Nyttårsaften 2010

I går kveld var vi på ost&vin hos gode venner i nabolaget. Vi voksne spiste og pratet, mens gutta boys etterhvert krøp under dynen ovenpå. Etter denne hyggelige kvelden føler vi ikke for festivitas på nyttårsaften, og legger opp til en rolig kveld. I går kveld spilte vi "Mexican train" og det var så gøy at jeg ble sendt ut i ruskeværet i dag for å investere. Sondre påstår å ha øvd i hele formiddag, så nå får vi se om vi kan gi ham en utfordring i kveld. Men først skal vi ta med oss årets siste kake og gå på julebukk til mamma og pappa.
Været vi avslutter 2010 med passer til anledningen. Værgudene har bestemt seg for å gi oss en skikkelig storreingjøring, så nå har vi et par plussgrader og regn. Føret er type sleip snø med vann på, så jeg svelgte all stolthet og tok på meg brodder da jeg gikk til senteret i sted. Og glad var jeg for det, som var den eneste som kunne gå normalt, med rak rygg og hevet hode, på glattisen.
Kveldens meny er en utsøkt salma nedlagt i soyasaus med wasabi, med noe godt attåt.
Nyttårsforsetter? Fortsette i samme leia, komme igang med treningen og få "stål i bein og armer" i tillegg til stålkondis til fjelltursesongen starter.
Godt nyttår ønskes alle som leser dette!!
Og alle andre også for den saks skyld....

Årene er lagt inn for i år

I løpet av høsten har jeg jobbet meg opp tid til to avspasseringsdager, og de tar jeg ut nå før nytt år. Etter en kort julefeiring, ble det to dager på jobb før freden atter senket seg.
Etter koselig besøk hos Katja & Co i går avsluttet vi kvelden forran tv`en, og ManU kamp. De ledet 1-0 da vi gikk å la oss, så skuffelsen var stor da vi kunne lese i BT at de ikke hadde klart seieren.
I dag har Sondre og jeg vært og dyppet oss litt på Vannkanten. Med deilig og varmt vann i de fleste bassengene, koste vi oss til vi så ut som noen rusiner. Etter et besøk på konditori og en liten titt i et par butikker suste vi avgårde til biblioteket i Åsane for å hente det siste som hadde kommet til oss. Forskjellen på de to sentrene var formidabel. Mens Vestkanten hadde godt med parkering, rolig atmosfære og ingen trengsel var det totalt kaos på Åsane Senter, både på tilkjørselsveier, parkeringsplassen og i butikkene. Vi ilte sakte, gjorde våre små ærend, inkl. et Goretex-kupp til Sondre og sneglet oss hjem igjen, til lydbok (Sondre) og T-kopp.

Literatur ved årets slutt

Det er alltid artig for meg å legge merke til hva jeg leser når jeg går inn i det nye året. I dag har jeg begynt på den boken som kommer til å følge meg inn i 2011, og det er Ildefonso Falcones bok "Fatimas hånd". I 2008 lot jeg meg begeistre av hans bok "Havets Katedral" med handling i Spania på 1300 tallet. Bakteppet til hele fortellingen var byggingen av kirken St. Maria del mar i Barcelona, som jeg siden har vært og sett på. Når han nå kom ut med ny bok, var det en selvfølge at den skulle leses. Vi er fremdeles i Spania men på midten av 1500 tallet, og spenningen mellom kristne og muslimer er stor. Han skriver så det er vont å lese, og jeg får nesten lyst å skrike over all grusomhet her i verden.
Den Fatima som tittelen på boken henspeiler til, var Profeten Muhammeds femte datter, født av hans første kone. Fatima skal være den eneste av Muhammeds barn, som fikk barn selv. Fatimas Hånd er et populært symbol som ansees som lykkebringende. Det skal beskytte mot det onde øyet, og er ofte fremstilt med hånden og øyet.
Det var nesten litt vanskelig å komme igang med denne etter jeg avsluttet "Noen kjenner mitt navn" i går. Denne boken til Lawrence Hill handlet om slaveriet på midten av 1700 tallet, og var en skikkelig sjelsvrenger, og anbefales på det sterkeste.

God jul alle sammen!

"Det snør, det snør tiddelig bom..." Det er ikke lite det snør heller, og det gjør ingenting siden det faktisk er julaften i dag. Vi startet dagen med en glad gutt som fyller 9 år i dag. Selv om vi feiret ham forrige helg, ble det litt bursdagsgaver å åpne til frokost. Lydbok og treningstøy kom i posten fra Snåsa og det var stor stas. Nå er huset pyntet i alle kroker og kriker, og "Tre nøtter til Askepott" står og surrer i bakgrunnen. Siden Susanne er på jobb i dag, blir det ikke så lenge den tv`en får selskap. Mormor og morfar kommer innom så vi kan utveksle juleklemmer, og for å få smake på fruktkaken. Kvelden skal vi tilbringe med Erlend og Silje som tilskudd til oss som bor her til vanlig. Vi gleder oss til pinnekjøttlukten siver ut av pannen, selv om vi voksne skal ha lutefisk i kveld. God jul til små og store!!

Den mørkeste dagen

På kalenderen min står det Vintersolverv i dag, og det er datoen for når solen "snur". For meg som er et utpreget sommermenneske, er det en befrielse å tenke på at vi går mot lysere tider, selv om det er lenge til vi merker noe til det. Vi har heldigvis fullmåne og litt julesnø ute, så alt ikke blir så fryktelig mørkt.
Her i huset har det blitt tid og ro til en skikkelig koselig inngang til julen. I går var jeg hos Marianne og fikk servert deilig middag i veldig trivelig selskap med venninnene hennes. Jeg gikk derfra med en god porsjon julestemning innabords. Treet ble pyntet ferdig i går av de to nissebarna som bor her, og står forventningsfult å venter på sine gaver. I dag lager vi julegrøt, med mandel og marsipangris som seg hør og bør. Fruktkaken som jeg laget for noen uker siden skal smakes på i kveld, når Hildegunn og Magnar kommer. Forhåpentligvis har de med seg litt av sin kake, som vi bakte samtidig, med samme oppskrift, så får vi se om mine kunstneriske variasjoner har slått ut smaksmessig.
Jeg håper de fleste har anledning til å bruke denne mørke tiden og den lystige feiringen til ro og opplading. God jul til alle nær og fjern :)

Bursdagshelg for Sondre

For Sondre som er født midt i pinnekjøttspisingen har helgen før julaften blitt fast bursdagsfeiringshelg. Lørdag hadde vi familien på besøk og gleden var stor da mormor og morfar kom med akebrettet han ønsket seg. Søndag morgen var vi derfor i skolebakken og testet vidunderet, som gikk som et olja lyn på det harde underlaget.

Han fikk også begge bøkene han ønsket seg (Nifse Nella nr. 4 og Fotballrekorder), og endelig ny boblejakke siden den han gikk i var størrelse 6 år.
Søndag var det gutta boys sin tur, og etter litt gaveåpning og sjokoladekakespising, bar det avgårde til by`n for å gå på kino og se Harry Potter.

Fredagsfri blir formiddagskino

Intensjonen om å gå å se denne filmen har stått på planen noen ganger i desember, men det er travle tider, og endelig i dag ble det en mulighet, siden Bergen Kino var så grei å sette den opp kl. 11:00 på formiddagen. At salen var fylt med chipsknaskende ungdommer som hadde problemer med å være stille, får stå sin prøve.
Når bok blir film kan det bli bra og det kan bli mindre bra.
Filmen som, av en eller annen grunn har fått navnet
"Pinnsvinets hemmelighet" er basert på Muriel Barbery`s bok "Pinnsvinets eleganse". Denne filmen scoret topp hos meg, selv om forventningene var høye, har det blitt en skikkelig god "feelgood" film. Jeg leste boken i vinter i solen i hytteveggen på Kvamskogen. Med guttaboys i skibakken og hele verden for meg selv, nøt jeg livet og boken. Tårene som flommet og gjorde lesingen litt vanskelig, flommet like fritt på filmen. Filmen handler selvfølgelig ikke om pinnsvin, men om en reflektert snart 12 år gammel jente som planlegger å ta livet av seg på bursdagen sin. Hun blir kjent med en nyinflyttet nabo og portnersken i huset hun bor i, og disse tre utvikler etterhvert et vennskap.

Tertneskorets årlige julekonsert

Det snør i Bergen, og julestemningen er på vei.
Tertneskorets årlige julekonsert gikk av stabelen i kveld i Eidsvåg Kirke. Grisevær og julestri gjorde sitt til at fremmøtet ikke var av det største, men vi som var der fikk en kjempefin opplevelse. Tradisjonen tro, skulle Hildegunn sittet ved min side, men hun var groggy og sto over. Det er hardt for en ateist som meg å innrømme at jeg liker julesanger, men med hvilepuls på meditasjonsstadiet, går Tertneskorets tolkninger rett i hjerterota.
Dere er kjempeflinke Solveig!!

Årets siste teaterforestilling - kanskje....

I dag var vi avsted og så KUNST. Dette stykket gikk i fjor også, så CC anno 2009 har sett det. Dette skremmer heldigvis ikke Hildegunn, så hun er min støttekontakt i dag.
Stykket spilles på Store scene og kveldens forestilling var den aller, aller, aller siste av ekstraforestillingene. Som vi ser av bildet er de tre skuespillerene kjente ansikter, som var med i Blodig Alvor og La Cage. Gøy å innen kort tid, se dem gjøre forskjellige ting. Ufattelig at de klarer å spille i to stykker med så mange replikker samtidig. Det var i alle fall kjempegøy, ikke de store latterbrølene, men ettertenksom humor.
Noe å se for alle som har en venn, eller er en venn.
DnS forteller: Vennskapet settes på harde prøver for de tre kameratene, når en av dem går til innkjøp av et svært kostbart kunstverk. Det viser seg å være et helt hvitt maleri, og dette ens-fargede bildet utløser et hav av reaksjoner i den lille vennekretsen. Er dette kunst?
På fornøyelig vis dukker motsetningene mellom kameratene opp, med heftige diskusjoner og baksnakking. Debatten når slike høyder at den truer med å ødelegge det lange nære vennskapet mellom de tre.
Kunst er en elegant og lystig komedie. Ved siden av moderne kunst, handler stykket like mye om ekte vennskap, om rollene vi tar på oss og om alt vi ønsker å fortelle våre nærmeste – men som vi kanskje bør tie stille om. Eller?
Dette stykket er franske dramatikeren Yasmina Rezas gjennombruddstykke, og har gått sin seiersgang også på steder der moderne kunst ikke engang eksisterer – som i Irak og nordøst i India. Reza mottok også prestisjetunge Molière-prisen for stykket Kunst i 1995.

Pepperkakebondegård

Late søndager før jul er til for å bake, og i dag var det pepperkakehus som sto på planen. Susanne tegnet delene og kjevlet ut før hun gikk på jobb, og før hun ga seg var det blitt en hel bondegård. Vi voksne som var på julebord i natt hadde ikke mye tiltak i dag, så da er det godt når ungene tar ansvar. Etter en vidunderlig tunfiskmiddag tok vi turen opp til mormor og morfar for å sjekke brunfargen etter 4 uker i Spania. Etter å ha matet endene i Liavannet og handlet inn pynt til huset, kjørte vi hjem og limte det sammen. Vi tenner tre adventslys mens vi venter på at storesøster skal komme hjem fra jobb. Når hun kom hjem ble det orden på sakene, og hun og Sondre pyntet til den store gull medaljen, og befolker grisefjøset med en mammagris og tre søte små.

Nå er det "Blodig alvor"

Det blir heftig med teater denne uken. I går kveld så vi "La Cage aux folles" for andre gang, og jeg koste meg like mye som første gang. Det var mange småting som ikke var prikk likt, og skuespillerene måtte improvisere seg tilbake til manus et par ganger, til publikums store begeistring. På mandag skal vi se "Kunst" som gikk i fjor, og er skrevet av samme forfatter som har skrevet kveldens forestilling "Blodig alvor". Dette stykket av Yasmina Reza, blir kategorisert som absurd og komisk. Ja, ja vi får no se om hun får denne madammen til å le.....
DnS skriver: Hva gjør man når man finner ut at ens kjære lille skatt har vært i slagsmål med skolens største pøbel? Eller verre; hva gjør man når man blir gjort oppmerksom på at ens uskyldige lille skatt kanskje ikke er et uheldig offer, men tvert imot guttegjengens tyrann?
Allan og Anette, Veronika og Mikal er på ingen måte forberedt på den situasjon de er havnet i; men en ting er de alle fire sikre på: At de kan løse den som dannede og siviliserte mennesker.
I løpet av en heftig eskalerende kveld i de beste intensjoners tegn, stifter de to parene bekjentskap med hverandre, som bedrevitende og velmenende oppdragerskikkelser, men snart snur fokuset og aktiverer konfliktfaktor som stimulerer mer enn deres konkurranse om diplomet for vellykket foreldregjerning.
Tiden er inne for selvransakelse, selvhevdelse og konfrontasjoner i parforholdet. Brede og Fredrik står plutselig i fare for å miste sine gode rollemodeller i denne konflikthåndteringen og vi blir alle nødt til å spørre oss selv: Hvor langt faller eplet fra stammen?
De som er med: Ragnhild Gudbrandsen, Jon Ketil Johnsen, Frode Winther og Siren Jørgensen.
Etterpåklokskap: Stykket var veldig morsomt. 1 time og 20 minutter uten pause, gjør det ganske intenst, og det hjelper liksom ikke når vi sitter nær sagt med beina på scenen. Samtalen som begynte veldig sivilisert, utartet seg til den rene krigen.

Juleoratoriet

Et akutt behov for å komme meg ut av huset førte til et besøk i Domkirken. Det ante meg at det kunne bli trangt om saligheten, så jeg tok med meg bok og sitteunderlag og møtte opp en time før avspark.
Det var Bergen Domkor som koret mens Bergen Bachsolister trakterte instrumentene, i denne flotte fremføringen av Juleoratoriet. Dette gjorde alle på beste mulige måte, men de fire solistene var nok de som fikk brilliere med sine evner. Stykket har nok duret og gått i bakgrunnen opp gjennom hele barndommen min, for uten å kunne si at jeg har hørt det før, var der flere kjente partier. Det er et lettfordøyelig stykke perfekt for oss som verken kan synge eller spille, men liker å lytte.
Johann Sebastian Bach virket som kantor ved Thomaskirken i Leipzig fra 1723 til sin død i 1750. En av hans embedsplikter var å besørge en kantate til gudstjenesten hver søn- og helligdag. Juleoratoriet er satt sammen av seks kantater, som opprinnelig var skrevet til et verdslig publikum. De tre første er "juledelen" mens de tre siste kalles "nyttårsdelen". Heldigvis er det lett å følge teksten når en får det på trykk.

2. søndag i advent

Det blir hva du gjør det til, heter det så fint. Og det er faktisk mye sant i det. I en travel hverdag blir det enda viktigere å være organisert, og for meg virker det som, jo mer jeg har på planen desto mer får jeg tid til. Det "verste" med julen er handling av alle julegavene, og siden dette var unnagjort på planleggingsdagen til Sondre 12 november, så har tankene kunnet være på andre ting. Vi har bakt pepperkaker og kakemenn, og i uken ble det tid til å lage skikkelig hjemmelaget vørterbrød, og årets fruktkake står til modning.
I dag er det andre gangen vi tenner lys, og verset i dag sier kanskje mer til oss store enn til de små:
Tenn lys !
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tur på Blåmannen

På vei opp til Blåmannen
Det tørre fine været lokket oss ut på tur i dag. Temperaturen steg fra - 14 til + 1, så det ble en varm affære, siden vi hadde alt for mye klær på. Terrenget byr på utfordringer med tanke på is, så planen var å gå til Brushytten også rundt og opp på Blåmannen før vi gikk veien ned igjen. Som sagt så gjort, men de partiene uten vei var veldig isete.
Da vi kom til by`n igjen var vi faktisk slitne (litt utav trening?) så vi forsynte oss med varm sjokolade fra kontoret til Frode.
For første gang som jeg kan huske så var Lille Lungegårdsvannet frosset sånn at vi kunne gå utpå. Det var gøy, flott skøyteis som vi kunne se langt ned i. Ville alikevel ikke stått på skøyter, siden isen var dekket av fuglebæsj.

Årets adventsbok

Jeg har alltid likt å lese for Sondre, så det har vært naturlig at vi har hatt en adventsbok i førjulstiden. Nå har han vokst fra Gubben Pettersen og Pulverheksa, så i år slo vi til på Jostein Gaarder sin "Julemysteriet". Etter tre kapitler er vi enig om at det lover bra.
Her er en spenning hele veien, som pirrer vår nyskjerrighet. Som så ofte i Gaarders bøker er her også rom for undring, og mange anledninger til å snakke seg bort. Boken har ikke bilder, så vi får en fin mulighet til å bruke vår egen fantasi. Hvert kapittel er på ca. 8 sider, og her er to historier som går paralellt. Det er Joakim som finner en eldgammel julekalender i en bokhandel, også er det historiene som åpenbarer seg bak hver dør, etterhvert som han åpner. Skikkelig koselig bok som jeg anbefaler.

Kakemenn

Spiser du fremdeles de tørre kakemennene de selger i butikkene? Etter å ha prøvd denne lettbakte oppskriften kommer du aldri mer til å kjøpe kakemenn. Vi fikk ca. 45 mellomstore figurer i dag, da vi bakte dem.
Gjør sånn som dette:
150 g smør og
450 g sukker røres hvitt
750 g hvetemel blandes med
1/2 ts hjortetakk og
1 ts vaniljesukker
blandes i vekselvis med
2,5 dl melk
Knaes til en smidig deig. Kakene kan stikkes ut med det samme!
Stekes på 180 grader i 12-15 minutter

Adventstiden er i gang

Sondre er så heldig å ha verdens snilleste mormor og morfar, og i år igjen har de laget adventskalendere til de minste barnebarna sine. Spenningen var stor og gleden enda større da den endelig kom opp på veggen. Siden mormor og morfar reiste til Spania for noen uker siden, så var han litt usikker på om det ble noe kalender, men han resonerte seg frem til at de ikke ville reist uten å ha fixet det først.
De siste årene har vi også hatt en aktivitetskalender, men nå har Sondre så mye sport på gang hele uken, og en del av tingene vi har gjort har han vokst fra, så vi droppet det. Før har vi også hatt en del uteaktiviteter som refleksløype og fullmånetur, men sånn som temperaturen er ute om dagen med - 13 grader (i dag) så frister ikke det. Adventsaktiviteter blir det i alle fall, så i morgen er det baking av kakemenn som står på programmet.

Mer vidunderlig teater på DnS i 2011

I dag inviterte DnS til lansering av programmet for 2011. Siden jeg har verdens greieste sjef, og løsningsorienterte kolleger, så fikk jeg organisert meg så jeg kunne stille i by`n kl. 13:00 sammen med de andre jentene i CC, og få med meg denne begivenheten. Bjarte Hjelmeland som har gjort en excellent jobb som teatersjef, satt på scenen og han presenterte små smakebiter av noen av oppsettningene de skal ha til neste år. Det blir et litt lokalt og historisk tema denne gangen, så det blir kjekt for oss erkebergenserinner.
La Cage aux Folles som spilles i disse dager, vil komme på plakaten igjen fra 29 oktober, så da er det best å være om seg, for de som ikke får se det i år. Noe annet "spektakulært" virket det ikke som de hadde på programmet denne gangen. Av barneforestillinger var det et par, og allerede 15 januar er det premiære på "Blå jakt" som passer perfekt for Sondre.
Stig Amdam har skrevet et stykke som heter "Et bedre sted" fra krigstiden, om deportering av jøder fra et område på Møllenpris. Gunnar Staalesen er med med et stykke om den lokale kunstmaleren Peder Påske, som etter en kort karriere gikk i hundene og deretter forsvant. Her får vi se Frode Rasmussen i aksjon igjen.
I mai settes stykket "Før soloppgang" opp. Dette stykket, fortalte Bjarte H. i dag, er Tysklands mest kjente stykke, som dramatiserer hva som skjer med et samfunn når det blir nyrikt over natten. På Lille Scene i mai får vi se "Ordet" som er et drama om tro og mirakler.
Andre stykker som settes opp er, "Alt om min mor", "Gjengangere" Henrik Ibsens beryktede stykke, "Førstereis" med Helge Jordal, "Knutsen og Ludvigsen", og "Når det slutter å regne" av Andrew Bowell.
Jeg har saumfart folderen vi fikk uten å finne Vidar Magnussen. Håper han dukker opp alikevell. Soleglad fant jeg flere steder, så litt humor blir det no.
For deg som har lyst å ta en titt på gjengen på DnS når de jobber, så har vi et lite tittehull her.

Pepperkakebakedag

Søndag er det allerede første søndag i advent, og jeg benyttet fridagen til å pusle litt i redet. Mine flotte lilla duker som mamma har sydd har kommet frem, og lysene er på plass. Lilla blomst (Azalea??) har kommet i hus, og orkidèen som mistet sin siste blomst for noen uker siden, kommer med flotte nye lilla skudd.
Sondre ilte hjem fra skolen i dag, siden vi hadde avtalt å bake pepperkaker. Vi gjorde en kjempeinnsats og fikk den største boksen full.
Nå er det dusjen neste, siden jeg skal tilbringe kvelden sammen med gode kolleger.

La kasj å fåll

Eller, La Cage aux Folles som det egentlig heter, er musikalen som stod på programmet i kveld.
Det var et svingende stykke med massevis av humor. Jeg koste meg storveis, og siden Vidar Magnussen var med, fikk vi ledd masse. Stykket er med selveste Bjarte Hjelmeland i en av hovedrollene, og er et fyrverkeri av et stykke, med masse flotte kostymer. Bjørn Willberg Andersen som spilte "mot" Hjelmeland i rollen som hans samboer George gjorde en fantastisk jobb. De kan virkelig synge disse guttene.
Dette skriver DnS om stykket: George (Bjørn Willberg Andersen) og dragdronningen Albin (Bjarte Hjelmeland) bor sammen og driver nattklubben ”La Cage aux Folles”. Når Georges sønn, som har vokst opp hos dem, forteller at at han vil gifte seg med en verdikonservativ politikers datter, kaster den litt aparte familien seg ut i en stor manøver for å skjule sin egentlige livsstil. Det hele blir ekstra komplisert når det viser seg at den verdikonservative politikeren ønsker å stenge nattklubben. Og dermed er det duket for herlig situasjonskomikk.
Musikalen byr på fantastiske danse- og sangnummer som ”I am what I am”, heseblesende forviklinger og rørende, ettertenksomme situasjoner. Kanskje er fortellingen om familiebånd som går på tvers av kjønn, tradisjon og biologi enda mer aktuelt i dag, hvor det vi forbinder med etablerte familieverdier på mange måter er satt til revisjon? Uansett håper vi mange vil fryde seg sammen med oss, over denne sanselige hyllesten til forskjellighet, toleranse og sist, men aldri minst; til kjærligheten!
La Cage aux Folles har gått sin seiersgang på teaterscenen siden den hadde urpremiere i 1973. Historien har også blitt filmatisert flere ganger, ikke minst husker mange versjonen fra 1996 (”The Birdcage”/"I lånte fjær” med Robin Williams og Nathan Lane). Tidligere har det gjort stor suksess i Norge med henholdsvis Rolf Wesenlund og Sven Bertil Taube og Anders Hatlo og Dennis Storhøi som det skrullete ekteparet. Nå er det Bjørn Willberg Andersen og Bjarte Hjelmelands tur.
Musikalregissøren Lisa Kent er tilbake på DNS. Sist gjorde hun Les Misérable. Scenografi og kostymer er ved Ingeborg Kvamme, mens Norges store dragdiva, Cårejånni Enderud (kjent fra bl.a Great Garlic Girls), har kostymeansvaret for show-delene av forestillingen og vil sørge for at vi kan få noen usedvanlig glamorøse menn på scenen høsten 2010/våren 2011!
I kveld var Susanne og venninnen med på teateret, og Hildegunn hadde sin mor med seg, så det ble en koselig kveld med tre gode "standinner" for de to i CC som ikke var med.

Harry Potter og buss til by`n

Denne søndagen startet tidlig, da Sondre hadde håndballamp kl. 0810 i Arna. Det var ikke bare vi som ikke var skikkelig våken, så det gikk som det måtte går.
Neste post på programmet var å være med Sondre på kino, for uansett hva storesøster har sagt, han måtte se den nye Harry Potter filmen. Det er 11 års grense, og kinoen fraråder barn under 11 å se den. Siden han har lyttet til alle bøkene, og nettop er ferdig med Dødstalismanene, så ga vi etter for presset. Jeg har ikke lest Harry Potter, og dette var min første film, men jeg syntes ikke det var så fryktelig grusomt som Susanne ville ha det til.
Etter å ha lagt ut bilde av Bergen sentrum med eksoslokk i går, og oppmuntret folk til å la bilen stå, så kunne vi ikke være verre i dag. Vi tok bussen til by`n, noe som gikk smertefritt, men returen var en helt annen historie. Jeg har aldri vært på en fullere buss, med en surere bussjåfør. Fra Torget kjørte den forbi alle stoppene, bortsett fra når den måtte stoppe å slippe av folk. Det er rart at Tide ikke har skjønt at kanskje de burde sette inn litt fler busser, nå når Bergen kveles av smogg, og enkelte av oss faktisk respekterer det og ønsker å ta bussen.

Lang dags ferd mot by`n

God benklitteratur på byfjellene :)
Etter en ekstremt vellykket kveld i går med utsøkt tapas, årets beste teaterstykke (og jeg har sett mange gode), sammen med verdens beste venninner, så var det godt å bli liggende i sengen da gutta boyz begynte å pakke seg ut i bilen. De startet skisessongen i dag, med tur til Myrkdalen.
Jeg derimot ble lenge i sengen, og etter en kjapp titt i BT pakket jeg niste i sekken og la i vei over fjellet. Fra Munkebotn og opp var det tungt som vanlig, men ikke is på bakken. Fra toppen var det litt is ned mot Brushytten, men ikke mer enn at jeg (og alle joggerene) klarte å holde oss på beina. Da jeg kom ned mot by`n svingte jeg rett ut i Skuteviken og tok bussen hjem til badekaret.
Fra matpakkespisestedet mitt tok jeg et bilde av byen som viser smoggen som er i ferd med å legge seg.
La bilen stå folkens, så det går ann for mennesker å leve her!!!

Lang dags ferd mot natt

Kveldens forestilling er en jeg har gledet meg til lenge.
Riksteateret med Liv Ullmann i spissen, har vært på turnè og nå er det Bergen og DnS sin tur å få celebert besøk. Dette er en klassiker skrevet av Eugene O`Neill for lenge, lenge siden. Han så at likhetstrekkene med sin egen families tragedie var så stor, så han forbød oppsettning før 25 år etter sin død. Handlingen er lagt til et skjebnesvangert døgn hvor vi bivåner oppgjøret mellom to voksne sønner og deres foreldre. Med seg på scenen har Liv Ullman Bjørn Sundkvist som har spilt mange "ekle" roller, så det er med skrekkblandet fryd jeg går i teateret i dag.
Vi stiller heldigvis lettere bedøvet siden jentene og jeg skal møtes på Lille Escalon for å kose oss inn i rett stemning.
Denne fredagen, som de forrige startet på treningssenteret. Etter en dusj og en kopp te tar jeg en svipptur til byn og sikrer meg et par julegaver fra Sondres favorittbutikk. Hva resten av helgen vil by på er litt usikker. Jeg lever sammen med en stor og en liten, som har gått rundt seg selv den siste uken, for det går "rykter" om at nok snø har lagt seg ett eller annet sted... Hvis himmelen er blå, så kanskje jeg er med.
Etterpåklokskap: Oy, oy, oy... dette er desidert det beste jeg har sett noen sinne. At det er mulig. Siden jeg allerede krevde kvalitet av Liv Ullmann og Bjørn Sundkvist, så ble det ikke de som imponerte mest. Pål Christiansen Baasmo og Sverre Valheim Hagen som spilte sønnene Tyrone gjorde jobben med sånn ekthet at en glemte at dette bare er skuespill. Det var ingenting "teatralsk" over det, replikkene hørtes ikke ut som replikker men "ekte" snakk. Stykket er skrevet på 40 tallet, og det er den yngste sønnen som er O`Neill. Jeg kan godt skjønne at han ikke ville ha det fremført før han var blitt til jord. Problemene som blir tatt opp er like aktuell i dag, som de var dengang.

En knuserolig helg i heimen

Sondre startet lørdagen med håndballkamper i Framohallen. De knuste motstanderene sine i begge kampene, og begge gutta kom fornøyd tilbake. Jeg startet lørdagen så godt som alene på treningsstudio, og var fornøyd med innsatsen der.
Siden fjellene har litt snø og is på seg, sier det seg selv at en lokal fjelltur er utelukket. Jeg kjenner at det er lenge siden vi har vært på fjellet, og savner det.
Etter å ha sett Manchester United på tv i formiddag tar vi turen til byn og spiser før vi går på kino i kveldingen og ser "Keeper`n til Liverpool". Sondre samtykket til filmvalget og tror nok det er en fotballfilm, men fra omtalen ser det mer ut som en kjærlighetsfilm.
Den handler om Jo på 13 år, skolesmart og overbevist om at livet er livsfarlig. Skal du overleve ungdomsskolen gjelder det å unngå dødsfeller som bøllete medelever, helsefarlig sport og søte jenter. Og heller satse på harmløse aktiviteter som ligninger og fotballkort. Alt går etter planen. Helt til det begynner ei ny jente i klassen.
Etterpå: Filmen var kjempegod, spesielt scenen med "Sami 1000" fikk meg til å le som jeg ikke har ledd på mange år. Sondre likte den også, siden han kan relatere til det å samle på fotballkort, men det var alikevel ting i filmen som gikk ham hus forbi.
Vi satt der stappmette, etter et herremåltid på den indiske restauranten i Kong Oscarsgate, Agra tror jeg den heter. Vi var heldig med valgene våre, og fikk utrolig deilig mat. Med både forrett og dessert ble det litt mer enn magene våre pleier å få.

Årets Nobelprisvinner i literatur

Jorge Mario Pedro Vargas Llosa (født 28. mars 1936) er Perus mest kjente forfatter og mottaker av årets Nobelpris i litteratur. Siden romandebuten i 1963 har han vært en av det søramerikanske kontinentets viktigste stemmer. I 1990 lå han an til å bli sitt hjemlands president, men ble slått på målstreken av den japansk-ættede Alberto Fujimori, som senere ble avslørt for massiv korrupsjon og militære overgrep, samt tvangssterilisering av fattige kvinner på landsbygda. Vargas Llosa har siden valgnederlaget levd i Europa, hovedsakelig i Spania og Frankrike.
Bibliografien hans inneholder 13 titler, og jeg har, etter han mottok prisen for noen måneder siden, lest to av dem. Bukkefesten fra 2003 handler om grusomhetene i Trujillos tid på Den Dominikanske Republikk. Denne syns jeg ikke så mye om. Det var to handlinger som gikk parallelt, hvor kun den ene delen fenget, mens resten ikke "tok av". Rampejenta fra 2007 var bedre. Her starter vi i Peru på 70 tallet, og handlingen som flytter seg til Paris holder ikke mye spenning, men nok til at en ønsker å vite hvordan det går.
Han blir nok ikke min nye favorittforfatter.

Kulinarisk helg

I hverdagen holder vi på med masse forskjellig hver dag, så i helgene ser det ut som vi fordyper oss i en ting. Fra å ha fjellturer som tema hele sesongen, har vi nå hatt et par kultur-helger, og denne helgen var viet det kulinariske. Jeg ble tipset av Hildegunn om en flott kokebok som heter "Den store middelhavsmatkokeboken". Denne ble utgangspunktet for måltidet vi serverte familien i går. Vi ble 13 til bords for å feire farmors kommende 92 års dag, og mamma og pappas avreise til spania. Mye mat går med når alle vil smake på alt. Kjempekoselig ble det i alle fall, og jeg kan stolt konstatere at jeg klarte å stelle i stand uten å bli nevneverdig stresset. Nå skal det sies at Susanne tok i et tak, Frode laget sin deilige risotto med scampi til forret, og Trude hadde med kake. For senere referanse tar jeg her med menyen:
Risotto med scampi
Dolmades (fylte vinblad) fra boks denne gang, men skal snart lages
Kalamata oliven (de er de beste)
Fougasse (brød) s. 184
Kikertsalat med løk og rosiner
Tabulè
Hummus
Tunisisk gulrotsalat s. 250
Fylte sopp (lag fler neste gang...)
Galette s. 161 (fransk pai/pizza med chevre og ricotta)
Yoghurtsaus med urter
Grønn salat med bulgur og fetaost
Is med aprikoser nedlagt i Masala, pistasjenøtter og honning
Rullekake (Trude) og Firkløverkake
At vi ikke spiste mye av kakene, er vel et tegn på at vi hadde spist oss god og mett på de utsøkte rettene. Det var i alle fall ikke mye rester til søndag, så da satte jeg igang og steikte linse/bulgurpletter s. 31. Litt yoghurtsaus nå så er søndagsmiddagen i boks.

Tertneskoret er i sving igjen

Store ting skjer i Eidsvåg Kirke, og jeg er kjempeglad for å ha Solveig som "insider" som passer på at jeg får med meg de viktige tingene her i livet.
Det store navnet i kveld er Lars Martin Myhre som har skrevet stykket "Livets vann - et vann verk" som vi skal høre/se. Teksten er skrevet av ingen ringere enn Odd Børretzen, Arild Nyquist og Ingvar Hovland. Han har kjente musikere med seg, men for oss som er fan av Tertneskoret er det jo selvfølgelig hva de presterer som betyr mest. Verket handler om vann, det våteste av de fire elementene, og var skrevet til Festspillene i Vestfold. Han har ambisjoner om å skrive et verk til alle elementene, og dette er det andre i serien. Det første het "Hysj" og handlet om luft og ble urfremført i 1997 i Tønsberg. Det er Tertneskoret som arrangerer konserten, og har i tillegg med seg andre lokale lag som Tertnes Amatørkorps, og barn fra Eidsvåg Kirke. Dette markerer deres 60 års jubileum og slutten på Kulturfest Åsane 2010.
Etterpå: Dette var det mest imponerende av all kulturen jeg har vært med på i helgen. Hele oppsettningen var vidunderlig flott, og Tertneskoret brillierte i sin medvirkning. Får jeg sjansen en gang ser jeg gjerne "Vannverket" omigjen.

Opera - Veslefrikk med fela på DnS

Folkeeventyret "Veslefrikk med fela"har vært inspirasjonen til dagens opera. Stykket er produsert av Den Nye Opera i sammarbeid med flere, så det er et skikkelig stykke håndtverk vi skal bivåne i dag. Operaen fremstår som en stor fantiasimaskin, og appelerer til mange sanser. Veslefrikk er blitt en jente som arbeider på en dukkefabrikk. Onde krefter holder henne fanget, men den magiske fela finner veien til friheten. Vi får lek og livsglede, mens onde krefter ikke gjemmes bort. Frelse og fristelse drar i hver sin retning, og syngende og engasjerte kråker på skuter sjarmerer som tilsynelatende kloke rådgivere.
Anmelder i BT lover oss prestasjoner på høyt nivå, så vi kan ikke annet enn glede oss. At jeg denne gangen ikke skal "i Operaen" med venninnene mine, men med mann og barn, gjør jo dette litt spennende for meg. Håper de også vil ha en fin stund.
Etterpåklokskap: Stykket var veldig bra. Kampen mellom det gode og onde kom godt frem, og Sondre satt klistret. Sangprestasjonene var ikke så mye å skryte av, men det var gjerne ikke utøverene sin feil, når det er mest "snakkesynging". Savnet et par gode arier.

Santana i Vestlandshallen

Høsten har innhentet oss, så noe fjelltur blir det ikke i helgen. Vi har istedet fylt alle tre dagene opp med kultur av ymse slag. I kveld blir det konsert med Santana. Han har vært i vinden siden jeg ble født, og vi får håpe han fremdeles kan grepene sine. Magnar tok initiativ og har skaffet oss billetter på "sitteområdet" så dette skal bli bra. Siden vi har gang-avstand fra Vestlandshallen, betyr det at vi runder av hjemme hos oss etterpå.
Bergen Live forteller: Gjennombruddet i rockehistoriens kanskje mest kreative periode kom med en smell: Da bandet med et brak spilte på Woodstockfestivalen i august 1969, stod folk og måpet. Maken til festfyrverkeri med en sylskarp kniv av en en sologitar, en kaskade av trommer og allslags perkusjonsinstrumenter (Michael Shrive m.fl.), svaiende orgel (berømte Gregg Rolie) og en sitrende bass (David Brown). Soul Sacrifice var hovedlåten på Woodstock, og congatrommene dannet skole for bruken av perkusjon i rocken siden. Dette var manna for livsbejaende fans. Musikk til å bli i godt humør av, til å danse til og juble over. Evil Ways var hit’en som brakte bandet på listene. En slitesterk perle fremdeles. Nye generasjoner omfavnet i 1999 hit’en Smooth med unge Rob Thomas på vokal..
Etterpå kan jeg bare si at konserten var en stor suksess. Vi satt/sto oss gjennom hele 2,5 time med rytmer og følelser. Mye perkusjon, rytmer, og 3 slagverk på scenen, gjorde det til tider vanskelig å sitte stille. Santana brillierte på gitar, men hadde med seg to frontfigurer til, som leverte en veldig variert forestilling.
Benny Rietveld målbandt oss med sin bass-solo, og fridde til publiken med strofer av Grieg.
BT`s anmelder ga konserten en 4`er, og kalte den ujevn og i perioder "dårlig smak". Det blir vel sånn når publikum ikke kjenner det nye og bare vil høre materiale av eldre årgang. Mitt konsertfølge og jeg var i alle fall helt enig om at vi hadde hatt en magisk stund.

Søndagstur i sentrum

Når fjellene er utilgjengelige på grunn av is, så la vi søndagens lille tur til Bergen sentrum. Bilen ble parkert i Bygarasjen, før vi gikk opp på høyden. Her er det masse idyllisk bebyggelse som inngir til nyskjerrige spørsmål fra Sondre. Vi gikk helt ut til Nordnesparken og nøt roen helt alene i solskinn. Returen ble lagt forbi Unitedbutikken, som kunne gjort seg litt mer flid med vindusutstillingene sine, når vindus-shopper`ne står klar med ønskelisten. Vi avsluttet med is (!) og cappuchino på Deli de Luca før vi tuslet bort til bilen igjen.
Nå er det Harry Potter og ferieplanlegging, før vi skal bake muffins, til Frode kommer hjem fra København.

Hvilken dag er det i dag....??

Jo av alle ting, i dag er det Verdens Grøtdag. Jeg har aldri fått med meg at vi har en sånn, men vi feirer den vist for 21 gang i år. Grøt har vært viktig for menneskene over hele verden, og har fortjent sin egen dag.
Sondre og jeg skal markere med rømmegrøt i kveld
•En porsjon havregrøt inneholder ca 210 kcal, 10 gram protein og 213 mg kalsium. Det utgjør en betydelig andel av det daglige behovet for både protein og kalsium.
•Det er vanskelig å si akkurat hvor gammel grøten er, men åkerbruk og fedrift var kjent allerede i yngre steinalder. (fra 2500 f.Kr.) Først i steinalderen fra 200 f. Kr. regner man med at det egentlige jordbruket startet.
•Brødet og grøten er like gammelt som jordbruket. De første matrettene nordboerne laget var av kornsorten bygg.
•Kornet ble i begynnelsen knust i en steinmorter, og av dette ble det et svært grovt mel. Melet ble finere da håndkvernen kom i bruk på 300-tallet e.Kr.
•Mye senere i middelalderen i 1340-årene hører vi om risengryn for første gang i Norden. Og den første risengrynsgrøten spises på Bohus festning og slott. Den gang var risengryn kun for de aller rikeste. På julaften 200 år senere, i 1541, sier historien at det ble spist risengrynsgrøt på Malmøhus slott.
•Grøten har en sentral plass i eventyrene. For eksempel kappåt Espen Askeladd med trollet, mens Tommeliten druknet i smørøyet.
•Det var stor forskjell på hva menigmann og hva de rike spiste. Folk flest spiste havre- bygg- og rugmelsgrøt, mens de rike spiste risengrynsgrøt. Grøten har historisk gått fra å være fattigmannskost til å bli allemannskost.
•Grøt kunne brukes til mer enn folk tror, men noe erotisk hjelpemiddel var den nok ikke. Til det gjorde den en for trett og lite opplagt til for mye sprell. Kom det en frier til gards, kunne han lese ut av serveringen hva svaret ville bli. Fikk han vassgraut, var svaret et klart nei, mens vafler tydet på et ja.
•Rømmegrøt var de store anledningers mat i Norge før i tiden. Da var det vanlig med rømmegrøt som barselgrøt, slåttegrøt og Jonsokgrøt.
•Barselgrøt skulle være noe å styrke seg med når fødselen vel var overstått og dette var en vanlig tradisjon over hele landet.
•Hvorfor er julegrøten så populær? Jo, det var grøtfest til alle storhendelser, blant annet fødsler. Den kaltes sengegrøt, og julegrøten er ikke noe annet enn Jomfru Marias sengegrøt i følge historien.
•Sankt Hans-grøten var ekstra pyntet, og den skulle spises ute, samme hvordan værgudene var i humør den dagen. Det samme gjaldt slåttegrøten som ble servert for alle onnefolkene den dagen høyet var slått av.
•I nyere tid har nordmenn fortsatt å spise grøt til nær sagt alle måltider. Grøten fikk navn etter hva slags ingredienser den ble laget av (byggmelsgraut, fløtegrøt, rømmegrøt, melkegrøt, vassgraut og risengrynsgrøt), og til hvilke anledninger grøten ble spist (sendingsgrøt, olsokgrøt, bufarsgrøt, nedfarsgrøt, grøtleik, dugurdsgrøt, ottegrøt, kveldsgrøt, festgrøt, konfirmasjonsgrøt, bruregrøt, gravølsgrøt og slåttegrøt).

Spise hva du vil, og gå lett ned i vekt?

For godt til å være sant? Ikke i følge Paul McKenna.
Siden de fleste kostholdsideer jeg har studert (og forsøkt) går ut på å spise mer eller mindre av noe, så høres Paul McKenna`s metode veldig spennende ut.
Jeg har selv god erfaring med lavkarbo og 3 måneder i ketose stjal med seg 13 kilo. Det var en lett ”kur” å følge for en lager så masse deilig mat, men den er veldig forsurende og jeg kjente det godt på leddene når jeg ga meg. Da gikk jeg rett over på å ha fokus på ph`en for å rense ut all syren og bli mer basisk. Denne dietten er ikke like lett å holde siden den er mer grønnsakbasert og ikke like ”god”.
Nå når leddene har sluttet å verke er det vanskelig å opprettholde motivasjonen til å være erkesunn hele tiden, og kiloene har da en merkelig tendens til å krype på igjen, hvis en ikke passer på som en hauk.
Jeg har tenkt at det har mye med manglende viljestyrke å gjøre, men etter å ha lest McKenna`s bok er det håp for oss som lett gir etter for fristelser, når en ikke har fullt fokus.
Boken er lest i dag, og cd`en som følger med har blitt lyttet til to ganger. Ideen hans har jeg hørt deler av fra forskjellige hold før, men her er det satt i system, og presenteres på en enkel og lettfattelig måte.
Paul McKenna kjenner vi fra tv som hypnotisør. Showene hans presenteres som ren underholdning, men han er faktisk en seriøs praktiserende hypnoterapeut som har hjulpet masse mennesker, med slanking, røykestopp, flyskrekk og andre ting. Metoden hans krever faktisk at du skal spise akkurat det du har lyst på. Høres jo helt fantastisk ut, spør du meg. Det han gjør med underbevisstheten din, via bok og cd, gjør at du faktisk klarer å endre, ikke hva du spiser men hvordan.
Jeg skal her gjengi noen punkter fra boken, sånn at jeg har en påminner når boken har funnet veien tilbake til biblioteket.
De 4 gyllne reglene:
- når du er sulten, spis!
- spis det du har lyst på, og ikke det du tror du bør spise
- spis bevisst, og nyt hver eneste munnfull
- når du tror du er mett, SLUTT å spise
Sultskalaen:
1. Svimmel og matt
2. Skrubbsulten
3. Ganske sulten
4. Litt sulten
5. Nøytral
6. Behagelig tilfreds
7. Mett
8. Stappmett
9. Sprekkeferdig
10. Kvalm
Hold deg mellom 3 og 7
* Meld deg ut av ”Ren tallerken-klubben”, spis til du er mett og STOPP
* Pakk vekk vekten, må du veie deg gjør det hver fjortende dag.
* Fantasien din er mye sterkere enn viljestyrken, så vi må programmere underbevisstheten til å være på lag med viljestyrken.
* Vi er hva vi spiser, men vi er også hva vi tenker.
* Du må gjenkjenne og overvinne emosjonelt betinget spising.
* Øvelse: Ankeret til sinnsro
* Øvelse: Det vennlige speilet
* Superlading av forbrenningen
* Øvelse: Motivasjonskraft
* Begjærknusing, begjæret du føler er tillært adferd, som kan avlæres.
* Øvelse: Banketeknikken
* Stopp selvsabotasjen før den starter
* Øvelse: Skape integrert tro på deg selv
Oh, lykke! Etter å ha forgjeves leitet etter boken i bokhandlere i Bergen, fant jeg den hos Haugenbok.no, så nå er deres tredje-siste eksemplar på vei i posten til meg. Har du lyst å sjekke ut dette her, så kan den lånes hos meg :)

Byjente som jeg er

... liker jeg meg i by`n. Kjørte til by`n etter yoghurt og BT var fortært. Hadde laget meg en huskelapp, for jeg pleier ofte å "glemme" hva jeg skal, når planen er å gå i butikker. Med hjelp av en lapp, kan jeg stolt meddele at jeg har begynt på julepresangene.
Casiokids skulle ha konsert på Verftet kl. 13, så jeg tuslet ut dit i god tid. Lunch ble kjøpt på Cafe Kippers, en bruchetta med noe greier på som jeg aldri hadde hørt navnet på. Servitøren fortalte at det var noe sylteagurk greier, ikke kjøtt? spurte jeg, noe han bekreftet. For første gang siden jeg sluttet å spise kjøtt for 7 år og 12 dager siden har jeg altså i dag svelgt en munnfull med svin. Jeg har lurt på hvordan jeg ville reagere, så nå fikk jeg vite det. Jeg ble akutt kvalm, fikk hjertebank, og brakk meg faktisk. For første gang i mitt liv, tok jeg med meg fatet og marsjerte inn til den unge mannen som hadde "lurt" meg. Han var blek men fattet, og tilbø meg pengene tilbake, hvorpå jeg bare svarte, "jeg er fremdeles sulten". Noe jeg var, så denne skrekkopplevelsen hadde ikke tatt fra meg appetitten.
Casiokids var en artig opplevelse, med to jenter som hadde en slags performance-dans ting før og under konserten. Scenen var som en catwalk, hvor publikum sto på tre sider, og var veldig med. Det var egentlig for barn dette, og det var artig å se hvor med de var.
Etterpå fortsatte jeg shoppingen min, og gikk bort i bilen med sprengt sekk og armene fulle, lempet fra meg alt, og gikk på kino.
Jeg leste Lars Saabye Christensens bok Maskeblomstfamilien da den kom ut, men husket lite av handlingen, så filmen var grei å se, uten at jeg viste alt som skulle skje. Som alltid i norsk film kjenner vi de fleste skuespillerene, men han som spilte hovedrollen kjente ikke jeg til. Han gjorde i alle fall en glimrende jobb. Denne travle lørdagen avsluttes med litt sommerferieplanlegging foran pc`en.

En ufattelig fin høstferiedag på fjellet

Vikinghytten badet i solskinn

Jeg nøt en rolig morgen og tøffet inn til byn til lunch. Etter en cappu, tok jeg Fløybanen opp, festet musikk på ørene og labbet i vei oppover. Er ikke vant med å gå med musikk, men det er godt å ha på til en har passert turistmaset. Den grusome sammensunkne veien fra Rundemannen og et stykke videre er reparert, og selv om de holder på fremdeles, var den kjempefin å gå på. Jeg er ikke sterk tilhenger av infrastruktur, og foretrekker sti, men denne biten av turløypen har jeg sett frem til skulle bli fixet. Det var ikke mye folk ute og gikk, på tross av det fine været og at mange har ferie. Ved Vikinghytten satt der to stykker i solveggen. Da jeg spiste lunchen min her, måtte jeg kle av meg, for det var skikkelig varmt. Veien videre til Rolland var som alltid laaaaaaaaaang. Jeg blir like forbauset hver gang, over hvor mange ganger jeg må opp og ned før endelig Storsåta er besteget. Derfra er det heldigvis bare nedoverbakke hjem.

Høstferie med uante muligheter

Jeg sluttet jobb 14:30 i dag. Hadde planlagt og pakket til tur i Stølsheimen, men fikk bokstavlig talt kalde føtter. Der var meldt et par minus grader men det skulle ikke stoppe meg. Helt til jeg begynte å tenke på hvordan det må være i 1000 meters høyde, glatt og isende vind. Det skulle ikke komme nedbør, men kommer det blir det som snø.
Som sagt så gjort. Jeg handlet og kjørte hjem fra jobb. Pakket ut alle fjellsakene mine. Registrerte at i tillegg til å være forlatt av mann og sønn, hadde også Susanne reist vekk. Etter å ha hanglet kraftig i to uker (uten å være vekke fra jobb) har nå energien kommet tilbake for fullt, så jeg går litt rundt meg selv. Nyter å ha full frihet til å bestemme og ombestemme meg hele helgen. Været som er meldt er flott, kaldt men ikke nedbør, så mulig det blir tur fra Rolland til by`n i morgen. Den som lever får se...

Tilbaketoget fra Moskva

I barnehagen har vi månedens tema, og sannelig har ikke DnS et tema som går igjen i høst de også. Det som har gått igjen i stykkene jeg har sett denne høsten, har vært familien, på godt og vont. Mest vont. I morgen skal jeg avgårde å se atter et stykke med dette tema, denne gang familieoppløsningen, med vekt på hvordan barn kommer i skuddlinjen.
Resten av teatervenninnene mine var og så dette forrige onsdag, men da lå jeg langflat og måtte melde pass. Var i går inne å fikk meg ny billet, og tusler så avgårde til Lille Scene i morgen, for å få det med meg.
Den litt rare tittelen henviser til en skjellsettende hendelse i europeisk historie, som ødela Napoleons rykte som uovervinnelig.
De tre skuespillerene som er med, Kirsten Hofseth, Karl Bomann-Larsen og Pål Rønning er alle blitt kjente fjes, etter 10 måneder med årskort, og mange besøk på teateret.
Etter å ha sett stykket må jeg bare si: "løp og se". Jeg ble helt satt ut av gode skuespillerprestasjoner, treffende tema, og god tekst. Masse fine dikt flettet på finurlig måte inn i stykket. Jeg storkoste meg.

En ekte søndagstur på byfjellene

Hannah og Sondre på Eidsvågfjellet

Frode var en engel, plukket opp Gunn og Hannah og kjørte oss alle fire til toppen av Øyorden. Herfra gikk vi opp til koden på Eidsvågsfjellet. Videre gikk turen ned til veien på Munkebotn, som vi fulgte til andre kode på toppen av Stoltzen. På veien traff vi mamma og pappa, og fikk oss en koselig prat med dem, da de slo følge til Brushytten. Ved Brushytten kapret vi oss et bord og spiste lunch sammen med masse andre menensker som benyttet finværet til tur. Etter Sondre hadde notert seg koden her, gikk vi nedover og gjennom skogen til Fløyvarden. Herfra gikk det bare nedover på masse snarveier, til vi var nede i by`n.

En Ulrik i solskinn

Sondre på toppen
Vi starter dagen med tur til Ulriken. Frode ville prøve seg i traseen til "Ulriken opp", så han slapp vi av nederst i Møllendalsveien. Sondre og jeg kjørte opp til Montana og gikk opp til Ulriktoppen 643 moh. Skiltet til Trimtoppen med kode på var herpet, så vi fikk ikke med oss en kode hjem. Men vi prøver å legge inn den vi brukte sist, kanskje de ikke har endret den.
Frode brukte 46 minutter til restauranten, og satt og ventet på oss da vi kom ned dit. Det var et vidunderlig høstvær med bort i mot sommertemperaturer. Den bratte veien nedigjen var som alltid en tålmodighetsprøve, men vi kom oss da ned. I morgen blir det tur med Hannah og Gunn, det gleder vi oss til.

Fornyelse på kjøkkenet

Vi pleier ikke bruke så lang tid på ting når vi først setter i gang, og nå er vi ferdig med kjøkkenprosjektet vi satte i gang med forrige helg. Siden huset vårt har bikket 40 år, så har det litt gammeldagse løsninger, men tidlige eiere har forsøkt å fixe litt på staffasjen med bla. nytt kjøkken, som nå er kanskje 5-6 år gammelt. Benkeplaten var allerede utslitt og har vært klar for utskiftning de siste par årene. Med ønske om å bytte ut denne, ballet det på seg med maling av vegger og nye fliser. Vi våget oss på en litt mørk farge (Muskatt) og det ble veldig stilig til den nesten sorte benkeplaten. Alt i alt er vi strålende fornøyd med resultatet.

Fotball, karamellpudding og litteratur

Denne, ikke så veldig vakre søndagen ble startet tidlig med oppmøte i Knarvik kl. 08:30 Sondres lag var heldigvis våken, og surfet inn seier etter seier. Siste kampen ble spilt ute i kraftig vind og med dråper i luften. Vi voksne sto og hutret, men det så ikke ut som at ungene brydde seg særlig om ruskeværet. Hjemme venter badekaret for Sondre og flisejobb for oss voksne, før guttene skal avgårde på håndballkamp.
Jeg derimot har kjøpt billetter til Hildegunn og meg, for nå skal vi på kino og se "Spis, elsk, lev". Dette er en film jeg har ventet på, for jeg startet 2009 med boken av Elizabeth Gilbert, som på norsk heter "Lykken, kjærligheten og meningen med livet", og likte den veldig godt. Det er denne selvbiografien, som ligger til grunn for filmen, med nesten samme tittel. Det er Julia Roberts som har fått æren av å vise oss sin tolkning av forfatterens reise gjennom Italia, India og Indonesia.
I dag begynte jeg på Tom Egelands "Fedrenes løgner" og gleder meg over å se at også denne historien er bygget på faktiske hendelser. Denne forfatteren har overrasket meg før med spennende bøker, så forventningene er høye.
Den boken som jeg har mest glede av for tiden er den Sondre og jeg leser høyt sammen. Alle kjenner til Jo Nesbø, men ikke alle voksne er klar over at han også er knall bra på barnebøker. Det er noen år siden han ga ut første bok om Dr. Proktor, Bulle og Lise, og i uken ble jeg gledelig overrasket over å se at bok nr. 3 var i butikkene. Her var det ikke snakk om å vente tålmodig i kø på biblioteket, nei løp og kjøp var det eneste som gjaldt. Nesbø skuffer ikke, vi er i full gang og har stor glede av den begge to. Er du ikke så heldig å ha en 8 åring å lese for, så les den likevel, og gjerne høyt, for her er masse morro som må høres med ørene.
Skal det tenkes eller feires er Dr. Proktor`s middel for det meste 1 meter karamellpudding. Siden Sondre ikke viste helt hva dette er, har vi i dag laget oss litt.

Vi skal ikke på tur i helgen

Tross nydelig høstvær, holder vi oss i heimen i helgen. Sondre skal på håndball cup og fotball cup på søndag, så da blir helgen uansett litt amputert. Vi har satt i gang et kjøkkenprosjekt som det også hadde vært kjekt å bli ferdig med. Det startet for noen uker siden da vi leverte inn bestilling på benkeplater. Disse, og den nye vasken er kommet, og nå er vi i gang. Sånt baller jo alltid på seg, så gårsdagen ble brukt til å male veggene i en farge som heter Muskatt. Vi har et skrekkelig 80-talls brystpanel av tre som vi ikke gidder å rive ned, (siden vi da sikkert også må ta resten av veggene og det gidder vi hvertfall ikke), og dette skal males hvitt i dag. Frode har fått på plass to av fire benkeplater, og fått ned de gamle flisene. Jeg har brukt fredagsfridagen min til å kjøpe nye fliser, som Frode skal få kose seg med å henge opp i helgen.

Bernhard Hvals forsnakkelser

Jeg holder på med Lars Saabye Christensens siste historie. Det er en snurrig sak han kommer med denne gangen, en oppvekstroman igjen, og det kan han jo. Det er to kantete menn med de mystiske navnene Bernhard Hval og Notto Fipp, og deres vei gjennom livet det handler om. Bakpå boken loves det vennskap, lidenskap, galskap og skandaler, og det har vært mye av alt. En fin bok, er vel over halveis og lurer på om han klarer å avslutte på en verdig måte.
LSC skal være med i Bokprogrammet på NRK2 i kveld, noe jeg har lovet meg selv dyrt og hellig å huske å få sett.

Fedjebjørnen 42 moh

Utsikt fra Fedjebjørnen
Ingen stor bragd å komme seg "til topps", men en av de toppene som satt langt inne å få tatt, for det er så kronglete å komme seg dit, (og kanskje litt nærmt hjemme?).
I dag var det imidlertid en nydelig høstdag hvor vi så vårt snitt. Følg skiltet mot Stormark til du har passert helikopterlandingsplassen på venstre side. Da har du Fedjebjørnen fortsatt på venstre side etter ca. 40 meter. Siden alt rundt er flatt blir det et fint skue utover. I dag var det blått hav og blå himmel så langt øyet kunne se.
To glade vandrere på toppen
Vi fortsatte turen utover til fyret og prøvde fiskelykken. Her bet det ikke, så vi suste avgårde til 13:05 fergen. På kaien på andre siden forsøkte Frode og Sondre lykken igjen, og fikk halt opp en torsk, akkurat stor nok til å koke kraft til suppe. Fisk til suppen hadde Frode vært forutseende nok å kjøpe på butikken i går.
Resten av søndagen går med til bilvask, husvask og rydding. Sjelden vi har ledig tid i helgene til sånt :)
Sondre med fiskelykken