Angst - mordene i Notting Hill av Parly Stallvik

Boken jeg har lest nå er intet mindre enn vinneren av Indiebokprisen 2024! Gratulerer Parly Stallvik! Boken er første del av en klassisk engelsk krimserie med privatdetektiven Richard C. Voss i hovedrollen. Vi befinner oss i et kunstnermiljø og ikke minst, lesingen ga meg en etterlengtet tur til London, mine gleders by. 

Forlaget om handlingen:
En vårdag i Notting Hill, London, gjør prominente gjester seg klare til åpningen av en Munch-utstilling ved Kensington Museum of Arts. Idet dørene åpnes, gjøres et makabert funn. Et menneskehode er plassert på en pidestall midt i rommet der Edvard Munchs mest kjente verker henger utstilt. Hodet er deformert og ligner figuren malt av Munch i et av hans mest kjente verk – Skrik – som henger på veggen ved siden av.

Blant gjestene er Richard C. Voss, en norskættet privatdetektiv og Munch-entusiast. Sammen med The Metropolitan Police begynner Voss å nøste opp i mordgåten, men oppdager raskt at mye er galt. Både museets nattevakt og Munch-maleriet Madonna har forsvunnet i løpet av natten. 

Vi som husker tyveriet av Skrik og Madonna i 2004, er glad i Edvard Munchs kunst, og elsker London, kan fryde oss over et dypdykk i nettopp dette scenarioet. 

Selv om historien absolutt er fri fantasi, og enkelte detaljer er litt vanskelig å tro på, så kan en lære litt om kunst ved å la seg underholde av lettbent krim. 

Boken er delt inn i fem deler, hvor hver del har fått navn etter et av Munchs bilder. Kapitlene er korte, noe som bidrar til at lesingen går unna i en fei. Når det er sagt, det er en ordrik historie dette her, for etterforskningen tar mange vendinger. Leseren blir tatt med på etterforskningsmøter, hvor teknisk og taktisk etterforskning diskuteres. Det er også flere oppsummeringer underveis, hvor teamet forsøker å finne helhet og sammenhenger, når de går gjennom de ulike hypotesene.

Privatdetektiven Richard C. Voss er hovedpersonen i historien. Han plages av bekhterevs men blir kjørt rundt i en staselig Bentley, og drikker dyr konjakk i dype chesterfieldstoler, så jeg syntes ikke så veldig synd i ham. Det er gøy at han har aner fra Fosen i Trøndelag, og de norske innslagene følger både Edvard Munch og R. Voss. 

Historien har et passe stort persongalleri, vi møter museumssjef, konservator og kurator på kunstmuseet, og en god del andre i tillegg til hele politikorpset. Ugjerningsmannen har også en liten stemme, der han følger med på tumultene som utspiller seg i rommet, hvor de fjorten Munch-bildene har blitt stokket om på.

Det blir litt for mye repetisjon og etterforskning til at spenningskurven kommer så høyt som jeg liker den, men mot slutten får kurven en fin bøy oppover. Ikke alle karakterene var den de utgav seg for, og litt nytt åpenbarer seg mot slutten, men det hele ble avrundet på en fin måte. 

Dette er første bok i en serie, og jeg gleder meg til å følge Richard C. Voss videre i hans detektivliv i selveste London. 

Jeg anbefaler gjerne Angst videre ⚃

Forlag: ParlyParty

Utgitt: 2024

Sider: 325

Kilde: Leseeksemplar

Oppsummering av lesemåneden mai

Mai er favorittmåneden min, til tross for at det regnet på 1 mai, så kom finværsdagene på rekke og rad til langt over 17 mai. Fint vær betyr lite tid bak pc`en, så bibliotekbøker og lydbøker har jeg ikke brydd meg om å skrive om, selv om Eikemo sin bok nok skulle fått litt spalteplass, for den var nydelig. 

En aldri så liten oppsummering er allikevel på sin plass, så her kan dere se hva jeg har holdt på med.

Dette leste jeg i mai:

1. Vibecke Groth - Rovfuglene - 5
2. Lars Widding - Eva Brauns forspilte liv - 4
3. Johanna Frid - Haralds mamma - 5
4. Truls H. Grimstad - Alvoret - 4
5. Vibecke Groth - En fredsmeglers død - 4
6. Johanna Swanberg - Cassi - 4
7. Maria Grund - Nattflygeren - 4
8. Haruki Murakami - Byen bak muren - 5
9. Birte Svatun - Til deg som jeg savner - 4
10. Selma Lønning Aarø - Feliz Navidad - 4
11. Eva Aagaard - Vi ser deg - 4
12. Marit Eikemo - Vi er brødrene Eikemo - 5
13. Ljudmila Ulitskaja - Det store grønne teltet - 3
14. Parly Stallvik - Angst eller Mordene i Notting Hill - 4

Litt kultur ble det også: 

Den andre mannen i meg, om Olav H. Hauge, en AI påvirket konsert "med" Kirsten Flaggstad, show med Else Koss og Trond Viggo, og et mimreshow om Radiofantomene Kurt Foss og Reidar bø, med P.I.L.S-gutta Finn Tokvam og Bård Ose med venner.

To turer med minicamperen ble det også, først en runde i Hardanger hvor vi tok oss frem til fire dagsturhytter, og så kristihimmelfartshelgen som vi tilbrakte i Lærdal og Sogndal.

Med dette ønsker jeg alle som er innom en fin lesesommer!!

Til deg som jeg savner av Birte Svatun og Borghild Fallberg

Birte Svatun har gitt ut en rekke flotte bøker for barn, som med deltagelse fra en voksen leser, kan lære mye om å håndtere følelsene sine. Jeg har lest flere av bøkene hennes, og de har alle inspirert og hjulpet meg til å lage fine samlinger med barna i barnehagen jeg jobber i. Denne nyeste boken er litt annerledes, den går tett på de aller vanskeligste følelsene.

Forfatterens innledning til boka:
Når en som er viktig for oss dør, kommer sorgen. Sorg kan ligne en grå sky full av tårer. Sorgen lever i følelsene våre. Du kan kjenne deg trist. Kanskje lengter du veldig etter den som døde. Det går også an å bli sint. Kanskje roper du høyt. Noen kan også bli redde. Noen kan føle seg alene. 

Sorgen flytter også inn i tankene våre. Kanskje tenker du at dette er urettferdig. Kanskje lurer du på hvor den som døde er nå. Noen vil spørre seg selv: «Hvordan vil resten av livet mitt bli nå?»

Sammen med illustratøren Borghild Fallberg har Birte Svatun denne gang skrevet en bok for barn og familier som har mistet en de er glad i. 

Slik jeg ser det er barnet i fokus, mens målet med boken fremstår som å trygge voksne i møte med barn som har opplevd tap. Mange voksne er usikre på hvordan de skal forholde seg til barns følelser, da er de luftige sidene i denne boken en døråpner til refleksjon og gode samtaler. Boken er nydelig illustrert av Borghild Fallbergs meningsbærende tegninger utført i en rolig og dus palett. 

En av Borghild Fallbergs flotte illustrasjoner fra boken

Det er vanskelig men viktig, å vise barn gjennom åpne samtaler, at sorgen de føler på er ekte. Hvis det ikke blir snakket om, oppfatter gjerne barnet det som, det ikke skal snakkes om, og det skal det jo. 

Til deg som jeg savner er ment å leses i fellesskap, barnet som er i sorg, og en voksen som barnet er trygg på. Boken innbyr til aktivitet, for på hver side er det en igangsetter i form av en setning, som gir barnet en oppgave, som skal løses i boken, ved hjelp av fargeblyanter eller tusjer.
Jeg ser for meg at den voksne må bli sittende når barnet gir seg i kast med å illustrere sidene, som på de åpne sidene har et lite bilde og overskrifter som:

Hvis du var her nå, ville jeg sagt dette til deg:

Den beste trøsten for meg er:

Når de hjemme er lei seg, får jeg disse følelsene:

Stillhet og roen som følger med det at den voksne stadig er tilstede, vil nok løsne på stemmebåndene til barnet. Det er mange måter å vise barn at vi tar dem og følelsene deres på alvor, og at vi er villig til å lytte. Ved å gi dem tid til å være stille og samle seg, samtidig som de beholder den voksnes tilstedeværelse, innbyr automatisk til prat.

Vi mennesker er forskjellige, så sorgbearbeiding kan arte seg på ulike måter. At vi trenger gode hjelpemidler for å få i gang de rette refleksjonene rundt sorgen er helt sikkert, og med denne litt uvanlige boken, tenker jeg at det er mulig å komme i gang med det som skal til for å gå videre, på en positiv måte. 

Jeg anbefaler gjerne Til deg som jeg savner videre ⚄

Forlag: Birte Svatun

Utgitt: 2025

Sider: 52 litt spesielle sider

Kilde: Leseeksemplar

Byen bak muren av Haruki Murakami

Det er ikke første gang Murakami skriver om isolerte byer, og i etterordet til denne romanen, forteller han hvordan akkurat denne boken ble til fra en langnovelle, som kom ut i 1980. Bokens forhistorie er spennende, og det var romanen jeg har kost meg med den siste uken også. 

Forlaget om handlingen: 
En mann møter igjen ungdomskjæresten han aldri har glemt, og befinner seg snart i en by omsluttet av en høy mur. Da han drar tilbake til hverdagen og bibliotekarjobben, er det som om livsgnisten er borte. Han vil tilbake til byen bak muren, til kvinnen han endelig er blitt gjenforent med. 

Men er byen virkelig, eller bare en fantasi de to diktet opp da de var unge og nyforelsket? Byen bak muren er en historie om kjærlighet, ensomhet, drømmer og illusjoner, fortalt slik bare Haruki Murakami kan.

Forlag: Pax
Utgitt: 2024
Sider: 512
Oversatt av: Ika Kaminka
Kilde: Leseeksemplar

Haruki Murakami er noe helt for seg selv, jeg antar at han er en forfatter som en enten elsker eller ikke helt får grep om. Selv er jeg begeistret, og lot meg atter en gang fascinere av universet jeg ble invitert inn i, da jeg leste Byen bak muren. 

De møtte hverandre da hun var 16 og han 17. Hun forteller at hennes egentlige jeg holder til i byen bak den høye muren, og at den han nå snakker med er en stedfortreder, en slags skygge. Han har forelsket seg i henne, og vil med hele seg finne den ekte utgaven av henne, som befinner seg i en by hvor klokken i tårnet på markedsplassen, er uten visere. På sin søken må han legge fra seg sin egen skygge, noe som blir litt av en utfordring etter hvert.

Murakami bruker språket på en glimrende måte, for å gi leseren tydelige bilder av miljøene karakterene ferdes i. Historien har god utvikling og blir aldri kjedelig. Handlingen endrer seg underveis, og på en litt magisk måte innlemmes nye mennesker i historien. 

At jeg hele tiden var nysgjerrig på hvordan alt hang sammen, gjorde at jeg gledet meg til hver leseøkt jeg skulle i gang med. Romanen er mer magisk enn realistisk, men skildrer bygninger og samfunnsstruktur som en kan kjenne igjen fra hundre år tilbake. 

                                    I det jeg kommer ut fra dette mørke området hvor ikke en sjel er å se, ligger arbeiderboligene på rad og rekke, toetasjes trebygninger som ser ut som de når som helst kan ramle sammen. Selv om folkene som bor der omtales som fabrikkarbeidere, jobber de ikke egentlig på fabrikk, eller jobber i det hele tatt. Så i dag refererer ikke navnet til noe virkelig, men brukes av gammel vane. Det er evigheter siden fabrikkene var i drift og røyken fortsatt steg opp fra de høye skorsteinene. 

Liker du å lese bøker hvor hodet får litt å jobbe med underveis, romaner hvor språket er bunnsolid, og hvert ord og setning som er satt på trykk, er gjennomtenkt? Da er Byen bak murene den perfekte romanen å putte i håndbagasjen til sommerferien!

Jeg anbefaler gjerne Haruki Murakamis nyeste roman på norsk videre ⚄ 

Nattflygeren av Maria Grund

Maria Grund er en av mange dyktige krimforfattere i Sverige, et nytt navn for meg, men etter å ha lest Nattflygeren er hun på radaren min. Dette er den første boken i serien om Sanna Berling, en ung politibetjent som klarte å gjøre seg bemerket, sin aller første uke på jobb i politiet.

Forlaget om handlingen:
I mars 1986 blir en 16-årig jente vitne til et mord på et motell i sørlige Sverige. Hun har dratt hjemmefra etter en grusom hendelse som ødela hennes familie: Søsteren som forsvant og til slutt ble funnet myrdet.

Sanna Berling, nyutdannet politi, får sakene de andre kollegaene ikke vil ha. Og ettersom alle andre er opptatt av mordet på Olof Palme, blir det hun som må kjøre 16-åringen hjem til småbyen Augu i Småland.

En ny tenåringsjente blir meldt savnet. Politiets generelle holdning er at det er frivillig, men Sanna er uenig. Hun fortsetter etterforskningen på egenhånd, og gjør urovekkende funn ved et gammelt nedlagt sykehus og ved de bunnløse sjøene i Augu.

Aller først møter vi Camilla som er fanget i et forhold med "kjæresten" sin, som selger henne til andre menn, og Jorun på 16, som Camilla verner fra ham, så godt hun kan.

Vi befinner oss i dagene like etter Palmedrapet, så alt personell går med til dette. Når Camilla blir drept, blir den blodferske politiaspiranten Sanna Berling sendt åstedet, og hun er akkurat rett person på rett sted. 

Så hører vi om portugisiske Henriqueta, eller Harriet som hun kalles i Sverige. Hun har en mor som sliter med psyken, og selv kommer hun til å ta seg av en diger pytonslange. Når Sanna skal kjøre Jorun hjem til foreldrene i Augu, haiker Harriet og slangen med dem.

Dette er bare begynnelsen, for Maria Grund sin nye krim er en innholdsrik historie, med et stort persongalleri. Teksten inneholder mange hint til leseren om mulige gjerningsmenn, i forhold til gamle saker lokalt i Augu. 

Det lille stedet med butikk, videosjappe, bensinstasjon og solarium, er bebodd av en del underlige mennesker. Her er mange spenningsmarkører som avlåste kjellere og et for lengst nedlagt sykehus, men også språket Maria Grund bruker bidrar til å gjøre det spennende.

Nattflygeren er en klassisk krim, etterforskingen utføres av en person, litt i skjul og litt på trass og litt i hevn for den dårlige behandlingen hun har fått av sjefer og kolleger. Spenningskurven er jevnt høy, noe jeg kan like, og et godt tegn er at etter en kjapp fjelltur leste hele boken på en lang lat søndag i solen på terrassen. 

Jeg gleder meg til fortsettelsen på denne serien og

anbefaler gjerne Nattflygeren videre ⚃ 

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2023/på norsk 2025

Sider: 304

Oversatt av: Morten Hansen

Kilde: Lånt på biblioteket

Haralds mamma av Johanna Frid

Haralds mamma knytter sammen satire og tristesse på beste måte. Johanna Frid er en svensk lyriker som i 2019 også kom med sin første roman Nora eller brenn Oslo brenn. Haralds mamma er dermed den vanskelige andreboken, men dette kom hun seg fint igjennom. 

Forlaget om handlingen:
En ung kvinne og hennes svigermor befinner seg på en flyplass i Nord-Sverige. Begge har ett mål for øye: Å ta med seg Harald hjem. Sitt hjem.

Etter hvert som den ene avgangen etter den andre blir innstilt, tvinges de til å konfrontere det store spørsmålet som ulmer mellom dem: Hvordan kan de ha seg at de begge elsker Harald, men hater hverandre?

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2025
Sider: 253
Kilde: PDF fra forlaget

Det ser gjerne ut som det er Harald som er hovedperson i denne romanen, men det er det ikke. Her er det kjæresten hans som stort sett er anonym, som er den vi følger tettest. 

Vi hadde ikke lært noe om henne, hadde hun ikke blitt speilet opp mot svigermoren fra helvete. Harald selv er en underlig skrue, han følger med strømmen som er livet, og tar seg sjelden sammen. At han har blitt sånn, skjønner en etter hvert som en blir kjent med hans mor, for til tross for at han for lengst er voksen, så tvinger hun seg på, og duller voldsomt med ham. 

Det er ikke tvil om at jeg heier på Haralds samboer, som er den som er der når han, eller ADHD`en hans gjør ham oppskrudd og umulig å få kontakt med. Han er i perioder manisk og pillemisbruket hans, går helt av skaftet.

Haralds mamma har en god dose mørk humor av typen hvor en puster fort ut, og rister på hodet. Det er ikke nødvendigvis språket som er morsomt, men situasjoner som karakterene kommer opp i. Mest av alt er historien trist, i forhold til hvordan relasjonen mellom Claudia (som jeg tror hun het) og svigermoren har utviklet seg. Romanen har god fremdrift, skrivemåten og språket gjorde at den holdt på min oppmerksomhet til siste slutt.

Jeg anbefaler gjerne Haralds mamma videre ⚄

Alvoret av Truls Hagbart Grimstad

Arkitekten Truls H. Grimstad debuterte som forfatter i 2017 med romanen En forutsigbar historie, om øyeblikkets transcendentale smutthull og lovmessighetens bøyningspotensial (?) I fjor kom Alvoret, som er hans andre roman, og denne fikk jeg lyst å lese.

Forlaget om handlingen: 
Teknologigründeren Per Olav Larsen Ludviksen Lie faller død om på bussholdeplassen, brått og helt overraskende. Tilbake står kona, Anja, og kollega og mangeårig venn Herman Haptenhorp. 

Den forestående bisettelsen virvler opp angst og grums og etter hvert også en uggen mistanke. For hva var det Per Olav egentlig dreiv med? Og hvorfor er digitaliseringsministeren såpass på hugget?

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2024
Sider: 288
Kilde: Biblioteket

Denne litt lystige romanen har et lite knippe karakterer, som alle oppfører seg litt underlig. Herman, den avdødes barndomsvenn og kollega er en nevrotisk elektrojunkie. Her er en lite smakebit fra frykten han utviklet etter han som femteklassing leste en artikkel om alskens bakterier, og hva de kan gjøre med organismen vår: 

                            Hendelsen markerte et skags personlig medisinsk- eller angsthistorisk skille. Fram til dette hadde bekymringsmodusen og den generelle dødsangsten fortona seg som frykten for en enkeltstående (dog evigvarende) ulykke. Men nå grodde dødsangsten ut i et mangslungent nettverk (eller slo røtter). For som følge av Hermans nyervervede frykt for parasitter og påfølgende forestillinger om inn- og utgangsmulighetene disse skapningene hadde, utviklet han utover uka også trypofobi - frykten for små hull i organisk materie.

Alvoret fokuserer mest på hvordan kona til avdøde, Anja og Herman reagerer på dødsfallet av sin nære venn. Anja har en storebror Idar, han er skilt, men samarbeidet med ekskona går ikke akkurat på skinner. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om betraktningene som gjøres her er morsomme, eller bare triste, det avhenger vel av hvor leseren selv er i livet sitt.

Digitaliseringsministeren som er sjefen til Herman og Per Olav er av en helt annen støpning, enn resten av persongalleriet. Han tar ansvar for det praktiske, og gjør det som de to andre burde gjort. Presten som skal ta seg av bisettelsen er en forfyllet personlighet som sliter litt med gudstroen, og når Anja unnlater å dukke opp på det avtalte møtet med ham, skjærer det seg totalt.

Gjennom hele romanen antydes det om fortiden til Per Olav og Herman. Dette bidrar til en viss spenning i leseprosessen. Det var med forventning og nysgjerrighet jeg humret meg gjennom denne historien, og jeg undret meg spesielt over det med Hermans elektromagnetiske hjernestimulering, og hva denne mye omtalte duppen, egentlig er.

Alvoret er en velskrevet roman hvor alt henger sammen til slutt. Nerven er der hele tiden, og bygger opp mot en dramatisk slutt, hvor leseren skjønner hvordan alt henger sammen. Liker du karakterdrevne historier, med litt snåle innslag, så er dette boken for deg!

Jeg anbefaler gjerne Alvoret videre ⚃