Rolig helg på Kvamskogen

Lørdag morgen forsvant gutta til skitrekket, Furedalen denne gangen, noe de begge var veldig fornøyd med. Jeg holdt meg i hytteveggen, rigget meg til med cdspiller utenfor, og etter en økt for å spa terrassen tom for snø, var det bare å bære ut godstolen og sette seg til å nyte livet. Himmelen var blå, og solen varmet og "Pinnsvinets Eleganse" som jeg hørte på var en vidunderlig vakker bok.
Gutta kom tilbake til lunch, før de forsvant opp igjen. Om kvelden spiste vi hjemmelagete lakseburgere og sjokoladepudding med hjemmelaget vaniljesaus, så resten av kvelden gikk med til å rulle og okke seg.
At jeg spiste litt søtt kvelden før merket jeg godt på psyken da vi skulle ut på ski søndag morgen. Jeg irriterte meg over alt mellom himmel og jord, (bakglatte ski, at folk går uten ski i skisporene, folk som er treg med å flytte seg, lekk nese, yberivrige unger som maser uten at jeg hører hva jeg blir spurt om) Jeg var utålmodig og amper og hadde det ikke godt.
Det er det sukker gjør med oss folkens! Søndag gikk vi bort til Furedalen og tok trekket opp. Derfra gikk vi innover mot Mødalen. Ved foten av Såta parkerte jeg meg selv i en solfylt snøfonn og tok frem termosen, mens sprekingene Frode og Sondre ville bestige toppen. Noe de greide med glans. Neste gang er jeg med opp, da skal jeg ha holdt meg langt unna alt som røver meg for mitt rolige indre.

26/8=3,25 bøker i uken

Nyttårsforsettet mitt om å lese mindre holder på å gå opp i røyk. Til nå har jeg lest 28 bøker, og vi er bare 8 uker inn i det nye året. Ønsket mitt om å lese mindre har blitt forpludret at to ting: snøen og Bokelskere.no De enorme snømengdene vi har hatt i Bergen siden desember har gjort det umulig å gå på tur, så da blir det til at en bokorm tyr til litt lesing når hun må sitte inne å vente på turføre.
Jeg har også blitt medlem av Bokelskere.no og her får en masse tips om godt lesestoff, så da er det jo bare å bestille i vei, og kose seg.
Akkurat nå hører jeg på Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery, og det er en liten perle av en bok.
Har du forresten tatt "plommetesten" noen gang? Hun refererer Kant når hun forklarer at du skal finne en bok, og noen deilige plommer. Du setter deg for å lese og spise plommer samtidig. Du skal kjenne etter hva som opptar oppmerksomheten din mest, de deilige søte plommene eller boken. Er det mulig? Vi må nok vente til sommeren med å prøve, men kanskje det lar seg gjøre med ynglingssjokoladen også? Boken er i alle fall så bra, at jeg vurderer å la skiene stå på lørdag når gutta er i slalombakken, grave meg en solgrop i hytteveggen, smøre meg med solkrem, brygge en kanne med T, og lytte intenst til stillheten på fjellet og damer som leser bok for meg.
Kanskje du har et boktips til meg?

Enda en vintergenser

Jeg falt for garnet, og ville strikke en genser til Sondre. Da jeg startet på første erme (uten mønster) ble den litt vid til ham, og jeg digget fargen, så jeg strikket den til meg selv i stedet for. Garnet heter "Ecologico Color" fra Schachenmayr nomotta og er kjøpt i Strandgaten.
9 nøster inkl. hals
Pinner: 4,5 og 6
Ermer: legg opp 40 masker, strikk bråt 2r2vr. Skift til pinne 6 og strikk ermet.
Du øker 6 x 2 masker, ca. hver 6 cm. til 52 masker.
Når ermet måler 44 cm. feller du de 10 maskene midt under ermet, og strikker et til.
Bol str. S: Legg opp 138 m. strikk bråt. Skift til pinne 6 og strikk 30 cm. (eller lengre hvis du foretrekker det)
(Du kan strikke en svai i livet ved å felle 2 x 2 masker for deretter å øke 2 x 2 masker.)
Når bolen er 30 cm. felles 10 masker i hver side, der ermene skal inn.
Sett innpå ermene.
Strikk raglanfelling, fell 8 masker annen hver omgang.
Etter 2 runder strikker du genseren høyere bak på denne måten:
Sett to merker midt fremme med 20 maskers mellomrom. Strikk forkortede omganger, du forkorter med 5 masker for hver gang du snur. (Du skal ikke strikke mellom merketrådene som er midt foran.) Du strikker 8 rettsider (husk å fortsette å felle til raglan på rettsiden)
Når du skal begynne å strikke rundt hele igjen skjuler du hullene ved å strikke ”hullet” sammen med masken foran på hvert hull.
Fell raglan til du får halsen så trang som du vil ha den. Skift til pinne 4,5 og strikk 2r2vr som avslutning. Fest tråder, og vri den opp i lunkent vann for å få ut overskuddsfarge.

Løs hals: Legg opp 92 masker på pinne 4,5 og strikk 2r2vr så langt som du vil ha den (jeg strikket 15 cm.) Del arbeidet i to og strikk glattstrikk på hver side så lang du vil ha den (min ble 8 cm. Avslutt med et par riller.
92 masker blir en ganske løs hals som går an å ha på inne. Ved 15 cm riller kan en bruke den nedbrettet (inne) og oppbrettet (ute)

Fytti grisen så mye snø vi har fått i år

De syklene som ikke fikk plass i boden har en kald vinter.

Tror ikke Bergen har sett makan på veldig lenge. Vi snør inne og drukner i det hvite stoffet. Jeg for min del har for lengst sluttet å kjøre bil, men å seile rundt på grå gørr på fortauene er ikke noe spøk. Susanne og jeg var i byn i går, og bare å komme seg inn og ut av bussen er en bragd. Jeg kan ikke få sagt hvor jeg gleder meg til å kunne ta en skikkelig tur over fjellet, på beina - med fotfeste....

I kveld er det operatid igjen

Figaros Bryllup, eller "Le nozze di Figaro" som det heter på Italiensk, operaens språk. Det er Bergen Nye Opera`s oppsetning som skal fremføres av Harmonien sammen med KorVest og solister, i Grieghallen. Som bursdagsgave til Hildegunn har jeg invitert henne med på kveldens komedie. Ja, for det er faktisk en situasjonskomedie i 4 akter. Musikken er skrevet av Mozart og librettoen (historien) er skrevet av Lorenzo da Ponte og baserer seg på komedien ”La folle journèe ou Le mariage de Figaro” av Beaumarchais. Historien karakteriseres som en erotisk ladet forviklingskomedie i skarp satire om kjærlighetens vesen.
Handlingen er lagt til grev Almavivas slott Sevilla omkring 1780, og hele operaens handlingsforløp utspiller seg i løpet av én dag. Tjeneren Figaro skal gifte seg med Susanna, men det er flere som ønsker å forhindre at dette skjer. Marcellina, en ugift husholderske, har en gang lånt Figaro penger, og innehar en kontrakt som forplikter ham til å inngå ekteskap med henne dersom han ikke kan betale for seg. Greven har følelser for Susanna, og vil gjerne få til en avtale om at Susanna skal få penger dersom hun går med på å møte ham i hagen.
Historien er en klassisk forviklingskomedie, full av misforståelser. Blant annet bestemmer Figaro, Susanna og Rosina seg for å spille greven et puss der de involverer den «kjærlighetssyke» pasjen Cherubino som egentlig har blitt sendt ut i hæren av greven, men ikke har reist ennå. Det planlagte peket går ikke helt som forventet, noe som nesten medfører uheldige konsekvenser for både Rosina og Cherubino. En del misforståelser må ryddes opp i før det planlagte bryllupet kan finne sted.
Kveldens oppsetning er satt i en nåtidsramme, med referanser til reality-tv og kjendisjournalistikk.
Ørlite etterord: Det var fantastisk! Moderne til tusen, men det passet inn. Foredraget i forkant gjorde at vi var godt satt inn i handlingen, så det var ikke noe problem å følge med, selv om tekstskjermen var vanskelig å få øye på, bratt opp, fra rad 1. Nydelige stemmer til nydelig musikk, men opera tar tid og 23:00-bussen er litt seint for små prinsesser.

Kinodag - Fish Tank

Håndballkamper for Sondre i går (som de vant med glans begge to) gjorde at vi ikke kom oss avgårde til Kvamskogen i helgen. Planen å dra på Gulbotn og ta noen runder ble droppet da det snødde og blåste på morningen, så det ble en lang dag hjemme i stuen. Heldigvis hadde jeg lydbok som skulle høres ferdig (Mengele Zoo) og genser som skulle strikkes ferdig, så det gikk på et vis. Sykkelen i kjelleren blir brukt plenty for tiden, så jeg fikk brent av litt overskuddsenergi og tråkket 45 minutter til Mamma Mia (the musical). I kveld skal barna passe hverandre og Frode og jeg tar oss en tur på kino.
Bergen Kino sier:"Mia er femten år og har falt utenfor. Ingen kjæreste, ingen venner, ingen skole, ingen jobb, ingenting. Jo, hun danser. Alene med kassettspilleren har hun det bra, alt annet er dritt. Mia bor sammen med en sliten mor og en nebbete lillesøster i en begredelig britisk forstad. Kan det bli verre? Moren kommer stadig trekkende med nye menn. Mia forakter henne for det. Men den nye elskeren, Connor, er annerledes. Han tar seg tid til Mia. Snakker med henne, skryter av henne, sier hun danser fint. Mia blomstrer. Endelig har det kommet en tilsynelatende god mann inn i hennes liv."
Liten kommentar etter opplevelsen: Filmen var grei den, ikke så veldig "Britisk" absolutt ingen humor denne gangen. Det går selvfølgelig ikke så bra med Mia som en skulle tro, men en veldig utypisk britisk happy ending fikk vi da.

Kommentarfeltet er tilbake!

Og det er til for å brukes :) Jeg blir kjempeglad for kommentarer fra hvem det skal være, enten jeg kjenner deg eller ikke. Er du Bokelsker, World Wide Viking eller helsefreak, er du en kusine av meg eller Frode sin tante så er det kjempegøy å høre fra dere. Det trenger heller ikke være vakkert formulert og saklig og dypt i formen.
Til alle dere som har etterlyst kommentarfeltet, kjør på!!! Klikk "kommentar" , her får du et valg, har du ikke konto velger du "anonym" (husk å svare med navnet ditt) Første gangen du gjør det får du gjerne en feilmelding når du har skrevet koden, men prøv igjen da går den gjennom.

Farvel Skaldeman`s hello R.O. Young

Det har vært en fornøyelse å bli kjent med Skaldeman og hans diett. Jeg ville ta av 7 kilo, og "ofret" julen, og satte i gang 7/12. Nilesing av Skaldeman`s bok, og ommøblering i kjøleskapet, ga nok kunnskap til å greie dette prosjektet over all forventning. Kjøleskapet ble tømt for frukt og rotgrønnsaker og fylt opp med egg, fløte, creme fraiche, sæterrømme etc. Det tok ikke mange dagene før blodsukkeret stabiliserte seg på et lavt nivå (jeg kjente det på en tydelig indre ro, all utålmodighet forsvant, tiltakslysten økte og energien var gjevnt høy gjennom hele dagen) Etter ca 14 dager kjøpte jeg ketosesticks på apoteket (kr. 98,-) og ved å tisse på disse i tide og utide lærte jeg hva som påvirket for mye til at jeg kunne spise det. Det er viktig å holde seg i ketose (noe du klarer hvis du spiser mindre enn 20 karbohydrater for dagen) hvis ikke vil du legge på deg av fettet du spiser. Når du spiser fett trigger du fettforbrenningsmekanismene i kroppen, og motsatt, når du spiser karbohydrater trigger du fettlagringsmekanismene i kroppen. Det er derfor vi legger på oss av å spiser brød, ris, poteter, pasta og frukt. Nok om det.

Når fisken er syk, bytt vannet!
Skaldeman`s diett er fryktelig syredannende, og jeg merker det på fingerleddene at jeg har mye syre i kroppen. Til å hjelpe meg med å komme av dietten (9 kilo på 8 uker), uten å legge på meg igjen, vil jeg søke støtte i Young sin ekspertise. Han har forsket mye på syre/basebalansen, og forklarer lettfattelig i sin bok "PH Mirakelet" hvordan kroppen kan heale seg selv så lenge den er i balanse. På Alternativmessen i går kveld var jeg med å opplevde Kevin Frøystad i aksjon. Han er utdannet i USA hos Young og driver med coaching og hans firma utfører blodundersøkelser slik at du kan få vite om plagene dine (tretthet, allergi, eksem, ME, diabetes, kreft, blodpropp, indre blødninger, gikt, reumatisme, fordøyelses dykdommer) kan skyldes at du er for sur i kroppen.
Young sier: Vekk med alt usunnt fett, men spis mye kvalitetsolje (kaldpresset virgin på mørk flaske). Grønnsaker er basisk, så pøs på med dette, lag gjerne smuthies og supper, men spis hver dag rå grønnsaker også. Vekk med frukt, må du ha et eple så spis det på tom mage så det ikke ligger å gjærer på toppen av din fulle magesekk. Kjøtt er syredannende, og det er melkeprodukter og kornprodukter også. Ikke la sjansen gå fra deg til å høre Robert O. Young fortelle om syre/base balansen!!

Feitetirsdag og rømmegrøt til middag

Det er ikke ofte vi spiser rømmegrøt, og det skjer oftest på 17 mai. Etter mitt dypdykk i tradisjonene rundt faste, lærte jeg at dagen i dag heter fettirsdag, og markeres med å spise fet og god mat, og gjerne rømmegrøt, som en innleding til fasten som starter i morgen askeonsdag. Det er ikke lenge siden jeg sluttet å kjøpe Fjordland sin ferdige og lager selv av to bokser sæterrømme. Det er veldig enkelt, og mye bedre. Prøv selv:
Rømmegrøt
2 bokser sæterrømme
2 dl hvetemel
5 dl melk
salt
Kok opp rømmen og la det koke i 5 minutter før du sper med halvparten av melet. Rør kraftig og kok på svak varme til fettet tyter ut. Hvis du vil kan du ta dette vekk med en sje, kan du det.
Rør i resten av melet og spe med melken litt etter litt.
Når det har kokt litt smaker du til med salt. Serveres med kanel og sukker (hvis du må)
Siden min matvareguide forteller meg at i 100 g rømmegrøt er det 10,9 karbohydrater, så blir det ikke grøt på meg i dag, selv om den er feit og god og skulle etter teorien være uten karber. Så mye utgjør altså 2 dl hvetemel..... Jeg får feite meg opp med avocado, valnøtter og et par gode oster til kvelds.
Jeg har kommet over en lavkarbo rømmegrøt oppskrift som blir lagt inn i "kokeboken", nå er det håp!!

Februarturen til Veten

Siden ettermiddagene allerede er så lyse at det er mulig å ta seg en kjapp fjelltur etter jobb, bestemte jeg at i dag skulle være dagen for å introdusere den nye tursesongen for Mr. Skritteller. I januar hadde jeg en flott turopplevelse på Veten, og bestemte meg for at dette skulle jeg gjøre hver måned i 2010, så nå er altså februarturen gått. Det var en ensom fornøyelse. I boken kunne jeg lese at det hadde vært noen der 1/2 time før meg, men jeg så ingen. Det var hardtrakket snø i stien oppover, og temmelig glatt så jeg bestemte at nedturen skulle gå via Seterstølen. Der var det minst like glatt og store partier med is, så turen ned tok mye lenger tid enn oppturen. God å sliten av å konsentrere meg fant jeg bilen med 14030 skritt på telleren.

Ikke glem Alternativmessen kommene helg!!

Alternativmessen i Grieghallen var fast post på programmet for meg i mange år, men nå har jeg ikke vært de siste årene, og gleder meg storveis til å tilbringe fredag og lørdag der. De som tror at det er utstillerne som er så spennende at jeg kan være der en hel helg, tar feil. Det er foredragene som trekker. Jeg har opplevd grensesprengende foredrag som har forandret livet mitt flere ganger, og er veldig begeistret for det å gå fra foredrag til foredrag, og få en smakebit av mye forskjellig. En bør være litt organisert og sett gjennom programmet på forhånd og ha bestemt seg for hva en vil høre på. Så er det bare til å gå fra sal til sal og la seg rive med.
Mitt program fredag 19/2 ser sånn ut:
16:00 Overgangsalder eller PMS? Hormon Yoga Terapi
17:00 Inner Life Terapi
18:00 Hva er din retning i livet?
19:00 Blodanalyse og helse (syre/base balanse)
Og lørdag 20/2 ser programmet sånn ut:
14:00 Utvikle dine synske evner
15:00 Jon Schau: Himmelske samtaler!
16:00 Tankefelttekninkker
17:00 Ha tro og tillit, den gudommelige kraft hjelper deg
18:00 Superbevisthet
19:00 Guidet meditasjon og energiøvelse
Det er en fin opplevelse å sitte å høre på noen snakke varmt og overbevisende om noe som du absolutt ikke tror på, for og sitte igjen med et lite hmmmm..... Kanskje fnyser du av det, eller det blir et skritt på veien til et mer åpent sinn. Vær med da vel! Det er ikke farlig, men kan være grensesprengende.

Atter en nydelig helg på fjellet

Lørdag morgen på Kvamskogen, og Sondre står og tripper for å komme seg i trekket. Det er kaldt og vi venter til 11:00 før det er oppi 15 minus. Solen tar godt i Aktiven og de får en fin dag i trekket. Jeg trekkes opp sammen med dem og får meg en lang skitur med sol og knallblå himmel innover dalen. Etter å ha rent ned og gått over vannet hjem til hytten, kan jeg sitte i solveggen og kose meg med en bok før Frode og Sondre kommer. Frode tar seg en trimtur mens Sondre og jeg hører på Nifse Nella på hytten.
Søndag er det like kaldt om morningen, men vi tar trekket opp kl. 10:15 og gir oss i kast med fjellet. Vi holder mot venstre etter Aktiven og tråkler oss oppover fjellsiden. Den oppkjørte løypen forsvinner, og etter hvert forsvinner andre løyper også, men vi har sett oss ut hvor vi vil, og kaver oss videre. Fiskebein bratt oppover i 40 cm. løs snø er knalltungt, men verdt alt strevet for den vidunderlige nedkjøringen vi fikk til Øvre Steinkvanndalen etterpå. Så var det bare å legge i vei mot bilen. 12 km. på 2,5 time ga en nydelig tur, selv om det skyet over da vi snudde nesen mot solen og returen.

Karnevallet er over - nå begynner fasten!

Alle har hørt om faste(laven), og tenker gjerne på fastelavnsboller og karneval, og ikke stort mer. Litt lesestoff for de som vil vite mer:
Faste er en religiøs greie som markerer inngangen til påske. For de som overholder fasten, betyr det en tid med refleksjon, bønn, åndelig fornyelse og rensende prosesser.
De troende holder seg unna underholdning, nytelse og fest. Isteden bestreber de seg på å leve enkelt og gi av sitt overskudd til de som trenger det. Noen ganger kan fasten være preget av bot, men langt viktigere er det at fasten er en åndelig forberedelse og meditasjon. Fasten er også asketisk - man forsøker å disiplinere seg selv.
Jeg for min del startet den asketiske delen av fasten 1. februar, med selvpålagt forbud mot å bruke penger. Jeg har også tilbragt ca. 30 min. på ergometersykkelen i kjelleren, den siste uken, og det er både asketisk og meditativt. Fra mine år ved SYM, har jeg lært karmayoga, som går ut på å gjøre et stykke arbeid som skal være helt uegennyttig. Dette passer godt inn i fasten, så det skal bli noen sånne ”øvelser”. Siden jeg har vært i ketose siden desember og ikke har noe ”å gå på”, så blir det ikke faste på meg i år, men jeg skal bruke fasteukene til å komme meg ut av ketose (ikke så lett som det høres ut) og over på ”vanlig” mat.
Fastelavnssøndag
Fastelavn har røtter til middelalderen. Ordet kommer fra tysk Fasten-aben og betyr kvelden før fasten. Likevel er ikke fastelavn en eneste kveld, men egentlig tre dager. Fastelavn begynner med fastelavnssøndag, fortsetter med blåmandag, deretter med feitetirsdag og askeonsdag. Feite tirsdag er også kjent som Fat Tuesday, og ikke minst som Mardi Gras, den store karnevalsfeiringen i New Orleans. Feitetirsdag er den siste dagen med fest før askeonsdag som er innledningen til den førti dager lange fasten.
Fastelavn er fastlagt til søndag sju uker før påskedag og har sitt motstykke i pinse sju uker etter påske.
Blåmandag er dagen for skrinn og dårlig mat. Det var for at folk skulle være ekstra sultne til feitetirsdag. Andre steder droppet man dette med skrinn og dårlig mat. Man kalte rett og slett blåmandag for fleskemandag. Der var det ingen pause mellom fastelavnssøndag og feitetirsdag. Prestene begynte tradisjonelt fasten tidligere enn folk flest. De startet allerede på mandagen. Navnet blå kommer av at alteret i middelalderen ble kledd med en blå duk for å markere at prestene hadde startet fasten. Nå brukes begrepet blåmandag om en hvilken som helst trist dag, særlig for mandager i bakrus.
Feitetirsdag er den siste dagen før fasten. Fråtsing er stikkordet, denne dagen som også ble kalt for fleskesøndag. Da skulle en spise den beste og feiteste maten i huset. Det kunne ærlig spises kjøtt, flesk, mølje og rømmegrøt. Det var om å gjøre å spise så mye som mulig slik at man hadde mye å tære på når fasten satte inn. Feitetirsdag var en skikkelig festdag og et av årets høydepunkter for folk som ellers måtte nøye seg med enkel og nøktern kost. Noen steder ble feitetirsdag kalt kvitetirsdag, fordi kosten bestod hovedsakelig av melkemat og melmat. Du kunne gjerne spise flesk, fet suppe og melboller. Disse melbollene er antagelig opphavet til dagens fastelavnsboller. Feitetirsdag, er den siste festdagen og den siste dagen av karnevalsfeiringen.
Askeonsdag er en kristen helligdag, som markerer begynnelsen på fastetiden. Fasten varer fra askeonsdag til påskeaften. Det er 44 dager, men siden folk ikke skal faste på søndagene blir fasten på 40 dager. Askeonsdag har tradisjonelt vært en dag da kirken har minnet folk om menneskets dødelighet. Fortsatt får menigheten i katolske kirker aksekors tegnet i panne. Asken korsene tegnes med kommer fra asken etter palmegrener som ble brukt året før til feiringen av palmesøndag. Palmegrenen blir brent kort tid for askeonsdag. Asken er gjerne blandet hellige oljer og litt vann.
I gamle dager og i bibelsk tid var det vanlig å drysse aske over hodet som et tegn på anger ovenfor Gud.
Jeg tror ikke vi moderne mennesker har vont av å roe ned litt, reflektere over livet, og kjenne litt på hvor godt vi har det. Lykke til!!

En bokanbefaling

Kildens utspring av Ayn Rand
Meningen med livet? Hvordan skal vi leve?
Store spørsmål, som er fint pakket inn i en story som belyser menneskers personlighet og hvordan vi påvirker hverandre.
Handlingen er lagt til 30-tallet i Amerika, og grunnrisset er arkitektur, selv om det ikke er det boken egentlig handler om. Howard og Peter er arkitekt studenter og livene deres er flettet sammen allerede når historien starter. Det er Peter`s gradueringsdag og skjebnen vil at det også er dagen da Howard blir utvist fra skolen, et år før graduering. Howard som har elsket arkitektur fra han var 10 år, jobber seg gjennom skolen, og leier et rom hos moren til Peter. Peter kommer heller ikke fra en rik familie, men blir på alle måter tatt hånd om av sin temmelig manipulative mor, som har peilet ham inn på arkitektur fordi det var bedre enn kunstmaling som han var interessert i.
Disse to som vi følger videre i livet har veldig forskjellig personlighet. Howard er kompromissløs og bryr seg virkelig ikke om hva andre synes. Han lever og tenker ut i fra seg selv, og har en urokkelig integritet. Peter derimot er avhengig av tilbakemeldinger fra sin mor, Howard og alle andre rundt seg for å fungere. Det er moren som har ambisjoner og høye tanker om sin sønn, som skyver ham foran seg. Han lar de rundt seg ta avgjørelsene for seg. Der Peter er slu, og klatrer karrierestigen uten å bry seg om hvem han tråkker på, velger Howard å følge sin overbevisning og gjøre det som føles rett for ham. Howard lever et liv i ærlighet og med verdighet, men uten å være taktisk tar det ham lenger tid å komme fram her i verden. Han blir oppfattet som arrogant og asosial, og kun avhengig av seg selv, han ber ikke andre om noe og han forventer heller aldri at andre skal legge tingene til rette for ham. Evnen til å håndtere mennesker har ikke Howard fått utdelt, og han virker skremmende på de rundt seg. Tilfeldighetene vil det til at Howard ender opp med egen praksis mye tidligere enn Peter, men han firer ikke på prinsippene og bygger ikke ting han ikke kan stå helt og fult inne for, derfor er det ikke flust med oppdrag.
Historien har et galleri av karakterer, selvfølgelig jenter med ytterst forskjellige personligheter, sjefer og kunder med tanker og meninger som utfordrer både Peter og Howard.
Ayn Rand ga ut boken i 1943, men er skrevet i et lett språk som flyter elegant, og driver en videre. Det tykke gule eksemplaret jeg har lånt fra Biblioteket er fra 1994, og er en fryd å sitte med i fanget. Boken er også filmatisert i 1949 med Gary Cooper i hovedrollen, så er det noen som har den, låner jeg gjerne.

En sporvogn til begjær

Utgangspunktet for dagens teaterstykke på DnS, ”En sporvogn til bejær” er Tennessee Williams Pulitzer pris vinnende skuespill. Dramaet ble gjort kjent i 1951, av den amerikanske filmen med samme navn, som hadde Marlon Brando og Vivien Leigh i hovedrollene.
Skuespillet er blitt film, teaterstykke og blir også satt opp som ballet i april, med Den Norske Opera & Ballett.
DnS sier:
Blanche (Marianne Nielsen) kommer uventet på besøk til sin søster Stella (Ellen Birgitte Winther), som bor i svært enkle kår sammen med sin mann Stanley (Frode Winther). For overklassekvinnen Blanche blir dette et brutalt møte med virkeligheten. Hun har mistet ”alt”, både hjemmet, jobben og mannen, og flytter nå inn i søsteren og svogerens trange leilighet.
Stella og Stanley har et helt spesielt forhold, som veksler mellom kjønnskamp og heftig kjærlighet. Nevrotiske Blanche har problemer med å forholde seg til sin svoger som ofte oppfører seg som en villmann. Samtidig lar Blanche seg fascinere av Stanleys sex appeal, som hun skjønner også er grunnen til at Stella er så avhengig av mannen. Blanche har derimot en svært skitten hemmelighet å skjule bak all glamouren, og Stanley er flinkere til å gjennomskue henne enn hva hun tror.Det må bare sies: Dette var sterke saker! Marianne Nielsen i rollen som Blanche tok pusten fra meg, og følelsen av å ha vært på tur med en tørketrommel satt i lenge etter jeg var kommet hjem. Herr og fru Winther gjorde også en kjempejobb, det var mye ekte følelser og lite "skuespilleri". Gå gjerne å se det, men finn deg en plass midt i salen, for på første rad satt en å så under scenen og det var mye røyking på scenen som kan sjenere.

P2 lytternes romanpris 2009

I min stille stund på hytten ble radioen skrudd på og jeg koste meg med "Sokrates", et program om filosofi med innslag av jazz. Men overraskelsen kom etterpå da P2 skulle finne ut hvilken bok lytterne synes var beste roman i 2009. Et panel var satt sammen av 6 mennesker med forskjellig bakgrunn som har lest romanene som var kommet til "finalen". Jeg fikk høre på veldig gode diskusjoner, og masse velbegrunnede argumenter for hvorfor de likte, og ikke likte de forskjellige bøkene.
Her er de som kom til finalen med plassen bak:
Mirjam Kristiansen - Et rikt liv - 3
Britt K. Larsen - Det vokser et tre i Mostramagg - 2
Nils Fredrik Dahl - Herre - 5
Atle Næss - Din nestes eiendom - 4
Karl Ove Knausgård - Min Kamp I - 1
Anne Oterholm - Toget fra Ajaccio - 6
Panelet var enig om sisteplassen, og det de sa om den boken gjør at jeg ikke har lyst å lese den, selv om en sjetteplass må være bra, det var sikkert mange fler bøker med i denne konkurransen. Jeg skal i alle fall hive meg på å lese de andre bøkene. Min Kamp får komme når jeg får den fra biblioteket, men jeg skal i skrivede stund stille meg på venteliste for et par av de andre. De var også forholdsvis enige om førsteplassen, selv om de ikke hadde lyst å gi gullmedaljen til en så pass profilert bok, så måtte det bli sånn. - gleder meg til å lese den!
Etter nå å ha lest "andreplassen", Det vokser et tre i Mostramagg kan jeg ikke annet enn å bøye meg i støvet. En veldig god bok!

Nydelig skihelg på Kvamskogen

Det var like kaldt på Kvamskogen som hjemme, + 1 grad, og 5 grader inn i hytten da vi ankom så det var raskt å få varmen. Susanne var med så det ble litt "action" for oss andre. Lørdag tok vi turen til Aktiven, hvor Susanne, Sondre og Frode kjøpte dagskort og koste seg. Jeg fikk meg en "one way ticket" til topps og gikk tur innover mot Steinkvanndalen. Nydelig silkeføre, og siden jeg var tidlig ute i de nypreparerte løypene var alt stille og idyllisk.
Vi samlet oss til lunch, og etterpå suste slalomkjørerene bort i bakken igjen, mens jeg benket meg foran P2 for å høre Sokrates. Jeg hadde med meg en bok på hytten som jeg var blitt anbefalt på Bokelskere.no, men den sleit jeg med, så i mine ensomme timer, satt jeg meg ned for å se om jeg kunne komme gjennom den.
Søndag streiket Susanne og ble hjemme, mens vi tre andre propeller kjørte opp Aktiven-trekket og la i vei innover viddene. Vi gikk en ekstra runde helt inn til Øvre Steinkvanndalen før vi satte utfor bakkene. I dag var det sol og blå himmel, og virkelig vakkert i fjellet.

Ny vinterinspirert genser

Da jeg kjøpte garnnøsteren fra Villepinner falt jeg samtidig for fristelsen til å strikke meg en genser. Likte bildet på oppskriften og satset på at det var overkommelig for meg å få til. Jeg kjøpte samme garn som på bildet Lucca tub 76, siden det passer godt til dongeribuksene som jeg går med for tiden.
Garnet ble nøstet i en fei, og jeg satte i gang. Litt styr med en bord nederst som ikke ble fin, og som jeg rekket opp igjen. Den skulle strikkes høyere bak, noe som så kryptisk ut, men det gikk greit. Størrelse S passet meg som et skudd, og etter den hadde fått vridd av seg all overskuddsfargen, og tørket på badegulvet fikk den jomfruturen på teateret i går.

Døden - går det an å lære å dø?

Det går slag i slag med teaterbesøkene våre, og i dag er det forestillingen Døden av Mick Gordon og De Hennezel, som står på programmet. Stykket er bygget på boken Intimate Death av psykologen Marie de Hennezel, som tilbrakte flere år ved en avdeling for palliativt syke i Paris.
DnS forteller: Boken, som beskriver Maries egne erfaringer og opplevelser som psykolog og ledsager for sine pasienter i deres siste dager. Med stykket har produsentene skapt et unikt vitnesbyrd fra de høyst private siste øyeblikkene i disse individers liv. Det er en empatisk og emosjonell redegjørelse for hennes egne, pasientenes og de pårørendes erfaringer. Gjennom disse menneskenes historie, inviteres vi inn i et intimt og fantasifult møte med den døende. Og kanskje viser det seg her en dyrebar lærdom for oss – de levende.
Døden er en samproduksjon mellom Bergen prosjektteater, Den Nationale Scene og Sogn og Fjordane Teater.
For den som temaet fenger, kan jeg samtidig anbefale boken "Døden er livsviktig" av Elisabeth Kübler-Ross, legen og psykiateren som mesteparten av sitt liv arbeidet med uhelbredelige syke, gjengir i denne boken noen av hendelsene som gjorde at hun valgte å vie sitt liv til omsorgen for døende. Velidg bra bok, som jeg er klar for å repetere.
Etter teateret: Stykket var faktisk bra, ikke veldig for jeg felte ikke en tåre, men sikkert lærerikt for den som fremdeles tenker og føler at døden er noe farlig.

Et februarprosjekt

Himmel og hav kor det snør i Bergen. I går måket jeg så mye snø at jeg ikke kunne strikke på mange timer etterpå. Heldigvis er det ikke meldt mer nedbør på en uke, og med minus 5-6 grader får vi enda en fin vinteruke.
To forhold har trigget mitt ønske om å sette i gang med dette februarprosjektet.
Tenker du av og til over hvor godt vi har det? Jeg har det i alle fall veldig godt, bortsett fra et par utfordringer, så kunne jeg ikke hatt det bedre. Sånne filosofiske tanker, følges ofte av tanken på at de fleste på kloden ikke er like heldig som meg.
Om ikke hver enkelt av oss kan gjøre ting så vi merker utgjevning, så føles det godt for en selv å være litt solidarisk. Hvorfor skal jeg spise kjøtt og kjøre bil hver dag, når millioner av mennesker ikke har denne muligheten? Dette er en av grunnene til at vi sluttet å spise kjøtt for 6 år siden, og at jeg prøver å unngå å bruke bilen.
Er grunnen til all elendighet i verden at vi få her i nord tar for oss som gribber av kakefatet? I alle fall, litt "slow living" og tilbake til naturen tankegang gjør godt, og det er en artig øvelse å leve litt asketisk innimellom.
Jeg har bestemt meg for å ikke bruke penger på annet enn mat i hele februar. Busskortet er fylt opp, og tanken på bilen er full. Når det er tomt er det tomt. Kanskje det høres lett ut? Jeg har prøvd før, og vet at det ikke er lett, men denne gangen skal jeg ikke bare prøve, det skal gjennomføres.
At jeg sa opp jobben min på fredag, og har lyst å se hvor lite vi egentlig kan klare oss med er også en motivasjon, selv om jeg ikke tviler på at jeg er i jobb igjen før jeg vet ordet av det.