Da jeg leste Skygger, den første boken i denne serien, skjønte jeg ikke helt hvordan den boken vant pris for Årets beste krimdebut i 2021. Ryktene fortalte at bok nummer to er mindre langsom, og sannelig vant ikke Skred prisen for Årets beste svenske krimroman i 2022, så jeg kjørte på igjen med krim fra ødelandet i midt-sverige.
Sommeren regner bort i Åre, men gravemaskinene fortsetter å grave i fjellet for å bygge nye eksklusive feriehus. Når det går et alvorlig jordskred rives nye sår opp i det lille samfunnet, og mørke hemmeligheter kommer for dagen.
Vera Bergström har fått tilbake jobben som lokalreporter i Jämtlandsposten og forsøker å stille politikerne til ansvar for jordskredet. Samtidig, på en gate i Stockholm, blir et armbånd funnet, som tilhører den savnede sauebonden Jonte Andersson. Hvorfor dukker armbåndet opp i byen nå, når han forsvant på fjellet for nesten to år siden? Vera begynner å grave i saken, og etter hvert som brikkene faller på plass, skrider en skremmende sannhet fra fortiden fram, som snart vil innhente alle involverte.
Historien åpner med jordskredet som har gitt navn til denne kriminalromanen. Vera bivåner det hele, og som journalist i Jämtlandsposten, får hun førstehåndskjennskap til en artikkel med fet overskrift.
Etter hvert befolkes historien av noen usympatiske karakterer. Den sleske tv-verten Claes of Sandberg har tatt turen med familien til Åre, og vi møter skiesset Leif Tronde som er en av dem som profiterer på utbyggingen av skiområdet. At flere veier, butikker, hoteller og skiressorter går hardt ut over naturen, det er selvsagt, og i denne serien greier Strömberg å veie opp de økonomiske vinningene mot ødeleggelsene, på en troverdig måte.
Vera bor i en liten leilighet på toppen av den nedlagte stasjonsbygningen på Ånn, 537 meter over havet, mens barndomshjemmet hennes har blitt hytta til en nordmann, som sjelden er der. Ungdomsvennen Thomas har dradd til Argentina for å danse, og hun innrømmer for seg selv at hun savner ham, på mer enn en måte.
Vi får høre om venninner som har forlatt hjembygda og samtidig som fraflyttingen har vært merkbar, øker turismen i området. Eksemplene på hva det gjør med lokalsamfunnet er mange, og i tillegg hører vi om samer som sloss for å beholde beitemarkene sine, og hvordan dyrkbar jord forsvinner inn i utbyggingen av skiresorten som Årebygda har blitt.
Det er ikke tvil om at forfatteren er glad i miljøet hun skriver om, for skildringene av foreninger, dugnader og tilstelninger er gjort med kjærlighet. Romanen er full av levende karakterer, med personlighet som speiler hvilket samfunnslag de kommer fra. Her er hunder som knurrer og sauer som breker hysterisk, med dette lydsporet er det ikke vanskelig å se for seg det som skjer.
Forsvinningen til Jonte Andersson tar ikke så mye plass i historien, kanskje det er fordi dette ikke er en politikrim? Jeg har lovet meg selv å slutte å skrive at krim må være spennende, dette blir siste gangen. Neste gang jeg uten å ville det, leser en "slowcrime" skal jeg la være å blogge om den. Nå står det jo "kriminalroman" på boken, så jeg kan ikke klage, og som roman er boken veldig god, derav de fire prikkene på terningen ⚃
Les gjerne den fine omtalen til Artemisias Verden☺
Ja, det er noe annet med en journalistkrim enn en politikrim, skjønt også politikrim kan være rolig og dreie seg mye om etterforskernes liv og levnet.
SvarSlettSynes du har skrevet en god og dekkende anmeldelse, som sier noe om styrkene til boka:)
Men Åre er ikke ødeland, altså.. ;)
Takk for link:)
Takk for fine ord Anita. Det er nesten vanskeligere å skrive kritisk enn å bare "skryte" av en bok.
SlettSkulle gjerne vært i Åre en gang, jeg ser jo for meg at det er som Oppdal eller noe sånt :)
Vel fortjent:) Interessant at du sier det. Jeg synes det er lettere å være kritisk, siden jeg finner både positivt og negativt i en bok som regel. Men jeg leser nok annerledes etter at jeg begynte med de skrive- og forfatterkursene, legger merke til mye annet enn før da jeg "bare" leste.
SlettÅre er som Oppdal på en måte, men litt mindre og tettere sentrum, og ikke så vidt utsyn som Oppdal, muligens.. Men Åre kommune er jo mye større enn selve Åre sentrum og slalombakkene som er akkurat der.
En liten digresjon... Jeg drar til Åre 14.mars. Åre for meg er snowboard, afterski, party-party og trøtt mandag morgen ;-)
SlettGod tur til Åre Marianne, du får sende en snap så jeg får se hvordan stedet tar seg ut :)
SlettKommer dere innom Trondheim Marianne, eller drar dere fra Værnes og videre og over fjellet? Jeg forbinder også Åre med det du sier , men ikke for meg siden jeg var ungdom. Siden har jeg vært der på sommerstid, gått i fjellet, eller dagsturer til Systemet o.l , samt gjennomreise til Østersund.
SlettDu har gitt deg ut i en vandring med ulike krim bøker registrer jeg, der ligger jeg lavt. :)
SvarSlettDet er ikke ofte det kommer krimomtaler hos deg nei. Det har blitt mye her i begynnelsen av 2024 :)
SlettÅre forbinder jeg med langrenn, jeg leste første boken i serien og likte ikke den noe særlig. Mulig den ikke egner seg på lyd heller, tenker på serien generelt. Får se om jeg leser selv en gang. Mye krim ser jeg på siden her,mer enn vanlig?
SvarSlettJa Åre og ski hører vel sammen, men dette har du mer greie på enn meg. Skjønner ikke hypen med disse bøkene, som begge har skaffet seg priser. Ja dette året har startet med et kriminelt fokus, trenger noen fine romaner nå :)
Slett