Du vet at sommeren er på hell når jordbærene begynner å bli billige

Min aller siste feriedag ble brukt til å male 4 vegger to strøk, lage til et lite men veldig hyggelig middagsbesøk, strikke ferdig de to sokkeparene jeg startet på i ferien og lage jordbær røre til vinterens yoghurter.
Jeg kjøpte 6 kurver med jordbær, og kjørte dem i foodprosessoren sammen med vaniljepulver og chiafrø. De ble fordelt i 8 bokser og satt i fryseren. Nå er det bare blåbær igjen, og resten av solbærene på de to buskene vi har i hagen.
Driver du med matauk nå på høsten?

Har du nyttårsforsetter i august?

Det sitter sikkert i etter årene på skole, dette med å begynne på ny frisk i august.
Jeg har i alle fall den følelsen, nå sånn etter ferien. Da er det skjerpings på mange fronter, men jeg ser fort at forsettene sklir ut, som sand mellom fingrene.
Jeg har "husmorferie" denne uken. Eller, det heter vel kanskje ikke det når jeg må på jobb, men jeg er forlatt av mann og barn i en uke, og det føles litt som ferie selv om jeg skal jobbe tre dager.
Planen var å spise mindre, lese mindre og trene mer, og få unna en del ting jeg/vi har prokastinert i lengre tid. Vel, jeg har kontroll på den første der, men trening ble byttet ut med lesing i dag, og det var jo ikke helt etter planen.
Vel og merke var jeg "flink pike" i mange timer før jeg havnet tilbake i gamle synder. Jeg har handlet, støvsuget, fikset solbriller og kjøpt stifter til stiftemaskinen. Jeg har til og med kjøpt maling, så hvis det begynner å regne har jeg ingen unnskyldning, da skal bordtennisrommet males, knall gult!

Grunnen til at noen timer forsvant sporløst var "Nattmannens datter". Jeg vet, det er ikke helt stuerent å innrømme dette, men May Lis Ruus`s nye kiosklitteratur er forferdelig spennende.
Jeg leste nå bok nummer 2,  "Morgenstjernen" som kom i postkassen min mens jeg var på ferie. Selv om jeg denne gangen var forberedt på en bråslutt på det mest spennende, ble jeg like frustrert som sist, og bare må ha mer. Jeg angrer ikke på at jeg signet opp for å få bøkene i posten etter hvert som de kommer ut, de er faktisk både interessant og spennende.

Gaustatoppen i gråvær, men verdt opplevelsen

Bilde tatt dagen før vi var oppe

Fra Gaustatoppen kan du se 1/6 av Norge. Vi så denne toppen fra Hårteigen, så det føltes som vi nesten var hjemme. Toppen rager 1883 moh, og er høyeste toppen i Telemark Fylke og i Tinn Kommune.
Vi var på vei hjem fra Italia og skulle ha en overnatting litt forbi Oslo. Det er noe rart med Frode og fjell, og etter å ha tilbrakt et døgn i flate Danmark, havnet vi plutselig og uforståelig ved den største toppen i nærheten.

Vi tok inn på Gaustablikk, og takket høflig nei til middag som ville loppet oss for en tusenlapp til.
Da vi våknet hadde tåken kommet sigende, men vi ville ha med oss denne toppen.
Inni fjellet går det en bane opp. Vi kjørte opp til banen og kjøpte billetter for 850 kroner (det er dyrt å være turist i Norge).
Turen går først inn i fjellet med en liten blå vogn. Så skifter man over til en "Fløybane" som går bratt rett opp. Heldigvis dugget det sånn for rutene at en ikke fikk med seg hvor bratt det egentlig var. Turen tok bare 8-9 minutter. De fleste går opp, og det tar i underkant av to timer, så vi får gjøre det neste gang.

På toppen går man i 5 minutter inni fjellet, før en kommer ut og må lokalisere hytten på toppen. Sikkert lett i klarvær, men vi måtte myse godt for å få øye på den. Vi ville jo helt på toppen, som ligger noe bak hytten. Vi bakset oss i vei, (i det vi hadde skrapet sammen av varme klær). Tåken gjorde det vanskelig, og toppen var bare en eneste steinrøys, så det var ikke så lett å "føte seg".
Heldigvis hadde de deilige vafler og kaffe i hytten, så vi fikk varmet oss litt før vi fant banen igjen og suste nedover. (Jeg skal ikke si prisen på den hærligheten)

Frode i tåken på Gaustatoppen

Sandskulpturfestival midt i hjertet av København

Går du gjennom Nyhavn og helt ned på kaien, vil du se at de har fylt opp hele kaien med den fineste sand. Her har det vært mange (seriøse) kunstnere i sving. I sanden er det ikke lim eller sement men leire, og den skal tåle en vanlig dansk sommer. Alle kunstverkene på sandskulpturfestivalen hadde plaketter som ga oss navnet på kunstnerne, som kom fra hele verden. Vi fikk også vite hva kunstverket skulle forestille, og hva kunstneren ville formidle.
Vi tilbrakte noen fine timer her, i strålende sol, med tærne i sanden og øl i glasset, mens Sondre prøvde seg som sandslottkunstner.

Meg, giddalaus og lite snakkesalig? - Det må være varmen....

Ser til min forbauselse at det har gått en hel uke siden sist jeg blogget. Normalt har jeg ganske mye på hjertet, og formidler villig vekk. Noe skjedde etter en uke i Italia. Jeg gadd plutselig ikke dra rundt på kamera lenger, og så ble jeg lei av å leite opp internett rundt om i Menaggio. Det førte til at jeg lot diverse dippedutter stå å samle støv i en krok.

Mann & kone på Cafe del Pez, en av mange favoritt cafèer i Menaggio

Den siste uken i Italia gjorde vi ikke mye. Dagene somlet seg avsted i raserfart, med diverse cafè besøk, og skikkelig "manjana" tempo.
Søndag kveld kom Susanne susende på sin lille intensive Italiatur, og ble hos oss til tirsdag morgen. Tirsdag tilbrakte vi i Lidoen (badeområdet) uten å bli nevneverdig brent denne gangen.
Onsdag startet returen, og kjøreturen gikk via Lugano og inn på motorveien derfra. Selv om det var mye trailere på veien, gikk det heldigvis bra. Vi kom i litt kø, men de verste gikk motsatt vei, hvor vi to ganger så ulykker hvor de i bilen umulig kan ha overlevd.
Vi kjørte i 9 timer, og overnattet på Hotel Hildesheim, midt på den fine plassen i denne lille byen. Sondre badet i bassenget deres før vi gikk ut på piazzaen og fikk oss en liten kvelds. Torsdag var avreisen fra Hildesheim kl. 0800, vi holdt oss på motorveien og la ruten om Puttgarden og fergen over til Danmark som tar 40 minutter. Turen videre gikk til København hvor vi tok inn på Hotel Gentofte, som ligger litt utenfor bykjernen.
Etter å ha installert oss, tok vi toget til Køben og fikk med oss noen timer med tusling i gatene, og et etterlengtet besøk i bufèen til RizRaz.
Desserten ble inntatt i råmatrestauranten "Raw42", som jeg har besøkt før, og som vi også besøkte i London  i mai.
Vi var tre lyserøde, lett kokte julegriser som gikk å la oss denne kvelden, etter å ha lagt i boblebadet som fulgte med rommet.
Masse fine bilder fra Sandslottfestivalen som vi besøkte i Nyhavn i dag kommer, når vi kommer hjem.
I morgen er det klar - ferdig  - gå! hjem til Norge. Turen går gjennom Sverige, og jeg sverger, begynner det å regne så bråstopper vi og kjører ikke videre!

Sommerferie i Italia - håper det aldri vil ta slutt :)

Onsdag markerer vi at vi er halvveis i tiden vår her, og skal prøve å kjede oss. Vi har ikke lagt noen planer, men går ut når vi ikke gidder å være inne, og inn når vi ikke gidder å være ute. 

Sondre og Frode badet, vi kjørte tur med turisttoget, og ble overrasket over hvor fint det er utover mot Tremezzo, hvor vi bare har sust forbi med bilen før. 

Jeg har vært nysgjerrig på en orange drikk som ”alle” drikker, og tok mot til meg og spurte kelneren etter en ”sånn”, (mens jeg pekte på nabobordet) Det heter altså Aperol Spritzer og var kjempegodt, så den skal bestilles igjen. Den smakte ikke alkohol, men når glasset var tomt var jeg ikke i tvil om at det var alkohol i den. På turistinformasjonen fikk vi tak i forslag til kjøreturer i nærheten, og Frode blinket seg ut den med de høyeste toppene.

Torsdagen startet med tur opp i fjellene, på smale, bratte veier. Vi var innom mange, små og ganske falleferdige landsbyer og undret oss over at det faktisk bodde folk her. Oppe i 1000 høydemeter er det fremdeles store trær, og tregrensen her nede ligger på ca. 1500 meter, men det er allikevel snø her om vinteren, så da må de være ganske isolert, de som bor langt oppe i skråningene.
Da vi kom tilbake spiste vi lunch på Gabbiano`s, en av favoritt stedene våre, og det eneste stedet i Menaggio, som har bord helt i vannkanten. Dyrelivet på/i  lagoen har vært ender med skjønne unger, og svære ”gull” fisk,  så vi ble forbauset da vi så en slange komme svømmende mens vi spiste. På kvelden badet Sondre mens jeg holdt slange-vakt, og motbakkekongen vår, tok seg en joggetur opp i fjellene.

Fasinerende folkeliv i fjellene i Italia

Lago di Piano, midt mellom Menaggio og Lugano

Fredag har vi planer om en dagstur med hydrofoil til Como, men da vi kommer på kaien viser det seg at det er streik i dag. Dette tar vi ikke så tungt, og bestemmer at vi kan ta turen i morgen. Dagen blir fylt med et langt besøk på Cafè Centro, lunch og siesta, minigolf og fotball. Til middag lager vi risotto med tunfisk, og blir så mett at vi beslutter å spise desserten til kvelds. Det er fremdeles veldig varmt her, selv om himmelen har skyet over, og det er meldt noen dråper regn i morgen. Da får vi håpe at hydrofoilen er i rute, og at vi kommer oss til Como en tur. 

Sånn går no dagan... 14 dager på samme sted er vidunderlig!

Etter to heller grå dager var solen tilbake for fult på søndag. Vi besøkte badeområdet, og betalte oss inn, for solstol og til og med for badehette, som var påbudt i bassenget. Vi lå og drog oss frem til lunch, som vi inntok i badeområdets svære restaurant. Etter lunch la vi oss ned igjen, og ble dessverre liggende litt for lenge.
Når kvelden kom så vi resultatet, tre små rosa julegriser! Vi hadde luftet steder på kroppen som ikke hadde fått sol på årevis. Selv om vi er brun på armer og bein så fikk øvre lår og mage også litt tiltrengt sol, og det ble litt for mye.
Etter en dusj, og pasta med scampi og akkarringer til middag i leiligheten valgte vi oss ut en av barene på piazzaen og satt der og nøt en mezzo litro vino biancho alla casa.

Mandag kjøpte vi dagsbillett på båten, og koste oss med en liten sightseeing. Turen gikk først rett over Lago di Como til byen vi har utsikt mot, Varenna. Her spiste vi lunch, før vi gikk rundt og tittet på de trange, bratte gatene, og de skjønne butikkene de har her. Turen videre med båten gikk til Bellagio, et skikkelig snobbested, hvor vi så masse stilige biler, hoteller og mennesker. Vi tok det lille toget rundt byen før vi satte oss ned og bestilte en god dose Birra Moretti. 

Vel hjemme igjen laget vi en deilig fiskegryte før vi tuslet bort til Gabbiano`s og drakk kaffe.

Tirsdag sto vi ekstra tidlig opp for vi hadde planer om en skikkelig fjelltur. Toppen vi ser fra Menaggio, Mount Crocione er majestetisk, og rager 1640 moh. Det er 25 km å gå begge veier og til sammen 1450 høydemeter, så det er ikke noe tur for pyser. Lystig la vi i vei, men min angst for klegg, mygg og andre udyr slo kraftig inn, og etter en time i skogen var klaustrofobien så sterk at jeg måtte snu. De spreke guttene mine kom tilbake etter 6 timer og hadde vært helt på toppen!!

M. Crocerione 1640 meter over havet

36 kilometer løping med 2090 høydemeter, det er ferie det!

Lange late sommerferier er ikke noe for min kjære. Etter jeg har funnet ut hvor vi skal bo i ferien, er han ikke sen om å finne ut om det finnes andre med løpetid i nærheten. 

I Italia er det mange som er bitt av samme basillen, og i helgen hadde han to motbakkeløp å velge mellom. Det ene var litt langt fra hvor vi bor, så det innbefattet overnatting og 3,5 timers kjøring. Sondre og jeg er sporty som få, og støtter oppom løpebasillen til Frode så godt vi kan, så vi var med.

Starten på det andre løpet var tilfeldigvis på veien hvor vi kjørte, og med start samtidig som vi var på vei forbi, så Frode ombestemte seg i rekordfart, stoppet bilen midt på en travel piazza og gikk for å snakke med arrangørene. Jeg ble overlatt bil, bagasje og barn og av gårde forsvant Frode sammen med de andre. Vi stod litt småfortumlet tilbake på piazza`en, og måtte ta oss en espresso og en cola før vi gikk til bilen igjen.
Min første kjøretur på smale, travle italienske veier (uten sertifikat) gikk strålende, og Sondre og jeg tuslet tilbake til leiligheten, glade for å ha sluppet unna masse kjøring til og fra det andre løpet.
Himmelen var grå i dag, og vi fikk en fin regnbyge som varte en liten halvtime. Periodene med sol og varme er så lange her, at når det skyer over så går folk rundt og smiler til hverandre i ren nytelse. Det er jo uansett 25 grader, så det er ikke krise om det ikke er blå himmel. Når regnet gav seg, alt var reint og friskt og solen tittet frem for første gang i dag.
Starten for dagens Marathontrail Lago di Como var i Argegno, og målgang var 10 meter fra ytterdøren vår i Menaggio. Sondre og jeg kunne luske ned i god tid før løpet og få med oss alt folkelivet, og en sliten Frode, som kom inn på 5 timer og 25 minutter. 3,6 mil er ikke bare bare, når det til sammen er 2090 høydemeter.
Italienerne kan det med å lage folkefest, og det vi var med på i dag var en folkefest. De var grei og gav Frode både medalje og t-skjorte, selv om han løp uten nummer (påmelding var avsluttet da vi stoppet i Argegno).

Sondre låner t-skjorten og gleder seg til han kan være med på sånne løp

En sliten men glad Frode kommer i mål

Intensiv shopping i Fox Town

En halv times kjøring fra hvor vi bor i Menaggio ligger Fox Town. Dette er et svært outlett med de fleste motemerker. De vi leier hos fortalte at moteløvene i Milano ikke handler hos Gucchi og Chanell i Milano, men kjører over grensen til Sveits og gjør innkjøpene sine i Fox Town. Det var virkelig billig her, så det er ikke fritt for at det luktet svidd av et par kredittkort i dag. Turen videre gikk til Lugano, hvor vi spiste lunch, drakk kaffe og koste oss i solen. Sondre og Frode prøvde trøbåter, mens jeg gikk tur i parken og knipset med kameraet.

To gutter som ikke er slått ut av 2 timers intens shopping :)

Det var utrolig mye fint å se på i parken i Lugano

Endelig fremme i Menaggio og ferien kan virkelig begynne

Den grønne døren er inngangen til leiligheten vår  i Menaggio

Onsdag er dagen hvor vi skal få leiligheten vår i Menaggio. Vi var veldig spent på beliggenheten og hvordan den er. Først kjører vi fra Lenzerheide og til St. Moritz hvor vi har tenkt å spise lunch. For et snobbested dette er, bare Chanell og Gucchi så langt øyet kan se. Vi kjørte videre, for det var alt for kald vind til å sitte ute og spise.

Jeg hadde lest om byen middelalder byen Chiavenna, som var et viktig trafikk knutepunkt i virkelig gamle dager. Her skulle vi forbi, så vi stoppet liksågodt og spiste lunchen vår her. Vi fikk bord som hang ut over en elv, og spiste hver vår store pizza, vin, og cola, 2 espresso og en dessert for 28 euro. Utrolig billig når vi har vett til å sette pris på beliggenhet, og service også.
Presis kl 16 ankom vi Menaggio og fant det, selv om GPS`en vår ikke var medgjørlig. Vi fikk utlevert nøkler og gikk begeistret inn i leiligheten som er vår, de neste 2 ukene. Den ligger midt i byen med inngang fra en av de ultrakoselige små gatestubbene, med skjønne butikker i. Vi trenger ikke gå lenger enn over piazzaen, og krysse en liten vei før vi er ved Lago di Como.
I Italia er parkering ofte et samtaleemne, og vi har nå lært at der hvor det er hvite streker i gaten er det gratis. Vi fant en fin plass til bilen, ikke langt fra leiligheten, så nå lar vi den stå der et par dager. Vi handlet inn masse matvarer, og har kost oss i kveld med salat til forrett og deilig fiskegryte med grønnsaker til middag. Vinen vi kjøpte i Wurtsberg har blir kraftig smakt på (kalles det smaking, når det er bare litt igjen?)

Kjøkkenet vårt, med utgang til balkong som vender mot en stor gårdsplass

Deilig dagstur til Rothorn 2880 moh i Lenzerheide

Vi ser Lenzerheide langt der nede 

Turen opp til Rothorn på 2880 moh. er estimert til 4,5 time. Vi har dagen på oss og legger i vei. Litt tung i sessen er vi, etter 6 retteren i går kveld, og verdens beste frokostbufè på morningen i dag. 

Vi er heldig med været og stien er tør og fin å gå på. Vi passerer en kjempefin foss, og kommer til en liten sæter høyt oppe, hvor vi får kjøpt øl og iste.

Det er bratt og 1400 høydemeter er ikke å spøke med, men vi er oppe på 3 timer, så det er ingenting å si på ”motbakkeformen” til noen av oss. På toppen besøker vi panorama restauranten og nyter livet, før planen er å ta banen ned igjen. Når vi kommer til banen går de bare og tutler, og de skylder på teknisk feil, men kan ikke si når banen vil gå. Utålmodige som vi er, begynte vi å gå ned etter et kvarters venting. Det ble to timers ekstra tur på oss, men vi ble belønnet med synet av en svær jordrotte som pep etter oss flere ganger.
På hotellet ble det mer bading, og enda en av hotellets nydelige 6-rettere.

Glade gutter på mellomstasjonen

Tyskland, Østeriket, Liechtenstein og Sveits på en og samme dag

18 grader og vind gjorde at han ikke fikk vætet hele badebuksen i dag

Vi forlot Wurtsburg tidlig og spiste frokost på et av truckstoppene langs A7. Lunchen ble inntatt i vakre Liechtenstein, som smykket seg med blå himmel og deilig varm sol. Dette lille fyrstedømmet har god råd, for i hovedgaten i Vaduz var det mange museer og masse kunst i gaten. Reint og fint var det også, og det hele ble kronet med et stort slott oppi fjellet, 500 høydemeter over hodene våre.
Målet for dagen var Lenserheide, og vi ankom hotell Schweizerhof i god tid til både en runde rundt "dammen" og en tur i bassenget. Dette er et vidunderlig sted med høye fjell rundt oss på alle kanter. Hotellet vi bor på for tredje gang er dyrt, men verdt hver krone. Det er halvpensjon, så i kveld har vi tilbrakt to timer i restauranten og blitt servert en ufattelig deilig 6 retters meny. I morgen blir det tur opp til 2800 moh, og ja, vi skal gå opp (men ta banen ned igjen).

Sommerferie på god fart gjennom Tyskland

Vi startet dagen med tidenes beste frokostbuffè på hotellet i Aabenraa, før vi startet dagens lange etappe gjennom Tyskland. Google hadde lovet oss at det skulle ta 3 timer og 19 minutter til den lille byen Hildesheim, og det klarte vi med glans. Sondre så på Men in black på ”padda” mens Frode og jeg hørte på musikk og holdt motet oppe så godt vi kunne.

Ny-gamle hus som oser av historie

Hildesheim var en by full av ny-gamle hus. De fleste husene hadde minnesmerke med datoen 22 mars 1945, som var den dagen byen ble utbombet. Mange av husene er bygget opp igjen i gammel stil, så de ser eldgamle ut. Vi bestemte oss for en restaurant, men etter å ha blitt grundig ignorert i 20 minutter av verdens sureste madam, gikk vi derfra, og fikk ypperlig service av kelneren i restauranten ved siden av. Det regnet pitte-litt mens vi var inne og spiste, men det tørket fort opp igjen i det varme været.
De tre timene mellom Hildesheim og vårt bestemmelsessted for kvelden Wurtsburg gikk raskt, for vi hørte på "Den siste lærling, Heksenes hevn", en skikkelig skummel lydbok. Trafikken var tett, men nesten fri for trailere, siden det var søndag. Selv om vi kjørte i 140 var det biler som regelrett suste forbi oss. I Wurtsburg var vi fornøyd med hotellet, selv om det var et av de hvor jeg hadde bestilt billigste rom, og betalt på forhånd.
Byen var koselig å tusle rundt i, også med en fin gamleby som ble ”pusset opp” for ca. 66 år siden. Kvelden ble avsluttet med litt egentrening i bassenget for Tine og Sondre og en joggetur for Frode.

Vi nyter det varme været og de historiske omgivelsene i Wurtsburg

Sommerferie 2012: Ferge fra Bergen og to skjønne danske småbyer

Vi slår ihjel tiden så godt vi kan på fergen 

Vi var veldig klar for ferie på fredags morningen, og det førte til at vi la i vei mot kaien hvor danskebåten ligger, alt for tidlig. Tips: sier de siste insjekk kl. 10, så ikke kom før....
Været oppførte seg eksemplarisk, og vi så snurten av både solbrenthet og soleksem før vi trakk under dekk. Dagen ble lang for to gutter som trenger bevegelse for å leve, men tiden sneglet seg da frem til kl. 18, da vi endelig kunne sette oss ved bordet vårt i buffèen.
Tips nr. 2: Bestill denne samtidig som du bestiller plass på fergen. Det var mange sure fjes som måtte snu i døren, fordi buffèen allerede var fullbooket.
Vi spiste og drakk (selvhjelp også på brus, vin og øl) og som alltid når jeg slippes løs på en buffè, spiser jeg alt for mye. Siste rest av kvelden tilbrakte vi i discoen, hvor vi moret oss over duoen som spilte. Det var det samme paret som spilte sist vi var ombord for to år siden. Det er utrolig hvor mye energi små, overtrøtte jenter har seint på kveld.
Vi var ikke forberedt på reveljen som vekket oss allerede kl. 05:30 lørdag morgen. De ville ha oss opp og ut, for både restauranter og ikke minst Taxfreen ønsket oss velkommen. Vi drøyde `an i sengen en time til, og kunne gå rett i bilen, uten å måtte stå å henge i gangene i evigheter.
07:20 kjørte vi av fergen i Hirtshals og kostet nedover Danmark, på morgentomme veier. Himmelen var grå men uten regn, og temperaturen lå på 19 grader.

En koselig liten købstad ca. 2 timers kjøring fra Hirtshals

Ved Horsens stoppet vi, for da ville vi ha frokost. Vi drakk kaffe, og så den lille byen våkne til liv, før vi tok oss en liten runde i butikkene. Jeg snopte meg noen kule, lave, oransje Ilse Jackobsen støvler til halv pris, Sondre handlet seg snorkel, og Frode nye løpethights.
Tilbake i bilen var vi klar for andre og siste etappe for dagen. Etter 5 cm på strikketøyet (en sokk) kjørte vi inn i Aabenraa og GPS`en fant Best Western Hotel Europa så lett som bare det. Et kjempefint hotell som lover oss tremannsrom og frokost til alle sammen, for under tusenlappen.
Etter å ha sjekket inn, var vi klar for lunch og vi gikk mot torv og kirke (sikkert tegn på sentrum i alle byer). Det var ikke mange spisesteder å velge mellom, i Danmarks lengste gågate, men valget var genialt. Og her kommer tips nr. 3: Cafè Butler. De hadde fantastisk mat og et knippe med kjempegreie jenter som svinset omkring. Hun som kom med maten til oss svinset faktisk så mye at hun slapp maten til Sondre rett i gulvet, med et kjempesmell. Vi lo, hun tok det med stor ro, og henviste, tilsynelatende i ramme alvor, Sondre til gulvet for å spise sin mat.
To forretter, tre hovedretter, vin, øl og brus, to kaffe, et glass vann og en sjokoladekake. Vi var sikker på at vi ville nærme oss tusenlappen, men det kom på så vidt over kr. 600,- Oppsøk Butleren hvis du har anledning.

Etter kl. 14 på en lørdag er Aabenraa og andre danske småbyer striglet for alt tegn til liv

Den smale sti, og alt det der

De som titter innom bloggen min av og til, vet at jeg har et heller skrukkete forhold til mat. Jeg har masse teori inne, og vet akkurat hvordan jeg vil spise. Jeg kjenner signalene kroppen min sender på at den ikke har det bra, og hvis jeg tenker godt etter, vet jeg at dette er et resultat av den siste tids "utskeielser".
I mitt liv handler det om å være "flink". Når jeg er flink og balanserer på den smale sti, så går alt bra. Blodsukkeret svinger ikke, jeg er ikke sugen på sukker, får ikke crawings, humøret og selvtilliten er på topp, magen oppfører seg fint, vekten går ned og huden er ren og pen. Hvor lang tid skal det ta før "den smale sti" har blitt min vanlige vei, som kan gåes uten at jeg faller for "farlige" fristelser?
Kjernesunn adresserer problemet i bloggen sin i dag, og jeg kjenner meg godt igjen. Hun har linket til en fin (engelsk) side som forteller oss at det er ok å sjangle ut av stien av og til.
Nå står sommerferieturen for døren, og jeg skal ikke ta nakkegrep nå. Når ferien er slutt derimot kjører jeg på, og har ikke tenkt å gi meg før mitt daglige "brød" ikke volder meg hodebry lenger.

Kvelden før kvelden... Yippi ! ! ! ! ! ! ! det er snart tid for sommerferie!!!

Siste tur til butikken er unnagjort, og vi har bunkret opp litt godsaker til fergeturen. Ikke det at de ikke har mat på danskebåten, men det er så kjedelig med kantinemat.
Har besøkt farmor som var i strålende humør, og gledet seg over at vi skulle ut på tur.
En venninne introduserte meg til Zaz, og i går fikk jeg en cd av henne. Her kan dere høre en snutt, og nyte den lette feriestemningen den fører inn i ørene dine. Kjempefin opplading til Paristuren til høsten, er det i alle fall.
Bilen er, om ikke ferdig pakket så nesten, og listen over gjøremål før ferien har krympet kraftig. Kvelden skal tilbringes med bok (Karin Alvtegen) og Zaz på ørene.

Biscotti - italienske småkaker som smaker godt dyppet i rødvin

Biscotti er italienske snopekaker. Til min overraskelse lærte jeg for noen år siden at de skal dyppes i rødvin... Prøv! Det er utrolig godt.
Sånn lager du disse herlighetene:
100 g smør
1,5 dl sukker
2 ts vaniljesukker
1 egg
100 hakkede mandler
50 g hakkede pistasjenøtter
1 ss revet appelsinskall
3,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver
Rør smør og sukker hvitt. Tilsett egget og det andre og arbeid deigen sammen. Del i 4 emner som trilles til pølser som akkurat dekker på langs på stekeplaten din.
Klapp dem litt flate og stek i 15 minutter på 200 grader.
Skur av ovnen og ta dem ut. La ovnens temperatur synke til 50 grader mens du skjærer biscottiene på skrå. Legg dem med snittflaten opp og tørk dem i ovnen på 50 grader i ca. 30 minutter.
Oppbevares i tett boks, godt gjemt for alle som er glade i kaker.

Beskyttelse mot mygg - har du noen tips??

Den eneste dårlige erfaringen jeg har fra det italienske innland, er myggen. Jeg får mange fler bitt enn de andre og jeg hovner skikkelig opp. Denne gangen skal jeg stille forberedt, og har utforsket litt.
Til vanlig er jeg opptatt av at det jeg smører på huden min skal være uten parabener og andre ufyseligheter. Derfor føles det rart å plutselig skal spraye seg med noe som er merket med brannfare og en haug med andre betenkelige advarsler. Jeg har med tre forskjellige flasker som dette, som jeg har funnet i skuffer og skap, som vi ikke har brukt.
Jeg har kjøpt mygg lys på Nille. Damen der inne anbefalte meg å velge det gule fremfor det grønne jeg allerede sto med i hendene, for det var det mest effektive.
På helsekosten fikk jeg et annet godt råd. I en solkrem eller fuktighetskrem heller du 1/4 flaske Citronella og 1/4 flaske Lavendelolje. Smør med dette og du styrer unna alt som heter bitt fra mygg, klegg, veps og flått. (sa damen som hadde sin forskning fra en campingplass på Gol) Hun rådet også til å bruke røkelsespinner, av de samme to urtene. Hun stakk en av hver inn i hullene på Crocksene og satt dem under campingbordet. Luddig....
Siste gode rådet er fra Enklere liv. Der har de myggarmbånd. Når du tar dem ut av forpakningen varer myggarmbåndet i 120 timer. Du skal ikke sove med det, men bevare det i boksen, når det ikke er i bruk.
Dette har jeg ikke prøvd, men har gått til anskaffelse av tre stykker, så nå får vi se i sommer om det hjelper.
Er du plaget av mygg om sommeren?
OBS advarsel! Se kommentarer under. Jeg smurte inn underarmene med fuktighetskremen jeg hadde blandet Citronella og Lavendelolje i. Det gikk ikke lang tid før både øynene og halsen klødde. Ikke mye, men merkbart. Det ble fort så irriterende at jeg vasket underarmene med såpe og vann og smurte meg med annen lotion. 
Lag gjerne din egen myggbeskyttelse, men bruk bare et par dråper av oljene i kremen.
(Og så skal jeg ta meg en prat med damen på helsekosten som anbefalte 1/4 flaske olje....)