Vekten av vindblåste trær av Thomas Marco Blatt

Thomas Marco Blatt er født i Sør-Korea og oppvokst i Oslo. Han mottok Tarjei Vesaas` debutantpris i 2006 for diktsamlingen Slik vil jeg måle opp verden. I tillegg til dikt har han gitt ut tre romaner, og det er disse jeg kjenner ham fra. Tiden er ilden vi brenner, Varsjøen og Vi kom fra Liverpool har alle fått flust med prikker på terningen hos meg, og etter å ha hørt Thula Kopreitan på NRK kritikerne snakke om diktsamlingen, var jeg trygg på at denne ville falle i smak.

Forlaget om handlingen:
Vekten av vindblåste trær kretser om to mennesker. En far ligger på sykehuset, i en tilstand mellom liv og død. Samtidig kretser diktene også om vennen Magnus. I noen år er han sentral i omgangskretsen, han er hjertet og han er hjernen. Og så, plutselig eller gradvis, er han ikke lenger det.

Vekten av vindblåste trær er en diktsamling om vennskap og fellesskap, om ensomhet og brudd og om reisene, fedrene og lengselen etter verden.

Forlag: Kolon
Utgitt: 2024
Sider: 69
Kilde: Leseeksemplar

For en nydelig diktsamling dette er! Jeg leste hele boken rolig, og i ett strekk, og kom dermed godt inn i flyten som denne samlingen er preget av.

Noe av handlingen i diktene dreier seg om sykdom og død, men det blir ikke tungt og traurig av den grunn, for stort sett var det fine vennskap og gode refleksjoner, jeg fikk øye på i teksten. 

Det er en fryd å få små drypp av det litt fremmede fra andre kulturer. Vi er innom Bosnia og Surugabukta i Japan, men også Åråsen Stadion. Jeg vil kalle dette en innholdsrik diktsamling, også med det jeg vil kalle handling eller plott. Språket flyter lett og ledig, og nysgjerrigheten min blir raskt vekket. 

magnus sier at bosnia 
bare har tjue kilometer kystlinje
neum er den eneste byen vek kysten
det er der moren hans dukker opp
med toget fra mostar
        en gang på 1070-tallet
i en blomstret kjole, sier faren hans
og resten er historie

                    eller hva det heter
en liten leilighet i gamlebyen
sparepenger i et norgesglass
to studenter som triller en barnevogn

Vekten av vindblåste trær er estetisk vakker, i og med at de luftige sidene er smykket med tekst som har fått en form for fasong, som ikke har noe med innholdet i teksten å gjøre. Jeg likte dette godt, for sammen med melodien som fulgte meg da jeg leste, ble lesingen av disse diktene en vakker opplevelse.  

Artemisias verden har skrevet en flott omtale av boken!