Gikk forbi starten i Fjellveien i dag og var litt lei meg for at vi ikke er med. Trodde vi reiste til syden i dag, men så er det i morgen, så vi kunne jo ha vært med.
Sondre er veldig ivrig og har allerede slått moren opp bakken. Kanskje hvis vi går et par ganger i måneden fra mai til september klarer vi å presse tiden ned i 20 min. Det får være målet til neste år. Vi har planer om både Galdhøpiggen og Skålatårnet til sommeren, så vi skal ha litt oppoverbakker i beina til Stoltzen. Håper på bedre vær til debuten vår neste år, i år bøttet det ned (klokken 15 i alle fall)
lørdag 27. september 2008
torsdag 25. september 2008
Bedre uten brød
Her stiller de spørsmål ved karbohydrater og nytten kroppen har av dette. Forfatterene er veldig for kjøtt og melkeprodukter og det gjør den ekkel å lese, men jeg stiller med et åpent sinn og skal gjennom den.
Boken er redigert for norske forhold av Jens Veiersted som er min veileder på kostholdskurset.
Boken er redigert for norske forhold av Jens Veiersted som er min veileder på kostholdskurset.
onsdag 24. september 2008
For mye syre
I hverdagslivet får vi fra ulikt hold flere syredannende stoffer i oss.
I likhet med miljøet preges helsetilstanden i vår tid av en rekke sivilisasjonssykdommer, som sprer seg på snikende vis og først etter en stund kommer til syne som et sykdomsbilde. Slik har vi allerede vent oss til håravfall, hudsopp, oppblåst tarm, hemorroider og ulike typer allergier. Vi legger ikke lenger så stor vekt på hvert enkelt av disse fenomenene. Heller ikke fra medisinsk synspunkt er det så lett å få botemidler mot disse symptomene. Men nettopp dette betyr en fare for at kroppen blir varig syk med hudproblemeer, reumatisme, leddgikt eller beinskjørhet. Kroppen klarer nemlig bare for en stund å rette opp de problemene vi har med stoffskiftet.
Hvordan oppstår problemet med for mye syre?
Ernæringen spiller en avgjørende rolle for utviklingen av disse sivilisasjonsplagene. Sivilisasjonsernæringen preges av en overflod av næringsmidler, som vi dessuten i stor grad tar opp i oss i svært uoverveide kombinasjoner. Nytingsmidler som kaffe, alkohol, sigaretter, daglige kjøttmåltider og søtsaker - som vi tidligere brukte sjelden og ved særlige anledninger - er nå en del av hverdagen. Alle disse næringsmidlene omdannes i kroppen vår til syre. Det vi får for mye av, følges opp med at vi får for lite av noe annet, som bevegelse, frisk luft og ettertenksomhet.
En annen viktig faktor er hvordan næringsmidlene blir framstilt. De blir nå for det meste lagd industrielt, inneholder tilsetningsstoffer og har store mangler. Frukt høstes mens den er umoden. På grunn av lavt energi- og livskraftinnhold, fører dette til større belastning enn nytte for kroppen. Langvarig overgjødsling og ekstreme avlsmetoder av grønnsaker fører til mineralfattige næringsmidler. Begrepet levnetsmiddel i betydninga levende mat som gir oss energi er ikke lenger særlig treffende. De viktige næringsstoffene som organismen trenger er ofte ikke lenger i tilstrekkelig grad tilstede i næringen vår. Kort sagt, næringen vår består i for høy grad av kulhydrater og eggehvite og mangel på levende og mineralske stoffer. Mange av våre degenererende sivilisasjonssykdommer er en direkte følge av feilernæring og for mye syre i kroppens stoffskifte. Dette fører til mangel på mineraler og opphoping av slagg i hele organismen.
Miljøbelastninger, medikamenter og følelsesmessige belastningerI tillegg er det hver dag slik at vi påvirkes av miljøbelastninger. Kroppen utsettes for mange slags miljøgifter. På grunn av forskjellige sykdommer tar vi til oss anselige mengder medikamenter. Miljøgifter og medikamenter omdannes til syre og fører nettopp til mineraltap og slaggdanning. Vi må heller ikke glemme de emosjonelle faktorene; stress, sinne, overbelastning, frustrasjon og støy er like syredannende som de næringsmidlene vi tidligere har nevnt.
Gjennom tarmen tar vi opp disse syrene på samme måte som næringsstoffene. Det dannes et surt miljø som gir grunnlag for soppkulturer, som igjen tapper oss for næringsstoffer og livsenergi. Den ødelagte likevekta i tarmmiljøet fører til en utilstrekkelig fordøyelse og til en gjæringsprosess som i sin tur også er syredannende. Syrene angriper også tarmslimhuden. Kroppen reagerer med tynn avføring og diare for å kvitte seg med syrene så raskt som mulig. Dermed går også viktige næringsstoffer tapt. I lengden fører slimet i tarmtottene til at sugeevnen til tarmen svekkes.
I hverdagslivet får vi fra ulikt hold enda flere syredannende stoffer i oss. Kroppen må nøytralisere disse stoffene ved hjelp av basiske næringsmidler og egne mineraler. Også gifter blir vanligvis bundet i fortæring av mineralstoffer og skilt ut så godt det lar seg gjøre.
Nøytraliserte syrer eller bundne gifter som ikke kan skilles ut, lagres i kroppen som slagg i forskjellige vevslag, der de som regel blir værende. Det er først ved å fjerne slagget at dette søppellageret kan løses opp og skilles ut igjen.
Det syreoverskudet de ikke klarer å kvitte seg med, må menn helt fra starten av oppbevare i stoffskiftet. De har ikke noe syrelager slik kvinner har i livmorslimhuden. Den enkleste formen for stoffskifte foregår ved syrenøytralisering i hårbunnen. Her fins det tilstrekkelig med mineraler som kan binde syrene til salt gjennom sin basiske virkning. Mineralageret blir etterhvert tømt og dermed fjernes vekstgrunnlaget for hårsekken. Tynt hår og begynnende skallethet blir resultatet. Direkte håravfall kan ha mange årsaker, men svak eller manglende hårvekst er først og fremst noe som henger sammen med mineraltapet i hårbunnen på grunn av syrenøytralisering. Dersom mineralmengden i hårbunnen blir tømt, står mineralene i tenner, sener og knokler for tur til å fortæres. Til slutt får vi en hår- og tannløs gammel mann med svake knokler og krokbøyd holdning.
Så kan du si: "men bestefaren min, han røykte, drakk kaffe og vin, og enda hadde kan alt håret i behold da han var over åtti". Det kan godt være. Det kommer an på medfødte kroppsegenskaper. Om minerallagrene er godt fylte, og tarmen effektivt tar opp i seg livs- og mineralstoffer, utskillingsprosessen er optimal og bestefaren din har nytt en jevnt god basisk og mineralrik ernæring, så kan kroppen kompensere for syreoverskuddet. Det er altså også et spørsmål om naturlig helsetilstand og graden av syrebelastning som avgjør om overskuddet av syre fører til sjukdomstegn.
Danning av cellulitter som følge av slaggsamling hos kvinner. Blod og lymfer hos kvinner virker som en buffer for syre. I tillegg bruker kvinner livmorslimhuden som et mellomlager for syrene. Ettersom de kan deponere store mengder med syre her, behøver de ikke nøytralisere syreangrepet ved å tære på mineralene. De kan dermed i stor grad holde på minerallagrene sine. Først da kapasiteten til livmorslimhuden blir for svak, danner kvinnene slagg gjennom syrenøytralisering og lagrer dette slagget i tilgjengelige depoter som hofte, seteparti, overarm og lår. Man snakker da om cellulitter eller såkalt appelsinhud. Kvinner er ikke vant til å fordele slagget langsomt og forsiktig i ulike vevslag, slik menn er, som jo hele tida må bekymre seg om slagget.
Da livmorslimhudens evne til å virke som en syrebuffer svekkes mot slutten av fruktbarhetssyklusen, stiger syrebelastninga sterkt i tiden rett før menstruasjonen. De kjente premenstruelle plagene som migrene, overfølsomhet, hodesmerter, og hetetokter er direkte symptomer på akutt syreoverskudd. Gjennom menstruasjonen blir kvinner på samme måte som menn innstilt på et stadig stoffskifte av syrene. Cellulittlagrene vokser.
Sammenfatningsvis kan vi si at årsaken til det stadige syreoverskuddet er for stort inntak av næringsfattige og energisvake næringsmidler. Dette overskuddet av syre fører til slagg som fortærer mineralstoffene. Dette fører igjen til økende grad av ødeleggelser for cellene og organfunksjonene.
Syresykdommer utløses gjennom stadig overdoser av syre i stoffskiftet. De er ofte vanskelige å få øye på og har en langvarig forhistorie. Som regel viser de seg bare ved de plagene som følger med dem. Opphoping av syre fører til smerte. Syresykdommer: - Allergier- Reumatisme- Utslett- Blodsirkulasjonsforstyrrelser- Vevskader- Tannløsning- Tannråte- Åreknuter- Mage- og tarmproblemer- Hjerteinfarkt- Slag- Neurodermitis (har å gjøre med nerver og hud)
Akutte syreangrep viser seg som:
- Halsbrann- Migrene- Muskelkrampe- Leddlidelser- Plutselig hørselsfall
Sure hudutskillinger er reaksjoner til en oversur kropp:
- Hudallergier- Hudkløe- Fotsvette- Tannbelegg
Syrene oppstår i kroppenVed et enkelt eksempel fra hverdagen vil vi vise hvordan levemåten vår påvirker syrer og baser. Vi føler oss slitne og anspente, og vil gjøre noe godt for oss sjøl. I stedet for å roe oss ned og slappe av, tar vi oss en kopp kaffe og en kake, det er jo så sjelden vi unner oss noe! Stoffskiftet fører til at det dannes garvesyre gjennom kaffen og eddiksyre gjennom den søte kaka. Det viktige er at det ikke er det som smaker surt som fører til overdoser av syre, men det som stoffskiftet omdanner til syre i førdøyelsesprosessen.
Følgene av for mye syre. Forskyving av balansen mellom syrer og baser i retning av det sure tvinger kroppen til å reagere med en gang. Særlige stoffskifteprosesser trenger et nøytralt eller basisk miljø. Størstedelen av syrene kan ikke bli utskilt direkte gjenom nyrene, deres kapasitet er ikke stor nok. Utskilling gjennom lymfer og huden går på høygir. I og for seg er svettekjertlene i stand til å kvitte seg med syrene. Det er bare det at huden allerede er mer enn nok opptatt med å fjerne væskeangrepet. Gjennom egne utskillinger dannes surt miljø. Her kan det oppstå sopp. Følsomme hudpartier reagerer med utslett, hudirritasjoner og hudsjukdommer som det ofte ikke er lett å slå fast hvor kommer fra.
I den grad det er mulig blir syrene som ikke skilles ut deponert i forskjellige organer og vev. Dette lar seg bare gjøre for små mengder. Ved svært sterke akutte syreangrep svikter alle forsøk kroppen gjør for å kvitte seg med syrene. Det oppstår direkte etsinger, i verste fall kan celler og vev ødelegges. Det utløses betennelser og varige skader på organfunksjonene er resultatet.
Om det ikke lenger er mulig å holde syrene unna eller å skille dem ut, er kroppen nødt til å nøytralisere syreangrepet. Bare slik kan livsfarlige etsinger av organene unngås. Denne nøytraliseringen av syrene skjer ved at basedannende mineraler blir fortært.
Om mineralstoffer i stoffskiftet ikke fins i stor nok grad, enten fordi de mangler i næringen eller ikke tas opp fordi tarmkapasiteten er for dårlig, må kroppen gå løs på sitt eget mineralstofflager. Disse tømmes etterhvert avhengig av hvor viktige de er for kroppsfunksjonene. Først går det utover hårbunnen, videre fingerneglene, blodkar og lymfer, sener, tenner og til slutt skjelettet. Et stadig mineraltap fører til et økende forfall av kroppen. Kroppen går rett og slett i "oppløsning", og slik føler vi det også.
Om syrene nøytraliseres gjennom mineraler, altså inngår en forbindelse med basene som dannes i mineralene, står vi overfor sure salter. Disse saltene er tungt oppløselige og vanskelige å skille ut. De lagres dessuten i forskjellige vevslag som fettvev og bindevev og i organene. Vi kaller dem også for slagg. Slagget gjør at cellevevet mister strekkevne og hinneegenskaper. Den harde og faste delen til cellene vokser mens funksjonsevnen og fornyingskapasiteten blir borte. Ofte skjer det forsteininger. Ved lagring av slagget bruker kroppen igjen en hierarkisk modell. Vev og organ som ikke er livsnødvendige blir først fylt med slagg. Økende slaggsamlinger er grunnlaget for mange funksjonsforstyrrelser. De er utgangspunkt for kroniske lidelser og sjukdomsbilder som er uttrykk for disse lidelsene. Kroppen går til slutt i oppløsning, den mister stadig mer mineralstoff og blir overfylt av søppelhauger som hoper seg opp etter mange års forfall.
I likhet med miljøet preges helsetilstanden i vår tid av en rekke sivilisasjonssykdommer, som sprer seg på snikende vis og først etter en stund kommer til syne som et sykdomsbilde. Slik har vi allerede vent oss til håravfall, hudsopp, oppblåst tarm, hemorroider og ulike typer allergier. Vi legger ikke lenger så stor vekt på hvert enkelt av disse fenomenene. Heller ikke fra medisinsk synspunkt er det så lett å få botemidler mot disse symptomene. Men nettopp dette betyr en fare for at kroppen blir varig syk med hudproblemeer, reumatisme, leddgikt eller beinskjørhet. Kroppen klarer nemlig bare for en stund å rette opp de problemene vi har med stoffskiftet.
Hvordan oppstår problemet med for mye syre?
Ernæringen spiller en avgjørende rolle for utviklingen av disse sivilisasjonsplagene. Sivilisasjonsernæringen preges av en overflod av næringsmidler, som vi dessuten i stor grad tar opp i oss i svært uoverveide kombinasjoner. Nytingsmidler som kaffe, alkohol, sigaretter, daglige kjøttmåltider og søtsaker - som vi tidligere brukte sjelden og ved særlige anledninger - er nå en del av hverdagen. Alle disse næringsmidlene omdannes i kroppen vår til syre. Det vi får for mye av, følges opp med at vi får for lite av noe annet, som bevegelse, frisk luft og ettertenksomhet.
En annen viktig faktor er hvordan næringsmidlene blir framstilt. De blir nå for det meste lagd industrielt, inneholder tilsetningsstoffer og har store mangler. Frukt høstes mens den er umoden. På grunn av lavt energi- og livskraftinnhold, fører dette til større belastning enn nytte for kroppen. Langvarig overgjødsling og ekstreme avlsmetoder av grønnsaker fører til mineralfattige næringsmidler. Begrepet levnetsmiddel i betydninga levende mat som gir oss energi er ikke lenger særlig treffende. De viktige næringsstoffene som organismen trenger er ofte ikke lenger i tilstrekkelig grad tilstede i næringen vår. Kort sagt, næringen vår består i for høy grad av kulhydrater og eggehvite og mangel på levende og mineralske stoffer. Mange av våre degenererende sivilisasjonssykdommer er en direkte følge av feilernæring og for mye syre i kroppens stoffskifte. Dette fører til mangel på mineraler og opphoping av slagg i hele organismen.
Miljøbelastninger, medikamenter og følelsesmessige belastningerI tillegg er det hver dag slik at vi påvirkes av miljøbelastninger. Kroppen utsettes for mange slags miljøgifter. På grunn av forskjellige sykdommer tar vi til oss anselige mengder medikamenter. Miljøgifter og medikamenter omdannes til syre og fører nettopp til mineraltap og slaggdanning. Vi må heller ikke glemme de emosjonelle faktorene; stress, sinne, overbelastning, frustrasjon og støy er like syredannende som de næringsmidlene vi tidligere har nevnt.
Gjennom tarmen tar vi opp disse syrene på samme måte som næringsstoffene. Det dannes et surt miljø som gir grunnlag for soppkulturer, som igjen tapper oss for næringsstoffer og livsenergi. Den ødelagte likevekta i tarmmiljøet fører til en utilstrekkelig fordøyelse og til en gjæringsprosess som i sin tur også er syredannende. Syrene angriper også tarmslimhuden. Kroppen reagerer med tynn avføring og diare for å kvitte seg med syrene så raskt som mulig. Dermed går også viktige næringsstoffer tapt. I lengden fører slimet i tarmtottene til at sugeevnen til tarmen svekkes.
I hverdagslivet får vi fra ulikt hold enda flere syredannende stoffer i oss. Kroppen må nøytralisere disse stoffene ved hjelp av basiske næringsmidler og egne mineraler. Også gifter blir vanligvis bundet i fortæring av mineralstoffer og skilt ut så godt det lar seg gjøre.
Nøytraliserte syrer eller bundne gifter som ikke kan skilles ut, lagres i kroppen som slagg i forskjellige vevslag, der de som regel blir værende. Det er først ved å fjerne slagget at dette søppellageret kan løses opp og skilles ut igjen.
Det syreoverskudet de ikke klarer å kvitte seg med, må menn helt fra starten av oppbevare i stoffskiftet. De har ikke noe syrelager slik kvinner har i livmorslimhuden. Den enkleste formen for stoffskifte foregår ved syrenøytralisering i hårbunnen. Her fins det tilstrekkelig med mineraler som kan binde syrene til salt gjennom sin basiske virkning. Mineralageret blir etterhvert tømt og dermed fjernes vekstgrunnlaget for hårsekken. Tynt hår og begynnende skallethet blir resultatet. Direkte håravfall kan ha mange årsaker, men svak eller manglende hårvekst er først og fremst noe som henger sammen med mineraltapet i hårbunnen på grunn av syrenøytralisering. Dersom mineralmengden i hårbunnen blir tømt, står mineralene i tenner, sener og knokler for tur til å fortæres. Til slutt får vi en hår- og tannløs gammel mann med svake knokler og krokbøyd holdning.
Så kan du si: "men bestefaren min, han røykte, drakk kaffe og vin, og enda hadde kan alt håret i behold da han var over åtti". Det kan godt være. Det kommer an på medfødte kroppsegenskaper. Om minerallagrene er godt fylte, og tarmen effektivt tar opp i seg livs- og mineralstoffer, utskillingsprosessen er optimal og bestefaren din har nytt en jevnt god basisk og mineralrik ernæring, så kan kroppen kompensere for syreoverskuddet. Det er altså også et spørsmål om naturlig helsetilstand og graden av syrebelastning som avgjør om overskuddet av syre fører til sjukdomstegn.
Danning av cellulitter som følge av slaggsamling hos kvinner. Blod og lymfer hos kvinner virker som en buffer for syre. I tillegg bruker kvinner livmorslimhuden som et mellomlager for syrene. Ettersom de kan deponere store mengder med syre her, behøver de ikke nøytralisere syreangrepet ved å tære på mineralene. De kan dermed i stor grad holde på minerallagrene sine. Først da kapasiteten til livmorslimhuden blir for svak, danner kvinnene slagg gjennom syrenøytralisering og lagrer dette slagget i tilgjengelige depoter som hofte, seteparti, overarm og lår. Man snakker da om cellulitter eller såkalt appelsinhud. Kvinner er ikke vant til å fordele slagget langsomt og forsiktig i ulike vevslag, slik menn er, som jo hele tida må bekymre seg om slagget.
Da livmorslimhudens evne til å virke som en syrebuffer svekkes mot slutten av fruktbarhetssyklusen, stiger syrebelastninga sterkt i tiden rett før menstruasjonen. De kjente premenstruelle plagene som migrene, overfølsomhet, hodesmerter, og hetetokter er direkte symptomer på akutt syreoverskudd. Gjennom menstruasjonen blir kvinner på samme måte som menn innstilt på et stadig stoffskifte av syrene. Cellulittlagrene vokser.
Sammenfatningsvis kan vi si at årsaken til det stadige syreoverskuddet er for stort inntak av næringsfattige og energisvake næringsmidler. Dette overskuddet av syre fører til slagg som fortærer mineralstoffene. Dette fører igjen til økende grad av ødeleggelser for cellene og organfunksjonene.
Syresykdommer utløses gjennom stadig overdoser av syre i stoffskiftet. De er ofte vanskelige å få øye på og har en langvarig forhistorie. Som regel viser de seg bare ved de plagene som følger med dem. Opphoping av syre fører til smerte. Syresykdommer: - Allergier- Reumatisme- Utslett- Blodsirkulasjonsforstyrrelser- Vevskader- Tannløsning- Tannråte- Åreknuter- Mage- og tarmproblemer- Hjerteinfarkt- Slag- Neurodermitis (har å gjøre med nerver og hud)
Akutte syreangrep viser seg som:
- Halsbrann- Migrene- Muskelkrampe- Leddlidelser- Plutselig hørselsfall
Sure hudutskillinger er reaksjoner til en oversur kropp:
- Hudallergier- Hudkløe- Fotsvette- Tannbelegg
Syrene oppstår i kroppenVed et enkelt eksempel fra hverdagen vil vi vise hvordan levemåten vår påvirker syrer og baser. Vi føler oss slitne og anspente, og vil gjøre noe godt for oss sjøl. I stedet for å roe oss ned og slappe av, tar vi oss en kopp kaffe og en kake, det er jo så sjelden vi unner oss noe! Stoffskiftet fører til at det dannes garvesyre gjennom kaffen og eddiksyre gjennom den søte kaka. Det viktige er at det ikke er det som smaker surt som fører til overdoser av syre, men det som stoffskiftet omdanner til syre i førdøyelsesprosessen.
Følgene av for mye syre. Forskyving av balansen mellom syrer og baser i retning av det sure tvinger kroppen til å reagere med en gang. Særlige stoffskifteprosesser trenger et nøytralt eller basisk miljø. Størstedelen av syrene kan ikke bli utskilt direkte gjenom nyrene, deres kapasitet er ikke stor nok. Utskilling gjennom lymfer og huden går på høygir. I og for seg er svettekjertlene i stand til å kvitte seg med syrene. Det er bare det at huden allerede er mer enn nok opptatt med å fjerne væskeangrepet. Gjennom egne utskillinger dannes surt miljø. Her kan det oppstå sopp. Følsomme hudpartier reagerer med utslett, hudirritasjoner og hudsjukdommer som det ofte ikke er lett å slå fast hvor kommer fra.
I den grad det er mulig blir syrene som ikke skilles ut deponert i forskjellige organer og vev. Dette lar seg bare gjøre for små mengder. Ved svært sterke akutte syreangrep svikter alle forsøk kroppen gjør for å kvitte seg med syrene. Det oppstår direkte etsinger, i verste fall kan celler og vev ødelegges. Det utløses betennelser og varige skader på organfunksjonene er resultatet.
Om det ikke lenger er mulig å holde syrene unna eller å skille dem ut, er kroppen nødt til å nøytralisere syreangrepet. Bare slik kan livsfarlige etsinger av organene unngås. Denne nøytraliseringen av syrene skjer ved at basedannende mineraler blir fortært.
Om mineralstoffer i stoffskiftet ikke fins i stor nok grad, enten fordi de mangler i næringen eller ikke tas opp fordi tarmkapasiteten er for dårlig, må kroppen gå løs på sitt eget mineralstofflager. Disse tømmes etterhvert avhengig av hvor viktige de er for kroppsfunksjonene. Først går det utover hårbunnen, videre fingerneglene, blodkar og lymfer, sener, tenner og til slutt skjelettet. Et stadig mineraltap fører til et økende forfall av kroppen. Kroppen går rett og slett i "oppløsning", og slik føler vi det også.
Om syrene nøytraliseres gjennom mineraler, altså inngår en forbindelse med basene som dannes i mineralene, står vi overfor sure salter. Disse saltene er tungt oppløselige og vanskelige å skille ut. De lagres dessuten i forskjellige vevslag som fettvev og bindevev og i organene. Vi kaller dem også for slagg. Slagget gjør at cellevevet mister strekkevne og hinneegenskaper. Den harde og faste delen til cellene vokser mens funksjonsevnen og fornyingskapasiteten blir borte. Ofte skjer det forsteininger. Ved lagring av slagget bruker kroppen igjen en hierarkisk modell. Vev og organ som ikke er livsnødvendige blir først fylt med slagg. Økende slaggsamlinger er grunnlaget for mange funksjonsforstyrrelser. De er utgangspunkt for kroniske lidelser og sjukdomsbilder som er uttrykk for disse lidelsene. Kroppen går til slutt i oppløsning, den mister stadig mer mineralstoff og blir overfylt av søppelhauger som hoper seg opp etter mange års forfall.
Sukker
- en ulv i fåreklær?Av Christian Paaske Er du overvektig, har ofte hodepine, spiseforstyrrelser, dårlige tenner, mister håret, svingende humørtilstander eller bare kviser, er sjansene store for at du har et sukkerproblem. Hvis du regelmessig må ha sukker i en eller annen form, og blir deprimert, føler deg utafor, rastløs og blir matt, når du ikke får det, er du kanskje i sukkerbakrus? De fleste har en skjult avhengighet til sukker, men oppdager det ikke fordi de aldri tom for stoffet. Det er kun en måte å finne ut om du avhengig, og det er å være sukkerfri i en periode på minst tre uker. Er du moden for et slikt eksperiment, og sette din frihet på en prøve, eller vil du fortsatt være slave av vårt mest utbredte vanedannende stoff, sukker? Et rusmiddel?Et stoff som tapper kroppen for viktige mineraler og vitaminer og forbruker mer enn det tilfører, er ikke mat, men en gift. Når stoffet også gir velvære, dulmer følelser, svekker hukommelse og sløver konsentrasjonen, og i tillegg er fysisk vanedannende er det også et rusmiddel.
Få helsetiltak gir større gevinst enn å slutte med sukker. Det hvite raffinerte sukkerets helseskadelige virkning er en av de få ting kostholdsekspertene er enige om. Så punkt en, for sunnere vaner; slutt med sukker.
Bildet av vår kultur er ikke komplett uten å forstå sukkerets sentrale rolle. Kjøtt og sukker er de viktigste ingrediensene i vestlig kosthold som bidrar til vår kulturelle mentalitet og atferd av aggressivitet, individualisme og grådighet. Og med kriger, imperialisme, konkurranse, økonomisk ulikhet, kriminalitet og hemningsløs industriell vekst som noen av følgende. Sukker var kolonitidens viktigste handelsvare, og er et symbol på vår kulturs hensynsløse jakt på nytelse, makt og det søte liv.
Sukker er tilgjengelig over alt hvor det er vestlig sivilisasjon. Og i lange tider var det første møtet med vår kultur, å få sukkervann som nyfødt baby. Legene anså lenge morsmelk som utilstrekkelig næring for nyfødte, og tilførsel av sukkervann var rutinemessig prosedyre ved samtlige norske sykehus. Sukkerkonsentrasjonen i de små kroppene tilsvarte etter dette inntaket at en voksen mann skulle ha drukket 40 liter brus i løpet av tre døgn. Etter at Gro Nylander i en studie fra Ullevål sykehus i 1985 påviste dette, er dette nå en forlatt praksis. Legene har oppdaget at morsmelk er bedre!Selv om vi sjeldent kommer opp på det sukkerforbruket mange hadde som nyfødt, spiser likevel gjennomsnittsnordmannen 40 kilo sukker i året. Halvparten av dette kommer gjennom matvarer som inneholder sukker, som brød, kaker, sjokolade, is, leskedrikker, ketchup, tobakk m.m. Kjært barn har mange navn Sukker er det hvite krystalliserte pulveret vi heller i teen, drysser over grapefrukt eller bruker i syltetøy, kaker og desserter. Hvitt raffinert sukker kommer fra sukkerrør eller sukkerroer og vokser for det meste i tropisk klima. Gjennom en kjemisk raffineringsprosess fjernes 90 prosent av den opprinnelige planten i form av fiber og skall, og kun det "nakne" sukkeret er igjen, som et sterkt konsentrert søtstoff. Sukkerfabrikantene gjør mye for å forkludre forståelsen av sukker. Istedenfor å skrive sukker, på varedeklarasjoner, står det kanskje sucrose, som er den kjemiske betegnelsen på hvitt raffinert rør- eller roesukker, men hvem vet det? Sukkerbetegnelser gis navn etter opprinnelse, som laktose i melk, malttose i korn, frukttose i frukt og glukose som er i blodet. Som en samlebetegnelse kalles sukker også karbohydrater, kullhydrater eller sacharider. Og her er det er tre typer; enkle - doble og sammensatte. Enkle og doble kullhydrater finnes i rørsukker, druesukker, frukt, alkohol, melkesukker. Og sammensatte kullhydrater finnes i korn og grønnsaker og kalles stivelse. Det snille og slemme sukkeretEnkle- og doble kullhydrater er raske sukkertyper som går rett i blodet. Mens sammensatte kullhydrater er langsomme sukkerforbindelser, som først må omgjøres i fordøyelsen til enkelt sukker før kroppen kan gjøre nytte av dem. Enkelt sukker er som svovelet på en fyrstikk, det brenner raskt og eksplosivt og barn lager bomber av det, mens sammensatt sukker er som trepinnen, med atskillig lenger brenseltid.I naturlig form kommer kullhydrater med et helt lag av "medarbeidere" i form av mineraler, vitaminer, proteiner og fiber som hjelper fordøyelsen. Dette kalles naturlige kullhydrater. I hvitt sukker, hvit ris og hvitt mel er dette fjernet og kalles da raffinerte kullhydrater. Brunt sukker, rørsukker, sirup, druesukker og honning inneholder i varierende grad flere mineraler og vitaminer enn hvitt sukker, men er fortsatt sterkt konsentrerte enkle sukkerforbindelser. Forskjellen på dem og raffinert sukker er som mellom en naken mann med slips, og en uten.Kunstig sukker enda farlige.
Sukker er som en lommetyv som stjeler mineraler og vitaminer. Men kunstige søtstoff som sacharin, sorbitol, aspartan og andre, er som gangstere som tapper kroppen for livskraft. De kunstige søtstoffene lever en skjult tilværelse og nevnes kun med liten og uforståelig skrift på varedeklarasjoner. Og fordi de ikke inneholder kalorier tror mange at de er ufarlige, selv om de gir søt smak mange ganger sterkere enn sukker. Narkotiske stoffer inneholder heller ikke kalorier, men har likevel en langt sterkere virkning enn brennevin. Light-leskedrikker uten kalorier, men rikelig med søtstoff har skadevirkninger som er mer alvorlige enn sukker. Men det er vanskelig å oppdage fordi symptomene kan ikke knyttes direkte tilbake til enkelte stoffer. Ut fra en energimessig forståelse, har alt som vi inntar en effekt. Og det er en illusjon å tro at vi får noe gratis, eller at noe som går opp ikke før eller senere kommer ned. Kunstig søtstoff, hasj og narkotika er stoffer tilsynelatende uten bakrus. Men energimessig skjer det over tid en svekkelse som kan føre til en rekke sykdommer og psykiske lidelser som depresjon, kriminalitet og ofte uforståelige selvmord.Sukker-kickFor en demonstrasjon av hvordan sukker virker så observer et barneselskap. Etter at brus, boller og kaker er fortært, når selskapet ofte et klimaks av vill og ukontrollert lek, for senere å avløses av grining og tretthet på vei hjem fra selskapet. Sukker gir oss et "kick" av opplagthet og ekstra energi, men denne energien kommer ikke fra sukkeret, men fra kroppens nødreserver som skal gi ekstra energi i en faresituasjon. Kjemisk er sukker sterkt basisk, for å nøytralisere dette må magesekken utskille ekstra magesyre. Og for å få fart på dette, utskiller binyrene adrenalin, og det oppleves som en energiøkningen. Selv en teskje sukker er nok til å gi en slik syrereaksjon, og. i det lange løp tærer dette på kroppens reserver og forstyrrer hormonbalansen, og gir grunnlag for såvel fysisk som psykisk stress. Blodsukker og insulinEtter et sukkerinntak, stiger også blodsukkernivået umiddelbart og vi føler oss ovenpå. Men det vil ubønnhørlig synke igjen til en bølgedal hvor vi blir trette, irriterte og føler oss nede. Da er tiden inne til et nytt skudd, og svinge adrenalinpisken for å banke blodsukkeret opp igjen. Så en ny stimulans som sjokolade, sukker, honning, kaffe, te eller nikotin gjør som regel jobben, og så er "berg og dalbanen" i gang igjen. Svingende blodsukker gir tilsvarende svingende humørtilstander, fra å være lettere "speedet" og manisk, til å bli mildt deprimert, dårlig humør og uten tiltakslyst. Det tærer på den psykiske likevekten, og på kroppens vitamin- , og mineralbalanse.
Men den mest skadelige effekten av sukker er forstyrrelsene det påfører insulinproduksjonen. Insulin er et hormon som regulerer sukkernivået i blodet, og når det kommer ut av balanse fører det ofte til overproduksjon av insulin. Dette gjør det vanskelig å bli mett, og selv om man spiser godt vil kroppens forlange stadig mer mat. Og overvekt og fedme blir en av flere virkninger. Sukkersyke Sukkersyke ble oppdaget i England i 1674 etter at engelskmennene hadde brukt raffinert sukker i to hundre år. Sukker var kolonitidens viktigste handelsvare og god butikk for det engelske kongehuset. Å påstå at den nye sykdommen som særlig rammet rike og berømte personer var forårsaket av for mye sukker var lite populært. Og når legen som oppdaget sukkersyke også var kongens hofflege var det ingen grunn til å provosere unødvendig. Sykdommen ble derfor kalt diabetes mellitus, og kun på folkemunne het det sukkersyke.Selv i dag sier fortsatt skolemedisinen troskyldig at sukkersyke ikke har noen kjent årsak, og er kronisk og uhelbredelig. Sukkersyke kommer av at bukspyttkjertelen ikke utskiller tilstrekkelig med insulin som trenges for å regulere blodsukkernivået i blodet. Personer med sukkersyke har derfor for høyt sukkerinnhold i blodet og regulerer dette med kunstig inntak av insulin. I 1880 spiste en gjennomsnittsdanske 13 kg raffinert sukker i året. På den tiden døde 1,8 personer av sukkersyke ut av 100 000. I 1911 økte forbruket til 26 kg, og dødeligheten steg til 8 personer pr. 100 000. I 1934 steg forbruket av sukker til 51 kg og dødeligheten av sukkersyke steg til 18,9 pr. 100 000. Undersøkelser også fra andre land gjør at den amerikanske legen Dr. Harris uttalte i 1924 ; "I USA har forekomsten av sukkersyke økt proporsjonalt med forbruket av sukker." I 1923 fikk den canadiske legen Frederick Banting Nobelprisen for oppdagelsen av insulin som et middel til å kontrollere blodsukkeret hos diabetikere. Dette vakte applaus også hos legemiddelfabrikantene som nå fikk tusenvis av nye kunder med livsvarig avhengighet av deres produkter. Men det helt opplagte i at sukkerforbruket er viktigste årsak til sukkersyke er det få som vil høre på, og gir ingen Nobelpris. Sukker og kriminalitet Den amerikanske kriminologen Stephen Schoenthaler begynte i 1980 å studere virkningene av endring av kostvanene i en rekke amerikanske fengsler. Et ³vekk-med-raffinert-sukker program², som involverte over 6000 innsatte viste entydig et markant fall i antallet av interne konflikter, overfall, asosial atferd og selvmordsforsøk. Lignende forsøk er også utført på hyperaktive barn og personer med lærevansker, og hvor kostterapiprogrammer uten sukker har vist positive resultater. I den vestlige verden finnes i dag millioner av fattige som lever i ghettoer og slumområder i de store byene. Tidligere spiste fattige i det minste brød og bønner og enkel mat. Men i dag spiser de fattige mest billig "junk food", sjokolade, boller, brus osv. Dette gjør dem ineffektive og reduserer deres evne til å lære og utvikle seg. De føler seg snytt i flere betydninger, både for materiell velferd, men også for viktige næringsmidler som kroppen trenger. Hvordan slutte? En måte å slutte med hvitt raffinert sukker er å innføre sunnere alternativer. Frukt og sunne desserter, er fortsatt enkelt sukker, men det har ikke den mineral- og vitamintappende effekten som sukker, og er derfor gode alternativer. For mer konsentrert søtning, er ris- eller byggmalt mildere sukkerformer. Høyt sukkerforbruk kommer ofte av uregelmessige matvaner, hvor sjokolade og andre stimulanser erstatter måltider. Så et godt sted å begynne avvenningen, er regelmessige og fornuftige måltider. God gammeldags mat med andre ord, men med en forskjell, uten sukker.
12 grunner til ikke å spise sukker
1) Gir syreoverskudd og berøver kroppen for kalk, jern, fosfor, B-vitaminer og protein. Forårsaker tannsvekkelse, benskjørhet, jernmangel og hemmer tenkeevne.
2) Svekker og forstyrrer fordøyelsen. Skaper syreoverskudd i magen. Svekker bukspyttkjertelen. Overflødiggjør omdanning av stivelse. Dette kan føre til fordøyelsesproblemer, magesår og sukkersyke.
3) Øker kroppens utskillelse av slim. Det skaper belegg på innsiden av tarmveggene og øker slim i øre, nese og hals. Med kjente symptomer som forkjølelse, ørebetennelse, bihuleplager m.m.
4) Gir overskudd av fett. Overflødig sukker lagres i kroppen som "nødreserver" i form av fett. Dette legger seg på inaktive steder som lår, mage, hofter osv. Men gir også belegg på innsiden av blodårer. Det øker kolesteorolnivået og er en viktig årsak til hjerte og karsykdommer. (Skottland har verdens høyeste sukkerforbruk, og også verdens høyeste forekomst av hjerte- og karsykdommer.)
5) Øker insulinnivået, fører til fedme og svekker immunforsvaret.
6) Øker adrenalinutskillelse, svekker binyrene og skaper hormonelle ubalanser. Forårsaker stress og ulikevektige sinnstilstander.
7) Gir svingende blodsukker, med ustabile energitilsander; høyt oppe og lavt nede.
8) Kan føre til hyperaktivitet hos barn. Samt aggressivitet, urealistisk selvoppfatning og kriminell atferd.
9) Kan gi konsentrasjons- og lærevansker.
10) Er fysisk og psykisk vanedannende.
11) Demper følelser og gir en mild beruselse og virkelighetsflukt.
12) Hemmer tenkning og retning i livet.
Få helsetiltak gir større gevinst enn å slutte med sukker. Det hvite raffinerte sukkerets helseskadelige virkning er en av de få ting kostholdsekspertene er enige om. Så punkt en, for sunnere vaner; slutt med sukker.
Bildet av vår kultur er ikke komplett uten å forstå sukkerets sentrale rolle. Kjøtt og sukker er de viktigste ingrediensene i vestlig kosthold som bidrar til vår kulturelle mentalitet og atferd av aggressivitet, individualisme og grådighet. Og med kriger, imperialisme, konkurranse, økonomisk ulikhet, kriminalitet og hemningsløs industriell vekst som noen av følgende. Sukker var kolonitidens viktigste handelsvare, og er et symbol på vår kulturs hensynsløse jakt på nytelse, makt og det søte liv.
Sukker er tilgjengelig over alt hvor det er vestlig sivilisasjon. Og i lange tider var det første møtet med vår kultur, å få sukkervann som nyfødt baby. Legene anså lenge morsmelk som utilstrekkelig næring for nyfødte, og tilførsel av sukkervann var rutinemessig prosedyre ved samtlige norske sykehus. Sukkerkonsentrasjonen i de små kroppene tilsvarte etter dette inntaket at en voksen mann skulle ha drukket 40 liter brus i løpet av tre døgn. Etter at Gro Nylander i en studie fra Ullevål sykehus i 1985 påviste dette, er dette nå en forlatt praksis. Legene har oppdaget at morsmelk er bedre!Selv om vi sjeldent kommer opp på det sukkerforbruket mange hadde som nyfødt, spiser likevel gjennomsnittsnordmannen 40 kilo sukker i året. Halvparten av dette kommer gjennom matvarer som inneholder sukker, som brød, kaker, sjokolade, is, leskedrikker, ketchup, tobakk m.m. Kjært barn har mange navn Sukker er det hvite krystalliserte pulveret vi heller i teen, drysser over grapefrukt eller bruker i syltetøy, kaker og desserter. Hvitt raffinert sukker kommer fra sukkerrør eller sukkerroer og vokser for det meste i tropisk klima. Gjennom en kjemisk raffineringsprosess fjernes 90 prosent av den opprinnelige planten i form av fiber og skall, og kun det "nakne" sukkeret er igjen, som et sterkt konsentrert søtstoff. Sukkerfabrikantene gjør mye for å forkludre forståelsen av sukker. Istedenfor å skrive sukker, på varedeklarasjoner, står det kanskje sucrose, som er den kjemiske betegnelsen på hvitt raffinert rør- eller roesukker, men hvem vet det? Sukkerbetegnelser gis navn etter opprinnelse, som laktose i melk, malttose i korn, frukttose i frukt og glukose som er i blodet. Som en samlebetegnelse kalles sukker også karbohydrater, kullhydrater eller sacharider. Og her er det er tre typer; enkle - doble og sammensatte. Enkle og doble kullhydrater finnes i rørsukker, druesukker, frukt, alkohol, melkesukker. Og sammensatte kullhydrater finnes i korn og grønnsaker og kalles stivelse. Det snille og slemme sukkeretEnkle- og doble kullhydrater er raske sukkertyper som går rett i blodet. Mens sammensatte kullhydrater er langsomme sukkerforbindelser, som først må omgjøres i fordøyelsen til enkelt sukker før kroppen kan gjøre nytte av dem. Enkelt sukker er som svovelet på en fyrstikk, det brenner raskt og eksplosivt og barn lager bomber av det, mens sammensatt sukker er som trepinnen, med atskillig lenger brenseltid.I naturlig form kommer kullhydrater med et helt lag av "medarbeidere" i form av mineraler, vitaminer, proteiner og fiber som hjelper fordøyelsen. Dette kalles naturlige kullhydrater. I hvitt sukker, hvit ris og hvitt mel er dette fjernet og kalles da raffinerte kullhydrater. Brunt sukker, rørsukker, sirup, druesukker og honning inneholder i varierende grad flere mineraler og vitaminer enn hvitt sukker, men er fortsatt sterkt konsentrerte enkle sukkerforbindelser. Forskjellen på dem og raffinert sukker er som mellom en naken mann med slips, og en uten.Kunstig sukker enda farlige.
Sukker er som en lommetyv som stjeler mineraler og vitaminer. Men kunstige søtstoff som sacharin, sorbitol, aspartan og andre, er som gangstere som tapper kroppen for livskraft. De kunstige søtstoffene lever en skjult tilværelse og nevnes kun med liten og uforståelig skrift på varedeklarasjoner. Og fordi de ikke inneholder kalorier tror mange at de er ufarlige, selv om de gir søt smak mange ganger sterkere enn sukker. Narkotiske stoffer inneholder heller ikke kalorier, men har likevel en langt sterkere virkning enn brennevin. Light-leskedrikker uten kalorier, men rikelig med søtstoff har skadevirkninger som er mer alvorlige enn sukker. Men det er vanskelig å oppdage fordi symptomene kan ikke knyttes direkte tilbake til enkelte stoffer. Ut fra en energimessig forståelse, har alt som vi inntar en effekt. Og det er en illusjon å tro at vi får noe gratis, eller at noe som går opp ikke før eller senere kommer ned. Kunstig søtstoff, hasj og narkotika er stoffer tilsynelatende uten bakrus. Men energimessig skjer det over tid en svekkelse som kan føre til en rekke sykdommer og psykiske lidelser som depresjon, kriminalitet og ofte uforståelige selvmord.Sukker-kickFor en demonstrasjon av hvordan sukker virker så observer et barneselskap. Etter at brus, boller og kaker er fortært, når selskapet ofte et klimaks av vill og ukontrollert lek, for senere å avløses av grining og tretthet på vei hjem fra selskapet. Sukker gir oss et "kick" av opplagthet og ekstra energi, men denne energien kommer ikke fra sukkeret, men fra kroppens nødreserver som skal gi ekstra energi i en faresituasjon. Kjemisk er sukker sterkt basisk, for å nøytralisere dette må magesekken utskille ekstra magesyre. Og for å få fart på dette, utskiller binyrene adrenalin, og det oppleves som en energiøkningen. Selv en teskje sukker er nok til å gi en slik syrereaksjon, og. i det lange løp tærer dette på kroppens reserver og forstyrrer hormonbalansen, og gir grunnlag for såvel fysisk som psykisk stress. Blodsukker og insulinEtter et sukkerinntak, stiger også blodsukkernivået umiddelbart og vi føler oss ovenpå. Men det vil ubønnhørlig synke igjen til en bølgedal hvor vi blir trette, irriterte og føler oss nede. Da er tiden inne til et nytt skudd, og svinge adrenalinpisken for å banke blodsukkeret opp igjen. Så en ny stimulans som sjokolade, sukker, honning, kaffe, te eller nikotin gjør som regel jobben, og så er "berg og dalbanen" i gang igjen. Svingende blodsukker gir tilsvarende svingende humørtilstander, fra å være lettere "speedet" og manisk, til å bli mildt deprimert, dårlig humør og uten tiltakslyst. Det tærer på den psykiske likevekten, og på kroppens vitamin- , og mineralbalanse.
Men den mest skadelige effekten av sukker er forstyrrelsene det påfører insulinproduksjonen. Insulin er et hormon som regulerer sukkernivået i blodet, og når det kommer ut av balanse fører det ofte til overproduksjon av insulin. Dette gjør det vanskelig å bli mett, og selv om man spiser godt vil kroppens forlange stadig mer mat. Og overvekt og fedme blir en av flere virkninger. Sukkersyke Sukkersyke ble oppdaget i England i 1674 etter at engelskmennene hadde brukt raffinert sukker i to hundre år. Sukker var kolonitidens viktigste handelsvare og god butikk for det engelske kongehuset. Å påstå at den nye sykdommen som særlig rammet rike og berømte personer var forårsaket av for mye sukker var lite populært. Og når legen som oppdaget sukkersyke også var kongens hofflege var det ingen grunn til å provosere unødvendig. Sykdommen ble derfor kalt diabetes mellitus, og kun på folkemunne het det sukkersyke.Selv i dag sier fortsatt skolemedisinen troskyldig at sukkersyke ikke har noen kjent årsak, og er kronisk og uhelbredelig. Sukkersyke kommer av at bukspyttkjertelen ikke utskiller tilstrekkelig med insulin som trenges for å regulere blodsukkernivået i blodet. Personer med sukkersyke har derfor for høyt sukkerinnhold i blodet og regulerer dette med kunstig inntak av insulin. I 1880 spiste en gjennomsnittsdanske 13 kg raffinert sukker i året. På den tiden døde 1,8 personer av sukkersyke ut av 100 000. I 1911 økte forbruket til 26 kg, og dødeligheten steg til 8 personer pr. 100 000. I 1934 steg forbruket av sukker til 51 kg og dødeligheten av sukkersyke steg til 18,9 pr. 100 000. Undersøkelser også fra andre land gjør at den amerikanske legen Dr. Harris uttalte i 1924 ; "I USA har forekomsten av sukkersyke økt proporsjonalt med forbruket av sukker." I 1923 fikk den canadiske legen Frederick Banting Nobelprisen for oppdagelsen av insulin som et middel til å kontrollere blodsukkeret hos diabetikere. Dette vakte applaus også hos legemiddelfabrikantene som nå fikk tusenvis av nye kunder med livsvarig avhengighet av deres produkter. Men det helt opplagte i at sukkerforbruket er viktigste årsak til sukkersyke er det få som vil høre på, og gir ingen Nobelpris. Sukker og kriminalitet Den amerikanske kriminologen Stephen Schoenthaler begynte i 1980 å studere virkningene av endring av kostvanene i en rekke amerikanske fengsler. Et ³vekk-med-raffinert-sukker program², som involverte over 6000 innsatte viste entydig et markant fall i antallet av interne konflikter, overfall, asosial atferd og selvmordsforsøk. Lignende forsøk er også utført på hyperaktive barn og personer med lærevansker, og hvor kostterapiprogrammer uten sukker har vist positive resultater. I den vestlige verden finnes i dag millioner av fattige som lever i ghettoer og slumområder i de store byene. Tidligere spiste fattige i det minste brød og bønner og enkel mat. Men i dag spiser de fattige mest billig "junk food", sjokolade, boller, brus osv. Dette gjør dem ineffektive og reduserer deres evne til å lære og utvikle seg. De føler seg snytt i flere betydninger, både for materiell velferd, men også for viktige næringsmidler som kroppen trenger. Hvordan slutte? En måte å slutte med hvitt raffinert sukker er å innføre sunnere alternativer. Frukt og sunne desserter, er fortsatt enkelt sukker, men det har ikke den mineral- og vitamintappende effekten som sukker, og er derfor gode alternativer. For mer konsentrert søtning, er ris- eller byggmalt mildere sukkerformer. Høyt sukkerforbruk kommer ofte av uregelmessige matvaner, hvor sjokolade og andre stimulanser erstatter måltider. Så et godt sted å begynne avvenningen, er regelmessige og fornuftige måltider. God gammeldags mat med andre ord, men med en forskjell, uten sukker.
12 grunner til ikke å spise sukker
1) Gir syreoverskudd og berøver kroppen for kalk, jern, fosfor, B-vitaminer og protein. Forårsaker tannsvekkelse, benskjørhet, jernmangel og hemmer tenkeevne.
2) Svekker og forstyrrer fordøyelsen. Skaper syreoverskudd i magen. Svekker bukspyttkjertelen. Overflødiggjør omdanning av stivelse. Dette kan føre til fordøyelsesproblemer, magesår og sukkersyke.
3) Øker kroppens utskillelse av slim. Det skaper belegg på innsiden av tarmveggene og øker slim i øre, nese og hals. Med kjente symptomer som forkjølelse, ørebetennelse, bihuleplager m.m.
4) Gir overskudd av fett. Overflødig sukker lagres i kroppen som "nødreserver" i form av fett. Dette legger seg på inaktive steder som lår, mage, hofter osv. Men gir også belegg på innsiden av blodårer. Det øker kolesteorolnivået og er en viktig årsak til hjerte og karsykdommer. (Skottland har verdens høyeste sukkerforbruk, og også verdens høyeste forekomst av hjerte- og karsykdommer.)
5) Øker insulinnivået, fører til fedme og svekker immunforsvaret.
6) Øker adrenalinutskillelse, svekker binyrene og skaper hormonelle ubalanser. Forårsaker stress og ulikevektige sinnstilstander.
7) Gir svingende blodsukker, med ustabile energitilsander; høyt oppe og lavt nede.
8) Kan føre til hyperaktivitet hos barn. Samt aggressivitet, urealistisk selvoppfatning og kriminell atferd.
9) Kan gi konsentrasjons- og lærevansker.
10) Er fysisk og psykisk vanedannende.
11) Demper følelser og gir en mild beruselse og virkelighetsflukt.
12) Hemmer tenkning og retning i livet.
Melk er for kalver
av lege Arild Abrahamsen
Meieriprodukter står meget sentralt når det gjelder kosten i velstående samfunn. Hovedproduktet er kumelk, som er et ideelt ernæringsprodukt for kalver. Dette produktet har høyt innhold av fett, proteiner og kolesterol og inneholder lite karbohydrater og ikke noe fiber. De mest kjente produktene er smør, ost, cottage cheese, youghurt, skummetmelk, helmelk, kefir og iskrem.
Sammenlikner vi meieriprodukter med kjøtt, så har vi så mange likhetspunkter at meieriprodukter kan sees på som “flytende kjøtt”.
Meieriprodukter er den hyppigste årsak til fødemiddelallergier. De inneholder mer enn 25 forskjellige proteiner, som kan forårsake allergiske reaksjoner hos mennesket. I mavetarmsystemet er de mest alminnelige reaksjoner kolikk, oppkast, obstipasjon, colitis, malabsorbasjon, diaré og appetittløshet. I respirasjonssystemet er følgende symptomer registrert: rennende nese, mellomørebetennelse, bihulebetennelse, astma og tett nese. Hos enkelte er det også påvist hodepine, hyperaktivitet, tretthet, muskelsmerter og sengeveting. Over 50% av jernmangelanemi hos barn skyldes meieriprodukter. Lav serumprotein, thrombocytopeni og eosinophili kan også være en bivirkning av meieriprodukter. Ved å fjerne meieriprodukter er det blitt konstantert dramatiske forbedringer av ulcerø colit og redusering av forstørrede mandler og polypper.
Babyer som får morsmelk kan får kolikk hvis moren spiser meieriprodukter. Nest hyppigste årsak til allergier hos brysternærte nyfødte, er egg. Det er to ting i meieriprodukter som skal nedbrytes via enzymer i den menneskelige organisme, nemlig karbohydratet laktose og proteinet kasein. Laktose nebrytes av enzymet laktase, og kaseinet nedbrytes av rennin. Ved 3-4 årsalderen finnes ikke rennin lenger i det menneskelige fordøyelsessystem, og ca. 98% mangler laktase. Der finnes 300% mer kasein i kumelk enn i morsmelk.
Kumelk er beregnet på føde til kalver, som ved fødselen veier ca. 40-45 kg, og som i løpet av bare to år veier ca. 800-1000 kg. Nyfødte barn veier 3-4 kg ved fødsel, og dette har økt til mellom 50-100 kg i løpet av 18 år. Som vi ser, er behovet hos et dyr med fire maver helt annerledes enn hos et menneske med bare en mave.
Meieriindustrien, sammen med en del ernæringseksperter som tror på meieriprodukter som helsebringende føde, annonserer at vi må ha melk på grunn av calsium og D-vitamin, selv om de fleste mennesker i verden idag ikke bruker meieriprodukter. I Afrika og Asia, hvor melk forekommer veldig sjeldent, har menneskene sterkere ben og fine tenner, og er heller ikke plaget av sykdommer som forekommer i industrilandene.
De afrikanske bantu-kvinnene er et godt eksempel på dette. Deres diett er fri for melk, og de får ca. 250-400 mg calsium pr. dag fra vegetarisk kost. Dette er kun ca. halvparten av hva den vestlige kvinne får gjennom sin føde. Bantu-kvinnene føder i gjennomsnitt 10 barn, og gir bryst i ca. 10 måneder. Tross dette ekstreme “calsiumtapet” og relativt lave inntak av calsium, er benskjørhet et ukjent begrep blant disse kvinner. Det er interessant å legge merke til at når folk fra denne stamme flytter til industriland og adapterer vår diett, blir benskjørhet og tannsykdommer alminnelige sykdommer, også blant dem.
Mange mennesker er idag bekymret for mangelsykdommer hvis de ikke får meieriprodukter. Mengden av calsium som er i vår diett, er uten betydning for mengden av calsium som blir opptatt i kroppen. På lav-calsium-diett absorberes vesentlig mer calsium fra føden enn på høy-calsium-diett. En vesentlig årsak til mangel på kalsium, er vårt høye inntak av proteiner i kosten. Sluttproduktet til protein er ammoniakk, og for at kroppen skal kunne skille seg av med denne giften, produserer den mere urin. Via urinen mister kroppen viktige mineraler, blant annet calsium, kalium og magnesium. En viktig årsak til å bedre calsiumnivået i kroppen, er å redusere proteininntaket.
Observasjoner som er gjort på befolkninger over hele verden, viser at jo høyere proteininntaket er, jo mer alminnelig er benskjørhet. Et utmerket eksempel å dette er de innfødte eskimoene, som har en veldig proteinrik kost. De ligger på ca. 250-400 gram per dag, som er ca. 2-4 ganger mer enn hos oss. Videre inntar de ca. 2000 mg calsium, som er dobbelt så meget som hos oss. Tross dette ekstreme inntak av calsium, og deres høye aktivitetsnivå, har de en av de høyeste forekomster av benskjørhet.
Vegetarisk kost inneholder all den calsium som kroppen trenger, både for barn og voksne. -Hvor får de planteetende dyrene sitt calsium fra?
Når det gjelder D-vitamin, forårsaker mangel sykdommen Rakitis, engelsk syke. Denne sykdommen oppstår i områder hvor der er begrenset mengde med sollys. D-vitamin er egentlig et hormon, og skiller seg således fra de andre vitaminene, og blir produsert i huden via steroider og sollys. Kroppens mengde av D-vitamin er veldig lite påvirkelig av meieriprodukter eller D-vitaminpiller. Fordi D-vitamin er fettoppløselig, kan dette hormon opplagres i organismen over lang tid. Mengden av sollys vi er utsatt for i løpet av sommeren og ellers intermitterende påvirkning av sollys, tilfredsstiller vårt D-vitaminbehov.
En annen ting som jeg synes er skremmende når det gjelder melk, er den forurensningen som blir mer og mer uttalt. En undersøkelse som er foretatt i USA på 1400 kvinner fordelt på 46 stater, viser at morsmelk inneholder sterk forurensing av pestisider (sprøytemidler). Men, dessverre, ikke bare pestisider oppdages i melken. Antibiotika er idag veldig ofte brukt for å behandle kuer som har mastitis, en infeksjon i jurene. Forurensning av melken med disse medikamentene kan være alvorlig, selv med små mengder antibiotika, slik som pencillin. Det er også mulig for mennesker uten kjent allergi for antibiotika, å utvikle overfølsomhet overfor melk, som er forurenset av antibiotika.
Meieriprodukter kan også bli smittet med sykdomsfremkallende bakterier som Salmonella Typhi,staphylokokker, E.coli og viruser som kan fremkalle leukemi. Leukemivirus er funnet i mere enn 20% av kuene som leverer melk til meieriene.
Multipel Sclerosis er en annen sykdom som menes påvirket av meieriprodukter. I 1974 skrev Bernard Agranoff og Dr. Milton Alter at forekomst av MS er hyppigst funnet i områder i verden hvor barns ernæring er meieriprodukter istedenfor morsmelk.
Dr. Roy Swank fra universitetet i Oregon, har gjennom de siste 30 år kunnet påvise dramatiske forbedringer hos flere hundre pasienter med MS, ved å sette dem på en diett bestående av minimal animalsk og meieriføde.
Vitenskapelige bevis viser klart at meieriprodukter forårsaker alvorlige helseproblemer for både barn og voksne. Men - de fleste i vår verden tror at meieriprodukter er helsebringende føde og noe som vi ikke kan unnvære. Dette er hovedsaklig resultatet av en suksessfull PR-kampanje fra meieriindustrien, og i lys av “vitenskaplige fakta” og “sunn fornuft”, har de overbevist oss om viktigheten av “kalveføde” for den menneskelige organisme. Fordi vi er oppvokst med å tro at melk er naturens ideelle føde, har de fleste av oss vanskeligheter med å akseptere de virkelige fakta.
I tillegg til de vitenskaplige og medisinske bevis mot meieriprodukter, kan vi også observere den måten melk er anvendt på av andre dyr. Ingen dyr i sitt naturlige miljø drikker melk etter at de er avvent. Videre finnes der ingen dyr som drikker melk fra andre arter. (-Vi taler ikke her om husdyr, som vi har pådyttet våre uvaner.)
Meieriprodukter står meget sentralt når det gjelder kosten i velstående samfunn. Hovedproduktet er kumelk, som er et ideelt ernæringsprodukt for kalver. Dette produktet har høyt innhold av fett, proteiner og kolesterol og inneholder lite karbohydrater og ikke noe fiber. De mest kjente produktene er smør, ost, cottage cheese, youghurt, skummetmelk, helmelk, kefir og iskrem.
Sammenlikner vi meieriprodukter med kjøtt, så har vi så mange likhetspunkter at meieriprodukter kan sees på som “flytende kjøtt”.
Meieriprodukter er den hyppigste årsak til fødemiddelallergier. De inneholder mer enn 25 forskjellige proteiner, som kan forårsake allergiske reaksjoner hos mennesket. I mavetarmsystemet er de mest alminnelige reaksjoner kolikk, oppkast, obstipasjon, colitis, malabsorbasjon, diaré og appetittløshet. I respirasjonssystemet er følgende symptomer registrert: rennende nese, mellomørebetennelse, bihulebetennelse, astma og tett nese. Hos enkelte er det også påvist hodepine, hyperaktivitet, tretthet, muskelsmerter og sengeveting. Over 50% av jernmangelanemi hos barn skyldes meieriprodukter. Lav serumprotein, thrombocytopeni og eosinophili kan også være en bivirkning av meieriprodukter. Ved å fjerne meieriprodukter er det blitt konstantert dramatiske forbedringer av ulcerø colit og redusering av forstørrede mandler og polypper.
Babyer som får morsmelk kan får kolikk hvis moren spiser meieriprodukter. Nest hyppigste årsak til allergier hos brysternærte nyfødte, er egg. Det er to ting i meieriprodukter som skal nedbrytes via enzymer i den menneskelige organisme, nemlig karbohydratet laktose og proteinet kasein. Laktose nebrytes av enzymet laktase, og kaseinet nedbrytes av rennin. Ved 3-4 årsalderen finnes ikke rennin lenger i det menneskelige fordøyelsessystem, og ca. 98% mangler laktase. Der finnes 300% mer kasein i kumelk enn i morsmelk.
Kumelk er beregnet på føde til kalver, som ved fødselen veier ca. 40-45 kg, og som i løpet av bare to år veier ca. 800-1000 kg. Nyfødte barn veier 3-4 kg ved fødsel, og dette har økt til mellom 50-100 kg i løpet av 18 år. Som vi ser, er behovet hos et dyr med fire maver helt annerledes enn hos et menneske med bare en mave.
Meieriindustrien, sammen med en del ernæringseksperter som tror på meieriprodukter som helsebringende føde, annonserer at vi må ha melk på grunn av calsium og D-vitamin, selv om de fleste mennesker i verden idag ikke bruker meieriprodukter. I Afrika og Asia, hvor melk forekommer veldig sjeldent, har menneskene sterkere ben og fine tenner, og er heller ikke plaget av sykdommer som forekommer i industrilandene.
De afrikanske bantu-kvinnene er et godt eksempel på dette. Deres diett er fri for melk, og de får ca. 250-400 mg calsium pr. dag fra vegetarisk kost. Dette er kun ca. halvparten av hva den vestlige kvinne får gjennom sin føde. Bantu-kvinnene føder i gjennomsnitt 10 barn, og gir bryst i ca. 10 måneder. Tross dette ekstreme “calsiumtapet” og relativt lave inntak av calsium, er benskjørhet et ukjent begrep blant disse kvinner. Det er interessant å legge merke til at når folk fra denne stamme flytter til industriland og adapterer vår diett, blir benskjørhet og tannsykdommer alminnelige sykdommer, også blant dem.
Mange mennesker er idag bekymret for mangelsykdommer hvis de ikke får meieriprodukter. Mengden av calsium som er i vår diett, er uten betydning for mengden av calsium som blir opptatt i kroppen. På lav-calsium-diett absorberes vesentlig mer calsium fra føden enn på høy-calsium-diett. En vesentlig årsak til mangel på kalsium, er vårt høye inntak av proteiner i kosten. Sluttproduktet til protein er ammoniakk, og for at kroppen skal kunne skille seg av med denne giften, produserer den mere urin. Via urinen mister kroppen viktige mineraler, blant annet calsium, kalium og magnesium. En viktig årsak til å bedre calsiumnivået i kroppen, er å redusere proteininntaket.
Observasjoner som er gjort på befolkninger over hele verden, viser at jo høyere proteininntaket er, jo mer alminnelig er benskjørhet. Et utmerket eksempel å dette er de innfødte eskimoene, som har en veldig proteinrik kost. De ligger på ca. 250-400 gram per dag, som er ca. 2-4 ganger mer enn hos oss. Videre inntar de ca. 2000 mg calsium, som er dobbelt så meget som hos oss. Tross dette ekstreme inntak av calsium, og deres høye aktivitetsnivå, har de en av de høyeste forekomster av benskjørhet.
Vegetarisk kost inneholder all den calsium som kroppen trenger, både for barn og voksne. -Hvor får de planteetende dyrene sitt calsium fra?
Når det gjelder D-vitamin, forårsaker mangel sykdommen Rakitis, engelsk syke. Denne sykdommen oppstår i områder hvor der er begrenset mengde med sollys. D-vitamin er egentlig et hormon, og skiller seg således fra de andre vitaminene, og blir produsert i huden via steroider og sollys. Kroppens mengde av D-vitamin er veldig lite påvirkelig av meieriprodukter eller D-vitaminpiller. Fordi D-vitamin er fettoppløselig, kan dette hormon opplagres i organismen over lang tid. Mengden av sollys vi er utsatt for i løpet av sommeren og ellers intermitterende påvirkning av sollys, tilfredsstiller vårt D-vitaminbehov.
En annen ting som jeg synes er skremmende når det gjelder melk, er den forurensningen som blir mer og mer uttalt. En undersøkelse som er foretatt i USA på 1400 kvinner fordelt på 46 stater, viser at morsmelk inneholder sterk forurensing av pestisider (sprøytemidler). Men, dessverre, ikke bare pestisider oppdages i melken. Antibiotika er idag veldig ofte brukt for å behandle kuer som har mastitis, en infeksjon i jurene. Forurensning av melken med disse medikamentene kan være alvorlig, selv med små mengder antibiotika, slik som pencillin. Det er også mulig for mennesker uten kjent allergi for antibiotika, å utvikle overfølsomhet overfor melk, som er forurenset av antibiotika.
Meieriprodukter kan også bli smittet med sykdomsfremkallende bakterier som Salmonella Typhi,staphylokokker, E.coli og viruser som kan fremkalle leukemi. Leukemivirus er funnet i mere enn 20% av kuene som leverer melk til meieriene.
Multipel Sclerosis er en annen sykdom som menes påvirket av meieriprodukter. I 1974 skrev Bernard Agranoff og Dr. Milton Alter at forekomst av MS er hyppigst funnet i områder i verden hvor barns ernæring er meieriprodukter istedenfor morsmelk.
Dr. Roy Swank fra universitetet i Oregon, har gjennom de siste 30 år kunnet påvise dramatiske forbedringer hos flere hundre pasienter med MS, ved å sette dem på en diett bestående av minimal animalsk og meieriføde.
Vitenskapelige bevis viser klart at meieriprodukter forårsaker alvorlige helseproblemer for både barn og voksne. Men - de fleste i vår verden tror at meieriprodukter er helsebringende føde og noe som vi ikke kan unnvære. Dette er hovedsaklig resultatet av en suksessfull PR-kampanje fra meieriindustrien, og i lys av “vitenskaplige fakta” og “sunn fornuft”, har de overbevist oss om viktigheten av “kalveføde” for den menneskelige organisme. Fordi vi er oppvokst med å tro at melk er naturens ideelle føde, har de fleste av oss vanskeligheter med å akseptere de virkelige fakta.
I tillegg til de vitenskaplige og medisinske bevis mot meieriprodukter, kan vi også observere den måten melk er anvendt på av andre dyr. Ingen dyr i sitt naturlige miljø drikker melk etter at de er avvent. Videre finnes der ingen dyr som drikker melk fra andre arter. (-Vi taler ikke her om husdyr, som vi har pådyttet våre uvaner.)
Litt om nøtter
I gamle dager måtte forfedrene våre livnære seg på det de fant og samlet i naturen. Nøtter var en viktig del av kostholdet, men bør vi spise nøtter?
Sannheten er at nøtter er fullpakket av stoffer som er bra for kroppen og helsen vår. De virker beskyttende på hjertet og kan redusere risikoen for å utvikle type 2 diabetes. I tillegg inneholder de viktige vitaminer, mineraler og andre substanser. Det er mange å velge mellom; mandler, paranøtter, cachewnøtter, hasselnøtter, pekannøtter, pinjekjerner,pistasjenøtter og valnøtter.
I den vestlige verden bør vi øke andelen plantemat som frukt, grønnsaker, korn, nøtter og frø. Middelhavsdietten er et godt eksempel på en spiseseddel som har mye fornuftige plantebaserte matvarer og som gir helsemessige fordeler.
Nøtter inneholder blant annet: sunt fett, det vil si fett som er rikt på enumettet og flerumettet fett. Pekan- og cachewnøtter har lav GI, hvilket betyr at karbohydratene brytes ned langsomt i kroppen. Alle naøtter har naturlig lavt karbohydratinnhold, og dette kan være en fordel ved vektkontroll, blodsukkerregulering og kolesterolregulering.
Alle nøtter har rikelig med fiber, som er en fordel for tarmfunksjon og kolesterolnivå.
Vitamin E er en antioksidant som beskytter kroppens celler fra skade. 30 gram nøtter gir over 20% av dagens behov.
Folat beskytter mot hjertesykdom, kreft og senker risiko for ryggmargsbrokk hos foster.
Sterke knokler, god nerve- og muskelfunksjon trenger magnesium, og brasilnøtter, mandler og cashewnøtter er gode kilder.
Sink er nødvendig for mange prosesser i kroppen, inkl. immunforsvar og sårtilheling. Cashewnøtter, mandler eller pekan er gode kilder.
Selen er viktig for immunforsvaret, skjoldbruskkjertelen og som en antioksidant. I tillegg inneholder nøttene antioksidanter som bskytter mot kreft og hjertesykdom og som forsinker aldringsprosessen. Arginin er sunt for blodårene og finnes særlig i mandler, valnøtter, pinjekjerner og pistasjenøtter. Og endelig finner man en del plantesteroler som er stoffer som reduserer oppsuging av kolesterol i tarmen. Noen nøttetyper inneholder også omega 3 fettsyrer, valnøtter og pekannøtter er eksempler på dette.
Nøtter beskytter hjertet, reduserer risiko for utvikling av diabetes, kan bedre kontrollen av blodsukker og kolesterolverdier. Husk at nøttene ikke bør være saltet eller varmebehandlet, da dette forringer kvaliteten. Spis nøtter i stedet for chips, snacks, kaker og boller ikke i tillegg.
Sannheten er at nøtter er fullpakket av stoffer som er bra for kroppen og helsen vår. De virker beskyttende på hjertet og kan redusere risikoen for å utvikle type 2 diabetes. I tillegg inneholder de viktige vitaminer, mineraler og andre substanser. Det er mange å velge mellom; mandler, paranøtter, cachewnøtter, hasselnøtter, pekannøtter, pinjekjerner,pistasjenøtter og valnøtter.
I den vestlige verden bør vi øke andelen plantemat som frukt, grønnsaker, korn, nøtter og frø. Middelhavsdietten er et godt eksempel på en spiseseddel som har mye fornuftige plantebaserte matvarer og som gir helsemessige fordeler.
Nøtter inneholder blant annet: sunt fett, det vil si fett som er rikt på enumettet og flerumettet fett. Pekan- og cachewnøtter har lav GI, hvilket betyr at karbohydratene brytes ned langsomt i kroppen. Alle naøtter har naturlig lavt karbohydratinnhold, og dette kan være en fordel ved vektkontroll, blodsukkerregulering og kolesterolregulering.
Alle nøtter har rikelig med fiber, som er en fordel for tarmfunksjon og kolesterolnivå.
Vitamin E er en antioksidant som beskytter kroppens celler fra skade. 30 gram nøtter gir over 20% av dagens behov.
Folat beskytter mot hjertesykdom, kreft og senker risiko for ryggmargsbrokk hos foster.
Sterke knokler, god nerve- og muskelfunksjon trenger magnesium, og brasilnøtter, mandler og cashewnøtter er gode kilder.
Sink er nødvendig for mange prosesser i kroppen, inkl. immunforsvar og sårtilheling. Cashewnøtter, mandler eller pekan er gode kilder.
Selen er viktig for immunforsvaret, skjoldbruskkjertelen og som en antioksidant. I tillegg inneholder nøttene antioksidanter som bskytter mot kreft og hjertesykdom og som forsinker aldringsprosessen. Arginin er sunt for blodårene og finnes særlig i mandler, valnøtter, pinjekjerner og pistasjenøtter. Og endelig finner man en del plantesteroler som er stoffer som reduserer oppsuging av kolesterol i tarmen. Noen nøttetyper inneholder også omega 3 fettsyrer, valnøtter og pekannøtter er eksempler på dette.
Nøtter beskytter hjertet, reduserer risiko for utvikling av diabetes, kan bedre kontrollen av blodsukker og kolesterolverdier. Husk at nøttene ikke bør være saltet eller varmebehandlet, da dette forringer kvaliteten. Spis nøtter i stedet for chips, snacks, kaker og boller ikke i tillegg.
søndag 21. september 2008
Torvedalshytten og Kvitanosi
Vi kjørte til Gullbrå i enden av Eksingedalen etter jobb på fredag. Det regnet og vi måtte starte turen inn til Torvedalshytten i oljebukse og regnjakke, lite populært hos den minste av oss. Flott hytte med bare to gjester denne kvelden. Lørdag gikk vi opp til vraket av det gamle tyske bombeflyet som ligger nær toppen av Kvitanosi (1433 moh). Turen fra toppen til vraket var uten merking eller sti, men vi fant frem. Turen ble på 20 km som er nå Sondre sin nye rekord! Det var fint å gå litt bløtt men fin sti innover. Masse folk på hytten lørdagskvelden, så det ble en koselig kveld. Søndag ryddet vi ut etter oss og gikk tilbake til Gullbrå og bilen.
Dette flyet har en spennende historie og er vel verdt et besøk. Det var en besetning på 6 hvor 4 døde i krasjen, 3 juledag 1942. Det ble dramatisk for de to overlevende som søkte ned fra høyfjellet til bygda for å bli reddet. Tyske museumsfolk har i disse dager (2008) fått lov å hente ned deler fra vraket for å rekonstruere det.
Det er litt snarere å gå fra Vola hvis det skal tas som en dagstur. Vi traff rypejegere og sauesankere i fjellet denne helgen så vi var ikke aleine som vi pleier.
Sondre fint ferdig :)
torsdag 18. september 2008
Ayurveda - helsesystem
Ayur betyr liv og Veda betyr kunnskap, altså kunnskap om livet.
Det er et fullverdig helhetlig helsesystem- verdens eldste - som er best bevart i India, men som man kan finne rester av i mange lands folkemedisin. I India er Ayurveda en del av landets offisielle helsesystem og det kreves høyskoleutdannelse på lengde med skolemedisinens legestudium for å bli en ayurvedisk lege. Derfor vil man i India i dag finne moderne ayurveda- sykehus, -klinikker, -behandlingsformer, -apotek (med hovedsaklig urtemedisin) etc.
Ayurveda er anerkjent og anbefalt som et tradisjonelt, helhetlig helsesystem av VHO. I Ayurveda preparater brukes hovedsaklig kun naturlige ingredienser slik som urter og krydder. Ayurveda pulslesing er en gammel velprøvd metode som i både kinesisk og indisk helsesystem tradisjonelt er måten å finne ut om den generelle helsetilstanden og eventuelle fysiske, mentale og emosjonelle ubalanser og de underliggende årsakene. For en erfaren og kyndig terapeut vil pulsen kunne fortelle mye om hva som foregår i kroppen. Pulslesingen foregår ved at terapeuten tar tre fingrer på pulsen på håndleddet i ca. 1 minutt.
Det er et fullverdig helhetlig helsesystem- verdens eldste - som er best bevart i India, men som man kan finne rester av i mange lands folkemedisin. I India er Ayurveda en del av landets offisielle helsesystem og det kreves høyskoleutdannelse på lengde med skolemedisinens legestudium for å bli en ayurvedisk lege. Derfor vil man i India i dag finne moderne ayurveda- sykehus, -klinikker, -behandlingsformer, -apotek (med hovedsaklig urtemedisin) etc.
Ayurveda er anerkjent og anbefalt som et tradisjonelt, helhetlig helsesystem av VHO. I Ayurveda preparater brukes hovedsaklig kun naturlige ingredienser slik som urter og krydder. Ayurveda pulslesing er en gammel velprøvd metode som i både kinesisk og indisk helsesystem tradisjonelt er måten å finne ut om den generelle helsetilstanden og eventuelle fysiske, mentale og emosjonelle ubalanser og de underliggende årsakene. For en erfaren og kyndig terapeut vil pulsen kunne fortelle mye om hva som foregår i kroppen. Pulslesingen foregår ved at terapeuten tar tre fingrer på pulsen på håndleddet i ca. 1 minutt.
onsdag 17. september 2008
Havets Katedral
Er ferdig med Havets Katedral. For en bok, den anbefales!
Fylt av tragedier og hevn, forræderi og kjærlighet, krig og pest – Havets katedral er en mektig roman om en tid preget av kamp for overlevelse, religiøs forfølgelse og sosiale avgrunner.
Scenen er satt i middelalderens Barcelona, hvor oppføringen av katedralen Santa Maria del Mar og den ubarmhjertige skjebnen til Bernat Estanyol og hans familie kommer til å henge uløselig sammen.
Havets katedral tegner et fantastisk portrett av Barcelona og Catalonia på 1300-tallet, av oppføringen av den store katedralen Santa Maria del Mar og av byens miljøer og kvarterer. Vi hører om innbyrdes kamper mellom bygningsarbeidere, bønder og jordeiere, om forfølgelse av jøder og ikke minst om inkvisisjonens ubegrensede makt over befolkningen. Romanen hyller et folk som i løpet av 54 år – noe som var imponerende raskt på den tiden - var i stand til å bygge en av verdens vakreste katedraler.
Scenen er satt i middelalderens Barcelona, hvor oppføringen av katedralen Santa Maria del Mar og den ubarmhjertige skjebnen til Bernat Estanyol og hans familie kommer til å henge uløselig sammen.
Havets katedral tegner et fantastisk portrett av Barcelona og Catalonia på 1300-tallet, av oppføringen av den store katedralen Santa Maria del Mar og av byens miljøer og kvarterer. Vi hører om innbyrdes kamper mellom bygningsarbeidere, bønder og jordeiere, om forfølgelse av jøder og ikke minst om inkvisisjonens ubegrensede makt over befolkningen. Romanen hyller et folk som i løpet av 54 år – noe som var imponerende raskt på den tiden - var i stand til å bygge en av verdens vakreste katedraler.
tirsdag 16. september 2008
Pass deg for aspartam!
Mange erstatter sukkerprodukter med lettprodukter for å holde vekten nede. Men nå viser norsk forskning at lettprodukter med aspartam faktisk kan føre til at du legger på deg. Fettet legger seg rundt magen.
Det kan forklares ut fra at insulinet i kroppen vår ikke greier å skille mellom sukker og kunstig søtningsstoff. Overlege Grethe Støa Birketvedt mener at det øker fettvekten din.
Aspartamet i brusen gir deg et høyt insulinnivå i kroppen. Insulinet skal egentlig åpne sukkerdørene til musklene slik at sukkeret kan brukes til arbeid. Men nå kommer det ikke noe sukker. Da får du et sterkt behov for raske karbohydrater som boller og sjokolade - karbohydrater du blir fet av. Og ved høyt insulinnivå lagres mer av maten du spier som fett. Aspartam har E-nummer E951 og i boken "E-nummer i maten" har de mye informasjon om dette farlige stoffet.
Det kan forklares ut fra at insulinet i kroppen vår ikke greier å skille mellom sukker og kunstig søtningsstoff. Overlege Grethe Støa Birketvedt mener at det øker fettvekten din.
Aspartamet i brusen gir deg et høyt insulinnivå i kroppen. Insulinet skal egentlig åpne sukkerdørene til musklene slik at sukkeret kan brukes til arbeid. Men nå kommer det ikke noe sukker. Da får du et sterkt behov for raske karbohydrater som boller og sjokolade - karbohydrater du blir fet av. Og ved høyt insulinnivå lagres mer av maten du spier som fett. Aspartam har E-nummer E951 og i boken "E-nummer i maten" har de mye informasjon om dette farlige stoffet.
søndag 14. september 2008
Søndagstur til Smøråsfjellet
I dag hadde vi oss en ekte søndagstur med følge av tante Trude, Bechir, Selma og Aicha. Det var flott vær og Selma satt i bæremeisen for første gang. Sondre og Aicha fikk turlagsmerke, og det var stor stas. Lett tur for oss toppfolk, men siden vi skal på Stadion og se Brann-Viking i kveld og se Susanne spille håndballkamp først så holdt det for i dag.
lørdag 13. september 2008
Topptur nr. 9 til Livarden
Vi fikk følge av Susanne på årets siste Topptur-tur. Vi kjørte til Bontveit og parkerte midt i sauesankingen. Turen var lett, litt bløt men i full fart oppover. Vi brukte temmelig nøyaktig en time opp og siden Sondre og Susanne løp nedigjen, var vi nede på et blunk (30 min). Gleden var stor da vi besøkte MX Sport på vei hjem og Sondre fikk Gullmerket sitt.
fredag 12. september 2008
Fisketur i solskinnet
I dag luftet vi båten litt, og vetet fiskestengene. Var så uheldig å få to små paler så nå har vi kokt fisk og skal ha fiskesuppe (nam, nam) med på tur til Livarden i morgen. Gleden over å ha båt som går litt, tok overhånd og jeg som satt i baugen og drømte meg vekk fikk meg noen gode smell når skipperen ikke "la merke til" noen bølger som kom, og kunne dermed ikke senke farten. Kvapp da en svær svart gåsete fugl tok til vingene inni havnen, lurer på hva det var for en fugl. Også så vi flere hegrer, min favoritt fugl :)
onsdag 10. september 2008
Mike Cechanowicz
Livets Håndbok var en bok jeg kjøpte etter å ha vært på foredrag med mannen på Alternativmessen. Han hadde et veldig overbevisende foredrag, og boken svarte til forventningene. Noe jeg sa til ham i en mail. Han spurte om han kunne ta uttalelsen med på siden sin. Jeg sa ja til det, og glemte hele greien. http://www.acnlp.no/textsider/livetshandbok.htm
Librium
http://www.myspace.com/libriumnor Frode, jeg og Morten hvis han ikke pyser seg skal på konsert på Ricks i morgen med Librium. Dette er Henning (på jobben) sitt band, og han spiller bass. De har spilt på Hulen og skal spille på Garage så nå er de i siget. Kul musikk syns jeg, men 23:00 på Ricks kan bli litt seint for et A menneske som meg.
Oppgave 1 er i box!!
Etter en uke i spenning om det er bra nok det jeg har gjort, er spenningen over. I dag sto Godkjent og lyste mot meg, og jeg er strålende fornøyd. Gleder meg til fortsettelsen:)
Med nesen i en bok
Hva kan jeg si om Havets Katedral? Det var et heftig menneskesyn på 1300 tallet i alle fall. Og utrolig stor forskjell på fattig og rik. Historien er ganske sørgelig men en lærer mye om perioden og om Barcelona som handlingen er lagt til.
Jeg får snart Englenes Spill av Carlos Ruiz Zafòn fra bokklubben. Den er oppfølgeren til Vindens skygge, så jeg har tatt med meg den på jobb for å friske opp litt handlingen.
Jeg har også lyst å prøve meg på Bisettelsen av Saabye Christensen, som er oppfølger til Beatles og Bly, men jeg hørte på radioen at den er sær og en bør friske opp med Beatles og Bly før en setter i gang, med et åpent sinn og en stor porsjon pågangsmot.
søndag 7. september 2008
Solrenningen
For en vidunderlig helg vi har hatt! Lørdag morgen kjørte vi inn til Steinsland og gikk langs vannene og plukket blåbær til vi kom til Solrenningen. Været var strålende og fleece og vindjakke forble i sekken. Bøtten fyltes med 6 liter bær i helgen. På hytten fikk vi selskap av 5 damer på tur + en mamma med to jenter, kjempekoselig.Søndag ble vi fristet til å ta omveien om Åsabotn. Turen startet bratt og gikk i flott fjellterreng opp i 1100 meter. Det grønne er fremdeles grønt, men med et hint av høstfarger. Tilsammen 14,6 km kjennes i beina som var kjempestive etter den 1,5 timers kjøreturen hjem. Sondre var i storform og hadde ikke vont et sted :)
På skritteleren står det 26485 i skrivede stund.
torsdag 4. september 2008
Skritteller
Jeg vil slå et slag for min gode venn Hr. Skritteller. Helt siden Lise introduserte meg til vidunderet i Riga for så alt for lenge siden har vi holdt sammen. (Bare med et par pauser når han gikk tom for batteri) I oktober begynte jeg å strikke julegaver, og da skar det seg mellom meg og min venn. Han er nå tilbake i spotlighten med nytt batteri, så hvis ikke vi får mer snø, så er jeg innstilt på 10000 for dagen.
tirsdag 11/8 - 20178 - fire trimtopper med S
tirsdag 4/8 - 16322 - gikk hjem fra byn
søndag 2/8 -30948 - Tveitakvittingen
lørdag 1/8 - 28099 - Fuglafjellet
søndag 28/6 - 15515 - Sørdalsnuten
søndag 21/6 - 12876 - Austevarden
mandag 15/6 - 20164 - Rundemannen
søndag 14/6 - 15637 - retur Steinsland
lørdag 13/6 - 23614 - Vardadalsbu ++
mandag 8/6 - 12954 - London
søndag 7/6 - 17942 - London
lørdag 6/6 - 17662 - London
mandag 1/6 - 17976 - Sveio & Tysnes
søndag 31/5 - 15620 - Siggjo
lørdag 30/5 - 27346 - Stord & Fitjar
søndag 24/5 - 30300 - 4-fjellsturen
mandag 18/5 - 19985 - retur fra by`n
søndag 17/5 - 9571 - Hurra!!
lørdag 16/5 - 20460 - Austevarden
fredag 15/5 - 28730 - hjem fra byn
lørdag 9/5 - 18546 - morratur til byn
søndag 3/5 - 9547 - retur fra Treet
lørdag 2/5 - 21196 - Rispingen
fredag 1/5 - 10609 - Treet
tirsdag 28/4 - 14816
mandag 27/4 - Hjortland - byn - 28075
søndag 19/4 - 11252 - Veten
lørdag 18/4 - 12101 - sykle t/r byn
onsdag 15/4 - 15223 - Storsåta
mandag 13/4 - 28795 - Vidden
fredag 10/4 - 16276 - Solbakkefjellet
torsdag 9/4 - 14539 - tur til byn
søndag 29/3 - 11770 - Løvstakken
onsdag 26/3 - 22264 - t/r Eidsvåg - byn
tirsdag 25/3 - 17502
søndag 15/3 - 19835 - Lyderhorn+Damsg.fj.
lørdag 14/3 - 17117 - Storsåta
fredag 13/3 - 11912 - tur med Gunn
torsdag 5/3 - 23017 - bytur
søndag 1/3 - 13490 - skolevarden
lørdag 28/2 - 20114 - veten, hjortland
fredag 27/2 - 24490 - gikk hjem + joggetur
onsdag 10/12 - 23321 - hjem via Brushytten
onsdag 3/12 - 20277 - gikk til by`n.
fredag 21/11 - snø har gjort at det blir pause
torsdag 20/11 - 13001
onsdag 19/11 - 11009
tirsdag 18/11 - 12908
mandag 17/11 - 12443
søndag 16/11 - 6626 - bursdag farmor
lørdag 15/11 - 8128
fredag 14/11 - 10055 - vampkonsert
torsdag 13/11 - 12050
onsdag 12/11 - 13311
tirsdag 11/11 - 11003
mandag 10/11 - 14135
søndag 9/11 - 6520 farsdagskjempebesøk
lørdag 8/11 - 16875
fredag 7/11 - 12305
torsdag 6/11 - 20521
onsdag 5/11 - 12334
tirsdag 4/11 - 11001
mandag 3/11 - 13379
søndag 2/11 - 11485
lørdag 1/11 - 16955 - Løvstakken
fredag 31/10 - 15897
torsdag 30/10 - 12154
onsdag 29/10 - 9073
tirsdag 28/10 - 10170
mandag 27/10 - 8980
søndag 26/10 - 1978 - foredrag/pc
lørdag 25/10 - 16584
fredag 24/10 - 9999
torsdag 23/10 - 11112
onsdag 22/10 - 20799
tirsdag 21/10 - 13078
mandag 20/10 - 12025
søndag 19/10 - 15873
lørdag 18/10 - 7836
fredag 17/10 - 10413
torsdag 16/10 - 4907
onsdag 15/10 - 7564
tirsdag 14/10 - 21269 - gikk til byn
mandag 13/10 - 12699
søndag 12/10 - 15806
lørdag 11/10 - 11307
fredag 10/10 - 15010
torsdag 9/10 - 10652
onsdag 8/10 - 4142 -syk
tirsdag 7/10 - 12780
mandag 6/10 - 11418
pause i 1 uke når jeg er i syden!!!
lørdag 27/9 - 22145 - gikk hjem fra byn
fredag 26/9 - 10011
torsdag 25/9 - 11680
onsdag 24/9 - 11742 - t/r Morvikbotn
tirsdag 23/9 - 5738
mandag 22/9 - 19005
søndag 21/9 - 10189
lørdag 20/9 - 32483 - Kvitanosi
fredag 19/9 - 14860 Gullbrå - Torvedalshytten
torsdag 18/9 - 11676
onsdag 17/9 - 10604
tirsdag 16/9 - 12718
mandag 15/9 - 7733
søndag 14/9 - 10009 - inkl. Smøråsfjellet
lørdag 13/9 - 13418 - Topptur til Livarden
fredag 12/9 - 16650 - blomstervanning t/r Morvikbotn
torsdag 11/9 - 13174
onsdag 10/9 - 21792 - gikk hjem fra farmor
tirsdag 9/9 - 7691 :(
mandag 8/9 - 14604 - jogget!
søndag 7/9 - 27022 - retur fra Solrenningen via Åsabotn
lørdag 6/9 - 16710 - til Solrenningen
fredag 5/9 - 15085 -om Geitanuken på retur fra m/p
torsdag 4/9 - 11066
onsdag 3/9 - 9162
tirsdag 2/9 - 8493
mandag 1/9 - 18183 - gikk til havnen
søndag 31/8 - 14156 - Kalvedalshytten
lørdag 30/8 - 12755 - Kalvedalshytten
fredag 29/8 - 14570 - gikk t/r Morvikbotn for å vanne blomster
torsdag 28/8 - 6512 - fikk nytt batteri på ettermiddagen :)
tirsdag 11/8 - 20178 - fire trimtopper med S
tirsdag 4/8 - 16322 - gikk hjem fra byn
søndag 2/8 -30948 - Tveitakvittingen
lørdag 1/8 - 28099 - Fuglafjellet
søndag 28/6 - 15515 - Sørdalsnuten
søndag 21/6 - 12876 - Austevarden
mandag 15/6 - 20164 - Rundemannen
søndag 14/6 - 15637 - retur Steinsland
lørdag 13/6 - 23614 - Vardadalsbu ++
mandag 8/6 - 12954 - London
søndag 7/6 - 17942 - London
lørdag 6/6 - 17662 - London
mandag 1/6 - 17976 - Sveio & Tysnes
søndag 31/5 - 15620 - Siggjo
lørdag 30/5 - 27346 - Stord & Fitjar
søndag 24/5 - 30300 - 4-fjellsturen
mandag 18/5 - 19985 - retur fra by`n
søndag 17/5 - 9571 - Hurra!!
lørdag 16/5 - 20460 - Austevarden
fredag 15/5 - 28730 - hjem fra byn
lørdag 9/5 - 18546 - morratur til byn
søndag 3/5 - 9547 - retur fra Treet
lørdag 2/5 - 21196 - Rispingen
fredag 1/5 - 10609 - Treet
tirsdag 28/4 - 14816
mandag 27/4 - Hjortland - byn - 28075
søndag 19/4 - 11252 - Veten
lørdag 18/4 - 12101 - sykle t/r byn
onsdag 15/4 - 15223 - Storsåta
mandag 13/4 - 28795 - Vidden
fredag 10/4 - 16276 - Solbakkefjellet
torsdag 9/4 - 14539 - tur til byn
søndag 29/3 - 11770 - Løvstakken
onsdag 26/3 - 22264 - t/r Eidsvåg - byn
tirsdag 25/3 - 17502
søndag 15/3 - 19835 - Lyderhorn+Damsg.fj.
lørdag 14/3 - 17117 - Storsåta
fredag 13/3 - 11912 - tur med Gunn
torsdag 5/3 - 23017 - bytur
søndag 1/3 - 13490 - skolevarden
lørdag 28/2 - 20114 - veten, hjortland
fredag 27/2 - 24490 - gikk hjem + joggetur
onsdag 10/12 - 23321 - hjem via Brushytten
onsdag 3/12 - 20277 - gikk til by`n.
fredag 21/11 - snø har gjort at det blir pause
torsdag 20/11 - 13001
onsdag 19/11 - 11009
tirsdag 18/11 - 12908
mandag 17/11 - 12443
søndag 16/11 - 6626 - bursdag farmor
lørdag 15/11 - 8128
fredag 14/11 - 10055 - vampkonsert
torsdag 13/11 - 12050
onsdag 12/11 - 13311
tirsdag 11/11 - 11003
mandag 10/11 - 14135
søndag 9/11 - 6520 farsdagskjempebesøk
lørdag 8/11 - 16875
fredag 7/11 - 12305
torsdag 6/11 - 20521
onsdag 5/11 - 12334
tirsdag 4/11 - 11001
mandag 3/11 - 13379
søndag 2/11 - 11485
lørdag 1/11 - 16955 - Løvstakken
fredag 31/10 - 15897
torsdag 30/10 - 12154
onsdag 29/10 - 9073
tirsdag 28/10 - 10170
mandag 27/10 - 8980
søndag 26/10 - 1978 - foredrag/pc
lørdag 25/10 - 16584
fredag 24/10 - 9999
torsdag 23/10 - 11112
onsdag 22/10 - 20799
tirsdag 21/10 - 13078
mandag 20/10 - 12025
søndag 19/10 - 15873
lørdag 18/10 - 7836
fredag 17/10 - 10413
torsdag 16/10 - 4907
onsdag 15/10 - 7564
tirsdag 14/10 - 21269 - gikk til byn
mandag 13/10 - 12699
søndag 12/10 - 15806
lørdag 11/10 - 11307
fredag 10/10 - 15010
torsdag 9/10 - 10652
onsdag 8/10 - 4142 -syk
tirsdag 7/10 - 12780
mandag 6/10 - 11418
pause i 1 uke når jeg er i syden!!!
lørdag 27/9 - 22145 - gikk hjem fra byn
fredag 26/9 - 10011
torsdag 25/9 - 11680
onsdag 24/9 - 11742 - t/r Morvikbotn
tirsdag 23/9 - 5738
mandag 22/9 - 19005
søndag 21/9 - 10189
lørdag 20/9 - 32483 - Kvitanosi
fredag 19/9 - 14860 Gullbrå - Torvedalshytten
torsdag 18/9 - 11676
onsdag 17/9 - 10604
tirsdag 16/9 - 12718
mandag 15/9 - 7733
søndag 14/9 - 10009 - inkl. Smøråsfjellet
lørdag 13/9 - 13418 - Topptur til Livarden
fredag 12/9 - 16650 - blomstervanning t/r Morvikbotn
torsdag 11/9 - 13174
onsdag 10/9 - 21792 - gikk hjem fra farmor
tirsdag 9/9 - 7691 :(
mandag 8/9 - 14604 - jogget!
søndag 7/9 - 27022 - retur fra Solrenningen via Åsabotn
lørdag 6/9 - 16710 - til Solrenningen
fredag 5/9 - 15085 -om Geitanuken på retur fra m/p
torsdag 4/9 - 11066
onsdag 3/9 - 9162
tirsdag 2/9 - 8493
mandag 1/9 - 18183 - gikk til havnen
søndag 31/8 - 14156 - Kalvedalshytten
lørdag 30/8 - 12755 - Kalvedalshytten
fredag 29/8 - 14570 - gikk t/r Morvikbotn for å vanne blomster
torsdag 28/8 - 6512 - fikk nytt batteri på ettermiddagen :)
onsdag 3. september 2008
Oppgave sendt inn!
Yippi nå er det gjort. Håper på rask og positiv (selvfølgelig) tilbakemelding.
Leste "Meg eier ingen" i dag, (rolig dag på jobben...)Om en jente som vokste opp med sin alkoholiserte far. Særlig spennende var den jo ikke, men en fin kjærlighetserklæring til faren var det. Synd han døde før hun ga ut boken. Nå har jeg hentet meg Havets Katedral, husket ikke at jeg hadde bestilt lydbok så nå må jeg snu meg rundt å finne meg et håndarbeid. Får strikke litt sokker til jul. Kanskje jeg skal trø meg opp til 10000 skritt mens jeg hører den første cd`en.
Leste "Meg eier ingen" i dag, (rolig dag på jobben...)Om en jente som vokste opp med sin alkoholiserte far. Særlig spennende var den jo ikke, men en fin kjærlighetserklæring til faren var det. Synd han døde før hun ga ut boken. Nå har jeg hentet meg Havets Katedral, husket ikke at jeg hadde bestilt lydbok så nå må jeg snu meg rundt å finne meg et håndarbeid. Får strikke litt sokker til jul. Kanskje jeg skal trø meg opp til 10000 skritt mens jeg hører den første cd`en.
tirsdag 2. september 2008
Faste og faste fru Blom
Jeg bestemte meg for å gå til havnen i går (18000 skritt) og ble plukket opp på bensinstasjonen av min fornøyelige mann som hadde vært inne å bunkret godis. Lett å sitte der til kl. 04:00 med skrikende tarmer i et lite rom som stinket E stoffer, men sjokoladebiten jeg fikk var vidunderlig god:) Har fulgt opp i dag, så det blir flytende grønnsaker til middag. Sondre har bestilt pinnsvin, så det blir potetstapp og dampede grønnsaker til de andre.
Jeg investerte i nytt regntøy i går og fikk testet det ettertrykkelig. Skårte litt prismessig på å velge barnejakke str. 16 år så jeg følte jeg gjorde et kupp.
Fikk lest halve Tyvenes marked i gårkveld, litt treg men han skriver bra. Fikk jobbet litt på oppgaven min og, så i kveld skal jeg prøve å sammenfatte det jeg har forfattet og se hvordan det blir.
Fått beskjed om ny bok på vent på biblioteket så jeg skulle lest litt i dag, men skrittelleren må fylles opp og oppgave skrives, og farmor besøkes så det spørs hva som må vike...
Jeg investerte i nytt regntøy i går og fikk testet det ettertrykkelig. Skårte litt prismessig på å velge barnejakke str. 16 år så jeg følte jeg gjorde et kupp.
Fikk lest halve Tyvenes marked i gårkveld, litt treg men han skriver bra. Fikk jobbet litt på oppgaven min og, så i kveld skal jeg prøve å sammenfatte det jeg har forfattet og se hvordan det blir.
Fått beskjed om ny bok på vent på biblioteket så jeg skulle lest litt i dag, men skrittelleren må fylles opp og oppgave skrives, og farmor besøkes så det spørs hva som må vike...
mandag 1. september 2008
Ramadan
Jeg begynte å faste i dag, (samme dag som muslimene, men jeg spiser ikke når solen har gått ned...) Først nå kom jeg på at det var en utrolig dårlig dag å starte på for jeg skal jo være vakt i havnen og må holde meg våken til kl. 0400. Resten av dagen har gått strålende så jeg skal klare meg.
Etter jeg fikk batteri i skrittelleren igjen har jeg mellom 13 og 14000 skritt daglig, nå er jeg på 9000 men jeg har planer om å gå ut i havnen så da blir det bra :)
Etter jeg fikk batteri i skrittelleren igjen har jeg mellom 13 og 14000 skritt daglig, nå er jeg på 9000 men jeg har planer om å gå ut i havnen så da blir det bra :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)