1001-lesesirkel - J.M. Coetzee sin roman Langsom mann

I februar er utfordringen i Elidas 1001-lesesirkel å lese en forfatter fra Afrika. Som så mange ganger før valgte jeg meg J.M. Coetzee som er fra Sør-Afrika. Jeg har tidligere lest Elizabeth Costello, som også står i 1001-listen, så det var litt artig å møte henne igjen i Langsom mann.

Forlaget om handlingen: 
En dag han er ute og sykler får Paul Rayment sin velkontrollerte tilværelse smadret – så å si bokstavelig talt – av en ung bilist. Paul er fotograf av yrke, skilt, barnløs og har få venner. Han har selv valgt sin ensomhet – han er ”en utlending av natur”, som han sier. Nå blir han nødt til å omgås hjelpere i all verdens utgaver. Noen kaster han på dør, men den kroatiske Marijana får bli. Familien hennes, ektemann og tre barn, glir inn i hans tilværelse, dels etter hans eget initiativ, dels på måter han ikke er herre over. 

Uroen stiger da den fullstendig ukjente Elizabeth Costello trenger seg på, inn i boligen, inn i hans tankeverden. Hun tvinger frem lengslene hans, utfordrer det han fornekter, frister ham med det han nekter seg selv, med smakløse og/eller infame metoder.

Romanen starter med et smell, bokstavelig talt, når en ung mann kjører på Paul Rayment. Det blir fatalt, for når Paul våkner opp på sykehuset, får han høre at kneet ikke står til å redde, og han må amputere det ene benet.

Først og fremst føler Paul seg indignert over de profesjonelle samtalene han blir pådyttet. På sykehuset er de så frekk å spørre etter hans pårørende, de snakker om at han(!) må få tilpasset en protese, og senere blir det tale om stell av benet. Hans ben, hans halve ben, en stump som stikker ut der nede... 

Paul vil ikke snakke om det, han vil ha seg frabedt all prat om tilstanden han er i, så ydmyket føler han seg at han ikke skjønner hvordan han skal forbli en mann, etter å ha mistet all friheten sin, og blitt til de grader pleietrengende.

De langsomme dagene avløses av endeløse netter, mens han bare føler hat mot den som kjørte på ham. Han er enslig, ensom og alene, men når han endelig kommer hjem blir han sprø av det udugelige pleiepersonalet som kommer til ham. Helt til Marjiam, trebarnsmoren fra Kroatia, som viser seg å se ham, på en helt annen måte enn de andre. 

Det går seg til, han blir glad i Marjiam og vil gjerne hjelpe familien hennes, så han tilbyr seg å betale skolepengene til sønnen, som snart skal gå videre på skole. Med dette snur den skjøre lykken for Paul, og samtidig dukker denne Elizabeth Costello opp. Hun er en velkjent forfatter, som nå (uvisst av hvilken grunn) sover på parkbenker i byen. Hun kommer på døren hans, og slår seg ned hos ham, med den største selvfølgelighet. 

Elizabeth Costello gjør dem alle til romanfigurer, hun styrer på og bestemmer, og Paul blir mer og mer fortvilet, helt til han greier å forvise henne tilbake til parken.

Tematikken i denne boken sirkler rundt hvordan en (mann) skal kunne beholde sin stolthet, i de forholdene han nå lever under. Han blir utfordret på forskjellig vis, og sitter igjen med nye perspektiver etter som han blir kjent med mennesker fra et annet samfunnslag enn det han normalt ferdes i.

En grei bok, tematikken kunne vært meislet frem litt tydeligere synes jeg, det blir mye ord her, som gjør romanen lite slagkraftig. De lange sekvensene hvor Costello er med er bare forvirrende, men til tross for at hun er tilstede i sluttscenene, så er avslutningen fin, om enn noe åpen etter min smak.

Artemisias Verden har også lest Langsom mann til 1001-lesesirkelen i 2023

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2005/på norsk 2006

Sider: 245

Kilde: Lånt på biblioteket