Boken jeg har lest nå er intet mindre enn vinneren av Indiebokprisen 2024! Gratulerer Parly Stallvik! Boken er første del av en klassisk engelsk krimserie med privatdetektiven Richard C. Voss i hovedrollen. Vi befinner oss i et kunstnermiljø og ikke minst, lesingen ga meg en etterlengtet tur til London, mine gleders by.
En vårdag i Notting Hill, London, gjør prominente gjester seg klare til åpningen av en Munch-utstilling ved Kensington Museum of Arts. Idet dørene åpnes, gjøres et makabert funn. Et menneskehode er plassert på en pidestall midt i rommet der Edvard Munchs mest kjente verker henger utstilt. Hodet er deformert og ligner figuren malt av Munch i et av hans mest kjente verk – Skrik – som henger på veggen ved siden av.
Blant gjestene er Richard C. Voss, en norskættet privatdetektiv og Munch-entusiast. Sammen med The Metropolitan Police begynner Voss å nøste opp i mordgåten, men oppdager raskt at mye er galt. Både museets nattevakt og Munch-maleriet Madonna har forsvunnet i løpet av natten.
Vi som husker tyveriet av Skrik og Madonna i 2004, er glad i Edvard Munchs kunst, og elsker London, kan fryde oss over et dypdykk i nettopp dette scenarioet.
Selv om historien absolutt er fri fantasi, og enkelte detaljer er litt vanskelig å tro på, så kan en lære litt om kunst ved å la seg underholde av lettbent krim.
Boken er delt inn i fem deler, hvor hver del har fått navn etter et av Munchs bilder. Kapitlene er korte, noe som bidrar til at lesingen går unna i en fei. Når det er sagt, det er en ordrik historie dette her, for etterforskningen tar mange vendinger. Leseren blir tatt med på etterforskningsmøter, hvor teknisk og taktisk etterforskning diskuteres. Det er også flere oppsummeringer underveis, hvor teamet forsøker å finne helhet og sammenhenger, når de går gjennom de ulike hypotesene.
Privatdetektiven Richard C. Voss er hovedpersonen i historien. Han plages av bekhterevs men blir kjørt rundt i en staselig Bentley, og drikker dyr konjakk i dype chesterfieldstoler, så jeg syntes ikke så veldig synd i ham. Det er gøy at han har aner fra Fosen i Trøndelag, og de norske innslagene følger både Edvard Munch og R. Voss.
Historien har et passe stort persongalleri, vi møter museumssjef, konservator og kurator på kunstmuseet, og en god del andre i tillegg til hele politikorpset. Ugjerningsmannen har også en liten stemme, der han følger med på tumultene som utspiller seg i rommet, hvor de fjorten Munch-bildene har blitt stokket om på.
Det blir litt for mye repetisjon og etterforskning til at spenningskurven kommer så høyt som jeg liker den, men mot slutten får kurven en fin bøy oppover. Ikke alle karakterene var den de utgav seg for, og litt nytt åpenbarer seg mot slutten, men det hele ble avrundet på en fin måte.
Dette er første bok i en serie, og jeg gleder meg til å følge Richard C. Voss videre i hans detektivliv i selveste London.
Jeg anbefaler gjerne Angst videre ⚃
Forlag: ParlyParty
