Aki og Milla Ollikainen har begge tidligere skrevet tre bøker hver, så slo de seg sammen under pseudonymet A.M. Ollikainen. Denne serien følger etterforskeren Paula Pihlaja, og leste du Kontainer er jeg sikker på at du er spent på å få med deg årets utgivelse.
En eldre kvinne blir funnet hengt i skogen. Under etterforskningen av saken oppdager Paula Pihlaja at kvinnen hadde uhelbredelig kreft. Dødsfallet blir avskrevet som et selvmord, men Paula er ikke sikker. Det er noe som ikke stemmer.
En berømt fjellklatrer blir funnet hengende over en vippehuske på en lekeplass. I enden av vippehuska finner Paula sand som er alt for finkornet til å være naturlig - samme type sand som ble funnet i skogen. Paula skjønner at ofrene er blitt tvunget til å balansere på en vippehuske, med livet som innsats.
Etterforskningen har så vidt kommet i gang da et tredje offer dukker opp: En ung gutt, hengt, på en annen lekeplass. Paula Pihlaja har en seriemorder å stoppe.
Klatreren er en sånn krim som blir mer og mer spennende jo lengre ut i boken en kommer. Her trengs ikke noen advarsel til sarte sjeler, men gled deg til gode karakterer og klatrende spenningskurve.
I innledningen tar forfatterne seg god tid til å skildre etterforskningsteamet, både hver enkelt deltager og ikke minst dynamikken dem i mellom. I pauser og før de setter i gang å jobbe, snakkes det stadig om sportsprestasjoner, og spesielt er det lagspill de diskuterer betydningen av.
I overført betydning passer det godt til teamet de er en del av, og hvordan de på mange måter utfyller hverandre, mens de noen ganger står i veien for hverandres prosess i arbeidet. Jeg likte godt refleksjonene rundt dette, som ga tankene mine noe å jobbe med på si.
Dette er en politikrim som fokuserer på etterforskningen, og bruker liten plass til "de fornærmede", så det heter så fint. Plottet er finurlig, som inndelingen røper skjer det flere mord, og det på en ytterst original måte, som av nettopp den grunn knytter ofrene sammen.
Paula og teamet hennes får en vanskelig jobb med å finne ut hva de døde menneskene har til felles, og gjennom det skrives det frem en følelsesladd historie, som fører frem til avsløringen av ugjerningspersonen.
Som nevnt tidligere, jeg digget avslutningen, som den siste timen virkelig holdt meg på pinebenken. Klatreren er glimrende skrevet, ikke for ordrik eller sentimental, her er det krim og (etter hvert) action for alle pengene ⚄
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar