Bok nummer fire i Karin Fossums krimserie med Eddie Feber lanseres i dag. Jeg digger denne serien og har lest Drepende drage, angrende hund, Natteløperen og Farvel Farah Diba, og var superklar for tilbringe mer tid med Eddie Feber.
Det er tidlig august, og det blåser en tørr vind. Ruben Kornell tilbringer natten i et gammelt grendehus, gjemt bak noen stoler. Han våkner til lyden av stemmer og overhører en samtale mellom to menn.
Ruben er brennende opptatt av true crime, og stemningen tyder på at mennene planlegger en forbrytelse. Nå øyner han muligheten for å bli et viktig vitne i en kriminalsak. Hvis han bare får politiet til å ta ham på alvor.
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2024
Sider: 288
Kilde: PDF fra forlaget
Det er en mystisk overjordisk stemme som åpner historien, den luller leseren inn i en behagelig stemning, som senker pulsen. Vi hører stemmen noen korte strofer gjennom boken, og mot slutten skjønner vi hvem det er som snakker.
Som alltid med Karin Fossum så blir mine følelser vekket i løpet av få setninger, så også denne gangen. I fortsettelsen møter vi sytten år gamle Ruben, som har kubbet i en krok på grendehuset. Han er en følsom ungdom som, etter å ha lyttet til både det som ble sagt, og stemningen som bredde seg i rommet, raskt skjønte at det som vekket ham denne morgenen, kan være av betydning for politiet.
I skranken hos politiet blir han bare gjort narr av, men siden han ikke gir seg, blir Eddie Feber kalt ned fra sitt kontor. Han er av en helt spesiell støpning, en vidsynt mann og far til åtte, som tar alle mennesker på alvor. Han lytter til Rubens historie, som er mer av en mulig hendelse enn noe annet, for foreløpig er alt fredelig i den lille byen.
Ruben har valgt å flytte ut av barndomshjemmet, og det siste året har han bodd hos Gerd, en 86 år gammel dame, som han sier "er synlig fra verdensrommet". Er ikke det et fint kompliment, så vet ikke jeg. Ruben er en rastløs gutt, som leser folk, tolker stemmer og er følsom for det subtile. Har han noe på følelsen, så lar han det ikke gå upåaktet.
Karin Fossum har noe helt eget over skrivestilen sin, persongalleriet er forholdsvis lite, men bæres frem av de to hovedpersonene. Plottet er finurlig snekret sammen, uten at leseren mister tråden av den grunn. Leser du Fossum så forventer du overraskelser, men til tross for at jeg var forberedt, klarte hun å ta meg på sengen denne gangen også.
Jeg har ikke sagt noe om selve krimplottet her, men lover deg opp til flere blodige drap, gamle bortgjemte lik og noen hardbarka kriminelle. Til tross for dette, er det de fine menneskeskildringene som imponerer meg mens jeg leser, her møter vi mennesker i alle aldre, og hører om deres livsskjebner.
I begynnelsen var mørket er medrivende til tusen, usentimental krim som ga en temmelig intens leseopplevelse. Historien er ryddig fortalt, med mye lun humor som ligger i karakteroppbyggingen, mer enn i språket.
Jeg anbefaler gjerne årets krim fra Karin Fossum ⚄
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar