onsdag 22. april 2026

Adventfjorden av Kathleen Rani Hagen

Kathleen Rani Hagen var et nytt navn for meg, da jeg satt meg ned med denne romanen, men dette er ikke hennes første utgivelse. Hun debuterte i 2018 med Grunnleggende plantediversitet, og etter det kom De jordbundne. Ut i fra titlene på bøkene, tenker jeg at hun holder seg innenfor botaniske emner.

Forlaget om handlingen: 
Yngvild har forlatt livet hun kjenner for å forske på en liten, hardfør plante på Svalbard: Saxifraga oppositifolia. Gifteringen har hun tatt av seg, i bagasjen ligger floraen hun har fått fra en kollega. Sammen med Pia, Nora og Conny, måler hun opp transekter i det karrige terrenget, utstyrt med rifle og matpakke. Sekkene fylles med planteprøver, notatbøkene av koordinater. 

Forskerne snakker om hetebølgen på fastlandet, der er Mikkel som sa at han ønsket seg barn, som dro ut med båten og telte døde sjøfugler i skjærgården. På øyriket flyr polarmåker og rødnebbterner. Elva bukter og forflytter seg, river med seg et dyr, en bil. Isbjørn og reinsdyr beveger seg gjennom landskapet, en ung kvinne er meldt savnet.


Det er ofte spennende å skulle forholde seg til helt ny tematikk. Grovt skissert ser, store deler av handlingen i denne romanen, med et faglig blikk på botanikk og ornitologi. 

Yngvild er med i en forskningsgruppe som samler inn prøver av blader, blomster og jord. Alle prøvene blir sendt til Nederland, hvor de blir gjort om til data i forskningen på arktiske forhold. 

Hovedpersonen vår returnerer til Svalbard uten returbillett til fastlandet. Mannen hennes er hjemme, og driver på med sin egen forskning på fugler. Det første hun gjør når hun har installert seg, er å dra av seg gifteringen og kaste den ut vinduet. En uenigheten som dreier seg om hvorvidt de skal få barn har slitt dem ut, så nå nær sagt flykter hun nordover. 

På Svalbard er hun sammen med forskere fra mange fagområder, botanikk, geologi, økologi, biologi etc. De forskjellige forskningsgruppene kniver om å være viktigst. De sloss om midler fra den samme potten, om plass og tid og oppmerksomhet. Det er interessant å være en del av dette miljøet for en stund, jeg frydet meg over språket de bruker, og over hvor viktig detaljene er i jobben til forskere.

Et rykte om en forsvunnen person og den stadige frykten for isbjørn gir romanen en slags nerve, men dette er langt fra en spenningsroman. Jeg frydet meg over landskapet og naturen, beskrivelsene av dette, pluss alle de inngående skildringene av rødsildrens liv. Menneskene opplever noen utfordringer, men ingenting som får pulsen til å slå hardere hos meg.

Kathleen Rani Hagen har skrevet en fin roman om natur og forskning. Jeg har lest litt om hvordan vi kan skille måketypene fra hverandre, og lært om rødnebbternen. Romanen er skrevet på en sånn måte at jeg følte jeg var med ut på tur. Jeg elsker å vade over bekker, se solen gå ned på fjellet, og høre på lydene fra bekker og fugl, så denne historien var midt i blinken for meg.

Er du naturelsker som meg, så anbefaler jeg deg å lese Adventfjorden

Utgitt: 2026
Sider: 284
Kilde: Lånt på Bookbites

søndag 19. april 2026

Svartfugl av Frida Skybäck - første bok i ny serie!

Frida Skybäck debuterte som forfatter i 2011. Siden den gang har hun gitt ut ca en bok i året. Svartfugl er den første politiromanen hennes, og boken som er starten på en serie med Fredrica Storm i hovedrollen. Dette er krimmen for deg som liker en god historie, men ikke er så glad i et heseblesende tempo og ekle scener. 

Forlaget om handlingen:
Det er januar, og i den lille bygda Harlösa sør i Sverige går en mystisk ung kvinne gjennom isen. Saken havner på pulten til etterforsker Fredrika Storm, som nylig har flyttet tilbake til Skåne etter noen år i Stockholm. Sammen med kollegaen Henry Calment setter de ut for å finne ut av hvem den mystiske kvinnen var, og ikke minst hvem hun flyktet fra?

Etter hvert som de går dypere inn i saken, oppdager de flere lag til det de har tatt for sannheten å være. En rekke spor avslører hemmeligheter med tilknytning til Fredrikas egen familiehistorie. Hva slags forhold hadde den unge kvinnen til Tobias Falk, en plaget sjel som forlot bygda en sommer for over tyve år siden? Og hvordan henger saken sammen med Fredrikas mor, som forsvant den samme sommeren?

Fredrika Storm lever opp til etternavnet sitt, for hun er god på å storme videre, med stadig flere baller i luften. Hun er impulsiv og utålmodig, står på og presser viljen sin gjennom, i stor kontrast til tempoet som resten av avdelingen holder. 

Denne historien er bygget opp rundt etterforskningen av jenta som gikk gjennom isen, men den handler like mye om den 33 år gamle Fredrika og hennes familie. 

Ved å takke ja til stillingen i Lund har hun også flyttet tilbake til området hun vokste opp i, og på familiegården finnes fremdeles de fleste av slektningene hennes. Bortsett fra mor, som reiste fra dem da Fredrika var liten, noe hun nå desperat ønsker å finne årsaken til.

Det er ikke tvil, folks mørkeste sider kommer frem på små steder, og med en løs kanon, med nese for hemmeligheter lik Fredrikas, så er ingen trygge. Familien setter i hvert fall ikke pris på at hun har kommet hjem til bygda, og begynner å stille spørsmål. 

Fredrika er impulsiv, makkeren Henry er en skrue, sjefen Kent Holmström en gullgutt, mens et par av politibetjentene er selvgode og late. Vi får også små hint om Fredrika og flere av de andre karakterenes bakgrunn, som ikke forfølges, detaljer jeg ser for meg vi får utdypet i de kommende bøkene.

                    Pytt, sa Henry. Ikke tenk på det. Kent lager aldri noe oppstyr og setter aldri ned foten. Han er altfor snill. Det er en gjensidig avtale vi har - Kent later som om han leder arbeidet, og vi later som om vi gjør som han sier. 
- Jeg har aldri hatt en sånn sjef før, men kanskje det er bra.


I Svartfugl bygges det intrige fra første side, handlingen er enkel å følge, men pass på for du vet aldri hvilken av de mange detaljene som er viktige ledetråder. Historien er ikke veldig spennende, bortsett fra i små drypp, men de dunkle hemmelighetene som avsløres underveis tilfører periodevis høyt tempo, og en viss originalitet.

Min personlige smak tilsier at boken kunne vært kuttet litt ned, men jeg likte godt både skrivestil og utformingen av plottet, jeg ser frem til å lese Jernblomst, som er neste bok i serien. Bøkene i serien står støtt uten at en trenger å lese dem kronologisk, bok to er allerede ute!

Jeg anbefaler gjerne Svartfugl videre

Utgitt: 2022/på norsk i 2025
Sider: 416
Oversatt av: Hanne Lorentzen
Kilde: Leseeksemplar

fredag 17. april 2026

Svarte hull av Sven Petter Næss

Svarte hull er den syvende boken i krimserien med Harinder Singh i hovedrollen. De bøkene i serien jeg har lest har vært skikkelig bra, for bok nummer to Skjebnesteinen mottok Næss Rivertonprisen, den har jeg ikke lest, så her har jeg en godbit å se frem til. Forventningene er store etter å ha lest Svarte hull, for den var knallgod.

Foraget om handlingen:
Siri frykter for sitt liv. Eksmannen Richard er sluppet ut av fengsel etter å ha sonet tre år for grov vold mot henne. Da hennes overordnete blir funnet drept på jobben, forstår hun at hun trenger mer enn voldsalarm og besøksforbud for å være trygg. Siri hyrer den tidligere yrkessoldaten Amandeep Kaur for beskyttelse.

Men Amandeep har en fortid som er i ferd med å innhente henne. Samtidig som Richard løslates, ankommer en leiemorder Oslo. Oppdraget hans er å hevne et gammelt drap. Målet hans er Amandeep.

To kvinner jages av hver sin mann, politietterforsker Harinder Singh må jakte på dem begge


Vi befinner oss på institutt for teoretisk astrofysikk på Blindern, hvor vi møter mennesker som spiller et maktspill, hvor prestisje og posisjonering er sentrale elementer. 

Siri står midt oppi drakampen som utspiller seg på UiO, og det er her Amandeep Kaur kommer inn i bildet. Denne tøffe, selvstendige kvinnen som opererer helt i utkanten av loven, og som er niesen til Harinder Singh.

Historien har et passe stort persongalleri, og er elegant flettet sammen av to dramatiske scenarier. Et gammelt ønske om hevn ligger til grunn for deler av handlingen, som byr på overraskende tvister, og dramatikk på høyt nivå.

I en travel uke klarte jeg å skvise inn lesetid før jobb og i små lommer av tid før neste post på et tettpakket program. Historien engasjerte, og boken var vanskelig å legge fra seg, spesielt den siste tredjedelen, hvor intensiteten økte. 

Sven Petter Næss leverer her et oversiktlig og logisk plott, som er intrikat nok til at leseren ikke ser utfallet av forviklingene før det faller på plass mot slutten. Han tar ikke i bruk lett gjennomskubare spenningsmarkører, men gir oss en velskrevet og actionfylt leseopplevelse.

Jeg anbefaler gjerne Svarte hull videre


Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2026
Sider: 381
Kilde: Lånt på Bookbites


Serien i rekkefølge: 

Den stille uke, Aschehoug (2019)
Skjebnesteinen, Aschehoug (2020)
Skyldig, Aschehoug (2021)
Passasjeren (2023)

mandag 13. april 2026

Kjærlig hilsen mamma - en psykologisk thriller fra Iliana Xander

Det er alltid spennende når ukjente bøker havner i postkassen min. Da jeg mottok Kjærlig hilsen mamma, rynket jeg lett på nesen, for jeg trodde dette var feelgood. Heldigvis så jeg bedre etter og bestemte meg for å lese et par sider. Vel, jeg ble fort overbevist om at andre bøker måtte legges til side, for dette var thrilleren jeg ville ha med meg til fjells i helgen! 

Forlaget om handlingen:
McKenzie har levd i skyggen av sin berømte mor, en suksessrik forfatter, hele livet. Moren er verdenskjent for sine brutale thrillere med halsbrekkende tvister. McKenzies verden snus på hodet da moren blir utsatt for en ulykke og dør. Kort efter begravelsen dukker det opp et brev til McKenzie. Brevet inneholder sider fra morens dagbok, og avsenderen har bare skrevet en kort melding: Vil du vite en hemmelighet? Kjærlig hilsen mamma.

Dagboken til moren er foruroligende lesning, om en forferdelig brann, om en voldtekt. McKenzie har knapt rukket å komme seg, før neste brev med dagboksider kommer. Sammen med bestevennen, datanerden EJ bestemmer McKenzie seg for å grave i omstendighetene rundt morens død og hennes mystiske fortid. 

Det hun oppdager, endrer alt, om alt. Ikke bare hadde moren flere fiender, men også hemmeligheter noen var villige til å drepe for …

Historien begynner med en begravelse hvor ingen virker triste. Forfatteren som er død hadde fans, følgere og et PR-team, men Mackenzie husker moren som rasende og opprørsk og aldri snill. Hun prøver å få far og andre til å fortelle om mor, men det eneste hun får ut av ham sent på kvelden når han er dritings, er at det er flere overraskelser på vei.

Når hun samme kveld mottar det første brevet fra mor, får hun vennen sin EJ med på å dypdykke litt i hva utsagnene i brevene egentlig betyr. Ja, for det kommer flere brev, levert på stedet hun er, enten hun er i leiligheten sin, hos far eller andre steder. 

I del to blir vi tatt med 21 år tilbake i tid, altså da Mackenzie ble født. Vi møter hennes far som ung, en utro drittsekk, vi hører om en brann hvor tre gutter brant inne, og om Tonya som har noe med saken å gjøre, men hva?

Historien har en fengslende nerve fra begynnelse til slutt, for meg ble det en slukebok, som både skremte meg og ga meg litt klump i halsen. Vi får vemodige erkjennelser, kraftige oppgjør, og saftige avsløringer, med utviklingen av Mackenzie og EJ sitt forhold som en myk ferniss.

Et akkurat passe stort persongalleri, og et plott som er komplisert nok til å skjule hva som egentlig skjer, ga meg en engasjerende leseopplevelse. Den ryddige skrivestilen og ordvalgene Xander har gjort seg, hjalp meg å holde tråden hele veien, historien er ikke belemret med utbroderinger og bihistorier, men peker fremover hele tiden.

Er du klar for en intens psykologisk thriller, med troverdige karakterer så er Iliana Xanders nye utgivelse midt i blinken for deg også.

Jeg anbefaler gjerne Kjærlig hilsen mamma videre

Utgitt: 2026
Sider: 333
Oversatt av: Line G. Fitzgerald
Kilde: Leseeksemplar

torsdag 9. april 2026

Ran! en spennende krim fra Eirik Reppen

Det er ikke tilfeldig at Erik Reppen i 2009 debuterte som forfatter med finansthrilleren Machosyndromet, for han har lang erfaring fra finansmarkedet. I spenningsromanen Ran! møter vi interessante karakterer i et plott som utvikler seg hele tiden. Boken ga meg en av flere fine leseopplevelser denne påsken. 

Forlaget om handlingen:
Et russisk hackerteam har knekt BankID`en og planlegger historiens største bankran. Kun én mann kan stoppe russerne. Men han sitter i fengsel.

"Tech-gründer Espen Hell våkner opp i fyllearresten uten å huske hvordan han havnet der. Samme natt har bilen hans vært involvert i en ulykke. Under etterforskningen finner politiet et lik i bagasjerommet. Hva har skjedd? Espen husker ingenting."



Forlag: Reppen forlag
Utgitt: 2025
Sider: 421
Kilde: PDF fra forlaget


Innledningen til historien foregår noen uker tilbake i tid, så vi vet allerede at hovedpersonen har kjørt rundt med et lik i lasten. Men hva som hadde skjedd og hvordan det havnet i bagasjerommet hans, får vi ikke vite før mot slutten.

Før den tid har vi vært innom Israel og Russland i en høytech-historie av rang. Ran! handler om kvantefysikk, kryptologi og ikke minst landets IT-sikkerhet. Espen Hell og kompisen Håvard skal starte opp et nytt selskap, de har smått med finanser, men nok av den kunnskapen som må til for å lykkes i markedet de vil etablere seg i. 

Espen er nyskilt, han har to små barn og akkurat nå bor han hos sin mor. Vi lærer ham å kjenne via tanker han har om hvorfor faren hans mislykkedes. Håvard blir vi også kjent med, makkeren er en engstelig type, som utfordrer Espen på mange fronter. 

Underveis i boken blir vi kjent med de rike og mektige på dette feltet, menn med makt og penger som er villige til å gå over lik, for å få det som de vil. Alle leiter etter "Kryptomannen", personen som skjuler seg i Russland, og som kan knekke koden for eksponentiell vekst og få åpnet for å kunne rane banker fra innsiden. Strategen Jennie ser muligheter og motiverer Espen til å tenke på lederutvikling, og posisjonering innimellom alle detaljene rundt oppstarten av bedriften.

Ran! er en høyteknologisk thriller, hvor teknologi, penger og makt er essensen. De forskjellige aktørene jakter på hverandre, noe som medfører at Espen og Håvard går gjennom mange oppturer og nedturer. Historien har lange tekniske dialoger, som jeg måtte presse meg til å følge med på, for å lære litt om dette miljøet, og for å forstå hvordan et eventuelt ran skal kunne foregå.

All dialogen la litt demper på spenningskurven, men mot slutten begynte den å peke kraftig oppover. En litt heseblesende historie ble dette for min del, heldigvis bor jeg med en KI-mann som jeg kunne konferere litt med underveis, for her er det litt av hvert å lære.

Eirik Reppen skriver med overbevisning, språket og handlingen har litt humor, men det er ikke mange morsomheter i hverdagen som skildres. Er du klar for en høyteknologisk fartsroman, så er Ran! et godt valg. 

Jeg anbefaler gjerne Ran! videre

torsdag 2. april 2026

Fartsblind - ny krim fra Agnes Matre

Agnes Matre debuterte i 2017 med Skinnet bedrar, det som skulle komme til å bli den første boken i serien med Bengt Alvsaker i hovedrollen. Handlingen i boken spilles ut i landlige omgivelser i Hardanger, og har med en fin skisse av utfordringene som kan følge med å være lærer, politi eller barn i rurale strøk. 

Forlaget om handlingen:
Det er forsommer i Hardanger. En ung kvinne blir funnet drept i skogen overfor fergekaien i idylliske Tørvikbygd. Åstedet er merkelig rent for blod og andre spor, og det er åpenbart at hun er plassert der. 

Hardanger er på denne tiden av året oversvømt av turister på gjennomreise, og det haster med å få kartlagt mylderet av mulige gjerningsmenn. Da politiet får mistanke om at offeret er en ung prostituert kvinne fra Ukraina, snakkes det om henleggelse.

Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og det lokale mannskapet hans blir mer eller mindre stående alene om å ønske rettferdighet for den unge kvinnen. Etterforskningen peker mot menneskehandel og prostitusjonsringer, mot rike finansfolk og ukjente bakmenn.


Snorre Fjellbergnes får en tøff oppvåkning med tidenes fylleangst, etter hyttefesten. Han husker ingenting fra nattens tumulter, så når han ser en kvinne ligge slengt i buskene like ved der han våkner, får han total angst.

Fartsblind startes opp med dette scenarioet, tekniker Lerke Ribenholt som er samboer med politistasjonssjef Bengt Alvsaker kommer fort på pletten. En etter en kommer kjente og kjære karakterer på banen, ispedd noen nye. 

Historien har et solid persongalleri, som fyller alle rollene et lite samfunn skal ha. Den hardt prøvede læreren Amalie har en sentral rolle, da det utfordrende skolemiljøet er en betydelig del av handlingen. Det er interessant å få et blikk inn i klasserommet, og se hvor kneblet Amalie er, i forhold til å reagere på Filip Berge og kameratens frie ferdsel på skolen.

At hun i tillegg har kolleger, en sjef og en kontaktperson fra politiet som ikke reagerer når hun trenger støtte, gjør ikke skolehverdagen hennes lettere. 

Den lille politistasjonen i Hardanger må være kreativ for å få nok ressurser til å fylle alle rollene, når de skal finne ut hvem som drepte den unge kvinnen. Thomas, som er sønnen til Alvsaker går første året på Politihøyskolen, blir en del av etterforskningen. Hjelp fra Bergen får de også i form av to "Kling og Klang- aktige" figurer, som kløner det til, i tillegg blir Susanne Hauso kalt tilbake fra mammaperm.

At de felles ressursene som fordeles fra Bergen har en tendens til å ikke nå distriktene, er et gjennomgangstema, enten det gjelder etterforskning av kriminalsaker, eller oppfølging i skolen eller av barnevernssaker. Når jeg leser Fartsblind tviler jeg ikke på at det er utfordrende å legge sin sjel i arbeidet med mennesker, når rammene for hvordan det best kan gjøres er så trange.

Tematikken i historien dreier seg rundt ungdommer i risikosonen, samtidig som krimplottet tøtsjer innom utnytting av utenlandske kvinner til prostitusjon. Oppbyggingen av nerve i historien går sakte fremover, jeg var imponert over hvordan forfatteren greier å flette sammen det kriminelle miljøet med utfordringene som myndighetspersonene sliter med.

Fartsblind er en velskrevet etterforskningskrim med et engasjert, sosialt blikk. Handlingen holdt meg fengslet, boken ble lest i to lange økter, så det er ikke tvil om at den engasjerte. Den kriblende spenningen lot vente på seg, men siden tematikken(e) var så interessant, hang jeg meg ikke opp i det. 
Slutten og avsløringen av morderen var ryddig, tråder som til nå hadde vært løse, ble festet, og som leser sitter jeg smilende og fornøyd tilbake og gleder meg til neste bok i serien.


Jeg anbefaler gjerne Fartsblind videre


Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2026
Sider: 312
Kilde: PDF fra forlaget

onsdag 1. april 2026

Oppsummering av lesemåneden mars

Er det alderen eller går dagene og ukene like fort for alle? Jeg ser jo på månedens liste at mye tid går med til lesing, litt mindre tid til kulturting for tiden, men jeg driver da med litt fysisk fostring innimellom. 

Jeg har meldt meg inn i Eikemos leseselskap, som skal ha sitt første klubbmøte 6 mai, det er noe jeg ser frem til.
På bildet har jeg erobret Grytenosi 1049 moh. En ny topp i Fjelltoppjakten er lagt til samlingen.  

Dette leste jeg i mars: 

  1. Hallgrimur Helgason - Seksti kilo solskinn - 5
  2. Bernard Minier - De utslettede - 5
  3. Garreth Carr - Gutten fra havet - 5
  4. Marta Breen - Radka Toneff - sak - 4
  5. Jan-Erik Vik - Indre fiender - 4
  6. Helene Uri - I mitt lune hi - 5
  7. Flere forfattere - Memoarer Kolon forlag 30 år - 5
  8. Sandra Lillebø - Vera - 5
  9. Tron Jensen - Bokseren - 4
  10. Kjersti Ericsson - Ømhet og forferdelse - 4
  11. Trude Teige - Mormors utrolige venninner - 5
  12. Inger Johanne Øen - Selv om himmelen faller - 5
  13. Jòn Kalman Stefànsson - Himmelsk måne over verdens ytterste rand - 4
  14. Alex Schulman - 17. juni - 5
  15. Aina Skoland - Solgt - 4
  16. Gard Sveen - Skalpjegeren - 4
  17. Elisabeth Sørdal - Rally - 6
  18. Franz Kafka - Forvandlingen - 4
  19. Aina Skoland - Marionetten - 5
  20. Johan Theorin - Nattgjestene - 4

Romaner: 11
Krim: 7
Sak: 2


Etter vi overtok hytte på fjellet i november har det blitt drastisk mindre på kulturfronten for min del. Jeg har ut mars hatt fri om fredagen, så vi har kortet ned uken og fått en lengre helg. I mars har jeg vært på et interessant historisk foredrag om Sandviken, bydelen jeg bor i. DnS viser teater om Armauer Hansen for tiden, og det har jeg sett. Like før vi reiste på fjellet for en lang påskeferie var jeg i Grieghallen og så Bachs Matteuspasjon, en kjempeoppsetning med fire kor. 

Som vanlig har jeg ikke lagt en slagplan for videre lesning, jeg lar meg styre av hvilke bøker jeg får tilgang på fra biblioteket og Bookbites, og av de forlagene som er så grei å sende meg pdf av noen nyheter. 

Fortsatt god påske fine du som leser dette 🐥🐣🐤