Er du med på verdens største kollektive meningsytring?

Vi er med på å markere Earth Hour. Dette er en symbolsk klima markering som startet i Sydney, Australia i 2007. I år antas 1,8 milliarder mennesker å delta, verden over.
I Norge antas ca. 2 millioner mennesker å være med, men når jeg ser ut vinduet mitt ser jeg mange lyse vinduer, og bare en nabo med stearinlys i mørket.
Jeg reagerer på at det fremdeles er litt lys ute, og ser at i fjor var Earth Hour 26 mars, og vi hadde sikkert ikke skrudd klokken enda...
Kos dere i mørket, med stearinlys folkens!

Bildet ble litt lyst, men jeg ville vise hvor fine blomstene står fremdeles etter 2 uker

Salamandergåten første bind i en serie på 12 av Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst er etterforskningsleder ved politiet i Vestfold. På si har han skrevet mye krim for voksne, før han nå gir ut første bind i en serie på 12 for barn. Serien heter CLUE, og bokstavene er forbokstavene til de tre vennene Cecilie, Leo, Une og hunden Egon. Clue betyr som vi vet ledetråd eller spor, og dette fører oss inn på mysteriene som disse tre (eller fire) skal løse.
Leser du denne serien blir du på en snedig måte introdusert for 12 forskjellige filosofer, og deres tanker. I denne første boken er det Sokrates og hans moralfilosofi, som får oppmerksomhet. Hans ordspråk "Klokest er den som vet at han ikke vet" blir brukt på en fin måte i historien.
Jeg har lest boken i dag og syns den var spennende. Litt uvant å lese en barnebok for meg selv, men der var såpass med nerve i handlingen at jeg nesten glemte at dette er for 10-14 åringer. Nå gjenstår det bare å høre hva Sondre synes om påskekrimmen sin :)
Oppmuntrer du aktivt barna dine til å lese?

Litt stas med hilsen fra forfatteren i boken

Dødelig aften på Studia, i selskap med fem krimforfattere

Studia steller i med jevne mellomrom i stand noen veldig fine sammenkomster, og i kveld var det krim for alle penga. De hadde invitert, ikke mindre enn fem krimforfattere til å fortelle om sine siste utgivelser. De fleste var kjente fjes, men der var også noen ukjente. Jeg som er ganske kjapp på avtrekkeren når det gjelder å lese nykommere, hadde faktisk lest to av bøkene, og står allerede på venteliste hos biblioteket på to andre. Studia er et veldig inspirerende sted å være på foredrag. De serverer vin og ost, og lokalet blir fylt av leselystne bergensere. Jeg må holde meg fast i stolen, for ikke å gå rundt i butikken å plukke med meg alle titlene jeg står i kø på biblioteket for.
Egil Foss Iversen, debuterer som krimforfatter, i moden alder med romanen Ørnens Skygge. Jeg forstod det sånn at han debuterte med denne boken, men han har gitt ut bøker før, så det må være som krimforfatter han er fersk i faget. Spennende bok, i alle fall, fra andre verdenskrig.
Eirik Huseby Sæther har skrevet Lobotomisten, som er en psykologisk thriller av den skikkelig skumle typen.
Etterpå var det Hans Olav Lahlum sin tur. Han snakket litt om de to bøkene som leder opp til denne tredje, som han nå kom ut med, Katalysatormordet. Jeg har lest den første, "Menneskefluene" og likte den veldig godt. Plukket med meg pocketutgaven av toeren, "Satellittmenneskene", og skal kose meg med denne mens jeg venter på tur til å låne den siste boken.
Etter pausen var det Chris Tvedt sin tur. "Av jord er du kommet" har jeg lest (før den kom ut (barnslig glede...)) En verdig oppfølger i serien om Mikael Brenne, selv om hovedpersonen fikk en birolle denne gangen. Jeg syntes boken hadde litt vel mange løse tråder, men Chris Tvedt beroliget oss i kveld med at de blir nøstet opp i neste kapittel.
Til slutt var det Jørn Lier Horst sin tur. Han hadde med seg to bøker i kveld. "Salamandergåten" er første bind i en serie på 12 bøker for barn i alderen 10-14. Han serverer med denne serien et knippe mysterier med litt kinderegg-effekt. Hver bok har sin hovedhistorie som blir løst innen boken. Samtidig introduserer han en filosof, og dens tenkning i hver bok, sånn at barna får litt "snik-pedagogikk". I tillegg har han et plott som blir introdusert i bok 1 som vi får små ledetråder til i bok 2 og 3 og som blir løst i bok 4. Dette scenarioet gjentar seg tre ganger... Jeg begynte å lese boken på bussen hjem, og skal definitivt lese den ferdig før Sondre får den. Etter å ha fortalt oss litt om sin egen bakgrunn som politimann, snakket han litt om den andre boken sin, "Vinterstengt". Denne fikk vi til jul av mamma og pappa, og jeg anbefaler villig vekk.
Takk til Marianne og mamma`en for kjempekoselig selskap, til Studia for flott arrangement og selvfølgelig til gutta boys som forteller levende og morsomt om seg selv og bøkene de har skrevet.
Jeg kommer igjen!

Egil Foss Iversen	Eirik Huseby Sæther
Hans Olav Lahlum	Chris Tvedt

Jørn Lier Horst

Håper dere er glad i oldemorteppene deres

Mitt aller aller første oldemor teppe er ferdig

Det er nok sånn med det meste, at en må holde på med det selv for virkelig å sette pris på en ting. Jeg er ikke spesielt tålmodig, men ganske utholdende, derfor greier jeg som oftest å gjøre ferdig håndarbeidsprosjekter jeg setter i gang med.
Tålmodigheten tar derimot fort slutt hvis jeg må knote for å få det til, og når jeg for første gang i mitt lange liv prøvde meg på oldemor ruter, var det bare så vidt jeg kom i mål.
Ikke at det var så forferdelig komplisert, men det gikk i rykk og napp, og jeg fant liksom aldri roen med det.
For det første skulle man skifte farge på tråden hele tiden. Så skulle 10 tråder festes når lappen var ferdig. Når alle 35 lappene var ferdig heklet, var det tid for å hekle dem sammen, først på kryss og så på tvers. Stønn...
Jeg vrei opp teppet og la det til tørk på badegulvet, og var ikke særlig begeistret. Jeg bestemte meg for å la oldemor være oldemor, og arkivere erfaringen under "done that". Helt til det gikk opp for meg at jeg har glemt å hekle kant rundt. Som sagt så gjort, jeg hakket meg videre, og teppet ble plutselig pent.
Nå har jeg ikke lang tid på meg til å bestemme et påskehåndarbeid, så hvis ikke det skal bli restesokker, så blir det gjerne et oldemorteppe til.
Husk neste gang du ser et sånt teppe, å sende kunstneren en tanke, for det er mange timers arbeid lagt ned i noe sånt. Jeg hadde ikke greid dette uten inspirasjon fra Lise og hjelp fra bloggen Mer enn bare ord.

Kjempegod sjokoladepudding uten egg, melk og sukker

Denne sjokoladepuddingen bør spises flere ganger i uken! Den er proppfull av næringsstoffer, og en perfekt måte å få i barn de gode fettsyrene fra avocado. Sammenlignet med kjøpe-pudding er denne mye mektigere, så lag små porsjoner. Dette rekker fint til 4-5 stykker. Vaniljepulver og rått sjokoladepulver finner du hos helsekosten.
1/2 dl ferske dadler
1/2 dl vann + litt til...
2 ss honning
1/2 ts vaniljepulver
2 stk. små avocadoer
1/2 dl rå kakao eller carob
Kjør de 4 første ingrediensene i en foodprosessor. Ha deretter i resten og kjør igjen. Spe med vann til en fin konsistens. Ha i dessertskåler, pynt med bringebær, blåbær eller annet godt, og sett i kjøleskapet.
Holder seg i kjøleskapet i 3 dager, eller i fryseren i 2 uker.

Jeg har fått min mening på trykk i BT i dag

Av og til blir jeg så irritert at jeg bare må si min mening høyt. Hadde jeg vært fjorten hadde jeg påstått at vi har det sykt godt her i landet, så hvorfor skal vi ikke gi noe tilbake til de som bidrar til vår luxus? Etter å ha studert byrådssak 34/12 og blitt mektig irritert, satt jeg meg ned å skrev dette, som mitt bidrag til BT Debatt.

Bergen som Fairtradeby

Hvorfor er det så vanskelig å få til dette i Bergen, når Oslo får det til?  Jeg er veldig for at alle skal bidra med sitt her i livet. En utrolig viktig forutsetning for å skape sitt eget liv, er at vi alle har rettferdige leve- og arbeidsvilkår. I Norge er det meste regulert, og vi nyter godt av et forholdsvis rettferdig handelssystem.
Sånn er det ikke i mange land hvor vi får varer fra.
Fairtrade er et handelssystem som er basert på partnerskap mellom produsenter i utviklingsland og forbrukere i industriland. Fairtrade sikrer produsenter i utviklingsland markedsadgang og rettferdig råvarebetaling. Bøndene og arbeiderne kan da leve av lønnen sin, planlegge fremtiden og i større grad ta styringen over egne liv og bidra til en positiv utvikling i lokalmiljøet.
Det er Fairtrade Max Havelaar som setter grunnleggende kriterier for hvilke byer som får være Fairtradebyer.
Det var Unge Venstre som i desember 2006 startet det møysommelige arbeidet med å gi Bergen den fine tittelen fairtradeby.
I mai 2007 ble det vedtatt i Bystyret at Bergen Kommune skulle arbeide for å bli godkjent som fairtradeby.
I oktober 2009 jublet jeg over Bergen bystyre`s vedtak som ga klarsignal fra Fairtade Max Havelaar til at Bergen er en fairtradeby.
Dette forplikter, og Max Havelaar har mange kriterier for at Bergen Kommune skal beholde sin status.  Styringsgruppen for Fairtade-byen Bergen ble opprettet med representanter fra Business Region Bergen AS, Universitetet i Bergen og Bjørgvin Bispedømme, i tillegg til de politisk oppnevnte representantene. Dette er altså de som har fått ansvaret for å utvikle Bergen som fairtradeby. Bergen Kommune bevilget den nette sum av kroner 50.000,- til dette arbeidet, (til sammenligning bevilget Oslo  4 millioner til samme arbeidet i sin kommune).
Når jeg nå har lest byrådssak 34/12 ”Videreføring av Bergen som Fairtradeby” lurer jeg alvorlig på hva de driver med, de som skal være med å bestemme i denne byen. Det står ”I Bergen har fairtrade arbeidet så langt vært krevende, og kommunen har få synlige resultat å vise til”. Senere leser jeg ”Bystyrerepresentantene deltok sjelden eller aldri på styringsgruppens møter”. Hva??
I januar i år anbefalte Byrådet bystyret om å fatte vedtak om å legge ned arbeidet med å videreutvikle Bergen som fairtradeby.
Jeg synes det er galematias, at ikke det er mulig å vise solidaritet med mennesker som har det så mye verre enn oss. Vi mesker oss med sjokolade, kaffe og appelsiner (for å nevne noe) og jeg synes det forplikter! Klart vi skal nyte velstanden vi lever i, men det koster oss forsvinnende lite å gi noe tilbake.
Jeg er flau over å være bergenser, når Byrådet tar sånne beslutninger på mine vegne.

Er du opptatt av rettferdighet når du handler?

Søndagsrunde fra Svartediket rundt Rundemanen og ned igjen

Fra helt grått til blått på noen minutter

Synd det bare varte en veldig kort stund

Siden tåken lå tykk i dag ble det plan B og en runde rundt Rundemanen. Sondre var innstilt på å få oss opp og ut tidlig, siden han har både håndballkamp og fotballtrening på tapetet senere i dag. Da klokken plutselig måtte skrus frem en time, fikk han kraftig tidsnød, og var klar til å gå før vi hadde fått skvulpet i oss tekoppen.
Vi parkerte ved Svartediks demningen og gikk oppover mot demningen ved Tarlebøvannet. Derfra fortsatte turen oppover i jevn stigning til vi kom til Rundemanen.
Frode og Sondre hadde en diskusjon gående om vi kom til å få se blå himmel eller ikke, og rett før toppen fikk Frode rett, da tåken dampet vekk i den varme solen. Vi knipset bilder og nøt varmen og de blide ansiktene som kom imot oss på stien.
Ikke før vi hadde passert Rundemanen var tåken på plass igjen, og kulden tilbake. I dag støttet vi Skansen Bataljon ved å handle vafler på Brushytten, før vi satte opp farten nedover bakkene mot bilen igjen.

Bergen Jazzforum arrangerte i dag verdens beste Bajazz

Og der var vi. I solskinnet. Ingen sted i verden er så vakker som Bergen i solskinn.
Ahh..... dette trengte vi gitt :)
Frode, Sondre og jeg har vært på Bajazz forestillinger flere ganger før, så vi hadde store forventninger. I år var Frode ute å løp sitt 4 halvmaraton (ny pers...) mens Sondre og jeg fikk selskap av Aicha, Selma med sin mamma og babba.

Sondre, Aicha og Selma i full gang med å dekorere USF Plassen

 "Verden er et instrumen" het forestillingen som sparket i gang festivalen. Dette foregikk ute i solen på USF Plassen som for tiden ikke bare ser ut som en byggeplass, men er en byggeplass. I stedet for å gremme seg over dette har Kjetil Møster fra Datarock (saksofon) og Øyvind Skarbø ("trommer") implementert både bosscontainere, gjærer, gravemaskin, jern og skrap i konserten sin. Barna fikk utdelt flasker med solsikkefrø, og var med og holdt rytmen. Utrolig bra innsats fra disse dyktige musikerne, som virkelig fikk barna med seg.

Kjetil Møster på kjegle og Øyvind Skarbø på grill og gravemaskin

Neste forestilling foregikk inne på Sardinen og het "Isglem", som i Terje Isungset og Karl Seglem. Dette er to gamle travere innen jazzens verden, og i dag gjorde de en fin innsats for barna. Litt mye laging av lyder og lite musikk etter min smak, men barna var helt med. Selma og Sondre ble lokket opp på scenen og fikk være med å lage lyd.

Sondre og Selma hjelper til på scenen

Før siste forestilling oppsøkte vi monstertegneverkstedet til Gunvor Rasmussen. Hun er en kjent illustratør av barnebøker og vi har ofte sett hennes gøye tegninger i BT.
Barna tegnet mens Bechir sto i barkø og søstrene sisters gjorde seg nyttige som best de kunne.

Sondre sitt monster fra tegneverkstedet til Gunvor Rasmussen

Etter en fin pause fant vi igjen bordet vårt inne på Sardinen, for da var det tid for
"Rasmus & Verdens Beste Band". De som ser på Barnetv på NRK Super kjenner gjerne serien "Kosinus", og musikken i serien er det Rasmus & co som har laget.
De har vunnet 2 spellemenn for platene "Kyssing e hæsli" og "Puppan te pappa". Denne minikonserten fenget både barn og voksne og var fylt med gode tekster, masse rytmer og kjempeflott musikk.

Rasmus & Verdens Beste Band

Små drypp av Italia i hverdagen krydret med da Vinci`s kunst

Italia har ikke helt sluppet taket i meg siden våre 10 dager ved Gardasjøen i høstferien. I sommer skal vi være 14 dager ved Lago di Como, og i mellomtiden har jeg sugd til meg alt som har med dette landet å gjøre.
Det har ført meg til mye god mat, musikk og lesning, men også opplevelser som jeg aldri har vært med på før. Det første var å se en kunstutstilling på kino. Det var The National Gallery i London som hadde satt sammen en fantastisk utstilling av noen av Leonardo da Vinci`s malerier. Dette var en kjempefin opplevelse, som jeg gjerne vil gjenta ved neste mulighet.

La Gioconda

Via biblioteket har jeg i dag vært med på noe annet nytt. "Hør et kunstverk" heter serien på seks kunstverk som det er laget lydbok av. Kunstverket jeg valgte meg var da Vinci`s "Mona Lisa", og dette var også en veldig fin måte å lære mer om kunstneren og kunstverket hans. For å se hvilke andre kunstverk som er med i serien, klikk her.
Ved Mammutsalget kjøpte jeg meg en ørliten stabel romaner, og har lest dem etter den rekkefølgen de havnet i på bokhyllen min.
Da jeg for noen dager siden begynte på "Fruen av Saronno" av Marina Fiorato, ble jeg nesten litt lattermild når jeg så at også denne boken har et snev av Leonardo da Vinci i seg. Den handlet om hans favorittelev Bernardino Luini. Altså en klassisk 1500-talls roman, med mye tidsriktig lærdom å ta med seg. En egen teori om smilet til Mona Lisa blir presentert, og gåten om hvem hun egentlig var, blir også "løst".
Forfatteren har selvfølgelig spunnet en helt vill historie, hvor vi lærer mye om hvordan det var å være jøde i Italia i dette århundre, hvordan det er å være kvinne eller nonne for den saks skyld. Ikke minst er det mye å lære om malerkunsten. Forfatteren forteller at idèen til boken har kommet til henne fra en legende om hvordan likøren Amaretto har blitt til. Dette kom som en kulinarisk overraskelse midt i boken, og som stor fan av amaretto, kan jeg godt like hennes versjon av tilblivelsen av denne deilige drikk.
Min flaske Amaretto (som har 1 cm. igjen i seg) heter Amaretto di Portofino, og ble kjøpt i denne byen i høstferien. Neste gang skal jeg se etter en som heter Disaronno Originale. Hvis de ikke har den på polet så får jeg stikke innom Saronno selv i sommer og kjøpe meg en flaske. Dette er sånt som gir ferier i utlandet mening, spør du meg :)

FN har utpekt dagen i dag til å hete Verdens Vanndag

Utrolig levende og fin logo de har fått laget seg 

Helt siden 1992 har 22 mars vært vannets dag. I år er temaet vann og matsikkerhet, noe som er ganske fjernt for oss som bor i Bergen og har mer enn nok av reint vann å boltre oss i. Sånn er det ikke i hele verden, og det er langt fra sikkert at vårt vann forblir like reint alltid. Vi som ikke spiser kjøtt kan denne dagen stolt si at vi gjør noe med situasjonen, i følge statistikken under.
Dette skriver Bergen Kommune på siden sin:

I Norge tar vi rent og nok vann som en selvfølge, mens omtrent en tredjedel av verdens befolkning bor i land med vannmangel. De livsviktige vannressursene er definitivt skjevt fordelt her i verden.

Hver av oss drikker fra 2 til 4 liter vann hver dag, men mesteparten av vannet vi konsumerer er “innebygd” i maten vi spiser: å produsere en kilo storfekjøtt krever 15.000 liter vann, mens en kilo hvete krever 1.500 liter.

Det er 7 milliarder mennesker å mette på kloden i dag og befolkningen er forventet å stige med ytterligere 2 milliarder innen 2050.

Når en milliard mennesker i verden allerede sulter og vannressursene stadig er presset kan vi ikke late som problemet gjelder "de andre". Vi kan alle hjelpe til med å takle befolkningsøkningen i verden og sikre tilgang til næringsrik mat til alle.

Gratulerer Eva Joly med Sofieprisen 2012

Eva Joly er en dame jeg virkelig har sansen for. Hun er modig og gjør en enorm innsats mot økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Jeg har selv vært på et foredrag med henne for mange år siden, og ble mektig imponert over hennes kunnskap, holdninger og evne til å formulere seg.
Sofieprisen er en internasjonal miljø- og utviklingspris og er opprettet av forfatterne Jostein Gaarder og Siri Dannevig.
Grådighetskulturen i samfunnet vårt er farligere enn mange tror. Takk Eva Joly for din utrettelige innsats for et varmere og mer rettferdig samfunn.

Hva gjør man når man må være inne i 6 dager?

... jo, går løs på veggene. Vi har bodd i dette huset i 5 år, og allerede trengte veggene en god vask, og et par strøk maling. Det er ikke bare bare når vi har vegger dekket av bøker. Siden jeg skulle være inne så lenge bestemte jeg meg for å kaste meg over bøkene ved første tegn på virketrang.
Bøkene var flyttet på søndag, mandag kom mamma og pappa med fargekart. Frode ble sendt for å kjøpe 3 liter "Bambus", og jeg satte igang. Tirsdag var jeg klar for ny vegg og ny farge, og Frode ble sendt på Byggmaker igjen etter 3 liter Machiato. Onsdag er alt bært på plass igjen, og slangen som har lagt i boden noen år har endelig kommet på veggen igjen.

Dette er "Før" bildet altså

Bambus het fargen, som ble veldig fin

Veldig glad for å få opp cd hyllen igjen 

Søtpotetmos og brunfarge (titter ikke solen frem snart?)

Søtpotet har like mye karbohydrater som den vanlige poteten, men er full av betakaroten. Har du lyst på en fin gylden brunfarge til sommeren? Da kan det lønne seg å innføre søtpotet i kostholdet ditt.
Betakaroten har mange cellebeskyttende oppgaver i kroppen vår, og er en kraftig antioksidant, forstadiet til vitamin A, som er så viktig, bla. for huden.  Søtpotet inneholder mye mer betakaroten enn gulrot.
Jeg laget denne mosen som tilbehør til grønnsakstaver bakt i ildfast form i ovnen. Vi hadde også ris laget av blomkål, pastinak, Bjest, gresskarkjerner og det ble kjempegodt.
Kok så mye søtpotet du trenger.
Ha gjerne i litt pastinakk
Mos og ha i salt og pepper

"Går det" løpetid i din familie?

Motbakke i Italia

Her hos oss har vi en liten utgave med kritisk fotballfeber og en stor en, med akutt løpetid.
Verken regn, sludd og storm i kastene kan få min kjære til å innta sofaen. Egentlig er jeg bare utrolig forundret over at noen kan synes det er så gøy å trene. Snakk om å være bitt av en basill, og det er en som ikke smitter.
Fra å være en familiefar som tar kone og barn med på korte og lange turer, har han nå parkert oss og spurter selv i vei, både oppover og bortover.
Fra Sondre var veldig liten har vi gått på tur. Vi deltok på Topptrim de fire årene det var mulig, men fra i år er Topptrim i Bergen nedlagt, så da var det slutt på det.
Vi var også med på Trimtoppen, men fra i fjor ga Viking ansvaret over til BT, og da endret de profilen på opplegget, og vi var ikke lenger i målgruppen.
Vi har samlet på kommunetopper, men etter å ha vært på alle de høyeste toppene i Hordaland, en god del i Rogaland og Sogn & Fjordane, så sier det seg selv at tid og penger ikke strekker til.
Det er dette limboet Frode har utnyttet til å begynne å løpe. Han startet umerkelig, ved å gjøre joggeturene sine lengre og lengre, og før jeg viste ordet av det har han meldt seg på sitt første halvmaraton.

Brakvatnet rundt

På Brakvatnet rundt var Sondre og jeg med, som ivrige tilskuere og heiagjeng. Vi var også med da han løp opp Mount Baldo i Italia, men så satt været stopp for dette.
Melkesyre.no må få en god del av æren for at Frode har blitt så ivrig. Det begynte med torsdagen, da er han avgårde til avtalt tidspunkt for å møte gjengen som spurter opp Stoltzen. Nå har han lagt beslag på lørdagen også, enten med halvmaraton, intervalltrening eller en eller annen karusell det skal deltas i.
Går du inn på Melkesyre eller Varegg sine sider, vil du finne et knippe sprekinger, som finner en måte å styrke seg på, nesten hver dag.
Ha i mente at de første 10 årene av mitt samliv med denne propellen, tilbrakte han all sin fritid på hjemmekontoret, noe som ga meg full frihet til å gjøre hva jeg ville, når jeg ville. Det tar litt tid å venne seg til at han har sluppet fri, og helt sikkert skal ta igjen for 10 år med stillesitting foran pc`en.
Det morsomme er å se utrykket i ansiktet til Frode hvis jeg nevner at den og den har bursdag, og vi skal i besøk. Da får han et sånt "jammen, jammen" uttrykk hvor han febrilsk pønsker på hvordan han kan tilpasse denne utfordringen til sine treningsplaner.
Så da er mitt spørsmål, kan det bli for mye av det gode???

Rå skogsbærkake fra fryseren (uten melk og egg)

Bilde fra boken "Raw cake" av Caroline Fibæk

Såfremt du ikke er allergisk mot nøtter også, så er rawfood en excellent kilde til nye spennende oppskrifter uten melk og egg. I helgen laget jeg denne deilige skogsbærkaken som nå får kose seg i fryseren min til første anledning.
Kakebunn:
1,5 dl pekannøtter
1,5 dl valnøtter
1 dl dadler uten sten
1 ss kokosolje (helsekosten)
Kjør nøttene hver for seg til mel i foodprosessoren. Kjør deretter dadlene og kokosoljen til en jevn masse. Kjør så alt sammen. Trykk deigen ut i en springform med størrelse 22 cm

Skogsbærkrem:
6 dl cashewnøtter lagt i bløt i vann i 2 timer
1 dl mandelmelk
4 ss kokosolje
1 ss kakaosmør
1/2 dl agavesirup
1 ts vaniljepulver
2 ss lecitingranulat
2 ts fiberhusk
2 dl skogsbærblanding (opptint) blendes i
1 dl skogsbær som vendes forsiktig inn til slutt
Blend cashewnøttene med mandelmelk og tilsett alt det andre. Vend så i de siste bærene. Ha røren oppi formen og sett i fryseren. Når du tar den opp trenger den en time i romtemperatur for å få rett konsistens. Den holder seg i kjøleskap til dagen etter, hvis du mot formodning skulle ha rester.
Hvis mange av disse ingrediensene er ny for deg, kan jeg fortelle at de har alt sammen på helsekosten.

Tid for bok: "Skjebnesøstrene" av Eleanor Brown

På bokens cover siterer de The New York Times: "ekstremt morsom og oppløftende". Vel, hvor tar de det fra? Jeg kom ikke med et lite fnis en gang, og det oppløftende i boken var søtt som sukker og minnet om den største av alle amerikanske klisjèer, med superduper happy ending.
Skjebnesøstrene er Eleanor Brown`s første bok, og jeg frykter at hun har skrevet en historie som hun har spunnet i vei, ut i fra sin egen familieerfaring. Romanen handler om tre søstre i 30 års alderen som har levd veldig forskjellige liv. De er oppvokst i en liten universitets by, med en hjemmeværende mor og en professor i Shakespeare som far. Alle tre har flyttet hjemmefra for lengst, men alle har problemer i livene sine slik at når mor får brystkreft så griper de alle muligheten til å flytte hjem igjen, tilsynelatende for å hjelpe mor. Den egentlige grunnen til at de flytter hjem, avdekkes litt etter litt, men beskrivelsen av jentene er så svake at jeg til stadighet blander hvem som er hvem.
Det hele blir ganske overfladisk, og jeg føler aldri helt med dem. 368 sider senere er mor fremdeles i live og alle jentene har løst sine problemer. Jeg må innrømme at jeg hoppet over 1 cm med sider midt i, uten at jeg gikk glipp av noe som helst.

Øyelokk operasjon

Dette måtte til. Jeg har tenkt på det i mange år, men ikke motet meg opp før mamma gjorde det samme for ikke så lenge siden, med flott resultat. Får du henvisning fra legen din koster det deg heller ikke skjorta.
I går var det endelig min tur. Fra henvisning er levert til øyelegen tar det gjerne 6 måneder før en får komme til, så da er det bare å smøre seg med tålmodighet.
Inngrepet tar 45 minutter og det gjør ikke vont. Før de går igang, får du en liten pille som får deg til å slappe av. Du får noen små stikk med bedøvelse der de skal klippe, så ligger du og hører på skjæring, klipping og at de brenner blodkar som truer med å lekke. Jeg kan ikke si annet enn at jeg koste meg. De to legene som holdt på, hørte på radio og kommenterte, pratet og lo, og det var rett og slett veldig hyggelig, så jeg kjente ikke en gang at de sydde igjen.
Da de slapp meg ut av døren, utstyrt med en ukes sykemelding og time til å ta stingene på torsdag, var jeg godt plastret i pannen, med bandasjer over begge øyelokkene. Jeg kunne se godt, og selv om jeg var litt omtåket, klarte jeg å finne veien ned med heisen. Pappa var en engel og kom å hentet meg, og kjørte meg hjem. Det var absolutt ikke snakk om å ta bussen i denne tilstanden.

Her har jeg sovet bort smertene som bare varte i to timer

Ca. 2 timer etter operasjonen var avsluttet begynte jeg å få det litt vont. Tipper det var bedøvelsen som slapp taket, og jeg led litt i rundt 2-2,5 time. Da Sondre var gått på fotballtrening satt jeg meg i sofaen og småduppet i to timer. Da jeg våknet igjen var smertene borte og jeg følte meg mye bedre.
Jeg har ikke trengt å ta smertestillende, men har vært flink å følge instruksene.
En skal ikke bøye seg fremover, løfte tungt eller være fysisk aktiv.
Den første natten skal en ligge med hodet høyt, så Frode utstyrte meg med 4 hodeputer før han sa god-natt. Jeg hadde ingen forhåpning om å få sove, siden jeg normalt ligger på magen å sover, men det gikk forbausende greit.

Det er ikke lett å se noe

Tror jeg skal unne meg en hårklipp når dette er over

Det er ikke vont å bøye seg fremover

Lørdag morgen var det tid for å ta av bandasjen. Tapen var verst, siden den hang litt i håret, men bandasjene hadde ikke hengt seg fast i stingene, siden jeg ikke hadde blødd. Nå smurte jeg meg med en salve jeg fikk med av legen, og ankom stue og familie med min nye "monsterlook". Jeg er fremdeles litt hoven og rød, og med svarte sting over øynene er jeg ikke et vakkert syn.
Hvis noen lurer på hvordan jeg ser ut på dagene fremover, så legger jeg ut noen bilder her etterhvert :)
Tok du skrekken, eller frister det?
Jeg lovet noen fler bilder. Her er ett tatt mandag, altså på dag 3 av healingprosessen. Det hele har gått veldig fint, har ikke hatt vont etter bedøvelsen gikk ut. Nå klør stingene litt av og til, men det er da ingenting.

Gleder meg til en hårklipp og litt vårsol :)

Endelig våkner vi til en dag med opplett i Bergen...

og jeg skal være inne hele dagen. Mer om øyelokk operasjonen kommer i eget innlegg når jeg har motet meg opp til å legge ut monsterbildene.

En vårlig gressløk er ikke mye å rope hurra for

Litt vår er det kommet her, og jeg er spent på om gressløken og persillen kommer opp av seg selv, eller om jeg må fuske og kjøpe noen nye å sette ned.
Sondre starter denne vakre dagen (grå, men med høy himmel) med å spille to kamper med overbyggingslaget i Varegg cup. Dette foregår ute og med to timer mellom kampene, så (høne)mor er glad for at de slipper regn, for regntøy er definitivt ut, på sånne arrangementer. Han avslutter dagen på samme måte, med tre kamper sammen med breddelaget i Åsane cup. Tenk om de voksne kunne snakket sammen, sånn at barna kan få fordelt disse cup`ene over flere helger?

Jeg hater å feste! I alle fall tråder, og her blir det mange nok etterhvert

Jeg har startet dagen med to svære krus med grønn te, kryssord, ni-timen og hekling av fire nye oldemor lapper. Med dette tempoet er det ikke lenge til jeg kan begynne å hekle sammen.
Hildegunn var så grei å forærte meg et designblad med masse oppskrifter i, så nå skal jeg klippe og lime inn i den italienske kokeboken som er på gang. Man kan da ikke ha tilgang til kjøkken i Italia i 14 dager uten å lage masse deilig mat vel? Jeg gleder meg stort til å besøke markeder og lokale butikker, for å handle inn ferske grønnsaker, og da må en ha en liten plan og noen oppskrifter med seg.

Min italienske kokebok begynner å fylles

Solen glimter til innimellom, men jeg kan virkelig ikke bevege meg ut sånn som jeg ser ut. Kanskje jeg tar en tur etter det har blitt skikkelig mørkt. Eller kanskje jeg skal se hva det gjør med kropp og sinn å være innelåst i 6 dager...  skrekk & gru.
Gjør du noe gøy i helgen?

Har du tenkt over tempoet ditt, når du er ute å går?

En liten gjeng som elsker å gå på tur, her på høyeste topp i Godøy Kommune

Helsemagasinet VOF (Vitenskap og fornuft) er et av de mange bladene som serverer statistikk som er lettfordøyelig for oss lesere. Det første jeg gjør er å sjekke hvor mange som har vært med i studien, og over hvor lang tid den har foregått. Mange studier blir fort uinteressante fordi de er for små.
I VOF nr. 2 presenterer de litt forskningsnytt hvor 35 000 personer over 65 år har blitt fulgt i 6 til 20 år.
Forskningen deres viser at hastigheten man går med, sier noe om hvor lenge man kan forvente å leve. Gjennomsnittlig ganghastighet ligger på rundt 2,9 km i timen. De som går raskere, ca. 3,6 km i timen, har opp til 87 % økt sannsynlighet for å være i live 10 år senere. 91 % hvis du er så heldig å være kvinne :)
Ganghastighet viser seg å være et godt mål for forventet levealder, på linje med medisinske mål som f.eks. blodtrykk, fedme og kroniske sykdommer.
Så det er bare å kjøre på folkens, ikke sett ned tempoet selv om du passerer 50!

Hvordan planlegge en ukes selvpålagt husarrest?

I morgen skal jeg under kniven. Mine tunge øyelokk har plaget meg en stund, og etter jeg så hvor fin mamma ble, tok jeg mot til meg for å få gjort noe med mine.
Det er selvfølgelig ikke et inngrep jeg ser frem til, men når jeg først har bestemt meg så er det bare til å kjøre på.
Jeg kommer helt sikkert til å se ut som et monster etterpå, så jeg har innstilt meg på å være inne i huset til stingene er tatt. Kanskje jeg skal smyge meg ut i nattens mulm og mørke for å riste litt på kotelettene, men det får være det. Ingen kafè besøk, ingen shopping og teaterbilletten min på onsdag kan definitivt overtas av noen andre.
Men.... hva skal jeg finne på? Jeg har bunkret bøker, så en del lesing blir det nok. Også har jeg et hekletøy som kan jobbes med. Er det noen som har forslag til aktiviteter en midlertidig fange av de fire vegger kan ta seg til?

Bølgeteppe og oldemorlapper - og litt framsnakking :)

Fritiden min er fylt med trening/turgåing (litt), matlaging (mye) og lesing (alt for mye). Derfor er det godt å ha min kusine Lise som stadig vekk inspirerer meg til å finne frem et håndarbeid. Hun har laget et fantastisk bølgeteppe for noen år siden, som jeg "kopierte". Jeg skulle ha det til meditasjonsteppe og valgte orange og brunt i stedet for de friske fargene hennes.
Nå har jeg  igjen funnet frem heklepinnen, og laget et lite dukketeppe til en skjønn prinsesse som snart fyller 5 år. I går ble jeg igjen inspirert av Lise`s myke pakker. Hun har heklet oldemorlapper, i alle fall en kjempelapp, og den fristet meg til å forsøke, for sånne har jeg aldri heklet før.
På bloggen Mer enn bare ord fant jeg en utrolig bra veiviser i kunsten å hekle oldemorlapper, så da var det bare å sette seg foran pc`en med heklenålen og sette i gang. Når man vet hvordan, er ingenting vanskelig, og takket være denne inngående forklaringen, gikk det som en lek.
Denne søndagen har blitt fylt med tur, lesing, matlaging og hekling, og nå er jeg oppi 7 ruter. Har du lært deg noe nytt i helgen?

35 lapper er målet, så jeg har litt vei å gå 

Inspirert til ny drikke fra litteratur jeg pløyer gjennom

Den som leiter finner.....deilig italiensk øl 

I boken "Extra virgin" som jeg nylig leste er det mange beskrivelser av måltider.
Jeg har tidligere vært inne på at italienske måltider ikke bare består av en hovedrett, sånn som hos oss, men av mange retter servert etter hverandre. I denne boken tar landsbybefolkningen stadig vekk en Frascati som aperitiff, før måltidet.
Jeg snek meg bort på polet og fant ut at de hadde mange flasker som det sto Frascati på. Damen som kom å hjalp meg fortalte at Frascati er druen som denne vinen er laget på. Når jeg nå leser på denne vinbloggen, lærer jeg noe helt annet. Den flasken jeg valgte var i alle fall veldig god - og stilig, så jeg har skrubbet av etiketten og bruker den som lysestake på kjøkkenet. (Også veldig autentisk...)
I neste bok "Glassblåseren fra Mureno" var det vinen "Valpolicella" som gikk igjen som aperitiff.
Jeg tok atter en gang turen til polet (et annet pol, man vil da ikke bli tatt som dranker) Damen som denne gang hjalp meg, var enormt kunnskapsrik, og jeg måtte hatt båndspiller for å fått med meg alt hun fortalte om Valpolicella. Dette er også et distrikt i Italia, så de som i boken drikker dette hoder seg loyalt til den lokale vinen. Begge disse vinene er veldig populære, og følgelig billige. Du har helt sikkert fått dem på restaurant i Italia, når du ber om "vino rosso/bianco della casa". (eller noe sånt)
Frode gikk innom Hansa sitt utsalg på Kokstad da han var i nærheten og kjøpte med seg en hel kasse Moretti (øl). Inspirasjonen til dette kom ikke fra litteraturen, bare gode sommerminner fra sist vi var i Italia hvor det gikk noen av disse flaskene.
Den som leser lærer, ikke bare om folk, steder og kulturer men også nye ting om mat og drikke som vi kan ta inn i hverdagen her hos oss. I dag skal Valpolicella`en bli etterfulgt av pizza med grov bunn, artisjokker, karamellisert rødløk, ristede cashewnøtter og stekt sopp, hånd i hånd med en Moretti selvfølgelig.

Utvid kokeboksamlingen din ved å bruke nettet til god planlegging

Mais muffins

og ikke minst inspirasjon! Jeg er en ivrig leser av flere blogger. Ikke fordi jeg ikke har kokebøker, langt der i fra, men det er en veldig grei måte å la seg inspirere til kreativ kokkelering.
Jeg elsker nye smaksopplevelser, og låner gjerne oppskrifter som andre har lagt ut.
En av klassikerne hos oss er Kaptein Sabeltannkakene til Fleksitarianerliv. Du må planlegge litt, men de er lett å lage, og jeg får alltid et godt resultat. Det tar litt tid, men det er bare fordi jeg lager så mange.
Silje har etterhvert en stor oppskriftsamling på bloggen sin. Hun er opptatt av rawfood og har mange oppskrifter med dehydrator. Jeg har prøvd ut mange av oppskriftene hennes.
Kjernesunn Nordkvinne har også mye godt. Disse falafelene for eksempel, inspirerte meg til å lage dette til middag en dag, til stor jubel fra familien.
Elin er også en racer på rawfood, og har masse annen inspirasjon på bloggen sin. Hennes linsegryte blir vår lørdagskos i morgen.
Bokmerkeraden min er full av blogger som jeg svinger innom nesten daglig. Det er ikke noe problem å sette opp ukemenyen med en så fin kilde til inspirasjon. Takk jenter, dere som er nevnt og alle dere andre flotte bloggere!!

En riktig god helg alle sammen! ! !

Det er fredag. Vi er så heldig og har utsikt mot skolen, og litt av skoleveien til noen av barna.  Det er ennå 5 minutter til skoleklokken ringer, men noen få barn kommer allikevel gående allerede. Tre gutter kommer gående sammen. Plutselig løper de alt de kan 5-6 meter, og bråstopper. De står stille i 2-3 sekunder, stikker hodene litt sammen og setter av gårde igjen, bare for å bråstoppe på samme måte 5-6 meter lenger borte. Dette gjentar seg et par ganger til.  Jeg kjenner ikke igjen leken deres, og kan ikke høre dem, men fornemmer strekt gleden deres. Kanskje gleden over at skolen er slutt, på en fredag hvor to fridager ligger foran dem og lokker med muligheter?  Jeg aner ikke hvem de tre guttene er, men ønsker dem med hele mitt hjerte en riktig god helg.

Barnevennlig vegetar mousaka, uten melkeprodukter hvis du vil

Mousaka er deilig sommerlig middelhavsmat, og i dag tester jeg ut en av oppskriftene som har kommet med i feriekokeboken min. Dette er en variant av mousaka som lett kan lages uten melk, men du er avhengig av en god tomatsaus. Tåler du melk, mildner det tomatsmaken å ha fløte i.
Lag en enkel tomatsaus av:
1 løk
2 fedd hvitløk
soltørkede tomater
litt tomatpurè
en kartong/boks med knuste tomater
oregano, basilikum og koriander
Stek løk og ha i resten. Småkok en liten stund. Jeg gir den en omgang i foodprosessoren for å gjøre den mer barnevennlig.
Til mousaka trenger du også:
1 stor aubergine skjæres i 3 mm tykke skiver
himalayasalt
rapsolje til steking
tørkepapir
4 halvstore poteter, skjæres i skiver så tynt du greier
evt. litt fløte og ost på toppen
Ta frem to av stekebrettene du bruker i komfyren. Legg tørkepapir utover det ene. Dryss over salt og legg 3 mm tynne skiver av aubergine utover. Dryss over med salt og ha et lag tørkepapir til over. Legg så det andre stekebrettet over og sett morteren, eller noe annet tungt oppå. La stå i 30 minutter.
Ha olje i stekepannen, kost av saltet så godt du kan, og stek aubergineskivene lett.
Komponer mousaka slik:
Ett lag tomatsaus, et lag poteter i tynne skiver (evt. fløte) ett lag auberginer. Gjenta og avslutt med tomatsaus. Dryss ost på toppen hvis du ønsker det. Ha i ovnen i 50 minutter, bruk lokk eller alufolie hvis du ikke har ostelokk.
Jeg serverte med finraspet gulrot, salatblad, alfalfaspirer, mungbønnespirer og deilige oliven.
Det tok meg nøyaktig 50 minutter fra jeg gikk inn døren til mousakaen var i ovnen. Denne kan med hell lages i stand kvelden i forveien.
Dom fra 10 åring: "Deilig mamma"!  (og pappaen.... "kan jeg ta porsjon nr.3")

Hjemmelaget mat i hverdagen til travel småbarnsfamilie

Det er bare til å ta seg en tur på butikken (evt. i kjøkkenskapet ditt) og lese litt bakpå emballasjen, så skjønner du fort at ferdigmat og halvfabrikata ikke er den sunneste maten du kan tilby familien din. Dyrt er det også, og ikke minst kjedelig....
Mye av ferdigmaten ligger i plast- eller aluminiumsemballasje, bare dette gjør meg skeptisk.
Den er ferdig kokt, gjerne i flere omganger, og avstanden fra sunn levende mat til denne livløse maten er eviglang.
Vi spiser for å få energi. Vi trenger energi til å farte omkring, og cellene våre trenger energi til å fornye seg, og ellers gjøre det celler pleier å gjøre, til det beste for deg og helsen din.
Tenk deg at solen er den store energikilden til alt levende på jorden, og for at vi skal nytte oss av denne energien må vi spise mat som har vokst og tatt til seg solenergi.
Det er lett å se for seg, at du spiser solenergi, når du går ut i en eplehage og plukker et eple i solskinnet, og setter tennene i det. Dessverre er det sjeldent vi moderne, urbane mennesker har tilgang til så kortreist mat, og mer fantasi må til for å se hvordan vi får energi fra for eksempel kjøtt. Da spiser dyret gress som har tatt opp energi fra solen, og får i seg (og bruker opp?) all den gode energien, mens vi står som en god nummer to i rekken.
Et sted å begynne er å passe på at vi planlegger, handler inn og gjerne forbereder en sunn middag til familien hver dag. Hos oss gjør vi dette om søndagen (handling om mandagen) for da vet vi alles planer for uken som kommer. Middagen lages i stand om kvelden, til dagen etter. Da er det kjapt og greit og skru på ovnen når en kommer hjem fra jobb. Om vinteren er terrassen fin til å hurtigavkjøle mat, som skal i kjøleskapet for natten. Om sommeren er det lurt å lage neste dags middag, rett etter middag. Mye mat kan stekes ferdig, som pai eller lasagne. Sauser kan kokes ferdig, siden det tar 1/2 time å koke inn en boks fløte. Supper er grei å lage om kvelden, bare vent med å ha i fløten til du varmer den opp dagen etter.
Vi har ikke faste retter på faste dager, men hver uke varierer vi mellom disse typene:
1 suppe: Blomkål, asparges, tomatsuppe med spirer og frøblanding
1 pastarett: Tortellini, ravioli, linguini, spaghetti, lasagne
1 gryte (indisk, thai,) med ris, tzasiki, nanbrød
1 salat: med stekt sopp, avocado, couscous
1 fisk: laks eller torsk med saus og masse forskjellige grønnsaker
Til mulig inspirasjon for andre skal dere få ukens meny av meg:
Mandag: Ravioli med ostesaus
Tirsdag: Laks med spinatsaus, brokoli, og strimler av søtpotet og gulrot
Onsdag: Mousaka (vegetar) med salat og nyspirede spirer 
Torsdag: Bønnekaker (ladning fra frysen siden jeg har seinvakt)
Fredag: Nudler med strimlet rotgrønnsaker og hoisin saus

Jeg anbefaler "Det dyrebare" av Linn Ullmann

Linn Ullmann skriver ikke action, så det er viktig å jekke seg ned mange hakk før en setter seg ned med en av hennes romaner. Selv om dette er en "rolig" roman, så har hun på en fin måte gitt mange av karakterene rollen som "jeg" person, og dette gir historien litt fart. Det hoppes i tid, og det er mange historier som fortelles, men det krever ingenting av leseren å holde følge.
Jon er en forfatter, som for tiden har skrivesperre. Han er gift med Siri som holder økonomien gående med sine restaurantprosjekter. De har to barn og Siri`s mor som handlingene ser spunnet rundt.
Selv om det skjer et mord er dette ikke noe krim, men det gir spenning og dybde til historien.
Jeg synes dette var en skjønn roman, og jeg likte spesielt godt måten det hele sluttet på.

Italiensk aften, igjen :) - et lite kurs i "hvordan spise på Italiensk"

Fra våre mange restaurantbesøk i Italia har vi konkludert med at kelnere i Italia er en sær rase. Ikke er de særlig blid, og de virker lite interessert i oss. Etter å ha studert fenomenet, lest mye med handling i italia, og om italienske matvaner har jeg lært at et italiensk måltid ikke er som et norsk måltid.
I Norge skal det gå fort, og det skal mette lenge. Regelen er, en tallerken med kjøtt, poteter, saus og litt grønnsaker. Innledning og avslutning av måltidet er en ikke sak, her skal det gå unna, og dessert er enten råflott eller usunt, så det spiser vi kun med dårlig samvittighet.
Derfor er turisti fra Norge som steamer inn på restaurant i Italia og bestiller hver sin "secundo" (hovedrett) ikke særlig populære.
I Italia er måltidene dagens høydepunkt, som det er satt av tid til. Det er snakk om å smake og nyte, og å spise ting på langs, ikke alt på en gang, sånn som vi gjør.
De har 2 timers lunchpause, som gjerne tilbringes i sin helhet enten hjemme ved kjøkkenbordet, eller på nærmeste restaurant. Middagen tar også mye lenger tid, enn det tar oss å sluke vår tallerken med norsk husmannskost.
Det italienske måltidet deles i seks deler og begynner gjerne med en Aperitivo. Det er et glass søt hvitvin, Cinsano eller Martini. Når du bestiller denne får du også noe å bite i. Dette er husets spesialitet og det er tilsynelatende gratis. Du drikker gjerne aperitifen din mens du studerer menyen og bestemmer deg for hva du vil ha.
Et ekte italiensk måltid består så av en eller fler poster fra Antipasti, en Primo Piatto (forret) en Secundo Piatto, hvor du gjerne kan hive på en Contorno (tilleggsrett, gjerne grønnsaker eller salat). Disse 3 rettene bestiller du samtidig, og når du har kost deg vel og lenge med maten, og kelneren (i sitt eget tempo, og på eget initiativ) har ryddet av bordet, kommer han med menyen igjen, for at du skal velge deg en Dolche (dessert) og evt. en Digestivo. Ikke hopp over fordøyelsesdrikken på slutten, de har veldig mye godt rundt omkring.
Hos oss ligger vi i hardtrening til neste Italiatur, og i kveld har vi øvet igjen. Planlegging av menyen og kokkeleringen tar mindre tid, men vi må øve mer på mellomrommene mellom de forskjellige rettene. Jeg har en tendens til å ha alt ferdig på en gang, og da spiser vi alt for fort.
Jeg tar gjerne imot korrigeringer fra noen som kan dette bedre enn meg :)
Kveldens meny så sånn ut:

Aperitivo: En deilig Frascati med olivenpatè, mozarello og tomater

Antipasto: Pizza bianco med pinjekjerner, parmesan olje & salt

Primo piatto: Paprikasuppe med parmesan

Secundo piatto: Linguine alla mare med bla. ferske blåskjell

Dolche: Tiramisu og en kopp espresso