lørdag 12. april 2025

Urkraft - slik henter du mental styrke i naturen av Erik Bertrand Larssen

Det er 12 år siden jeg leste Erik Bertrand Larssens bok Helvetesuka, og ble så inspirert at jeg tok utfordringen og laget min egen helvetesuke. For en opplevelse denne uken ble, mestringsfølelsen fikk virkelig et dytt oppover den gangen. Uken etter jeg leste Urkraft erfarte jeg at jeg hoppet inn i ting, som jeg gjerne ville delegert til gubben - og fikk det til!

Forlaget om handlingen:
Å klare seg alene i naturen gir mestring, selvtillit og trygghet. Hvis du kan bygge en gapahuk, finne Nordstjerna og tenne et bål, kan du overleve ute. Slike ferdigheter vil også lære deg hvordan du kan følge drømmen og leve det livet du ønsker. Boka er en guide til å gjenopprette balansen mellom det moderne livets krav og våre dypeste instinkter. 

Fra å finne veien i krevende terreng til å skape varme i kalde netter, utforsker Erik Bertrand Larssen hvordan denne kunnskapen kan hjelpe oss å leve mer bevisst, robust og fryktløst. Mental styrke bygges med praktiske ferdigheter og evnen til å pushe egne grenser. Tør du å prøve et døgn alene i skogen, uten hjelpemidler? Å klare seg alene i naturen gir mestring, selvtillit og trygghet.


Søndag ble min hviledag denne uken, med en lang fjelltur bak meg på lørdag, og planer om tur over "Vidden" på mandag. Jeg småjogget bort til biblioteket og hentet Urkraft, som jeg har ventet lenge på. Solen skinte, og selv om det var kaldt satt jeg ute og fikk farge på beina, mens jeg fordypet meg i bokens tematikk og budskap. 

Boken er delt i 8 deler, og hver del er delt i to, en didaktisk del og en litt mer filosofisk del. Det er ryddig og logisk delt opp, og veldig behagelig å lese. Den praktiske delen krever litt av leseren, i alle fall hvis du som meg, har ønske om å bevege deg utenfor komfortsonen og faktisk gjennomføre oppgaven som skisseres opp.

Larssen bruker seg selv og sine erfaringer, både som barn, ungdom og som voksen. Han har opplevd mye og gjennomført utfordringer vi dødelige bare kan drømme om, men allikevel greier han å formidle sin tro på at også jeg kan greie å gjennomføre "Øvelse ensom".

De som kjenner meg tenker sikkert at det greier hun lett, for jeg har ikke problemer med å være alene. I 2013 gjennomførte jeg 24 timer uten søvn, uten problemer, men da var den største utfordringen å holde seg våken. Denne gangen er det snakk om å komme seg ut i naturen, med minimalt med utstyr, se bare her:
 


Ikke finn på å gjøre dette uten å ha lest og repetert det du må kunne, for å gjøre dette. Boken beskriver hvordan en bygger en gapahuk for natten, som er tørr nok til at du får sove (uten sovepose og liggeunderlag). Finner du Nordstjernen finner du også retningen, men her får du mange flere tips om hva som kan peke rett vei.

Å lage bål uten fyrstikker er en kunst, men den kan læres, for varme trenger du. Så var det mat da, det skal du heller ikke ha med deg. Menyen er ganske utfordrende i mine øyne, brennesle, røtter og ugress fungerer bra, men frosk, mus, gresshopper, maur og snegler sliter jeg litt med. Får skylde på at jeg er vegetarianer og styre unna.

Innerst inne vet vi det jo: Vi må kutte ut dårlig mat og å se timevis på telefonen hver dag. Vi må bevege oss mer, bli mer offensive, være en ekte venn, ta vare på dem rundt oss, tørre å ta i et tak, tørre å fryse, være sultne og slitne. Det er mulig å finne ro og fjerne stress. Vi kan bli mer robuste! Det blir vi ikke ved stadig å drømme mer materielle goder, sammenlikne oss med andre og forsvinne i det digitale.

Del to i disse 8 kapitlene tar for seg styrken i oss, selvfølelsen og motet som trengs for å helt på ekte, være den vi er. Vi lærer å bli bevisst på egne verdier og prinsipper, at vi må tåle oss selv, ved å erkjenne og akseptere sårbarheten vår, og ikke minst ta ansvar for egne valg.

Larssens mange refleksjoner rundt det å være menneske gikk rett hjem hos meg. Noen ganger rettet jeg meg opp i ryggen da jeg leste, da jeg skjønte at jeg allerede gjør noe av det han råder oss til. Boken er ikke en klassisk selvhjelpsbok, selv om mange av justeringene som belyses, garantert vil hjelpe en i hverdagen. 

Å være i flytsonen er vel noe alle som har opplevd det, drømmer om. Det som skal til, er en utfordring på noe en har litt kunnskap om, og den mestringen du føler mer og mer, gjør at du holder deg i den boblen som gjør at du ikke merker at timene flyr. 

Det er en fryd å lese en bok som setter ord på følelser og opplevelser jeg har erfart, samtidig som den byr på nye utfordringer og ny kunnskap. Jeg anbefaler boken på det varmeste til alle som ønsker å ta tak i livet sitt på en positiv og livsbejaende måte. Bare så det er sagt, du trenger ikke være friluftsentusiast for å ha glede av denne boken ⚅


Nå pakker vi for å reise en uke med minicamperen vår. Målet er Bremanger, vi har planer om å gå til Vetlesanden, som er en av de fine strendene i kommunen. Det er en lang tur, bratt og bløtt blir det og, men etter å ha lest denne boken tenker jeg at "det er bare å hive seg av gårde". PC`en blir hjemme, så nå blir det en uke ute i naturen, helt uten livstegn fra meg på bloggen☺

God påske alle sammen!

Forlag: Kagge
Utgitt: 2025
Sider: 260
Kilde: Biblioteket

torsdag 10. april 2025

Bytting-sagaen, en ny serie for barn av Jon Ewo

Det står skrevet i tre steiner og Trollkamp er de to første bøkene som har kommet ut i denne nye serien, til den rutinerte forfatteren Jon Ewo. Hver bok har to fine historier som leder primærhandlingen inn i et spennende eventyr, som hele tiden utvikler seg. Selv for meg, voksne damen ble dette en innholdsrik og fin leseopplevelse. 

Forlaget om Det står skrevet i tre steiner: 
Linn Greve, som er nesten 13 år, har helt siden hun var åtte år følt seg utenfor. Både blant familien og andre mennesker. Nå er hun blitt kjent med Sunniva som er så annerledes. Eller er hun egentlig det? Sunniva gir henne ideer og håp om at det finnes andre måter å leve på, men Linn klarer ikke helt å forstå hva det er Sunniva stadig hinter om. Og alt blir enda merkeligere da hun møter prins Nattstjerne og Gellir inni fjellet. 

Linn blir tatt hensyn til av foreldre og lærere fordi hun er høysensitiv. Hun liker å buldre, og oppholder seg mye alene på favorittstedet sitt i skogen. Følsomheten hennes er oppdaget av Billie og gjengen hennes, som stadig plager henne med sine påfunn. 

Så møter hun Sunniva, de knytter vennskap over felles musikksmak, og når Linn begynner å lese i den "rare" boken som den nye venninnen ga henne, begynner det å skje underlige ting.

Klassen til Linn drar på tur til Hunderfossen, de skal klatre, oppsøke noen jettegryter og ikke minst ri på hest. Linn opplever i tillegg mye annet, uforklarlige ting, som setter henne på sporet av et annet liv.

Med Sunniva som veiviser og døråpner, opplever Linn underverdenen, hun begynner å bygge opp ferdigheter, og tro på at hun kan klare å gjøre noen av de tingene Sunniva kan.

Forlaget om Trollkamp:
Det er sommerferie og Linn og familien drar til hytta utenfor Risør, der Huldertinget skal avholdes om få dager. Linn får sin egen daimon, et ekorn som heter Skreple. De trener sammen med seidmannen Gellir, for snart må hun kjempe for sin plass blant huldrene. Prins Nattstjerne og hundamennene hans prøver å fange Linn så hun ikke skal få møtt opp. Det går på liv og død løs, og katastrofer venter på Linn og resten av hulderflokken. 

I de to spennende historiene i bok 1, var mye av handlingen knyttet opp til virkeligheten, med mobbing, utenforskap og andre verdslige utfordringer. I bok 2 blir virkeligheten bare et bakgrunnsteppe, for nå trer karakterene fra underverdenen tydelig frem. 

Linn er på hytta i Risør, i skogen her venter nye farer, flere ting å lære og vanskelige valg å ta. Hun lærer seg å dyplytte, å gå i steintrance og ikke minst å utvikle de fysiske ferdighetene sine.

Nå får vi vite hvem Linn egentlig er, hun deltar på Huldretingets allmannamøte og blir utfordret til trollkamp av Ulva, for å avgjøre hvem av dem som skal bli sendt tilbake til menneskene.

Jon Ewo har i en årrekke skrevet kvalitetslitteratur for barn og ungdom, så jeg var ikke i tvil om at Bytting-sagaen kom til å falle i smak. Bøkene er bygget opp med helt rette doser av det som skal til for at det skal bli en fin leseopplevelse. 

Karakterene overbeviser, og for meg som ikke leser så mye fantasy så var overgangene mellom virkelighet og fantasi helt rett porsjonert. Han skildrer en tidlig tenåring på en troverdig måte, helt uten å henfalle til "sjargongspråk". Jeg var mest fortrolig med den første boken, siden vi der befinner oss mest i virkeligheten, med dens utfordringer, men ser at eventyret som kommer til å utspille seg i de neste bøkene, er midt i blinken for ihuga fantasylesere fra ca 9 år.

Forlag: Liv
Utgitt: 2025
Sider: ca 200
Kilde: Leseeksemplarer
Terningkast: ⚄  ⚃

tirsdag 8. april 2025

År og dag - haikudikt av Joakim Kjørsvik

Joakim Kjørsvik er en ny stemme for meg. Han debuterte i 2007 med Åpenbart ingen nabo, og har siden denne samlingen med fortellinger, skrevet flere fortellinger, en roman, dikt og nå den japanskinspirerte versjonen av dikt som kalles haiku. År og dag blir mitt bidrag for april-juni til diktlesesirkelen på bloggen Artemisias Verden - bli med du også da vel! 

Forlaget om samlingen: 
År og dag er en samling haikudikt skrevet av Joakim Kjørsvik i løpet av ett år. Etter et skrivekurs på Bredtvet kvinnefengsel, hvor Kjørsvik ledet innsatte gjennom poesiens krattskog, fant Kjørsvik inspirasjon i haikuformen. 

På tre små linjer får forfatteren sagt overraskende mye om naturen, byen, årstidene, mennesker, dyr, ja, om selve livet. Haikuformen har en rekke strenge regler. Kjørsvik bryter de fleste av disse reglene, og resultatet er forfriskende, morsomt og noen ganger rørende.

Forlag: Kolon
Utgitt: 2025
Sider: 532
Kilde: Leseeksemplar


Først av alt, se på det coveret! boken har stått fremme hos meg, til tross for at jeg er ferdig å lese i den for lengst. Anders Kvammen er mannen som står for dette omslaget, som fikk meg til å la en bok fungere som pynt i stuen. 

Man skal ikke dømme boken etter coveret heter det så fint, men i dette tilfellet kan jeg det, for flommen av litt snodige små dikt falt i smak hos meg, akkurat sånn som coveret gjorde.

Jeg har visst at haiku er noen små, snodige dikt, men kan ikke huske å ha gjort annet enn å kaste et blikk på noen, sånn i forbifarten. Endelig fikk jeg dypdykket litt i hva haiku er, og til god hjelp dukket Joakim Kjørsvik sannelig opp i en utgave av podcasten Åpen bok på NRK.

Utgivelsen er en murstein, men med 1, 2 eller 3 trelinjers dikt på hver side, så tar det ikke så lang tid å lese gjennom hele. Samlingen er ryddig satt opp, jeg er fristet å si "etter alle kunstens regler" for her deles det inn i måneder og årstider. Vi begynner med snøen i desember, januar og februar, så kommer våren og vi snakker mars, april... du skjønner tegningen. Disse diktene fra august, likte jeg spesielt godt:

Jeg lar båten drive
til øyenstikkeren 
har lettet fra åra.

Begge løfter en 
finger fra rattet.
To gamle venner.

Den fulle mannen
til hest, rundt og rundt
på karusellen.


Er det ikke nydelig? Mange av diktene er "spot on", og treffer noe i meg som minner meg om barndom og tidlige erfaringer. Drøyt halvveis er vi ferdig med året, men det kommer mer, dikt samlet etter litt andre kategorier. Et sted bruker forfatteren sine erfaringer fra å være skrivelærer i fengsel:

Isolat.
Fengselet ligger 
i vakre omgivelser.

I luftegården
bryter en snøballkrig ut.
Vakta ler nervøst.

Fra cella ser han
løvet falle, fugler fly.
Sol, vind, regn.


Joakim Kjørsvik sine haikudikt satt meg i stemning, enten det var latteren som boblet opp, eller vemodet viste seg. Jeg er glad i nye opplevelser, og dette ble en fin en, som jeg gjerne anbefaler andre nysgjerrige leseglade å ta en titt på. 

Jeg anbefaler gjerne diktene i År og dag videre

søndag 6. april 2025

Evas hus av Sadeqa Johnson

Evas hus kom inn i lesehaugen min litt fra sidelinjen, det er ikke min sjanger dette her, men jeg hadde lyst å prøve meg. Det er mange romaner som klassifiseres som en New York Times bestselger, uten at dette trenger å bety så veldig mye. At jeg leste ferdig boken er bevis på at den skiller seg ut fra hopen av "sånne" fortellinger.

Forlaget om handlingen:
Philadelphia og Washington DC på 1950-tallet: Femten år gamle Ruby Pearsall er på vei til å bli den første i familien til å ta høyere utdanning, men et tabubelagt kjærlighetsforhold risikerer å trekke henne ned i fattigdommen igjen.

Eleanor Quarles har på sin side tilsynelatende alt på stell: hun gifter seg inn i en av de viktigste familiene i den svarte eliten i Washington DC. Problemene oppstår når babyen hun og svigerfamilien vil ha, lar vente på seg. Når Ruby og Eleanor møtes på overraskende vis, gjør begge valg som endrer retningen på livene deres totalt.

Forlag: Gursliberg
Utgitt: 2023/på norsk 2025
Sider: 479
Kilde: Leseeksemplar

Evas hus presenteres med korte kapitler som veksler mellom Ruby og Eleanor sine historier. Jentene har begge mørk hud og kommer fra lite bemidlede familier. De jobber hardt for å bli selvstendige damer, men begge to får en kjæreste, som betyr glede glede men også utfordring.

På 50-tallet var det fremdeles viktig å holde seg til den stand, rase og religion en er født inn i. Rubys kjæreste er av jødisk herkomst, mens Eleanor sin kjærestes familie har så lite pigment i huden, at hun trodde de var hvite, noe som også er en kime til friksjon. Men før vi kommer så langt, skal dere få en smakebit som sier litt om hvordan 15 år gamle Ruby blir kastet ut av huset av moren sin:

        Ut med deg ditt billige ludder!
        Jeg lukket fingrene om mynten, og hun skubbet til meg i bakhodet da jeg kom til ytterdøra. Du har ingenting med å legge deg etter typen min. Prøv å oppføre deg som den ungen du er.
Hun slamret døra så hardt igjen bak meg at det skranglet i hengslene. Jeg snublet ned trappa og grep etter gelenderet for ikke å falle. 

Fargedes leveforhold er et av temaene som følger hendelsene i denne romanen, kvinners frigjøring diskuteres også, om enn i vage ordelag. Handlingen er fylt ut av karakterenes problemer, gleder, vennskap og ikke minst uvennskap. De gjør seg bekjentskaper og får kjenne på nye impulser i samfunnet. Sadequa Johnson gir oss fine skildringer av miljøene menneskene ferdes i, travelheten i gatebildet, og forholdene på universitetet for eksempel. 

Karakterene er litt endimensjonale, som de to guttene som er utrolig forelsket i jentene sine, og veldig snille hele tiden. Det er ingen forandring å spore i de andre personene heller (bortsett fra en), noe som tar brodden, av det som kunne vært av nerve. Dette blir litt ferdigtygd for min smak, og når historien viser seg å være ganske forutsigbar, så glapp litt av engasjementet rundt halvveis, men jeg leste ferdig, og det er jeg glad for. 

Er du på jakt etter feelgood med god tidskoloritt fra 50-tallets Amerika,
så er Evas hus akkurat den romanen du leter etter ⚃

torsdag 3. april 2025

Motiv - 10 fortellinger om forbrytelser av Malin Persson Giolito

Det er lenge siden jeg har lest noe av Malin Persson Giolito, ikke siden hun hanket inn hederen for Sveriges beste kriminalroman i 2016. Denne gangen er det noveller som gjelder, og det er ikke tvil om at hun mestrer denne sjangeren også.

Forlaget om handlingen: 
I Motiv skildrer Giolito ganske så vanlige mennesker som havner i komplekse og vanskelige situasjoner. Forfatteren har en spesielt god evne til å sette seg i andre personers sted, enten det er politifolk, gjerningsmenn eller ofre. 

Giolito beskriver alle de gråsonene der vi kan mislykkes selv når vi prøver vårt beste, der det ikke er noen sylskarp grense mellom rett og galt, mellom hva som bryter skriftlig lov og hva som ikke gjør det, og aller viktigst, man må prøve å hjelpe tidlig for å unngå å straffe senere.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2025
Sider: 272
Kilde: Leseeksemplar 


Forfatteren som også er advokat tar oss i denne novellesamlingen med innom ni paragrafer i straffeloven og en liten historie forankret i angiverloven. Navnene på novellene inneholder navnet på den anklagede og hvilken paragraf som belyses, så kan leseren selv leke med tanken på hva den heter.

Kanskje dette høres tørt og kjedelig ut, men det er det absolutt ikke. Her møter vi en fersk politibetjent som gjør så godt han kan, en ungjente som blir sveket på det groveste av bestevenninnen og kjæresten sin, en småbarnsmor som må ta seg av sin fordrukne mor som ikke ønsker hjelp, og et barn som lever i hus med fordrukne foreldre:

                    Etter det spurte ikke Lita etter moren mer. Hun skulle gjerne ha spurt om moren virkelig hadde sagt at hun savnet henne, for det trodde hun ikke noe på. Og hun hadde lyst til å si at moren slett ikke hadde det bra, for alle måtte jo skjønne at hun lå og gråt og ropte i fengselet og var lei seg på grunn av faren. Og kanskje litt for Lita også. Men hun sa ikke noe av det. Da ville det bare blitt vanskeligere.

Flere av historiene er bygget opp rundt psykisk uhelse og rusutsatt ungdom, som er store samfunnsproblemer. Giolito greier å få frem motivene de har, de som uten å lykkes noe særlig, prøver å ta vare på ungdommene sine.

De ti korte historiene i Motiv gjorde inntrykk på meg, noe som førte til at jeg leste den ene historien etter den andre. Boken var vanskelig å legge fra seg, og det sier mye om hvor engasjerende den var, men også litt om hvor bra Giolito skriver. 

Jeg anbefaler gjerne Motiv videre

tirsdag 1. april 2025

Oppsummering av lesemåneden mars

Selv lange måneder fyker som en vind avgårde, og nå snakker vi april allerede. Jeg har holdt oppe tempoet som vanlig, preget som jeg er av at kroppen har frisknet helt til og energien er på topp. Lese gjør jeg også, og denne måneden har jeg brukt biblioteket og Storytel aktivt, og siden flere av bøkene ikke har fenget, vil dere se at jeg har langt fra blogget om alt jeg har lest denne gangen. 

En av to seksere denne måneden, snappet jeg faktisk med meg fra lesekiosken jeg er fadder for, så der traff jeg gull, da jeg spottet den tynne flisen innimellom alle bøkene.


NRK`s Leseklubben tok forrige gang, for seg Erlend Loe sin bok Doppler, så jeg valgte helt tilfeldig ut en annen av hans bøker, men Dyrene i Afrika ble ingen innertier hos meg.

Dette leste jeg i mars: 

  1. Ivo de Figueiredo - Stormen 2 - sak - 4
  2. Charlotte Gneuss - Gittersee - 5
  3. Annika Nordin - Tua - 5
  4. Samantha Harvey - Jordbane - 5
  5. Jenny Erpenbeck - Det gamle barnet - 4
  6. Maria Kjos Fonn - Margaret er du i sorg - 6
  7. Ingri Lønnebotn - Om dette har jeg ikke flere ord - 4
  8. Jane Casey - Brent - 3
  9. Rune Salvesen - Antifeministen - 4
  10. Ellen Sofie Lauritzen - Menn som faller - 5
  11. Johan B. Mjønes - Spuria - 5
  12. Paolo Cognetti - Nede i dalen - 4
  13. Håkan Nesser - Ung manns ferd mot natt - 4
  14. Olof Lagercrantz - Om James Joyces Ulysses - sak - 6
  15. Paco Roca - Med hodet i skyene - tegnet roman - 5
  16. Dag Solstad - Genanse og verdighet - leseklubben - 4
  17. Anthony McCarten - Under radaren - 5
  18. Sven Petter Næss - I dødsonen - 5
  19. Erlend Loe - Dyrene i Afrika - 3
  20. Edouard Louis - Monique flykter - 4
  21. Didrik Morits Hallstrøm - Alle andre steder enn her - 4
  22. Malin Persson Giolito - Motiv - noveller - 5
  23. Eivind Hofstad Evjemo - Vekk meg hvis jeg sovner - 3

Tegnet roman: 1
Romaner: 15
Noveller: 1
Krim: 4
Sak: 2

På kulturfronten var det rolig denne måneden, vi så Gjestene og Takk for gaven på DnS og en nydelig tolkning av Tarjei Vesaas sin Fuglane på Vestnorske.

April er en fin måned når den blir stykket opp av en lang påskeferie. Vi skal på tur med minicamperen vår, vi skal så langt nord som til Bremanger, for å "reparerer" forholdet til det stedet, etter en dårlig opplevelse forrige sommer. Det skal bli godt å komme på hjulene igjen, med en bunke bøker under armen ☺

God lese-april alle sammen!

mandag 31. mars 2025

Alle andre steder enn her av Didrik Morits Hallstrøm

Didrik Morits Hallstrøm debuterte som forfatter med Du er ikke død før jeg slutter å elske deg i 2011. Jeg leste aldri den, men fikk med meg den nygotiske grøsseren Krø, som var bok nummer to. Denne likte jeg hakket bedre enn, den som til nå har vært den ferskeste utgivelsen hans Kvinner savnet, som ikke falt i smak. Alle andre steder enn her er en sønns forsøk på å bli kjent med sin egen far før det er for sent, og en historie jeg hadde glede av å lese.

Forlaget om handlingen:
Fortelleren i romanen, en deprimert forfatter og familiefar, finner en eske med videokassetter på loftet. Kassettene tilhører faren, en aldrende og syk krigsjournalist bosatt i utlandet. 

Sønnen får kassettene digitalisert, og dykker inn i farens kaotiske og omflakkende fortid, i håp om å forstå hvem han var og hvorfor han hele tiden reiste vekk. Farens fortid og fortellerens nåtid veves sammen gjennom noen høstmåneder. Far og sønn blir sykere. Dagene blir mørkere.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2025
Sider: 176
Kilde: Biblioteket


Det kan være ganske utfordrende å bli konfrontert med sin egen familiehistorie. Vridde fortolkninger av hendelser og "falske minner" er kjente utfordringer når en dyptykker i svunne tider. 

Dette er en av ingrediensene i denne romanen, samtidig som handlingen skildrer utfordringene som den plagede sønnen til hovedpersonen sliter med. 

Romanen har korte scener og temmelig brå overganger. Når vi ser på filmene fra farens fortid, skilles bitene helt konkret med ordet "klipp", men i andre deler av historien er det bare til å holde seg fast i svingene. Vi går tilbake i tid til tiden da mor og far traff hverandre, og noen skildringer fra hovedpersonens barndom. 

Sånn sier vi ikke i denne familien. Hvilken familie? Vi delte det samme toalettet. Vi drakk av den samme melkekartongen. Vi bodde i det samme huset, men alle ville vekk fra det. Pappa til krigen. Mamma til scenen. Broren min til rusen. Jeg til bøkene og filmene. Familie? Vi var bare en gruppe mennesker som ble eldre sammen.


Alle andre steder enn her handler om å være familie, om å ta seg av hverandre og gi hverandre plass og tid. Dette går igjen i begivenhetene som skildres, og gjør inntrykk på forskjellige måter. Refleksjonene rundt det å være far, og å ha en far er gode, samtidig som det å være seg selv midt oppi det hele, skildres på en besnærende måte. 

Romanen krever litt av leseren, i form av å få med seg sprangene i teksten, men historien er engasjerende nok til at den kan leses i en jafs. 

Jeg anbefaler gjerne boken videre ⚃