Hjertegress er den fjerde boken i Öland-serien. Serien består av Nattsangeren, Skyggeliljen og Mittlandet. Hanna Duncker er hovedpersonen som går igjen i alle bøkene, en fin karakter som det er kjekt å følge med på. Dette er lettleste bøker uten skrekkinngytende scener ☺
Forlaget om handlingen:
Hannas Dunckers gode venn Ingrid finner ungdomskjæresten, Vidar, død. Det er tegn som tyder på drap. Hanna og hennes kolleger i Kalmar-politiet trenger Ingrids noe motvillige hjelp når de gransker Vidars kompliserte fortid. Spørsmålet er om Ingrid virkelig har fortalt alt om forholdet.
Det hele endrer seg da Ingrid plutselig blir syk, og Hannas evne til å beholde roen blir satt på prøve. Samtidig kommer Hannas bror Kristoffer tilbake til Öland. Med sin angstfylte bagasje invaderer han Hanna og Isaks skjøre forhold.
Vil sannheten komme frem om hva som egentlig skjedde for 17 år siden, da Hannas far ble dømt for drap?
Vi befinner oss sørøst i Sverige i Kalmar og på Öland. Dette nevnes selv om lokasjonen har liten påvirkning på handlingen, annet enn at omgivelsene har et visst landlig preg.
Handlingen er delt i to, med en liten snutt innimellom som skildrer den siste dagen til avdøde Vidar, mens resten av historien fortelles gjennom Kalmar-politiets etterforskning. I tillegg pågår rettssaken som fulgte drapet på Ester Jensen (forrige bok), en rettssak Hanna følger tett.
For meg er det skikkelig nedtur hver gang jeg merker at covid stjeler boksider. Jeg trodde vi var ferdig med det, men her ryker det mye plass, uten at det tilfører historien noe som helst.
Kjærlighetsforholdene til de to hovedetterforskerne Hanna og Erik vies også oppmerksomhet, særlig når Hanna er gravid og Eriks kone er sur (korona igjen). Ingrid som trodde hun hadde funnet igjen sin barndoms hjertevenn, blir skuffet når virkeligheten ikke var sånn, men hennes forhold til sønnen bedrer seg underveis.
Vidar blir drept til slutt, rettssaken avsluttet og mordet på Vidar oppklart. Hanna og mannen Isak, har hatt Hannas trøblete bror Kristoffer boende hos seg, dette er spiren til cliffhangeren som peker fremover til neste bok i serien.
Foretrekker du langsom krim, hvor relasjonene mellom karakterene er vel så viktig som krimgåten? Da er dette en serie for deg, her er det ingenting å være redd for, bare et lite mysterium som oppklares til slutt. Her er ingen brodd, og heller ikke noe spenning å snakke om, dette er ferdigtygd krim, for dem som liker det. Selv ønsker jeg å lese krim med forhøyet puls og gjerne svetteutbrudd underveis ☺
Johanna Mo kan skrive, det er det ingen tvil om, her skriver hun fra sine egne hjemtrakter, så omgivelser og leveforhold føles troverdig. Jeg leste boken på en lang, lat søndag, gode karakterskildringer gjorde at jeg raskt fikk opp bilder i hodet, og da gikk lesingen raskt og greit.
Henningbokhylle og Hverdagsnett har også skrevet om boken ☺
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar