdis og Line,

jeg anbefaler gjerne Kul i brystet videre ⚄

Sophie av Matthew Blake

Forfatteren av brakdebuten Anna O er tilbake med en fengslende psykologisk thriller om den upålitelige hukommelsen vår. Jeg leste Matthew Blakes debut i fjor sommer, og frydet meg over at hans neste bok kom ut allerede nå i januar.

Forlaget om handlingen:
Dr. Olivia Finn, stipendiat med minneenheten på Charing Cross sykehuset i London, blir en kveld oppringt av fransk politi fra Lutetia Hotel i Paris. Det gjelder Olivias åttitre år gamle franske bestemor, Josephine. Politiet forteller at Josephine har rømt fra sykehjemmet og forsøkt å sjekke inn på Lutetia Hotel under et annet navn, Sophie, som hun hevder er hennes virkelige navn. Bestemoren har kommet med en tilståelse til politiet.

Da Olivia ankommer Paris, finner hun bestemoren som viser klassiske tegn på demens. Men den eldre kvinnen står fast ved sin historie, at hun er Sophie, og at hun er skyldig i et drap som skjedde på Lutetia Hotell i 1945, da det berømte hotellet ble brukt til å ta imot krigsofre. Et par dager etter tilståelsen blir bestemoren brutalt drept mens hun sover. 

Olivia begynner å undersøke omstendighetene rundt bestemorens fortid. Kan det virkelig stemme at bestemoren er skyldig i det hun hevder, og har tilståelsen kostet henne livet? Det er åpenbart noen som er redd for at sannheten skal komme for en dag.

Før du begynner å lese, slå opp det ikoniske Lutetia Hotel i Paris og fest bildene av dette historiske hotellet på netthinnen din. Som du vil se ligger det et snev av faktiske hendelser til grunn for historien som utspiller seg i Sophie, noe jeg alltid setter pris på.

I åpningsscenene av boken er Olivia hjemme i London, midt i en tradisjonell kamp med å få sin 6 årige sønn TJ ut av huset om morgenen i rett tid. Hun får en telefon fra franske myndigheter, med krav om at hun innfinner seg i Paris så fort som mulig.

Historien fortelles fra flere synsvinkler, fra 1945, i nåtid pluss noen hendelser som skjedde et par år tilbake i tid, har også betydning. Handlingsplottet blir tidlig avslørt for leseren, men videre i denne historien skal flere uventede vendinger og bihistorier, gi lesingen en spenningskurve som stadig peker oppad.

Etterforskere fra både Frankrike og England er involvert, men både 1.betjent Vidal fra Paris og den pedantiske Myles Forsyth fra Londonpolitiet har litt fordekte og ensomme roller. Vi hører også om den litt diffuse leiemorderen Renè som på mystiske oppringninger tar i mot oppdrag. 

Plottet huser mange hemmeligheter, selv psykoterapeuten Olivia bærer på biter av gamle traumer som i barndommen skal ha blitt leget. I små hint hører vi om en mor som begikk selvmord da hun var liten, og kan knytte traumet til Olivia til dette, men er det så enkelt?

Handlingen dreier seg mye om minner som er gjemt, og trenger å bli gjenfunnet. Som en kontrast, hører vi også om falske minner, og med det får leseren enda flere biter å jobbe med i det puslespillet, som denne historien er. 

Matthew Blake gir oss noen nydelige bilder fra Lutetia, dette historiske hotellet som ble brukt som hovedkvarter for nazistene under andre verdenskrig. I denne historien huser hotellet overlevende fra konsentrasjonsleirene i dagene det tar å avluse dem, gi dem en legesjekk og verifisere deres identitet, før de blir overlatt til seg selv. 

Sophie er en medrivende historie, hvor makt over andre mennesker setter dagsorden. Den er skrevet på en ryddig og logisk måte, med overskrifter som hjelper leseren å holde orden på handlingen. Jeg var hele tiden interessert i å høre mer, så med teppe på fanget og utallige tekopper nøt jeg å fordype meg i denne gode historien.

Jeg anbefaler gjerne Sophie videre ⚄

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2026

Sider: 336

Oversatt av: Guro Dimmen

Kilde: PDF fra forlaget

Sju kvadratmeter med lås av Jussi Adler-Olsen

Dette er den tiende boken i den berømte serien om Avdeling Q. Har jeg forstått det rett, er dette den siste boken Jussi Adler-Olsen skal skrive. Det kommer en ny bok om denne etterforskningsgruppen til neste år, men den er skrevet av forfattere som har tatt over stafettpinnen fra en syk Jussi.

Forlaget om handlingen:
Andre juledag, 2020. Carl Mørck sitter i håndjern i baksetet av en politibil på vei mot Vestre Fengsel. Den 15 år gamle boltepistolsaken har kommet tilbake og tatt en grusom hevn over den erfarne etterforskeren: Anklager om narkotikasmugling og drap er i ferd med å ødelegge hele hans karriere - og liv.

Kollegaene i Københavns politi vender ham ryggen. Carls liv ligger i hendene på innsatte voldsmenn, svindlere og korrupte fengselsbetjenter. Hvem av dem vil innkassere milliondusøren som er satt på hodet hans? Og hvem har utlyst den?

Mens Carl Mørck kjemper i blinde mot den ukjente bakmannens håndlangere, må Rose, Assad og Gordon trosse en direkte ordre fra øverste hold og forsøke å nøste opp i boltepistolsakens lange, innviklede tråder - som strekker seg helt tilbake til Avdeling Qs begynnelse.

Carl Mørck er en helt annen mann nå, enn den ufordragelige unge mannen som startet opp avdeling Q i 2009 med Kvinnen i buret. Jeg fulgte serien ganske lenge, men gikk litt lei av at alle gjorde seg morsom på Assads bekostning, og det jeg oppfattet som et karikert persongalleri. 

Den avdøde kollegaen Anker Høyers koffert har stått på loftet til Carl i en årrekke, før det blir avsløret hva som egentlig er i den. Da ryker Carl Mørck rett i kasjotten, og der blir han overlatt til krefter som vil ta ham av dage. Heldigvis jobber Avd. Q i kulissene, kreativ som de alltid har vært, greier de å skjule for sjefen Marcus at de hjelper Carl.

Historien har mange roller som skal fylles, så karakterene blir mange. Lesere med god husk vil bli minnet på scener fra Avdeling Q sin begynnelse, men det er ikke nødvendig å ha knagger å henge handlingen på, for å ha glede av boken. 

Det du må være klar for er de mange handlingstrådene, det er interessant å høre om Assads sønn Alfie, og utfordringene hans. Hardy er ikke paralysert og immobil lengre, dette var også nytt for meg som ikke har lest de siste bøkene i serien. 

Den gamle saken tar oss med til Nederland og en prøvet familie som midt i coronatiden blir innhentet av kriminelle. Denne delen var veldig spennende, selv om jeg har vont for å heie på at kriminelle skal sitte igjen med hele potten.

Sju kvadratmeter med lås er en lang bok, med sine 17,5 timer, men lyttingen ble aldri kjedelig. Det er ikke bare Carl som blir jaktet på i denne historien, for her er det mange som har interesse av å ta av dage de som står i veien for seg. Arbeidet i sladrebladet Gossip gir historien et litt komisk preg, her er det mye uetisk fremtreden og redaktører på krigsstien, som lett lar andre ta støyten.

Er du glad i denne serien kan jeg bekrefte at med denne avslutningen får du det du er vant med, så du kan glede deg. Jeg anbefaler gjerne 7 m2 med lås videre ⚃

Les gjerne Anitas fine omtale på bloggen Artemisias Verden!

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2024

Sider: 492

Lest av: Helge Winther-Larsen

Kilde: Lyttefil fra forlaget

Høstebarn - bok to i Hans Rosenfeldts serie Haparanda

Høstebarn er boken som kommer etter Ulvesommer. En mørk fortelling om menneskehandel og surrogatindustri. Jeg leste Ulvesommer og selv om det er fem år siden, husker jeg at den fenget meg. Hva som gjorde at jeg ikke skrev om boken kan jeg ikke huske, men gleden var stor da jeg fikk Høstebarn i hus, gled deg! 

Forlaget om handlingen:
Etter et år i sorg vender Hannah Wester tilbake på jobb og blir umiddelbart dratt inn i etterforskningen av et spedbarn som er funnet dødt på den gamle kolerakirkegården utenfor Salmis. Hvem er moren og hvor har hun tatt veien?

Yrkesmorderen Katja har i den senere tid bare fått utføre enklere oppdrag. Nå sendes hun til Haparanda igjen for å finne to unge høygravide kvinner som har flyktet fra Gården.

En ung politiker snakker ut på TV om sin og sin kones ufrivillige barnløshet, men avslører direkte i sendingen at de snart kommer til å bli foreldre! Samme kveld ringer telefonen hans, og en kvinne truer på gebrokkent engelsk med å avsløre hvem som egentlig bærer fram barnet.

Hans Rosenfeldt har full kontroll på knippet av handlingstråder og møtene mellom karakterene sine, i denne krimmen. Hannah Wester har mye å stri med, hun bearbeider fremdeles traumene fra det som skjedde for et år siden, men gamle traumer begynner også å våkne til live. 

Mor er død, og nå har far fått det for seg at Hannah ikke er den ekte datteren hans, og han vil gjøre alt han kan for at hun ikke skal få arven sin. 

I det Hannah returnerer til jobben på politistasjonen får de en ny sak å jobbe med. Leseren får følge Daranda og Natalia når de begge med barn i magen, rømmer fra fangenskapet sitt. Tematikken i denne historien dreier seg om surrogatindustrien spesielt, mens refleksjoner rundt det å sette barn til verden generelt, nyanserer bildet.

Her møter vi en ektemann som ikke har turt å si til kona si at han ikke har lyst å få barn. Han har for lengst har sterilisert seg, men drar løgnen litt lengre enn han kanskje burde. 

Brødrene Ray og Roy, to bygdetullinger med mye urent mel i posene sine, gir denne ganske så alvorlige historien et snev av humor. Mye av det som utspiller seg, delvis også enkelte av karakterene er til å le av, men disse to tar kaka. 

Historien utspiller seg i Haparanda, som ligger i Bottenvika helt på grensen mellom Sverige og Finland. Handlingen tar avstikkere til St. Petersburg hvor leiemorderen Katja, som vi ble kjent med i Ulvesommer har sitt tilhold. I Stockholm møter vi en litt luguber politiker, som venter på babyen han har bestilt til sin kone. Gynekologen Henrik er ikke noe bedre, gjelden han har bygget seg opp, gjør ham til et lett bytte for kyniske kriminelle som skor seg på andres ulykke.

Høstebarn er en velskrevet krimfortelling, persongalleriet er stort men troverdig og lett å holde fra hverandre. Spenningskurven er jevnt høy, farten jeg slukte boken i tilsier at historien er medrivende. Om du ikke allerede har startet leseåret 2026, så kan du jo velge deg Høstebarn som første bok, det vil du ikke angre på!

Jeg anbefaler gjerne Høstebarn videre ⚄

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2026

Sider: 381

Oversatt av: Morten Hansen

Kilde: PDF fra forlaget