fredag 6. desember 2024

Dukken i tauet av Unni Lindell

Den doble Rivertonprisvinneren Unni Lindell fornekter seg ikke. Denne tredje boken med Snø i hovedrollen er glimrende spenning til mørke vinterkvelder. De to første bøkene i serien heter Nabovarsel og Fremmedlegeme. Har du ikke lest dem går det helt fint å lese disse bøkene uavhengig av hverandre.

Forlaget om handlingen: 
Med 30 års mellomrom forsvinner to jenter fra samme familie. Sammenhengen er åpenbar: En dukke er hengt i et tau som et varsel, begge gangene. Seks år gamle Lucy forsvinner av en helt spesiell grunn. Noe som skjedde ved Østensjøvannet i Oslo, tretti år tidligere, har utløst katastrofen. Tjuefem år gamle Lydia Winther, kalt Snø, assisterer Marian Dahles etterforskningsteam med å lete tilbake i tid. Spor i den digitale verden, der parallelle liv leves, fører politiet nærmere den skyldige. Men ikke alle ønsker sannheten frem. Noen vil opprettholde dekkoperasjonen som ble aktivert for lenge siden. Politiets personverninstruks forbyr slektsgranskning. Snø tar saken i egne hender og graver i Lucys families mørke hemmeligheter ved hjelp av en slektsgransker.  


Snø har eksen Hays svik å hanskes med, og merker ikke at hun sirkles inn. Kan hun redde seg selv? Og hva med Lucy?  En suggererende og mektig historie, der den skrekkelige sannheten om en vanlig familie kommer til overflaten.    

Plottet i denne boken spinner rundt en oppdagelse av en dukke hengende fra et tau, den ekle hendelsen setter tonen for en litt spesiell etterforskning. Snø er politibetjent i oslopolitiet, og siden hun tidligere har fått vist frem sine gode analytiske evner, og ikke minst arbeidskapasitet, får hun igjen lov å bistå i en etterforskning. 

Hun blir satt til å grave i den tretti år gamle drapssaken, og flittig som hun er finner hun mange detaljer som har gått den gamle etterforskningen hus forbi. Hun finner også ut saker og ting som gjelder forsvinningssaken som akkurat nå er aktuell. 

Jeg undret meg mange ganger underveis hvorfor Marian Dahle var så unnvikende. Kollegaen som skulle støtte henne, ble mer en klamp om foten på henne. Ikke bare det, Thomas Tybring snakket stadig om eksen hennes, et forhold som fremdeles er vont for henne å forholde seg til. Sol jobber dag og natt, er kreativ og går uredd inn i ganske så skumle situasjoner. Hun assosierer og gjør grep som kanskje er litt på siden av mandatet sitt.

Samtidig som vi følger Sol, får leseren full oversikt over lille Lucy og det som har hendt med henne. Kidnapperen hennes har sine beveggrunner for ugjerningen, og selv om hun virker å være i sin egen cyperverden, så er hun absolutt ikke dum. 

            Ungen løp som besatt. Hun hadde ikke sjans til å ta henne igjen. Kom seg tilbake til bilen, kastet seg inn og kjørte etter, så de små hælene som lyste hvite i trommefart. Det var ingen steder å rømme, ikke en tunnel, ingen steder å gjemme seg, ikke før lenger nede der tunnelen sluttet. Det var ikke nødutganger her, slike som i nye tunneler. Døra inn til luftesjakten i det lille siderommet var stengt. Toppen av sjakten sto i skogen hundre meter oppe, men var glatt og kunne ikke klatres i. Hun kjørte opp på siden av barnet, litt forbi og bråstoppet. Ungen krysset veien bak bilen, huket seg sammen. I bakspeilet så hun at Diamond begynte å løpe oppover igjen. Men hun ville ikke klare å rømme. Stakkars unge.


Vi er i dataspillverdenen i denne krimmen, med konstruerte navn og mytisk scenografi. Fortvil ikke, denne delen gir bare et interessant innblikk og føles ikke nerdete i det hele tatt. Handlingen tar også for seg psykologi, og bruken av en AI-psykolog moret meg litt. Er du interessert i slektsgranskning er dette virkelig boken for deg, her går det faktisk an å lære litt om denne hobbyen, jeg festet meg ved blant annet familieklynger, og måleenheten centiMorgan.

Lindell bygger opp spenningen jevnt, og holder leseren i sitt grep gjennom hele boka. Hun utforsker karakterenes indre liv, noe som gir historien dybde og gjør den til mer enn bare en vanlig krim. Dukken i tauet er en velskrevet og engasjerende thriller som både krimfans og nye lesere vil finne vanskelig å legge fra seg.

Heldigvis fikk Marian Dahle sin slappe opptreden i denne boken sin forklaring. Jeg ser for meg to gledelige nyheter i fortsettelsen av denne serien, så Unni, håper du er i gang med å skrive, jeg gleder meg allerede til neste bok!


Jeg anbefaler gjerne Dukken i tauet videre

Forlag: Bonnier
Utgitt: 2024
Sider: 384
Kilde: Leseeksemplar

3 kommentarer:

  1. Her var jeg nok adskillig mer lunken enn deg. Litt slapp bok synes jeg av Lindell denne gang. Men jeg skal følge serien videre. Ha en fin helg Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Mordet som blir oppklart er jo gammelt, og forsvinningen det handler om har mange flere elementer enn det som gjør boken spennende. Det er en "Karin Fossum-swong" over det hele, hvor vi blir kjent med hvorfor ugjerningspersonen gjør som hen gjør. Ref. Den redde morderen, som vi begge har lest i helgen ser jeg :)

      Slett
    2. Jeg synes dessverre ikke det ble vellykket, noe jeg har begrunnet i anmeldelsen min.
      Men greit å se forskjellig på det, selvsagt:)

      Slett