Det siste kunstverket er mitt første møte med Sofia Lundbergs forfatterskap, til tross for at hun har gitt ut flere bejublede romaner. Jeg pleier å styre unna feelgood (som dette ser ut som) men siden handlingen skulle dreie seg om kunst, så falt jeg for fristelsen, noe jeg ikke angrer på.
Når den verdensberømte kunstneren Hanna Stiltje kommer hjem til Sverige for å avduke sitt nyeste verk på Moderna Museet i Stockholm, går det et sus av skuffelse gjennom publikum. I stedet for de vakre maleriene og skulpturene hun er kjent for, viser hun nå fram en enkel kommode som ser ut til være snekret sammen av gammelt skrot.
Men det er ikke et hvilket som helst skrot. Bit for bit avdekkes en gripende historie om vanskelige oppvekstvilkår, om foreldres svik mot sine barn og myndighetenes blindhet for hva som er best.
Men enda mer handler det om å åpne øynene for all elendigheten, om kjærlighetens bånd som iblant er sterkere enn blodsbånd, og at det er mulig å utgjøre en forskjell i andre menneskers liv.
I denne romanen møter vi Hanna Stiltje, som en eldre berømt kunstner, som kommer tilbake til Sverige etter mange år i USA. Samtidig lærer vi hennes oppvekst å kjenne. Hun vokste opp hos en kjærlig morfar, etter at han reddet henne fra sin egen rusmisbrukende og voldelige datter.
En skjønner ganske fort den dreiningen Hanna som kunstner har gjort. Tidlig i romanen presenterer hun, det hun kaller sitt siste kunstverk, publikum er ikke fornøyd, men det er tilsynelatende kunstneren.
Romanen veksler mellom en kort nåtidshistorie, hvor Hanna på utstillingsåpningen gir intervjuer til en og en journalist. Bakgrunnshistorien starter på 70-tallet, og handler om det barnløse paret Ingrid og Victor på nabogården til Hanna og morfar, som vier sitt liv til å ta seg av foreldreløse barn i et slags beredskapshjem.
Hanna bor også hos dem, de siste årene før hun fyller 18, en turbulent tid i livet hennes. Denne delen byr på historier om barn som ikke har hatt en god start i livet, noe som fører med seg nok dramatikk til å gjøre Det siste kunstverket til en medrivende roman.
Her får man altså kunst og medmenneskelighet i skjønn forening. Vi spør "hva er det egentlig kunst handler om?" samtidig som vi gransker kjærlighetens uransakelige veier.
Romanen er godt skrevet, men i overkant forutsigbar på flere punkter. Karakterene er troverdig bygget opp, men transparente. Jeg ble glad i Hanna og ikke minst Ingrid og Victor, og falt for snilleste Erik på 16, sinte John på 11, som elsker sin rusavhengige mor, og ikke minst lille Grace, babyen med abstinenser.
Det er ikke tvil om at Sofia Lundberg kan skrive, og for feelgood-lesere må Det siste kunstverket være en spennende godbit å sette seg ned med ⚃
Ingun er den anonyme som sier: denne har jeg begynt å lese på book bites, men den forsvinner om et par dager. Jeg må få lånt den på biblioteket. Jeg har lest et par av hennes tidligere bøker og spesielt eiketreet kan anbefales. Fint at du likte den . Har litt mange ting på gang for tiden, så dagene flyr fra meg. Hilsen Ingun
SvarSlett