1`ste søndag i advent

Tenk at vi har kommet så langt i 2009. Lysfesten i går var startskuddet på den fine adventstiden. Jeg var på Silvakurs i går, men de la en av pausene til rundt 17 sånn at vi ikke skulle bli forstyrret i mediteringen av fyrverkeriet. Da Sondre, Frode og jeg var i by`n på fredag fikk vi også med oss tenning av julegranen på Torgalmenningen, og tenning av Julegaten, så nå siger nok julestemningen på. Jeg ligger godt ann med julegavene, og esken som skal til Snåsa går avgårde en av dagene, sammen med de til Sveits.
Siden det er første advent i dag har vi funnet fram stjernen og kransen og adventstaker og lilla duker som mamma har laget. Til de som har glemt det fine verset som hører til første lys, så kan dere se det her:
Tenn lys!
Et lys skal brenne
for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne
der vi og alle bor.
Må alle dele håpet
så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes.
Et lys er tent for det.

Sushi - Swinging Bananas - og nattåpent

Endelig helg! Problemet med tettpakket program er at det går så fort. Etter jobb i dag kjørte Sondre, Frode og jeg til by`n for å godtte oss med sushi på Nama. Det er noe vi bare må ha med ugjevne mellomrom, og morsomt er det jo at Sondre syns det er kjempegodt. Teaterfestivalen "Mini -midi - maxi" går av stabelen i Bergen i helgen, og vi har fått billetter til "Swinging Bananas" kl. 18:00. Dette ble fremført ute, i et telt utenfor DnS. Billettene kostet ingenting, og det var jo en bonus, for det hadde vært verdt noen grunker. Det var to menn som var skuespillere, en spilte gutt som satt og spiste, og en var mammaen. De snakket fransk, men så enkelt at selv jeg skjønte det hele. Gutten skulle altså spise, men fikk problemer når fat og glass beveget seg, det kom melk opp av glasset, og pølsene stakk av. Skikkelig morsomt var det faktisk.
Når det gjelder nattåpent, så var det den dødfødte delen av dagens program. Frode og Sondre er ikke skapt for butikker, og jeg som hadde liste og alt og det. Listen klarte vi på vei fra Nama til teateret, men jeg ble brutalt nedstemt når jeg foreslo å titte innom et par butikker etterpå.

Ingen utenfor på Kollåsen skole

Det er Redd Barna som har et skoleprosjekt som kalles "Ingen utenfor". Dette har Sondre sin skole vært med på flere ganger. Elevene underholder med sang og teater, og etterpå er det kafè og salgsboder med ting som elevene har laget. Overskuddet går til Redd Barna sitt prosjekt.
I år som i fjor havnet arrangementet på en dag hvor det bøtter ned ute. Vi får bare håpe lyslyktene ikke blir full av vann før sangen er over.
Ikke så godt å se hvem som er hvem her, noen ser ut til å være angrepet av selvlysende vesener. Vi voksne klamret oss fast i stormen, men vi gikk klar av de verste bygene. Barna var kjempeflinke å synge.

Hvorfor blir vi gamle og syke? - PH igjen....

Boken pH mirakelet av Dr. Robert O. Young, åpnet øynene mine for dette med syre- base balansen. Der finnes mange bøker og nettsider som forteller oss på litt forskjellig måte akkurat det samme. I dag dukket kunnskapen opp i den tredje boken til James Redfield om innsiktene, og jeg syntes teksten var så tøff, at jeg skrev av hele greien.
De fleste mennesker er full av energi og entusiasme i ungdommen, men når de blir middelaldrende glir de inn i en langsom nedtur som de gir inntrykk av ikke å legge merke til. Saken er jo at vennene deres også setter ned tempoet, og tilbringer mer og mer tid med å sitte og spise mat som smaker godt.
Det varer ikke lenge før de begynner å få sterke plager og kroniske problemer som fordøyelsesbesvær eller hudirritasjoner, som de avfeier med at det er noe som hører alderen til, og så en dag får de en alvorlig plage som ikke forsvinner. Vanligvis oppsøker de en lege, som ikke legger særlig vekt på forebygging. De begynner å ta medisiner, som noen ganger lindrer plagen, andre ganger ikke. Og så, mens årene flyr, pådrar de seg en eller annen sykdom som gradvis blir verre, og de innser at de er i ferd med å dø. Deres eneste trøst er at det som skjer med dem, skjer med alle – at det er uunngåelig. Mye av maten vi spiser er utelukkende beregnet på sanselig glede, og mye av det tapper oss for energi, og trekker oss i retning av fysisk oppløsning.
Vi mennesker gir inntrykk av å være materielle skapninger av kjøtt og blod, men vi er atomer! Ren energi! Vitenskapen har bevist det. Når vi gransker atomer nøyere, ser vi først partikler og så, på et dypere nivå, går partiklene over til å bli mønstre av ren energi, som pulserer på et visst nivå. Og hvis vi betrakter hvordan vi spiser fra dette synspunktet, ser vi at den maten vi tilfører kroppen påvirker vår pulserende tilstand. Visse matvarer øker energien og vibrasjonen, mens andre senker den. Sannheten er så enkel som det. All sykdom skyldes et fall i pulserende energi, og når energien synker til et visst punkt, finnes det naturkrefter i verden som tar sikte på å oppløse kroppene våre. Når et levende vesen dør, tapper cellene i kroppen med en gang sin vibrasjon og får en sterkt syreholdig sammensetning. Syretilstanden er signalet til mikrober, virus, bakteriene og soppen om at tiden er inne til å oppløse dødt vev. Dette er jobben deres, å gjøre et legeme om til jord igjen.
Når vi spiser, forbrennes maten og etterlater seg avfall eller aske i kroppen. Denne asken er enten syreholdig eller basisk, avhengig av maten. Hvis den er basisk, kan den raskt hentes ut av kroppen vår med et beskjedent energiforbruk. Men hvis disse avfallsstoffene er syreholdige, er det svært vanskelig for blodomløpet og lymfesystemet å kvitte seg med dem, og de blir lagret i organene og vevet som faste stoffer – lavt vibrerende former som danner blokkeringer eller brudd i vibrasjonsnivået i cellene. Jo flere slike syreholdige biprodukter som lagres, desto mer generelt syreholdige blir disse vevene, og hva skjer?
En mikrobe dukker opp, registrerer all denne syren og sier: ”å, denne kroppen er klar til å oppløses”. I en hvilken som helst organisme som dør, går kroppen raskt over til å bli et sterkt syreholdig miljø og blir raskt fortært av mikrober. Hvis vi begynner å nærme oss denne svært syreholdige eller døde tilstanden, blir vi gradvis utsatt for angrep av mikrober.
Det vi spiser, bereder rett og slett grunnen for sykdom. Feilaktig kost kan senke vibrasjonsnivået vårt til det punktet der naturkreftene går i gang med å returnere legemene våre til jorden.
Alle menneskelige sykdommer skyldes slik mikrobeaktivitet. Forskning viser at man har funnet diverse mikrober som er knyttet til arterielesjonene ved hjerte- og kar sykdommer og til svulstdannelsen ved kreft. Men, husk at mikrobene bare gjør det de skal. Den egentlige årsaken er kosthold som skaper et syreholdig miljø.
Vi mennesker befinner oss i en basisk høyenergi-tilstand eller i en syreholdig tilstand som gir signal til de mikrobene vi har i oss eller omkring oss, om at vi er klare til å oppløses. Sykdom innebærer bokstavelig talt at en eller annen del av kroppen vår råtner fordi mikrobene rundt oss har mottatt signal om at vi allerede er døde.
Den maten vi spiser avgjør nesten helt og holdent hvilken av disse to tilstandene vi befinner oss i. Generelt sett kan man si at mat som etterlater seg syreholdig avfall i kroppen, er tung, overkokt, overbearbeidet og søt, som kjøtt, mel, kaker, alkohol, kaffe og søtere frukter. Basisk mat et grønnere, ferskere og mer levende, som friske grønnsaker, bladgrønnsaker, skudd og frukter som avocado, tomater, grapefrukt og sitroner.
Alle de lammende sykdommene som plager menneskeheten – åreforkalkning, slag, leddgikt, aids og især kreft – eksisterer fordi vi forurenser kroppen vår, noe som gir signal til de mikrobene som finnes i den om at vi er rede for nedbrytning, av-energisering, døden.
Fortvil ikke, den gode nyheten er, at det er aldri for sent å snu. Begynn i dag, bytt ut den syredannende maten du spiser med basisk mat, og du merker raskt at energien din øker, og du både er og føler deg friskere.

Løvstakken i tåke

Vi lå i sengen og lyttet til regnet, men da vi kom oss i bilen hadde det gitt seg. Alikevel var det bløtt opp til Løvstakken i dag. Vi gikk fra Melkeplassen og stien var blautaskit hele veien. Sondre var på Trimtoppenkodejakt, og koden fant vi selv om det var mye tåke. En av plankestiene var dekket av 10 cm. vann da vi gikk oppover, men da vi kom nedigjen var denne bar, så det rant no vekk etterhvert. Godt med en tur før vi skal i bursdagsbesøk til mamma.
Ikke godt å se oss i tåkeheimen

Julebord på Ulrikens topp

I går kveld var det tur for Knas sitt julebord, og siden det ikke var verken innvendinger eller andre forslag, fikk jeg viljen min, og vi bestilte på Skyskraperen. Det var selvfølgelig fint, tørt, stille vær da vi bestilte, så forholdene i går ble en utfordring. Masse regn og vind, gjorde gondolturen opp og særlig ned spennende. Tåke og mørke gjorde sitt til at vi ikke så snurten av den flotte utsikten. Restauranten er kjempeflott, og vi ble godt tatt i mot. De hadde ikke masse gjester, så vi kunne ta oss ut, uten å ta så mye hensyn. Kjøttspiserene fikk noe som så ut som hvers ett serveringsfat med julekjøtt, Frode og jeg fikk lutefisk som bestilt og den smakte deilig. Som vanlig med denne gjengen ble det meget fuktig utover kvelden, og jeg var lykkelig da vi dinglet oss ned igjen, for at jeg skulle kjøre hjem.

SilvaMetoden

Bedre og bedre....

I går var jeg på gratis introduksjon til Silva kurset som skal gå i Bergen om nesten to uker. Det var kjekt å se Reidun og Øystein igjen. De sammen er et fyrverkeri av noen kursholdere, som jeg opplevde for 5-6 år siden da jeg tok kurset. Nå har Silva utviklet et kurs som ikke fokuserer så veldig på innlæring og husketeknikker, men mer på intuisjonstrening. Veldig spennende, og helt etter mitt hjerte. SilvaMetoden som organisasjon og disse to som driver i Norge har en formidabel formidlingsevne, og har virkelig beina plantet på jorden. Både Frode og jeg har hatt stort utbytte av SLS kurset som vi tok. Vi lærer masse om hvordan hjernen fungerer, om alfa og betabølger, og hvordan vi skal utnytte de rette frekvensene til effektiv læring, stressmestring og mye annet knask. Den gang var jeg helt fersk på meditering, de kaller det "å komme ned på nivå", noe som jeg har god trening i nå, så jeg gleder meg veldig til å gå videre med intuisjontreningen.
På bildet ser vi Jose Silva som i mange år forsket på hjernen, og utviklet metoden. Les gjerne hans fasinerende historie på hjemmesiden til SilvaMetoden.

Gratulerer med 90 års dagen farmor!!

Tenk å bli 90 år!! Hun er sprek også, hører og ser, og går uten stokk. Jeg er veldig glad i farmoren min, og besøker henne hver uke. Hver gang har vi herlige samtaler, om alt mulig. Hun har fortalt mye om hvordan det var å være ungdom under krigen i Bergen. Spesielt den store eksplosjonen 20 april 1944 snakker vi ofte om, og den skal hun få en bok om av Susanne, Erlend og Silje. Jeg er glad jeg ligner på henne, så kanskje jeg er så sprek når jeg runder 90. Hun er faktisk så sprek at jeg kan ta henne med på teater i desember, og se det erke-Bergenske stykket Jan Herwitz.
Dagen skal feires på et gammelt folkebad i Sandviken,
Dr. Wiesener, som er bygget om til pub for lenge siden. Farmor bodde i Baglergaten i sin ungdom, i en liten leilighet uten bad, så dette badet vi skal feire jubilanten på i dag, var det nærmeste stedet for å få seg en dusj den gangen.

A Serious Man

To ganger når Frode og jeg vært i London, så har vi ramlet inn på en tilfeldig film som vi ikke har vist noe om. Begge gangene så vi etterpå at filmen var regisert av Coen brødrene. I kveld vet vi hva vi går til. Filmen blir omtalt som en "sort komedie", så vi kan håpe den lever opp til sine forgjengere, "No country for old men", "Fargo" og "The big Lebowski". Det er ingen skratt-latter i Coen`s filmer, men mye hmm`ing. Det er mye vold, men om en kan kalle noe for "glad-vold", så er dette det.
Vel, her var det ikke mye verken av glad eller vold. Coen viser seg fra en nye side, og har laget film om frustrasjon. Litt sånn, "Den uheldige mannen", bare på film. Kan ikke si jeg likte den så veldig godt.

Tommy Tokyo & Starving For My Gravy

Med mitt åpne sinn for det meste, lar jeg meg meg villig og lett lede til å høre ny musikk. Så når Henning på jobben hadde vært på Hulen på torsdag og hørt på Tommy Tokyo og digget det, sjekket jeg ham ut på Myspace. Cd`en "Smear your smiles back on" ble kjøpt inn, til en billig penge, må sies, og nå går den på repeat. Kjempebra musikk!!! Hulen - konsert har jeg muligens og kanskje vokst i fra, men full guffe på stereoen går fremdeles.

Den urolige mannen

Henning Mankell serverer en merkelig suppe i sin ferskeste bok. Forrige bok om Wallander kom for 9 år siden, så jeg hadde forsonet meg med at vi ikke får høre mer om hans spennende liv. At det nå kom en "avslutningsbok" har gjort meg mer lettet enn lei meg, for dette var dårlige greier.
Boken er egentlig ikke en krim, eller er det det? Det er mer en betraktning over hvordan det er å bli gammel. Wallander er 60 år og har dårlig helse. Han reflekterer mye over det å bli gammel, og skriver egentlig vakkert om det. Men, vi som har lest alle Wallander bøkene forventer jo spenning og mord og blod og gørr.
I sånne serier henviser jo forfatteren gjerne til tidligere bøker, men i denne tok det helt av. Er dette ment som en oppsummering av hele serien? Til stadighet tenker han tilbake på personer, hendelser og steder han har vært. Jeg synes det passer dårlig inn i den allerede syltynne "storyen" som jeg ikke fant spennende i det hele tatt. Jeg er glad jeg lånte den på biblioteket, for den får ikke plass på Mankell-hyllen min.
"Kineseren" som Mankell gav ut i fjor var kjempespennende, så han har det i seg. Mankell er selv 61 år, så han begynner kanskje å føle at han ikke er udødelig alikavel?

Konsert med Tertnes Sangkor

Jeg har vært så heldig å blitt introdusert til korsang. Utrolig stemningsfullt har det vært de gangene jeg har vært i Åsane Kirke og hørt på Tertnes Sangkor`s julekonsert. Om det er julekonsert jeg skal bivåne i dag vites ikke, men Solveig har tipset om at de skal ha konsert i Eidsvåg Kirke i kveld.

Koret har nettopp vært i London og sunget både inne og ute, så jeg regner med de er inspirert. Solveig, som er leder for sangkoret ble intervjuet i Åsane Tidende denne uken, og sammen med dirigenten Michael Hedne, (som Erlend har gått i klasse med) og selvfølgelig alle sangerene, får de det til å lyde riktig så vakkert.

Bok nr. 100 i år

Jeg er glad i å lese, men det kan bli litt mye av det gode. Hadde bestemt meg for å ikke få fler bøker i år enn i fjor, men det gikk ikke. Syns likevel at bok nr. 100 fortjener en liten "tatatataaaa". Det ble Jo Nesbø`s Panserhjerte som havnet på hedersplassen, og for en bok! Har satt med nesen i den og lest på jobb, på bussen, på bar. Skikkelig spennende var den. Bedre enn Snømannen, syns no jeg. Den er lang, med hele 640 sider, men de er tettpakket av action, og en vet ikke hvem morderen er før helt til sist. Jeg sto på tidenes lengste venteliste på biblioteket til denne, på plass 128 i køen, men de hadde tatt inn mange bøker, så det tok ikke så lang tid. Fikk samtidig den nye til Henning Mankell, så nå er det rett over på neste, men så skal jeg roe ned....

Teater: Samtaler med mamma

I dag var det teaterbesøk på jentene i CC. "Samtaler med mamma" er et sjarmerende komediedrama skrevet av Santiago Carlos Oves. Moren blir spilt av Kirsten Hofseth og sønnen spilles av Gard Skagestad. Begge to gjorde en utmerket jobb i sine roller, men mamma`en var mest naturlig. Stykket gikk på Lille Scene og varte i en drøy time.
Fra DnS: "Å bli gammel er en fordel som kommer litt vel sent.
Skal man ha noen glede av den, må man ikke holde den for seg selv,men finne noen å dele den med.
Jaime forteller sin gamle mor at hun må flytte fra leiligheten han og konen har besørget for henne. Finanskrisen har gjort at de trenger å frigjøre penger for å opprettholde sin livsstil og betjene sine utgifter – særlig etter at Jaime mistet jobben. Han foreslår at moren flytter hjem til dem, og blir høyst overrasket over svaret hun gir ham."

Søndagstur på byfjellene

Vi var imponert da Susanne stillte på kjøkkenet klar for fruktsalat kl. 09:00 for å være med på tur. Vi kjørte inn til Hjortland og gikk til Vikinghytten herfra. Dessverre begynte det å regne, men vi kom oss videre og regnet sluttet da vi kom opp. Vi knipset koden og gikk videre. Vakten på Vikinghytten var ute etter vann og heiste flagget så han hadde ikke fått varmen opp inne enda. Videre gikk ferden til Rundemannen, og rundt Blåmanen ned til Brushytten hvor det var is å få til de som ville ha det.
Det ble folksomt videre ned mot Fløyvarden, men vi er blir flinke til å finne "snarveier" gjennom skogen. Sondre gikk alene opp og knipset koden på Fløyvarden, mens vi slanget oss litt nedi skogen. Kjempegøy å ha Susanne med oss på tur!

Skjerjavasshovden 1264 moh

Dette er høyeste toppen i Vaksdal Kommune. Og hit måtte jo vi.
På WWV`s side så vi at vi er de eneste som har gått denne turen i år. Dette var en tur uten sti, varder eller T`er, men kartet og vår eminente kartleser var med. Dessuten kunne vi se toppen hele tiden. Det var meldt litt vind men ikke regn, og vi satset på at det ikke var kommet så mye snø enda. Turen inn til Mo og videre inn Eksingedalen til Fjellanger tok drøye 1,5 time. På Fjellanger banket vi på hos en bonde som gladelig lånte oss nøkkelen til bommen som stenger veien oppover i fjellet. Veien er 6-7 km. men det var vel 2,5 km igjen da de holdt på å fixe på veien så vi måtte gå fra bilen der. Turen gikk altså først på vei, og da vi kom opp til demningen krysset vi over og gikk rundt det store vannet som ligger der. Vannet var tappet ned så vi gikk i det øde beltet langs vannkanten. Det var veldig glatt og isete, men det gikk bra. Så startet klatringen mot toppen. Vi gikk på snø hele turen, noe vi gikk gjennom med 10 cm. og litt hvor vi skled oppå. På toppen blåste det veldig, så vi knipset og kom oss litt i ly nedi bakken.

Vindpose ble kjøpt inn for en stund siden, men vi tenkte vi skulle prøve den før evt. krise, og Sondre fikk innføring i hvorfor vi går å bærer på noe sånt. Turen tok oss 5 timer t/r bilen, den kraftige vinden gjorde oss god og rød i ansiktet, men solen skinte på oss de siste 4 kilometerene.

Eidsvågsfjellet og bursdagsbesøk

I dag fylte Hannah 7 år, og Sondre og jeg tok turen opp til dem med gave og gratulasjoner, for å snike litt bursdagskake. Før vi ringte på døren, svingte vi oppom Eidsvågsfjellet for å få en kode til samlingen til Sondre. Klokken var 17 da vi var der oppe. Skumringen var godt igang, og lommelykter måtte tas fram for nedturen. Full måne og skyfritt var det også, så vi fikk en fin stemning. Hos Hannah og Gunn etterpå koste vi oss sånn at vi glemte tiden, med masse leking/skravling og deilige kjeks og kake.

Hanne Ørstavik på Landmark i kveld

Dette skriver forlaget hennes Oktober om henne: "Hanne Ørstavik er født i 1969 i Finnmark. Hun debuterte med romanen Hakk i 1994, og har utgitt til sammen åtte romaner. Hanne Ørstavik har mottatt en rekke litterære priser, blant annet Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen og Doblougprisen. I 2007 fikk hun Aschehougprisen for hele forfatterskapet, og bøkene hennes er oversatt til mange språk. "
Jeg har tidligere lest "Presten" i 2004 og "Kallet" i 2006. Rimelig fornøyd med begge to. Hun skriver temmelig prosaisk, så man må lese rolig og med ettertanke for å få utbytte av det.
Årets bok "48 rue Defacqz" er ikke en bok som glir av seg selv. Tvillingene det handler om lever i en tidløs uvirkelighet, samtidig er noe virkelig, men hva og hvordan? Historien går som en svak tynn tråd gjennom boken, godt oppstykket av psykedeliske drømmer, og tilbakeblikk. Hun sper på med noen intime scener uten sammenheng, som blir mer porno enn noe annet, siden det ikke henger sammen. Temmelig ullent, og jeg gleder meg til å høre på forfatteren i kveld for å se om jeg ved å kjenne henne litt bedre også får bedre grep om boken.
Jeg gidder ikke late som boken ga meg noe, og jeg er sikkert ikke særlig littereær av meg når jeg gir den en 2`er...
Det var fullt på Landmark i går når Hanne Ørstavik skulle tale. Hun hadde skrevet et manus som hun leste opp fra, og det var ikke åpent for spørsmål. Litt i stil med boken synes jeg. Det hun sa ga ingen dyp innsikt i hvordan boken kan leses for at den skal gi mening. Hun bekreftet faktisk at den ikke har handling, men foregår på 1 minutt, mens de tre hovedpersonene står ved tegnebordet til Paul. Men for all del, hun har vakker stemme og det var "godt" å være der.

Naturlig forebygging av influensa

Jeg formidler dette videre i håp om at flere skal forstå at det finnes effektive måter å redusere sjansen for å få influensa, uten å komme nær en vaksine. Dr. Mercola har kommet med mye nyttig informasjon, og i dag gjør de oss oppmerksom på noe som jeg har etterlyst.
Hvis vi ser bort fra de dødsfallene fra H1N1 hvor pasienten har hatt andre ting å stri med, så er det alltid noen få som har fått influensa og dødd av det, uten tilsynelatende annen grunn enn viruset. I USA har de nå funnet ut at disse tilsynelatende friske har alle hatt en bakterie infeksjon.
H1N1 er en mildere enn normalt influensa, og det er tilstanden til ditt immunsystem – ikke viruset selv, som avgjør om du vil bli syk eller ikke, uavhengig om du kommer i kontakt med viruset eller ikke.
Følger du disse enkle rådene gjør du en god jobb for å styrke ditt immunforsvar:

Styrk dine Vitamin D nivåer. Veldig viktig å ha fult lager, for å stå i mot all sykdom, ikke bare influensa. Det er godt dokumentert at vitamin D øker produksjonen av over 200 stoffer som sloss mot infeksjoner.
Unngå sukker. Sukker har en enormt negativ virkning på immunforsvaret hver eneste gang det inntas.
Få nok hvile. Det er vanskeligere for deg å få dine daglige gjøremål gjort hvis du er trøtt, på samme måte reagerer kroppen, når du er trøtt får den problemer med å sloss mot influensa.
Stress. Ikke la stress styre livet ditt. Kroppen din vil ikke være i stand til å bekjempe sykdom hvis du til stadighet er veldig stresset. Sett av tid til ro, (uten tv) pust dypt ned i magen, og føl hvor godt det gjør.
Mosjon. Når du trener øker du blod sirkulasjonen. Da er også komponenter i ditt immunsystem bedre sirkulert, noe som betyr at sjansen for å finne en sykdom før den sprer seg øker.
Omega 3. Ta en god kilde til den essensielle fettsyren Omega 3 som Krillolje hver dag.
Vask hendene. Vasker du hendene vil du minke muligheten for å spre virus fra hendene til nesen og munnen eller andre mennesker. Men, ikke bruk antibakteriell såpe, for det er helt unødvendig, og de gjør mer ugang enn nytte.

Fotasperrnuten 1194 moh

Fra Kvamskogen er det faktisk mange turer å gå, også uten snø og ski. Lørdag la vi i vei oppover Steinkvanndalen. Til fots denne gangen, siden vi ikke skulle lengre en halvveis før vi gikk inn på sti. Sist lånte vi nøkkel til bommen av NAF`en. Vel oppe ved hyttene i Steinkvanndalen satte vi nesen mot toppen som ruvet foran oss. Vi hadde ikke regnet med at det gikk sti opp, men tenk det gjorde det. Der hvor stien ikke var tydelig var det for lenge siden malt noen T`er og piler i rødt, så vi fant veien. Mot toppen lå det litt snø og her fulgte vi i fotefarene til en som må ha gått etter sist snøfall, for sporene var store og dype, mens vi ikke klarte å trakke hull i snøen. Noen steder hadde det regnet oppå snøen for så å fryse på igjen, så det ble klink is. Da hadde vi to store en fordel i vekta, Sondre fløy oppå isen og var litt "bambi".
På toppen var det en liten varde, som vi fotograferte før vi bakset oss ned det værste stykket. Fra toppen så vi oss også ut et par andre spennende topper som vi får ta en annen gang. Vi må huske å ta på oss gamasjer og ta med rompeakebrett.
Turen ble på ca. 13 km, og vi brukte 5,5 timer, så vi var godt slitne da vi kom oss inn i hytten igjen.