Du lurer ikke meg av Marie Kinge

Marie Kinge er journalist og produsent, et nytt forfatternavn for meg, noe som ikke var så rart, for Du lurer ikke meg er hennes debutroman. Kinge formidler noe som kunne vært et blytungt tema, på en leken og usentimental måte. Tilfeldighetene ville ha det til at jeg i høst har lest to bøker, som tar for seg det en fra utsiden kan kalle en lykkelig barndom, sammen med en forelder som ruser seg. 

Forlaget om handlingen:
Du lurer ikke meg handler om en far og en datter, om nærhet og avstand til opphavet, om å avslutte liv, og om hva man tar med seg videre og hva man legger igjen i barndommen.

Den første gangen jeg fant ham død, var på en helt vanlig onsdag.

Å være dyrlege innebærer å bestemme over liv og død, og å vite alt om å dempe smerte. Å være datteren til dyrlegen kan innebære å sette sprøyte på hunden i klinikken i kjelleren, og å være med på hjemmebesøk når et dyr er sykt. Det kan innebære å dykke dypt etter krabber sammen og å ta inn alt levende rundt seg. Mira lærer seg tidlig å stryke medhårs, å sjekke hvor store pupillene til pappa er i dag og å kjenne på redselen for å finne ham død på ekte.

Marie Kinges debutroman har mye luft og få sider, så den er perfekt for oss bokslukere å ta i en jafs. Det er hovedpersonen Mira og pappaen hennes denne boken handler om, resten av familien er som kulisser å regne, men de er der.

Far er dyrlege med kontor i kjelleren på huset deres. Når han trenger en stødig hjelper får Mira assistere. Historien fortelles med et gyllent 70-talls ferniss, barneoppdragelsen er som den var da, og far legger ikke bånd på følelsene sine sammen med barna. Gjør de noe feil skriker han ut "denne familien er i oppløsning" - på en sånn måte at de rundt ham tror på det. 

Han er snill som dagen er lang i noen situasjoner, leken og oppfinnsom sammen med barna, og ikke minst Mira, elsker ham. Men så er det det, at far forsyner seg fra medikamentlageret, noe som preger psyken hans på flere måter. 

Det blir vår og så videre, alt titter opp av uren, hestehov, hundemøkk, sprøytespisser, grus på våte fortau. Pappa har bredt granbar over snøklokkene i hagen, slik at de får puste hvis det kommer mer snø. 
Barna er ute i gatene igjen, leker politi og tyv, - ikke ta på sprøytespissene, da kan du få hiv og hepatitt, bon appetitt.

Du lurer ikke meg er handlingsdrevet og rask å lese, språket og situasjonene er ofte morsomme, noe som gjør dette til noe mer enn en traurig oppvekstroman om psykisk ustabile foreldre. Det tvisynet som vises her er godt å oppleve, for jeg er sikker på at mange kan kjenne igjen sin barndoms utrygghet, i denne romanen. 

Liker du å invitere virkeligheten inn i lesekroken din,
er Du lurer ikke meg et godt valg ⚄

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2024

Sider: 224

Kilde: Biblioteket