Vennligheten av John Ajvide Lindqvist

Ikke la deg avskrekke av antall sider i denne boken, for her skjer det noe hele tiden, og du vil ikke at historien skal ta slutt. I fjor leste jeg hans bok Skriften i vannet, som jeg likte like godt som denne. Lindqvist jobbet i 12 år som tryllekunstner og stand up-komiker, og det er nesten som jeg kan skimte fortiden hans i måten han skriver på.

Forlaget om handlingen:
En lysegul, låst container. En høstmorgen i 2018 er den bare der, i havnen i Norrtälje. Ingen vet hvordan den kom dit. Når den etter hvert åpnes, skal innholdet forvandle Norrtälje. Den dagligdagse vennligheten begynner å forsvinne. 
Vi følger seks mennesker rundt 30 år. Max og Johan spiller minigolf og Pokémon Go og lurer på når det virkelige livet begynner. Siw og Anna går på treningsstudioet for å redusere overvekt. Marko og Maria flyktet fra Bosnia som barn og har tilsynelatende lyktes godt i livet, men noe gnager. 
De jobber som parkvakter, kasserere, i eldreomsorgen, bowlingbaneforvaltere, fondsforvaltere og fotomodeller. De er en umake gruppe hvis gjensidige forhold utvikler seg og blir temmelig kompliserte i løpet av historien.

Historien begynner ikke med containeren, men lar oss bli kjent med hovedpersonene. Gjennom små blikk inn i livene deres, hver for seg, og senere når de finner hverandre, sammen. Handlingen hopper frem og tilbake i tid, fra noen hendelser som barn, og til containeren dukker opp, når de er i tyveårene.

De hyppige sceneskiftene og små innstikk på en halv side, som tilsynelatende handler om noe helt annet, gjør boken intens, på en helt spesiell måte. Vi får høre om Marcos familie, og det helvetet de flyktet fra i Mostar da Marco var liten. En snau historie hvor Siw er involvert åpner romanen, og her blir leseren bedre kjent med henne enn hva det først ser ut som. Etterpå møter vi Max og Johan som klatrer på en silo, dramatikken som utspiller seg sier også mye om de to guttene, som møter Marco på toppen.

Vennligheten minner om et puslespill, den er en finurlig sammenflettet roman, som gir leseren små aha-opplevelser hver gang en brikke flyter elegant på plass. 

Vi er et godt stykke ut i romanen når containeren havner på en kai inne på en byggeplass. Siw og Anna sitter og drikker, men Siw vil ut og fange Pocemon, så de drar avgårde til parken. Her møter de Max, med Johan motvillig på slep. Jeg har hørt om pocemon, men å pokemonere, å gå på pocenade og pocestop, alt dette var nytt for meg. Det er en stor ting, noe mange holder på med, og ikke bare barn, men voksne også.

            Går det bra? spør Anna. Siw er konsentrert om den autistiske hamringen med pekefingeren mot telefonen. Hun nikker mens hun fortsetter å taste. Halve skjermen hennes er fylt av en skapning som likner en stor, sint hund med vinger, og som alle disse menneskene har samlet seg for å fange.
Vakkert, kanskje, tenker Anna, men framfor alt fullstendig sinnssykt.
Blikket hennes trekkes mot den lysende gule containeren. Noen mennesker står rundt den som om dette var gullkalven deres. Anna skjønner ikke hva Siw eller denne Max mener. Det er bare en vanlig container. Inneholder vel et eller annet. Ikke noe å hisse seg opp for.

Små detaljer i dialogene gir leseren den fulle historien, her er det ingen langdryge skildringer av omgivelser, fakta om livssituasjonen deres kommer som utbrudd når de spiller dataspill, eller er pakket naturlig inn i handlingen. Denne skrivemåten er med på å gjøre Vennligheten til en gøy bok å lese.

Det som skjer i livene til de seks hovedpersonene danner en ramme rundt historien. Enkeltstående episoder skildres også, som Max sin dykkerferie på Cuba da han fikk oppleve den farlige hvithaien. Disse episodene er ikke bare fyllmasse, men har en funksjon som kommer for en dag senere i romanen. 

Ikke la deg skremme av begynnelsen på boken som fokuserer litt vel mye på Siw og Annas store kropper, eller motsetningen Maria som er en perfekt tier. Jeg rynket litt på nesen, men også dette inngår i en sammenheng. John A. Lindqvist har en mening med alt han skriver, historien utvikler seg hele tiden, og avsluttes i en helt annen ende enn der den begynte.

Handlingen har mange detaljer, og leseren får en god porsjon tanker å tygge videre på. Stikkord som verdighet, loyalitet og klasse preger teksten. Annas far drev en vellykket helerivirksomhet, Siw kommer fra en familie bestående av en lang rekke av sibyller, den vellykkede stureplan-mannen Marko, vil desintegreres og sinte Johan drømmer om å bli forfatter. 

Kjernen i historien er at fundamentet i samfunnet de bor i holder på å svikte. Daglig opplever befolkningen fiendtlighet, voldtekt, mishandling og skyting. Hva er det som skjer? De mest følsomme oppfanger vibbene tydeligere enn andre, og forsøker å avverge det de kan.

Jeg kunne lagt inn mange smakebiter fra denne boken, kladdeblokken min er full av sidetall. Det er lenge siden jeg har lest en historie som har så god utvikling, og som tilbyr leseren å tenke over sine egne holdninger til forskjellige ting. Levende språk og masse humor gjorde Vennligheten til en artig bok å lese. 

Jeg anbefaler gjerne Vennligheten videre ⚄

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2020/på norsk 2023

Sider: 736

Kilde: Lånt på biblioteket