Generasjon null av Stefan Ahnhem

I fjor startet Stefan Ahnhem en ny krimserie med En helt annen historie. Tittelen sier litt om sceneskiftet, men til stor glede for oss som har fulgt serien om Fabian Risk, vil han utgi bok hver annet år begge disse seriene. Generasjon null er Fabian Risk 7, en velskrevet serie som ikke er for de aller mest lettskremte.

Forlaget om handlingen:
En sensommernatt går strømmen i store deler av Skåne. Fabian Risk ser mørkleggingen fra seilbåten sin i Öresund, sammen med datteren Matilda.

Tilbake i Helsingborg står han og kollegaene overfor en rekke tilsynelatende uforklarlige saker i etterdønningene av mørkleggingen. Etterforskninger der vitnene oppfører seg merkelig, og ingenting ser ut til å stemme.

Samtidig blir Fabian kontaktet av en tidligere kjæreste. Datteren hennes er forsvunnet - er hun kidnappet, eller er det faren som står bak?

Fabian begynner å ane et mønster. Men hva er det han ikke ser?

Når jeg kaller Generasjon null for velskrevet, så var det en underdrivelse av dimensjoner. Historien er så godt komponert og har så mange finesser at en ikke kan beskrive den som annet enn genial. 

Et stort antall karakterer skal introduseres med hver sin skisse. Dette danner en ramme om historien, som setter stemning, som med Amanda Olsen. Hun har en datter på 12 år som heter Emelie, og en ufyselig ektemann. Emelie griner fra sengen sin, og Amanda blir forbudt av mannen å gå inn til henne, når hun så gjør det er både Emelie og mannen forduftet.

Et lammende strømbrudd som rammer store deler av Skåne settes i forbindelse med et milliardran som skjer på samme tid. Politiet ser på dødsfallet til Cornelia Berghammar, hundeeieren som er naboen til en familie med masse katter, men rettsmedisineren avskriver det som slag.

Fabian Risk og gruppen hans får en ny medarbeider. Linn Hagman er ikke en beskjeden nykomling, men en som er på hugget, bidrar med innspill og får gjort ting. Det er hun som stiller spørsmål ved rettsmedisinerens påstand om slag, og med det begynner ballen å rulle.

Stefan Ahnhem har en skriveteknikk hvor det i møte mellom to mennesker foregår to ting samtidig. Som når de snakker med rikingen Edelfeldt: han rydder og prater med personalet sitt som forbereder fest, samtidig som han går rundt på eiendommen sin og avhøres av politiet. Eller når de avhører en som ligger på sykehuset og okker seg over å få fart i smertepumpen, samtidig som politiet fortvilet prøver å lokke detaljer ut av ham.

Generasjon null er en talende tittel på denne historien, og det samfunnet som skisseres opp her er skremmende til tusen. Plottet er bygget opp sånn at leseren hele tiden holder på engasjementet, og lurer oppriktig på hva det er som ligger bak de underlige scenene som utspiller seg. Det er når det går opp for deg hva som holder på å skje, at det blir skikkelig creepy. 

Stefan Ahnhem sin nyeste historie byr på et dryss av samfunnskritikk, men først og fremst er dette en fartsfylt krim med mye nerve. Stødige karakterer og en historie som holder mål gjennom hele boken gjør at leseren avviser tanken på at dette muligens ikke kunne skjedd i virkeligheten - for det kan det kanskje...

Jeg anbefaler Generasjon null på det varmeste ⚅

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2025

Sider: 547

Oversatt av: Henning Kolstad

Kilde: PDF fra forlaget

Haruki Murakami og Jean-Christophe Deveney - Manga stories vol. 1

Haruki Murakamis fantasifulle og ettertenksomme historier er perfekt for tegneserie, og endelig har noen av dem kommet ut i dette formatet. Bøkene er ikke oversatt til norsk, men fortellingene er allikevel lett å forstå, gjennom det enkle språket som passer godt til illustrasjonene, og ikke minst mengden av lydhermende ord.

Boken jeg har lest nå inneholder fire av disse korte historiene. Birthday Girl kjente jeg igjen, så den har jeg nok lest ett eller annet sted, men ellers var de tre andre novellene ny for meg. 

Alle fire novellene gjorde inntrykk, det mørke appellerer alltid til meg, og streken sammen med de dystre fortellingene gjorde at jeg leste sakte, og nøt stemningen denne leseopplevelsen satt meg i. 

Historiene tar for seg tap, sorg og det å la seg spise opp av dårlig samvittighet. Murakami har alltid et sideblikk på hvor unødvendig det er å grave seg ned i disse negative følelsene, så selv om det er mørkt, finnes det alltid håp.

I den første novellen er det en kjempefrosk som styrer handlingen, i den andre møter vi en mann som uten vederlag gjør en detektivjobb for en kvinne. Hun undrer seg over at han ikke vil ha betalt, noe vi får svar på, som er en del av punchlinen. Birthdaygirl får ett bursdagsønske av den eksentriske restauranteieren hun jobber for, og den siste novellen, som også er den mest hjerteskjærende og dypsindige, har følgene av en kjempebølge som omdreiningspunkt.

Mulig det er vanskelig å lese teksten på disse to eksemplene, men bildene gir en liten pekepinn på hvordan illustrasjonene fremstår.

Super-Frog Saves Tokyo

Where I`m likely to find it

Jeg er ikke i tvil om at jeg skal lese de andre bøkene i denne serien,
så jeg anbefaler gjerne Haruki Murakami i tegnet versjon videre ⚅

Forlag: Tuttlepublishing

Utgitt: 2023

Sider: 142

Kilde: Lånt på biblioteket

Sauejakten av Haruki Murakami

Den tredje Murakami-romanen denne sommeren er Sauejakten, som er den første av hans bøker som ble oversatt til norsk. Dette er også den tredje boken i Serien om rotta, som jeg har planer om å fullføre i denne sommerens Murakami-skippertak ☺

Forlaget om handlingen:
Romanens navnløse forteller bor i Tokyo i en leilighet stort sett uten møbler, med et nesten tomt kjøleskap og med minimal kontakt med andre mennesker. Han har et forlist ekteskap bak seg og en jobb i et reklamebyrå han finner ganske meningsløs. 

Men kjedsomhetens motsetning - eventyret - åpner seg for vår forteller. Først møter han en ung kvinne med de vakreste ørene han noen gang har sett. Så kommer han over et bilde av en sau med en stjerne på ryggen, og kort tid etter blir han oppsøkt av en mann som kalles «Sjefen». 

Han er nå i nærkontakt med en av Japans mektigste menn, med forbindelse til høyrenasjonalistisk krefter. Han får den klare ordren om å finne supersauen hvis han vil leve videre.

Sauejakten er en roman som fortelles kronologisk, men den er så innholdsrik at en stakkars leser kan gå seg vill underveis allikevel. 

Det begynner med at hovedpersonen blir tipset om en dødsannonse i en avis, dette er en jente han kjente for 9 år siden. Hun satt ofte ved det overfylte askebegeret og leste, på kafèn hvor de spilte hardrock og serverte dårlig kaffe. 

Det er en sterk start, for en kveld de har ligget sammen, spør hun ham om det noen gang har streifet ham å ta livet av henne? han svarer litt overrumplet nei, hvorpå hun proklamerer at hun skal leve til hun blir 25, så skal hun dø.

Så hopper vi åtte år frem, han er nyseparert etter et trøstesløs og barnløst ekteskap, og han blir kjent med en ordinær pike med de vakreste ørene. Når J, kompanjongen hans i firmaet så ringer med nyheter, får vi anslaget til det som skal bli sauejakten.

Et gammelt fotografi av en saueflokk i et japansk landskap, er det som setter i gang spiralen som skal bli en eventyrlig reise. Her er det opp til leseren å legge inn referanser og mening i flommen av detaljer, som til tider kan virke temmelig meningsløse. (Minner om at boken kom ut i 1989, et turbulent år i Europa, noe som sikkert påvirket samfunnet i Japan også).

Vi blir kjent med "Sjefen" som hyrer ham til å finne denne spesielle sauen, (på bildet fra 1936). Når han og kjæresten kommer seg av gårde til Sapporo hvor detektivjobben skal gjennomføres, havner de på Hotell Delfinen, og blir kjent med Sauemannen og Saueprofessoren.

Murakamis språk er alltid godt, så også her i dette som er en av de første romanene hans. Boken fremstår som ryddig, oppdelt i deler og kapitler med overskrifter som sier litt om hvor vi skal denne gangen. Det jeg liker best med Sauejakten, er at en aldri vet hva en får på neste side. Etter å ha lest mange av bøkene hans, fryder jeg meg over hvordan han har gjenbruk på karaktertrekk, interesser og mange andre detaljer, som katter, hardrock, barliv etc. i bøkene sine. (I denne romanen kan det ikke kalles gjenbruk...)

Hovedpersonen i denne romanen fremstår som en sjelløs person, hadde ikke menneskene rundt ham holdt ham i bevegelse kunne han nøyd seg med en kjedelig jobb, mat, drikke, røyk, tilfeldig sex, og tålt den varierende søvnkvaliteten. 

Dette er ting som stadig bringes frem i handlingen, her er også flere betraktninger rundt tid, blant annet sekvensen hvor de diskuterer hva vi gjør med tiden vi sparer, når vi flyr i stedet for å kjøre et sted. 

De låser seg inn i det avsidesliggende huset de har tatt seg frem til, høyt oppe i fjellene:

            Hallo? ropte jeg. Er det noen hjemme?
            Selvsagt ikke. Det var klart at det ikke var noen der. Bare et bestefarsur gjorde seg gjeldende, der det tikket i vei borte ved peisen. 
            Et øyeblikk svimlet det for meg. Det inne i mørket ble tiden snudd på hodet. Øyeblikk grep over i hverandre. Minner smuldret. SÅ var det over. Jeg åpnet øynene og alt falt på plass igjen. Det jeg så foran meg, var et alminnelig grått rom, ikke noe annet. 
            Går det bra med deg? spurte hun bekymret.
            Bare bra med meg, sa jeg. Vi går å sjekker ovenpå.

Sauejakten er en imponerende prestasjon av en så fersk forfatter som Haruki Murakami var da han skrev boken. Han har med massevis av detaljer, men roter seg ikke bort underveis. Historien henger sammen og selv om det finnes noe eventyrlige biter her, så kan jordnære lesere ta det helt med ro. 

Jeg likte Sauejakten veldig godt, og anbefaler den gjerne videre ⚄

Forlag: Pax

Utgitt: 1989/på norsk i 1993

Sider: 338

Oversatt av: Kari og Kjell Risvik

Kilde: Kjøpt selv

Jeg ga deg øyne og du så mot mørket av Irene Solà

I denne fornøyelige romanen befinner vi oss i grenselandet mellom liv og død. Jeg har ikke lest de forrige bøkene hennes, men lot meg friste av noe mørkt å djevelsk, sånn midt på sommeren.

Forlaget om handlingen:
På en forfallen fjellgård i Katalonia våkner en usannsynlig gammel kvinne til en ny dag: hennes siste. Mens etterkommerne hennes lister seg inn og ut av sykeværelset, samler kvinnene som har bodd og dødd på gården seg for å gjøre i stand et storslagent festmåltid. De venter – og fryder seg over – ­at hun snart skal slutte seg til deres rekker.

Etter hvert som livet hennes ebber ut, utfolder flere hundre år med minner seg. Det starter med stammoren Joana, som så sterkt ønsker å gifte seg at hun velger å påkalle den onde selv. I bytte mot en «hel mann» selger hun sin sjel til ham. Men da hun på bryllupsdagen oppdager at ektemannen mangler lilletåen og at hun på ren slump har overlistet djevelen, trekker hun seg fra avtalen.

Det er ikke før hun har satt fire barn til verden at hun aner uråd. Etter løftebruddet mot fanden må alle som blir født på gården, bøte med en mangel, noen latterlige og uten praktisk betydning, andre mer skjulte, men livsomveltende – og med konsekvenser selv ikke djevelen ville ant rekkevidden av.

Overrasket som jeg ble av originaliteten i denne romanen, så tok det meg litt tid før jeg kom inn i flyten av lesingen. Her møter vi en gruppe kvinner som er i slekt med hverandre, som utstår volden og uhyggen som mennene rundt, påfører dem. Djevelen er i detaljene heter det så prosaisk, og han er også med i denne historien. Det er Gud også, for de vi blir kjent med her, har sterke tanker om dem begge to.

Historien er satt sammen av av gamle sagn og fortalt som et fantasifullt eventyr. Volden er grov og sexen likeså, men siden hodet mitt allerede er i fantasimodus, så gjør det ikke så veldig inntrykk på meg. Til tross for dette så holdes handlingen i virkeligheten med noen få godt plasserte henvisninger til vår verden, det likte jeg godt. 

Liker du å lese romaner som er litt utenom det vanlige, så er

Jeg ga deg øyne og du så mot mørket boken for deg ⚃

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2023/på norsk 2025

Sider: 160

Oversatt av: Kjersti Velsand

Kilde: Leseeksemplar

Venterommet - dikt med illustrasjoner av Bente Sandtorv

Jeg er glad i kunst, og strektegninger i svart/hvitt finner jeg veldig fascinerende. Bente Sandtorv debuterte i fjor med boken Hjerteriss, hvor hun i likhet med årets utgivelse deler sine tanker gjennom ord og tegninger. 

Forlaget om boken:
Venterommet er en illustrert diktsamling der hovedtemaet er andres forventninger og egen selvfølelse i overgangen fra voksen til litt mer voksen.

De lister seg rundt på gangen, alle forventningene. De tror ikke jeg hører dem. Etter en stund med rasling og kloring, banker de på døren. Jeg åpner litt, bare på gløtt, for å høre om det er noe nytt. 

Før jeg vet ordet av det, setter de foten i døren. Jeg holder igjen, holder igjen. Det lokkes og smigres om det perfekte livet, toppturer og livets dessert. 

Men jeg smeller igjen døren midt i fleisen på dem.

Venterommet lå lenge fremme i lesekroken min. Jeg leste litt i den hver dag, og tok meg tid til å gå inn i tekster og illustrasjoner med hele min oppmerksomhet. Dette ga meg  flere fine leseopplevelser.

De små diktene og den tilhørende strektegningene er satt sammen side ved side, gjennom hele boken. Dette gir et ryddig og rolig inntrykk som jeg tok med meg inn i lesingen. Ikke alt traff meg like godt, men flere av diktene gikk rett i hjerteroten.

Det er noe sårt over disse tekstene, de skildrer utenforskap og ensomhet med en stor dose selvironi. 

Jeg likte Venterommet godt, og anbefaler den gjerne videre ⚃

Forlag: Sirkel 

Utgitt: 2025

Sider: 97

Kilde: Leseeksemplar

Oppsummering av lesemåneden juni

Da var vi halvveis ferdig med 2025, det er så vidt jeg greier å holde meg fast i svingene, så fort som tiden flyr av gårde. 

I juni har gubben syklet Norge på langs, foreldrene mine har cruicet til Svalbard og  to av tre barn har dradd på ferie. 

Jeg ser frem til det er min tur å dra på sommerferie, når bare denne uken tar slutt. Har egentlig ikke fått feriefølelsen enda, for i Bergen har det vært kald nordavind og mye regn.

Dette leste jeg i juni: 

1. Karen Forberg - Det første bryllupet - 5
2. Ruth Lillegraven - Mitt neste liv - 6
3. Emily Rudolf - Hotellet - 3
4. Ali Smith - Gliff - 6
5. Caterina Cattaneo - Finne veien hjem - ungdomsbok - 5
6. Ali Smith - Så inni granskauen - 5
7. Laila Sognnæs Østhagen - Elvina - 5
8. Haruki Murakami - After dark - 5
9. Lars Fr. H. Svendsen - Håpets filosofi - sak - 4
10. Nikolai Torgersen - Gater jeg har levd - 4
11. Haruki Murakami - Vest for solen, syd for grensen - 5
12. Bente Sandtorv - Venterommet - dikt - 4
13. Irene Solà - Jeg ga deg øyne og du så mot mørket - 4
14. Anita Ness - Reis alene - sak - 5
15. Haruki Murakami - Manga Stories vol. 1 - tegneserie - 6
16. Haruki Murakami - Sauejakten - 5
17. Mathew Blake - Anna O - 4

Romaner: 8

Ungdom: 1

Manga: 1

Essay: 1

Krim: 3

Dikt: 1

Sak: 2

Det ble et fint knippe bøker denne måneden også, og jeg er spesielt fornøyd med å ha spredd lesingen min på hele syv kategorier. Ekstra artig var det at den aktive bokbloggeren Anita Ness sin flotte bok om å reise alene er med denne gangen. 

Jeg ble inspirert av å høre om Haruki Murakami fra Litteraturfestivalen på Lillehammer, og bestemte meg for å lese de eldste bøkene hans, så det prosjektet er jeg i gang med. Ali Smith greide også å holde meg i hennes univers, siden jeg oppdaget en helt ny bok av henne som handler om Edvard Munch.

Kultur i juni: 

Cecilie Løveid sin ferskeste bok har vært på trappene lenge, og i begynnelsen av juni gikk jeg på en liten utstilling hvor jeg kunne lese tekster og se illustrasjonene som Lotte Konow Lund står for. 

Deretter gikk det slag i slag med Harmonien som spilte Beethoven og Tertneskoret som sang sommeren inn. 

Jeg tok meg en tur på Cinemateket og så den utrolig sterke dokumentaren Nothing compares fra 2022, om Sinead O`Connor. Det ble lokal Bowie-konsert med Bjørn Willberg Andersen, skuespilleren på DnS som hadde hovedrollen i musikalen om David Bowie. Helt til slutt så jeg teater på selveste Gamlehaugen, kongens slott du vet, som jeg har kjørt forbi hele livet når jeg kjører til eller fra Flesland. Vestnorske teater satt opp Mordet på Michelsen, så vi fikk oss en fin oppfriskning av dramatikken rundt valget i 1905.

Det er ikke mye krim jeg har lest denne måneden, men jeg begynner feriemåneden med krim både på Ipad og Kindle. Gubben har syklet siden 12 juni, og i morgen kommer han hjemom for å sove i sin egen seng en natt, før han sykler det siste stykket ned til Kristiansand. Jeg går på ferie på fredag, så han får bare henge i, så vi kan komme oss på tur med det lille grønne gullet vårt.

Lurer du på hva jeg skal lese i sommer kan du ta en titt her ☺

God sommer dere!

Reis alene - en reisehåndbok av Anita Ness

Kanskje du er en av oss som drømmer om å legge i vei på tur helt alene? Selv har jeg reist til London 3-4 ganger uten reisefølge, og ikke hatt problemer med det, men alderen eller litt kaotiske reiser under covid har tatt motet fra meg. Derfor har jeg ventet på at Anita skulle bli ferdig med boken sin, med det håp at hennes erfaringer kan blåse liv i reiselysten igjen.

Fra bakpå boken:
Drømmer du om å reise alene, men trenger en liten dytt?

Denne boka er for deg som lengter etter å reise på egne premisser. Enten du vil rusle alene gjennom en europeisk storby, finne ro i naturen, kjenne solen i Syden eller bare våge deg ut på din aller første soloreise. Reis alene er din praktiske og personlige veiviser.

Reis alene viser at det å reise alene ikke handler om å være modig, men om å gi deg selv frihet og å ta små steg i din egen retning. Reis alene gir deg mot og lyst til å dra ut på egne eventyr. 

Jeg kjenner Anita Ness fra bokbloggmiljøet, og har møtt henne på 2-3 arrangementer. Hun ga meg det ærefulle oppdrag å være testleser i begynnelsen av prosjektet, så ser du godt etter vil du finne navnet mitt i boken ☺

Det er en sakprosabok dette, men åpningen av boken er zanzelig til tusen, når Anita tar oss med til Zanzibar. En kan få lyst å hive seg på første fly med en gang.

Gjennom fine anekdoter fra sitt eget liv skisserer Anita opp bakgrunnen sin. Hun er ikke en globetrotter som er født med passet på baklommen, for reising begynte hun med for alvor etter at den vanlige livstralten med utdannelse, jobb, familie og huslån var gjennomlevd. 

I teksten har hun stor respekt for hvor forskjellige vi mennesker er, når det gjelder reisedrømmer, mot til å bestemme seg for å reise alene og ikke minst når det handler om helse og økonomisk situasjon. Her er det ingen belærende tone, men ved å by på seg selv viser hun at også de med halvdårlig økonomi og ditto helse, kan komme rundt disse utfordringene og få et mer spennende liv.

Her finner du masse konkrete tips til hvordan du kan gå frem for å danne et best mulig grunnlag for at turen blir akkurat sånn som du selv ønsker.

Fordelene med å reise alene er mange, men det er viktig å ha tenkt gjennom hvilken reisetype du er, og hva du ønsker av turen. Selv har jeg ofte tenkt, at de som foretrekker å reise alene er sånne einstøinger som meg selv, som helst ikke vil ha kontakt med andre, men det er ikke den globetrotteren Anita skisserer opp her. For hun er sosial til tusen, og tipser oss om hvordan en lett kan komme i kontakt med mennesker i forskjellige situasjoner, og på den måten skape variert innhold i ferien.

Anita er selv en leser, og med i boken har hun flere bolker med boktitler som er verdt å ta en titt på, når drømmen havner på tegnebordet. Forberedelser skjer i form av søk og bookinger av alt fra hoteller, fly, tog, transfer etc. men det aller viktigste hjelpemiddelet er lister! 

Reis alene avsluttes med noen spennende historier fra hennes egne turer, blant annet i Argentina. Utfordringer må en lære seg å takle underveis, Anita har opplevd litt av hvert men selv om det var litt pes da det sto på, så viser hun her hvordan hun taklet det som skjedde. 

Boken er skrevet på en ryddig og saklig måte, med en logisk fremdrift. Anita bruker et folkelig språk, og skisserer situasjoner som de fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Boken har små illustrasjoner i form av symboler som frisker opp de allerede luftige sidene. Helt bakerst er det en litteraturliste til inspirasjon og litt plass til egne notater underveis i lesingen. 

Denne reisehåndboken er for de av oss, som ikke har god erfaring med å se mulighetene som finnes på egen hånd. Den satt mot i meg, og jeg tenker boken kan gi en piff, til enhver som drømmer om å utfordre seg selv til å ta en tur.

Jeg anbefaler gjerne Reis alene videre ⚄

Bestill boken her: ARK

Utgitt: 2025

Sider: 140

Kilde: Leseeksemplar