søndag 28. juli 2024

Den ingen ser av Terje Bjøranger

Den ingen ser er bok nummer 5 i serien med Charlie Robertsen. Denne serien er realistisk og ikke minst fengslende og tar alltid for seg aktuelle samfunnsproblemer. Det er hjerteskjærende scener som skildres i denne historien, jeg hadde lyst å si at det er litt overdrevet, men jeg er redd for at dette er en virkeligheten for mange - les!

Forlaget om handlingen:
Nazdar Gullis familie oppdager at hun også treffer Julio når hun er på juss-studiene. Nazdar havner på sykehuset som et åpenbart offer for æresvold og forsvinner deretter sporløst. Klarer politietterforskeren Charlie Robertsen å finne Nazdar i tide?

En ung mann som kaller seg Azad, gjemmer seg samtidig hos en kurdisk alenemor og datteren hennes i Sverige som blir brutalt skutt og drept av en av de kriminelle gjengene. Azad vil hevne drapet, uansett hva det koster ham. Også hans egentlige identitet.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2024
Sider: 384
Kilde: PDF fra forlaget


Historien utspiller seg parallelt, i Norge og i Sverige, og det er to skjebner vi følger. De som har lest de foregående bøkene vet at serien har to hovedpersoner, og det blir vel ikke å røpe for mye at de dukker opp begge to, etter hvert. 

Det begynner ganske så søtt med den 23 år gamle jusstudenten Nazdar og studievennen Julio som sitter og flørter på cafè på Storosenteret. Når det kommer en skummel type og tar bilder av dem, er det ikke så kjekt lengre, og Nazdar blir redd. Det har hun grunn til. 

På et svensk tettsted befinner alenemor Berivan seg, sammen med datteren Jihan. De har besøk av Azad, og skal komme til å bli skadelidende i en dramatisk hendelse. Azad unnslipper, men det er på hengende håret, og han har ugjerningsmennene i hælene. Vi tas med inn i det turbulente klanmiljøet og hører om IS, Islam, kontroll og ære. 

Charlie Robertsen sitter på en bar og nyter fadomusikk i åpningsscenene. En skjønner fort at han er litt ute å kjøre, men han kommer seg tilbake til Norge. Hjemme utgjør han et problem på jobben, men Oslo Øst politistasjon tar i mot ham, og det blir han som intervjuer Nazdar.

Hun kommer fra en godt integrert familie, hvor far har mottatt priser fra kommunen for arbeidet han gjør med irakiske innvandrere. Realitetene er noe helt annet, for i den familien er det storebror Dino som har de kulturelle fordelene som eldste mann, og han er mye mer radikalisert enn faren og lillebroren Segvan.  

            Jeg vet godt hva dere gjorde, glefset Dino, - dere ble sett hele tiden. Og nå vet alle det. A l l e vet at vi har en hore i familien! Det siste kom som et brøl, etterfulgt av en dusj med spytt. - Det er mitt liv, pep Nazdar. - Jeg vil bare leve slik andre jenter gjør. Vi bor i Norge!
            Moren fortsatte ruggingen fra side til side mens hun holdt hendene foran ansiktet og gråt. - Hva galt har jeg gjort....

Det som skiller dette scenariet fra det jeg har lest før, er hvordan redselen preger familien, og verken far eller yngste bror klarer å stå opp mot Dino. Det er grusomt å lese om hvordan Nazdar får skylden for at familien kan bli utstøtt av storfamilien, hvis de blir stemplet som svak i troen.

Jeg har ikke lyst å røpe mer av handlingen, boken er mettet til tusen av hendelser som driver lesingen frem i høyt tempo. Om du ikke blir redd og forferdet av dette, er du laget av stein, historien gjorde i alle fall sterkt inntrykk på meg. 

Terje Bjøranger skriver lett, det fungerer godt at han bruker subtil humor og lettbeinte scener for å bryte opp den dystre tematikken. Handlingen er lett å følge, mens skriveteknikken gjorde at jeg stadig vekk gjorde koblinger som ga den gode følelsen av å ha funnet en bit i puslespillet. 

Den ingen ser er krim på sitt aller beste, liker du virkelighetsnære historier, gjerne fra miljøer du ikke har mye kjennskap til, er dette en krim du bør få med deg. 

Jeg har lest Kalifatet og Business, som jeg ga høye terningkast, så hvorfor jeg ikke har fulgt opp med Barcode og Den tredje søsteren, skjønner jeg ikke. Den ingen ser kan godt leses uavhengig av de andre bøkene i serien, selv skal jeg gå tilbake og tette hullene jeg har, for så gode historier er verdt å få med seg.

Jeg anbefaler gjerne Den ingen ser videre ⚅

9 kommentarer:

  1. kan inte se att han är översatt tillsvenska, men jag skulle nog klara norskan. verkar vara en intressant bok. tack för smakebiten!

    SvarSlett
  2. Det virker veldig interessant! Takk for smakebiten!

    SvarSlett
  3. Gleder meg til denne som du vet. Den er pakket ned i kofferten:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du kommer ikke til å lese med et smil om munnen, for dette er heftige saker. God ferie Anita!

      Slett
    2. Det er jeg forberedt på når det gjelder Bjøranger;) Jeg har med en feelgoodroman og den nyeste til Murakami også, så balansen er ivaretatt:) Pluss "Du kan kalle meg" Jan, som jeg har begynt på, på reisen oppover:) Takk Tine:) Ikke helt ferie, siden jeg skal jobbe med redigering når familien er på jobb og i SFO/barnehage, men vi skal hente han i SFO tidligere om dagene, så vi får med oss feriefølelsen også:) Likevel optimistisk mtp alle bøkene jeg tar med meg oppover;)

      Slett
    3. Jeg er spent på Murakami, den må jeg sette kloa i. Jeg begynte også på Du kan kalle meg Jan i dag, for en start! Jobbe/kose-ferie er jo det beste, nyt det Anita!

      Slett
    4. Jeg og:) Skulle lese mursteiner i juli, men det ble det ikke, men nå tar jeg den med meg nordover. Sånn passe murstein på ca 500 sider.
      Spent på hvordan du liker Jan når det skrider frem... Har lest ca 100, og nå begynner det å skje noe.

      Takk, det er meldt bra vær:)

      Slett
    5. Jeg satt klistret i boka, er halvveis men må legge meg nå :)

      Slett
    6. Leste ferdig for et par dager siden, og blogget nå. Meget sterk og aktuell thriller:) Han kan sammenlignes med svenskenes Pascal Engman når det gjelder å skildre gjengkriminalitet i innvandrermiljøer. Men Bjøranger gjør det litt annerledes, han er jo tross alt en politimann som jobber med dette- mens Engman er journalist som har andre briller på, selv om han også enormt dyktig. Jeg bare tenkte på han innimellom mens jeg leste. Kanskje fordi handlingen også er mye fra Sverige.

      Slett