Oppsummering av lesemåneden september

Da var jeg i gang med månedsoppsummeringer igjen, etter en liten pause i noen solrike og travle sommermåneder. Ikke det at september ble spesielt mye roligere enn sommeren, noe antall leste bøker denne måneden vitner om. Begeistret har jeg i alle fall vært siden jeg har trillet favoritt-terningen fire ganger ☺

Høstmøter med Gyldendal og Cappelen Damm var spennende å få med seg, presentasjonene deres (og leseeksemplarene) satt føringer for lesingen denne høsten, for her var det mange godbiter. 

Dette leste jeg i september: 

1. Karin Fossum - Kom hjem Amadou - 6
2. Jørgen Jæger - Narrespill - 6
3. Ann Helen Kolås Ingebrigtsen - På ein skala frå ein til ti - 6
4. Helga Flatland - Så gjør vi så - 4
5. Hanne-Lene Dahlgren - To om gangen metoden - sak - 5
6. Cecilie Løveid - Tenk om isen skulle komme - 4
7. Cecilie Løveid - Alltid skyer over Askøy - 4
8. Anders og Anette De la Motte - Mord under solen - 4
9. Anne Holt - Diamanter og rust - 6
10. Jan-Erik Fjell - Ulvestuen - 4
11. Levi Henriksen - Snø vil falle over snø som falt - 5
12. Ørjan N. Karlsson - Det levende mørket - 5
    
    

Romaner: 4
Ungdom: 1

Krim: 6

Sak: 1

Litt gammelt og mye nytt har jeg lest denne måneden, det var artig å fullføre Cecilie Løveid sin romankvartett fra 70-tallet. Kostholdsboken til Dahlgren gikk jeg til anskaffelse av like etter forlagsmøtet, og jett om den har fått kjørt seg. Omtale kommer! 

Kultur i september:
Årets besøk av The Shakespeare Company spant kulturhøsten i gang med den herlige farsen Much ado about nothing. Så var det Cappelen Damm som inviterte til høstmøte, med god mat og spennende bøker på listen sin. DnS spiller teater rundt i byen fremdeles, og det litt løgne stykket Dikkedokken ble spilt på USF Verftet. Så var det sesongåpning med Harmonien, det er alltid litt ekstra. Skulerevyen med Hope og showet Menn har også følelser fulgte tett på hverandre, og mellom de to forestillingene var det Gyldendal som fikk all oppmerksomheten med sin årlige høstslepp Forfatterne kommer. Sist ut ble konsert med det rutinerte, islandske jazzbandet Mezzoforte.

Hilde Sandvik og Gunnar Staalesen, to av mine favoritter på scenen

To om gangen-metoden av Hanne-Lene Dahlgren ⛤⛤

Hanne-Lene Dahlgren deltok på Forfatterne kommer i september, jeg ble så begeistret for den nye boken hennes, at jeg gikk sporenstreks til innkjøp av den. Med myndighetenes justerte kostholdsråd, bør vi helst spise åtte porsjoner frukt og grønt for dagen. Siden 42% av befolkningen spiser under en porsjon på 100 gram hver dag, så trenger de fleste å gjøre en større innsats for helsen sin. 

Forlaget om boken:
2 om gangen-metoden er en sjeldent inspirerende og ikke minst digg kokebok med fokus på sunnere retter til hverdags og helg. I kokeboka 2 om gangen-metoden viser hun deg hvordan du kan komme nærmere målet og nyte hver bit på veien.

Flere av oppskriftene har allerede blitt folkefavoritter! Over 100 retter har vært gjennom mer enn 900 prøvelaginger fra 350 testlagere over hele landet, så oppskriftene er nøye testet og kvalitetssikret. Her får du skikkelig digg inspirasjon til frokost, lunsj, middag og dessert, helt uten pekefinger.

Hver porsjon inneholder minst 200 gram frukt eller grønt. Du lærer også hvordan du kan få i deg mer av andre viktige råvarer vi nordmenn spiser for lite av, ifølge forskningen.

2 om gangen-metoden er utviklet av forfatteren i samarbeid med noen av landets fremste ernæringseksperter, og er samtidig utrolig enkel å ta i bruk. 

To om gangen-metoden gir leseren et genialt triks for å innføre mer grønt i kostholdet. Boken gir en god innføring i hvorfor vi skal spise mer grønt, og diskuterer hvorfor det er så vanskelig for de fleste av oss, å få det til. Her finnes et poengsystem som styrer fokus inn på fullkorn, nøtter og belgvekster. Dette kan en følge hvis en vil, hvis du tilnærmer deg prosjektet som en konkurranse, slik som jeg gjorde. 

Det gikk ikke lang tid før jeg fokuserte fult og helt på oppskriftene, for mer fristende retter enn de Hanne-Lene Dahlgren presenterer er det lenge siden jeg har kommet over. Hos oss er vi flittige brukere av kokebøker, 3-4 stykker er nær sagt slitt ut, så denne boken ble et kjærkomment innslag på kjøkkenbenken. 

Oppskriftene har forholdsvis få ingredienser og ingen "rare" ting som bare blir stående i kjøkkenskapet. Fremgangsmåten er enkel og oppskriftene er logisk fremstilt. I skrivende stund har vi laget 6 av hovedrettene pluss noe av småtteriet som gir ekstra smak, som søte nøtter, pesto, dressing og guacamole. 

Vi har unngått kjøtt i 23 år nå, og hele tiden har vi også lat vær å spise tofu. Proteintacoen fristet, så nå har vi fått testet dette produktet som jeg lenge har vært skeptisk til. Den festlige fetasteken bø på utfordringer, siden vi brukte hele pakken med butterdeig, men akk for en smak den hadde, spesielt de oppvarmede restene dagen etter.

En trenger ikke være spesielt flink til å spise frukt og grønnsaker, selv om en ikke spiser kjøtt. I alle årene uten kjøtt har jeg kun spist frukt på tom mage, det vil si nesten aldri, men nå har jeg svelget denne "kamelen", og innført frukt som første måltid på dagen, noe som fungerer fint.
 

Søtpotetfrittata

I morgen skal gubben servere Søtpotetfrittata når jeg kommer hjem fra jobb, det gleder jeg meg til. Trenger du å gi familiens kosthold en stor dytt i retning bedre helse, så er denne boken en fantastisk god hjelp på veien!

Jeg anbefaler gjerne To om gangen-metoden videre ⚄

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2025

Sider: 320

Kilde: Kjøpt selv!

Det levende mørket av Ørjan N. Karlsson

Ørjan N. Karlsson var i Bergen i september og fortalte om boken sin. Jeg har fulgt denne spennende serien som utspiller seg i Nordland, og frydet meg over å høre forfatteren skildre handlingen i boken litt om hvordan han arbeidet den frem. 

Forlaget om handlingen: 
I løpet av en uvanlig varm sommeruke i Bodø blir det gjort et uhyggelig funn av kroppsdeler på et avfallsanlegg utenfor sentrum. Hele anlegget må gjennomsøkes. Samtidig blir en halvnaken, blodig og truende mann observert i turistperlen Gildeskål, ti mil sør for Bodø, og etterforskningsleder Jakob Weber får hendene fulle. Begge hendelsene får raskt nasjonal medieoppmerksomhet, og etterforskningen sliter med lekkasjer til pressen. Jakob må prioritere ressursene strengt, samtidig som han sitter med følelsen av at det er noe han har gått glipp av. Et eller annet han burde ha forstått. Og langt unna offentlighetens lys har landbruksavløseren Abraham hatt uforklarlige og dypt foruroligende opplevelser på nabogården: en ulv som kommer og går, en mystisk birøkter, et lik som forsvinner.

Fire bøker inn i en serie er liksom et perfekt sted å være. Karakterenes personlige historie og landskapet handlingen utspilles i er kjent, i tillegg vet leseren litt om hva hun kan forvente av spenningskurve og graden av uhygge.

For å si det sånn, etter å ha lest Det siste stykket hjem, Natten reiser alene og Stille som snø var det ikke tvil i mitt hjerte om at jeg ville fortsette å lese Jakob Weber-krim.

Historien har et betydelig persongalleri, ingen er pappfigurer og alle har en rolle i handlingen som utspiller seg. Vi befinner oss på en gård, hvor griserøkteren oppdager at dyrene har blitt matet med noe, som ikke inngår i den normale kosten deres. Driftsbygningen får strømstans, og spenningen skrus opp et par knepp, når scenen som utspiller seg inneholder både ulv og en hodeløs mann.

Jakob Weber må ordne personalkabalen, og det er ikke enkelt i et politidistrikt som er til de grader underbemannet. Nye sjefer i toppen bidrar også til å gjøre det utfordrende, samtidig som politiet i Bodø må knive med Kripos som blir blandet inn i saken(e) deres. Heldigvis fikk han sendt lillebroren Ola Andre på skoletur, sånn at det bare var hunden Garm å ta seg av hjemme.

Josefine Skog er Jakobs høyre hånd. Hennes personlige historie strekker seg gjennom alle bøkene, både på det personlige planet, men også ved de tøffe situasjonene hun til stadighet befinner seg i. 

Det levende mørket er en krim med høyt tempo og heftige scener med tortur så vel som partering. Bokormer med de aller sarteste sjelene, bør kanskje styre unna, hvis ikke du tar utfordringen fra meg og hiver deg på.

Plottet er vellykket, den bakenforliggende tematikken kommer ikke frem før mot slutten, da den til tider grove volden, får en slags forklaring. Dette er hardkokt krim med et jevnt høyt spenningsnivå, for meg ble det en slukebok, som mannen i huset ytret ønske om å overta, bare ved å ha sett meg lese. 

Hilde Sandvik snakker med Ørjan N. Karlsson på høsttreff i Bergen

Jeg anbefaler gjerne Det levende mørket videre ⚄ 

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2025

Sider: 336

Kilde: Leseeksemplar

Diamanter og rust av Anne Holt - få med deg avslutningen av serien!

Siden debutboken Blind gudinne fra 1993 har jeg fulgt Hanne Wilhelmsen med interesse. Diamanter og rust er den trettende og siste boken i denne serien, kunne Anne Holt fortelle sitt lydhøre publikum, da hun var en av flere interessante forfattere, som deltok på forlagets høstslepp nå i september. Denne lesningen fikk en helt spesiell stemning, siden Holt kunne fortelle at bakteppet for historien er inspirert av traumatiske hendelser fra hennes eget liv.

Forlaget om handlingen:
Det er sommer og sol i Skandinavia. Hanne Wilhelmsen befinner seg, mye mot sin vilje, på familiens nyinnkjøpte, staselige hytte ved Viksfjord i Vestfold. Badegjester kommer og går, og det ene høytrykket etter det andre siger inn over Sør-Norge. Alt er ren idyll. For alle unntatt Hanne.

Det har gått to år uten at hun har deltatt i noen etterforskning, og politimesteren selv har nedlagt forbud mot å involvere henne i nye. Lediggangen går både henne og familien på nervene. Men så blir en eldre kvinne blir funnet død, naken i et badekar, innerst i Maridalen i Oslo. Avdøde viser seg å være en bekjent av familien Wilhelmsens hyttenabo, den folkesky krimforfatteren Kristine Hoff. For å slippe unna en hytte full av fester og gjester, søker Hanne raskt tilflukt i den svale, skyggefulle hagen til Kristine. Et merkelig vennskap oppstår, og Hanne Wilhelmsen skal enda en gang få vist at hun overgår de fleste når det gjelder å grave opp gamle hemmeligheter og løse nye forbrytelser.

Diamanter og rust er en historie om sår som aldri leges, om misunnelse, svik og hevn, og om en forbrytelse så godt og grundig planlagt at den kanskje aldri lar seg oppklare. Om ikke Hanne Wilhelmsen får prøve seg.

Tre korte innledninger pirrer nysgjerrigheten før vi får et innblikk i hvor Hanne Wilhelmsen oppholder seg. Det er en skikkelig varm sommer, Hanne og Nerfis har kjøpt seg hytte. Hanne som hater sol, sjø, bading og ikke akkurat digger Nerfis sine evinnelige sammenkomster, har det ikke bra. Hun er desperat etter å ha noe å bruke hodet på, men finner litt glede i å oppsøke den nærmeste hyttenaboen.

Kristine Hoff er en forfatter, som for mange år siden ble utsatt for en massiv ærekrenkelse, fra forlagskolleger som burde vite bedre. Nå er hun folkesky til tusen, men får sansen for Hanne, og åpner seg opp for henne.

Odin Gammelgård er overbetjenten som får ansvaret for å finne ut om kvinnen de fant livløs og naken i kuenes badekar eventuelt er drept. Han kunne nok tenke seg å ha Hanne på lag, men etter saken for to år siden har han streng beskjed fra øverste hold at hun ikke skal involveres i noen politisak igjen.

Til tross for at denne siste boken i serien om Hanne Wilhelmsen ikke er utpreget spennende (Anne Holts egne ord) så er språket til de grader fylt med nerve. Jeg vil påstå at jeg ikke fant en eneste side hvor jeg slappet av i stolen, lesingen gikk raskt unna, for dette ble en skikkelig slukebok for meg.

Det at jeg kan relatere meg til Hanne Wilhelmsens behov for å være alene og styre unna tomprat, gjorde at jeg mange ganger satt med en litt klaustrofobisk følelse. Det Anne Holt fortalte om ærekrenkelsen hun selv ble utsatt for, lå også der og speilte ting jeg selv har opplevd, noe som var med å forsterke følelsen av ubehag jeg fikk da jeg leste.

Diamanter og rust spilles ut i miljøet rundt forlagsbransjen, hvor vi møter redaktører, språkvaskere og korrekturlesere, i tillegg til mer eller mindre vellykkede forfattere. Jeg leser lite nyheter, så alle oppslagene rundt Anne Holt opp igjennom årene har gått meg hus forbi, derfor fikk jeg heller ikke "overdose" av at deler av handlingen her, ligger tett opp til hennes egne erfaringer.

Anne Holt kan alle triksene for å holde leserne sine fengslet, og er så god til det hun holder på med, at selv en dreven leser ikke får øye på dem. Jeg tar hatten av for avslutningen av denne serien, og håper inderlig at Anne er i gang med noe nytt å se frem til.

Hilde Sandvik prater med Anne Holt om hennes nyeste bok

Jeg anbefaler gjerne Diamanter og rust videre ⚅

Les gjerne Elin Brend Bjørhei sin flotte omtale i VG!

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2025

Sider: 342

Kilde: Leseeksemplar 

På ein skala frå ein til ti av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen

På ein skala frå ein til ti er en sterk skildring av en ung jentes helseutfordringer. Forfatteren har ikke lagt skjul på at romanen er bygget på egne erfaringer, noe som gjør denne historien ekstra sterk. Boken er en ungdomsroman, som er skrevet uten slang og fjas i språket, slik at voksne også vil ha glede av den.

Forlaget om handlingen:
Miriam har levd med skada fot sidan ho var to år gammal. Ho haltar og har store smerter. Då ho fyller seksten, får ho beskjed frå legane på sjukehuset om at ho må amputere foten. 

Kort tid før operasjonen møter Miriam den kjekke guten Torjus, som ho blir hovudstups forelska i. Kan ho greie å fortelje han kva ho skal gå gjennom på sjukehuset? 

Og kva vil han seie når han får vite sanninga om kroppen hennar? 

Forlag: Samlaget
Utgitt: 2025
Sider: 158
Kilde: Lånt på Bookbites

Sommeren er her og tvillingene Miriam og Malin ser frem mot å begynne på videregående til høsten. Miriam har hatt en oppvekst preget av skaden hun pådro seg som liten, beina er full av arr, noe hun har store komplekser for. 

Søsteren og venninnene kler seg i sommerkjoler når de skal på fest, men Miriam orker ikke å vise frem de stygge beina sine til noen. For henne blir det ingen kjoler og skjørt, ei heller sandaler med lakkerte negler. Hun blir med på fest til tross for at hun blir den eneste i bukse, og bare kan stå på beina en kort stund av gangen. På festen møter hun Torjus, de prater og hun får sitt første kyss. 

Midt oppi alle utfordringene beina gir henne, vil hun holde sannheten om dem borte fra Torjus. Hun vil ha ham til å forelske seg i henne, før hun avslører dette som formørker selvtilliten og livet hennes.

Til tross for at behovet for en håndsrekning stadig melder seg, så hater hun å bli tatt hensyn til. Etter et legebesøk blir det bestemt at hun må opereres, og sjokket ble stort for henne når dette viste seg å bety amputasjon.

Romanen skildrer en fortvilet ung jente som er opptatt av å være akkurat som alle andre. Begrensningen og smertene hun lever med preger tankesettet hennes, mørket tar stor plass når operasjonen er gjennomført og ensomhetsfølelsen forsterkes når familien stadig spør hvordan det går med henne.

Tittelen på romanen, På en skala fra en til ti forteller oss at boken handler om smerte, både den fysiske smerten i kroppen, og også hjertesmerte i forhold til kjæresten. Vi får fine skildringer av prosessen hun går gjennom og et positivt eksempel på hvor fint det kan være å dele en sånn erfaring på sosiale medier.

For meg ble dette en slukebok som engasjerte fra første til siste side. Romanen er velskrevet, stadig med små spenningstopper som driver leseren videre. Jeg satt pris på å få innsyn i det å amputere en fot, og prosessen etterpå med å få på plass en protese.

Butikkene har et stort utvalg av ungdomsbøker for alderen 12-16. Dessverre drukner godbiter som denne i fantasy og andre eventyr. Jeg håper sterkt at På ein skala frå ein til ti finner veien ut til skolebibliotek og lesere over hele landet.

Ikke gå glipp av denne ⚅

Så gjør vi så - ny herlig roman fra Helga Flatland

Etter at jeg i 2013 oppdaget Helga Flatland sitt forfatterskap har jeg lest alt hun har kommet med. Hennes første roman vant hun Tarjei Vesaas debutantpris for, Bli hvis du kan. Reis hvis du må er første bok i en sterk trilogi som jeg anbefaler på det varmeste, men de påfølgende titlene hennes står ikke tilbake for denne. Så gjør vi så, som jeg koste meg med i helgen, var god underholdning, men gjorde ikke like stort inntrykk.

Forlaget om handlingen:
Anton går i sinnemestringsterapi. Ikke fordi han vil, men fordi han må, hvis delt omsorg for sønnene i det hele tatt skal komme på tale. Noe har skjedd, og hvis han skal videre i livet, må det foregå på ekskonas premisser.

Ebba forsøker å holde familien samlet mens det som en gang ga livet retning, gradvis mister kraft. Hun er feminist og korpsdirigent, gift med en kompromissløs mann, mor til to voksne døtre som fortsatt trenger mer enn hun kan gi.

Birgitte er en falmet skjønnhet og korpsets altmuligkvinne. Barna har flyttet ut, ektemannens entusiasme er kvelende - og kroppen forandrer seg. For første gang i livet føler hun seg usynlig. Så møter hun Anton.

Så gjør vi så er en roman om hvordan makt og avmakt forhandles i relasjoner. Gjennom et mikrokosmos av korpsdugnader, middager og hverdagsøyeblikk viser romanen hvordan vi lever i spennet mellom plikt og omsorg, forsvar og skyld, mens det store raser rundt oss - og det lille likevel krever sitt.

Skien Uavhengige Musikkorps er miljøet som denne romanen spilles ut fra. Alle karakterene har røtter i dette korpset, enten som medlemmer av korpset, som ledere eller frivillige. Noen av dem er i tillegg i familie, og på den årlige korpsreisen føler enkelte sterkt på dette.

Nylig skilte Anton er den karakteren jeg fikk mest under huden, i det ytre går han til psykolog for sinnemestring for å tekkes ekskona. Det er ikke bare det han gjør for henne, for å få lov til å tilbringe litt mer tid med tvillingsønnene deres, kjører han rundt å samler inn lopper til markedet de snart skal ha.

Men, hvorfor er Anton så sint? da må vi tilbake til oppveksten hans, med en mor som slang mye dritt om faren og plantet dype relasjonelle traumer i gutten. Dette spilles veldig godt ut i personligheten hans gjennom hele romanen, og er en fryd å lese.

Den vakre Birgitte er den andre karakteren jeg festet meg ved. Det å leve et liv uten annet å komme med enn et nydelig ytre, står for meg som et mareritt. Hun har ingen jobb, noe mann og voksne barn hakker på henne for. Helga Flatland skriver frem en usikker kvinne, som når døtrene blir voksen, fremdeles behandler moren som om de var tenåringer. Dette er hjerteskjærende lesing, og jeg kan ikke bli enig med meg selv om det er troverdig eller ikke.

Romanen har en veldig dramatisk start, som jeg egentlig glemte litt da jeg leste videre. Teksten er handlingsmettet, både med forviklinger i de forskjellige relasjonene, men også i forbindelse med loppemarked og korpstur.

Så gjør vi så er en engasjerende roman, den dypdykker inn i psyken vår, og byr på besnærende observasjoner av hvorfor dialog mellom mennesker ofte kan gjøre så vont. 

Korps er ikke min greie, jeg fikk bekreftet min fordom at det er forventet mye dugnad fra foreldre, når barna spiller i korps. Men, som omdreiningspunkt i denne romanen fungerte det fint. Handlingen gjorde ikke like stort inntrykk som Bli hvis du kan, årets utgivelse var god underholdning mens jeg leste, men vil nok ikke forbli i tankene. 

Jeg anbefaler gjerne Så gjør vi så videre ⚃

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2025

Sider: 271

Kilde: PDF fra forlaget 

Kom hjem Amadou - av Karin Fossum

Endelig kom den, den femte boken med Eddi Feber. Jeg er begeistret for denne serien, som løfter frem de svakeste av oss, og gjerne forklarer hvorfor det gikk så galt. Du sitter aldri uberørt tilbake etter å ha lest denne serien, hvor leseren igjen og igjen rystes av ørsmå betraktninger.

Forlaget om handlingen:
På Store Gaupen gård brytes sensommerstillheten av et voldsomt brøl fra himmelen. For gårdeier Nancy Nesbit er lyden et illevarslende ekko av noe langt mer truende, nemlig en hendelse hun opplevde som tiåring, da en hvit varebil stanset ved veikanten og endret alt.

Når hun leser i Magasinet om den uoppklarte forsvinningen av åtte år gamle Sonia Sanningen i 1987, kommer minnene tilbake med full kraft. Opplysningene hun sitter på, kan være det som endelig løser saken, eller som river opp alt hun har forsøkt å begrave.

Eddie Feber må grave i et 36 år gammelt mysterium, der fortrengte minner, gamle spor og nye trusler veves sammen. 

Karin Fossum sine krimromaner er ofte et studium i menneskesjelen. Hjertet banker for barna, som ofte er prisgitt foreldrene sine eller alle omsorgspersoner. Den intense barnegråten forklares for eksempel ved, at det er det eneste våpenet et lite barn har.

Den han var før ugjerningen får han aldri tilbake, hvem vil han være fra nå av? Presise refleksjoner som denne, sier også mye om at den kriminelle også er et menneske vi må ha forståelse for. 

Nancy Nesbits angst strøk gjennom min egen kropp da jeg leste de dramatiske scenene i begynnelsen av historien. Ytre sett befinner vi oss i en fredelig idyll, på en stille skogsvei i utkanten av tyttebærskogen. Siden tilstanden hennes gjør at hver veps som flyr nær henne, hver maur og solen som dreier seg mot henne er en trussel, skyter spenningskurven i været allerede her.

Karin Fossum er en mester av dette grepet, hun bruker det hele tiden i bøkene sine også når Eddie Feber og kompanjongen hans er i fokus. Historien hopper 36 år frem i tid, Nancy er voksen og eier gården Store Gaupen, som hun skal arve av foreldrene sine. Ansatt hos seg har hun et par som forpakter gården og to polske sesongarbeidere. I tillegg leier hun ut et av gårdshusene til et ektepar med en liten gutt, og det er han som er Amadou. 

Jeg skal ikke gå inn på plottet, forsvinning, selvmord og drap er bestanddeler som involverer Eddie Febers tilstedeværelse. Historien er full av nerve, lite ytre action vil enkelte kanskje si, men de mange skildringene av observasjoner og refleksjoner, som karakterene gjør seg, gjør dette til en historie som planter en vedvarende uro i leseren.

Kom hjem Amadou er en godt oppbygget krim på alle måter, spesielt når det gjelder plott og karakterer. Boken fremstår som logisk og ryddig, og ble for meg en slukebok. Handlingen kler av oss, som mennesker, for her er det ikke bare de kriminelle det blir sett nærmere på.

Ikke gå glipp av den femte boken i serien om Eddie Feber
 - denne må du lese ⚅

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2025

Sider: 224

Kilde: PDF fra forlaget

Narrespill - ny spennende krim fra Jørgen Jæger

Narrespill er den 15 boken i serien om Ole Vik i Fjellberghavn. Jeg har lest dem alle sammen, og gikk i gang med denne siste med skrekkblandet fryd, siden mine forventninger var skyhøye. Jeg hadde ikke noe å være nervøs for, Narrespill må du få med deg!

Forlaget om handlingen:
En eldre kvinne ringer 112 etter å ha sett en død mann bak en Fretex-boks. Da politistasjonssjef Ole Vik og etterforsker Cecilie Hopen ankommer stedet få minutter senere, er liket sporløst forsvunnet.

Samtidig får Oles adoptivdatter, Valentina Kelati, en rystende beskjed: Lillesøsteren hennes, Amete, kan være i live hjemme i Eritrea. Hjelp til gjenforening kommer imidlertid med en høy pris når Eritreas ambassade krever at hun betaler skatt til regimet og utfører kureroppdrag.

I Fjellberghavn stiger uroen. To unge menn forsvinner sporløst, og en grå Volkswagen Transporter med diplomatskilt blir gjentatte ganger observert – både av vitner og politiet. 

Etter hvert som nye spor dukker opp, begynner sannheten å avtegne seg for Ole Vik. Men hva er spor og hva er feller? Er den erfarne politimannen en sentral brikke i et intrikat narrespill?

Vi er tilbake i Fjellberghavn, høsten har kommet og regnet høljer ned. Ole Vik er tilbake på plass som politistasjonsjef, etter en turbulent tid hvor han mistet sin kone. Han takler sorgen på beste måte, sammen med den hardt prøvede barneflokken han fremdeles har rundt seg.

For overbetjent Cecilie Hopen ser fremtiden lys ut, siden morgenkvalmen allerede har røpet at hun har "en gryende privat karriere på gang". Jeg liker denne tøffe damen, og i denne boken imponerer hun storveis. Vi får se hvor modig og snartenkt hun er, når hun uten tid til å planlegge får i oppdrag å stoppen en fluktbil på motorveien.

I dette plottet blir vi kjent med Eritrea, det afrikanske diktaturet som i kjølvannet av frigjøringskrigen, har en økende diaspora. Dette har ført til transnasjonal undertrykkelse, hvor mennesker som har bosatt seg i Norge og andre land, blir forfulgt og tvunget til å angi sine egne, og betale skatt til det totalitære regimet som Eritrea er.

Alvorlig tematikk til tross, dette er en krim, hvor det først og fremst er en forsvinning som etterforskes. Cecilie Hopen og hennes kolleger er i kontakt med mange mennesker, intervjuer avholdes og gjennom teksten er det mye lun humor å smile av. Til stor glede for denne leseren er det svært lite av etterforskningsdetaljene som repeteres i ulike sammenhenger, noe som har gitt oss en krim med høyt tempo og få dødpunkter.  

Narrespill har flere språklige finesser, en av dem er Vidars latterliggjøring av Trumps talemåter. Det jeg ikke fant like morsomt var Odas overforbruk av ordet kult, og andre litt barnslige vendinger. Lesingen fløt lett, og selv om jeg var tvunget til å lese i korte bolker denne gangen, så beholdt jeg engasjementet. 

Ole Vik har et stort hjerte for menneske rundt seg, noe som gjør denne serien helt spesiell. Dagsaktuelle tema og samfunnsengasjement knytter handlingen til virkeligheten, mens troverdige karakterer understreker det hele. 

Takk Jørgen Jæger for atter en velskrevet og spennende krim,

Narrespill anbefaler jeg gjerne videre ⚅

Forlag: Bonnier

Utgitt: 2025

Sider: 378

Kilde: Leseeksemplar

Enhver rimelig tvil - et psykologisk spenningsdrama av Kristin Juliussen

Kristin Juliussen er utdannet jurist og advokat, hun bor i Oslo og debuterte som forfatter med Enhver rimelig tvil nå i høst. Jeg har lest boken og fått frisket opp min kunnskap om rettsprosessen.

Forlaget om handlingen: 
Den 61 år gamle tannlegen Birgit har hittil levd et kontrollert liv uten konflikter. Men nå befinner hun seg i en rettssal, på tiltalebenken. Hun er anklaget for å ha drept sin egen sønn, Kristian, en av landets mest profilerte eiendomsmeglere. 

Sammen med den uerfarne advokaten Henriette Moen kjemper hun mot sluggeren Oskar Henriksen, også kjent som aktoren som aldri taper en sak. Birgit ble tannlege for å kunne skjule seg bak et munnbind og slippe å snakke med folk, men nå må hun tåle å få privatlivet sitt brettet ut for all verden. 

Det hjelper ikke at hun allerede før dommeren klubber i gang saken, føler seg dømt i mediene. Birgit kjenner seg ikke trygg. 

For Henriette Moens stadige påføring av lipgloss kan ikke dekke over at forsvaret hennes fremstår som alt annet enn profesjonelt. Birgit må ta regi på saken selv. Men hvordan skal hun greie det, når rettssalens regler, og ikke minst hennes egenrådige advokat, liksom hele tiden står i veien?

Det er den drapstiltalte selv Birgit Stene, som er jeg-fortelleren i denne romanen. Det er hennes tanker og følelser vi blir kjent med, samtidig som hun gjennom boken forteller sin versjon av det som skjedde da sønnen Kristian falt ned trappen og døde.

Henriette Moen som blir advokaten hennes, har aldri forsvart noen i retten før. De to ble kjent i kantinen, i det store bygget de begge jobber i. Grunnen til at Moen ivret sånn etter å ta Stenes sak, gir en piff til historien litt ut i romanen. 

I bolker lærer vi om Kristian Stene, og forholdet han har til sin mor, men også til andre mennesker rundt seg. Det er jo ganske søkt at en mor skal ha drept sin egen sønn, men siden aktor har fått tak i en nabo som vitner mot Birgit, så sitter hun i saksa.

Romanen Enhver rimelig tvil belyser viktigheten av den strafferettslige bevisbyrden. Gjennom hele historien legges det vekt på rollene og prosedyrene i en rettssak. Sammensetningen av fagdommer og to meddommere, forsvarets jobb belyses i detalj, vi ser tydelig forskjellene på hvordan aktor og forsvarer jobber og ikke minst, får vi et innblikk i alt som foregår på bakrommet. 

For i rettsbygningen er det mange mennesker som kjenner hverandre fra før, etterforskningsleder og aktor har for eksempel et tett bånd, som forsvarsadvokaten ikke nyter godt av.

Er du en kresen leser av psykologiske spenningsromaner, så er nok ikke denne romanen spennende nok for deg. Her er fokus på det rettsfaglige, noe som en drevet krimleser kan slumpe til å tro at hun kan "alt" om allerede. Om Birgit drepte sin egen sønn skal jeg ikke røpe, men det er dette spørsmålet som rammer inn hele historien.

Er du glad i "kosekrim" som ikke krever noe av leseren,

da er Enhver rimelig tvil midt i blinken for deg ⚃

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2025

Sider: 288

Kilde: Lånt på Bookbites