Etter å ha kost meg med Ketil Bjørnstads roman
Åttitallet, hvor vi får et innblikk i hans arbeid med romanen Oda, som kom ut i 1983, var det ingen vei utenom. Jeg ønsket meg Oda til jul, og heiv meg over den i romjulen ☺
Forlaget om romanen:
Oda! er dokumentarromanen om Oda Krohg, embetsmannsdatteren som ble Kristiania-bohemens kvinnelige lederskikkelse – et ideal for mange, dyrket som en myte.
Men hvem var Oda Krohg? En nytenker, en banebryter? Eller en ulykkelig malerinne, et offer for mennenes visjoner om kvinnen og den frie kjærlighet, splittet mellom rollene som skjøge og madonna?
Mange av samtidens fremste kunstnere og forfattere ble merket av henne. Edvard Munch, Jappe Nilssen, Hans Jæger, Sigbjørn Obstfelder, Gunnar Heiberg og ikke minst Christian Krohg, som ble hennes ektemann.
I denne medrivende beretningen har Ketil Bjørnstad gjendiktet det som hendte med henne, og det som han tror har hendt.
Ketil Bjørnstad er en forteller av rang, fra første side oser det av 1880-tallets stemninger og utfordringer. Research har han alltid vært god på, noe denne romanen også vitner om, hver situasjon og hendelse vi er innom, vibrerer av samtidens kulør og intriger.
De fleste har nok hørt om Kristiania-bohemen og om Oda Krohg, så jeg har ikke tenkt å gå i dybden på dette. Oda har dukket opp i flere romaner jeg har lest, men hun har alltid vært en biperson, så ønsket om å lære henne bedre å kjenne, har presset seg frem.
Ottilia Pauline Christine Lasson ble født i Åsgårdstrand i 1860. Hun var en av ti søsken. Som ganske ung pike møter hun i sitt hjem sin første ektemann, og far til sine to yngste barn, Jørgen Engelhart. Han er en aktet forretningsmann, som utnytter Odas forvirrede følelser rundt morens sykdom, og forlover seg med henne. De gifter seg rett etter morens død og får ganske raskt en liten jente.
Så blir den elskede broren hennes Per syk. Han må foreta flere reiser til Tyskland, først for operasjoner i ansiktet, senere for å benytte seg av kurbad, i håp om å bli frisk. Oda er utpreget omsorgsfull for alle i familien sin, og en sterk støttespiller for Per, så hun følger med på disse reisene.
Hennes mann Jørgen Engelhart går konkurs, og dette anser Oda som et svik mot seg selv. Han har unnlatt å holde henne informert om bedriftens gang, og nå føler hun seg sviktet og lurt. Hun blir gravid, men dette har ingenting å si for Odas følelser for mannen, hun vil skilles. To år etter hun giftet seg, flyttet hun i en liten leilighet i Oslo, med søsteren Alexandra og de to barna, samtidig som hun blir akseptert som elev på malerskolen til Christian Krohgs.
Det er mye følelser i denne romanen. Oda er en levende karakter, som jeg lett ser for meg spradende nedover Karl Johan arm i arm med sin søster. Når de møter Christian Krohg og han inviterer på et lite glass på Grand, er det ikke vinen de samtykker til, men de sier ja til selve livet, til friheten!
Til sin fars store forferdelse slår Oda seg sammen med Christian Krohg, og dette lenge før ektemannen gir henne separasjon. Hun blir gravid, men Krohg vil ikke ha noe barn, så de reiser til Belgia og gir vekk barnet.
Tilbake i Kristiania bryter helvete løs. Hans Jæger utgir
Fra Kristiania-Bohemen, en bok som blir beslaglagt, og han må tilbringe 6 måneder i fengsel. Like etter gir Christian Krohg ut boken
Albertine, som handler om prostituerte og en lidderlig politimann.
Vi hører om at Amalie Skram skriver til Krohg og kaller boken hans en perle i litteraturen, men hun er venn med Bjørnstjerne Bjørnson, og ikke inni det gode bohem-selskap. Arne Garborg gir ut romanen Mannfolk, men denne blir ikke beslaglagt. Edvard Munch befinner seg også i periferien i denne historien, som en ung, alvorlig mann som våger seg inn i bohemens midte.
Oda blir etterhvert et naturlig midtpunkt i gruppen av kunstnere som kaller seg bohemer. Hun holder sammen med Krohg selv etter de kom hjem fra Belgia uten den lille piken hun fødte, og det skal gå tre år før hun får innvilget separasjon fra sin mann. I 1888 sier han endelig ja, og samme år gifter Oda seg med Christian Krohg, og et år senere får de sønnen Per.
De to forblir gift livet ut, men samlivet deres er langt fra harmonisk. Christian ris av anger over pikebarnet de satt bort i Belgia, og de greier å få henne tilbake til familien når Nana er seks år. Deretter bor de i lengre perioder utenlands, blant annet 8 år i Paris. Oda er mor til fire barn, men livet hennes er preget av avhengighet og maktfordeling. Hun var ikke herre over sitt eget liv, og i alle fall ikke over sine egne følelser.
Mitt førsteinntrykk av Oda, bygget på hint her og der, hadde gjort at jeg så på henne som en promiskuøs kvinne, uten ansvarsfølelse og med sterkt fokus på seg selv. Etter å ha lest Ketil Bjørnstads bok har jeg fått justert dette inntrykket betraktelig.
I mine øyne var Oda Krogh en kvinne med dype følelser. Hun ville si ja til alle, og være omtenksom og tilstede i livene til alle de som krevde noe av henne. Mennene, som på meg virker håpløst selvsentrert og full av nervøsitet, vil alle ha henne for seg selv, til tross for at hun er en gift kvinne. Hennes vilje og evne til å ta seg av disse ambivalente kunstnersjelene, gikk nok på helsa løs for henne selv, og ikke minst gikk det utover tiden og oppmerksomheten barna skulle ha fått.
Det var veldig kjekt å lære mer om Kristiania-bohemen, og det moret meg stort å treffe igjen "gamle kjente" som Edvard Munch og andre kjente personligheter. At Hans Jæger og Christian Krohg var så nær venner og samtidig så på kant med hverandre viste jeg ikke. Ballen ruller videre, og jeg har notert meg Munchs etsing "Kafeinteriør" og noen av hans bilder som blir nevnt i boken. Oda ligger begravet på
Vår frelsers gravlund, et fint sted å besøke neste gang jeg er i Oslo. Jeg har også lyst å lese Hans Jægers bøker Syk Kjærlighet og Fra Kristiania-bohemen, mens Albertine også frister.
Oda! var en perfekt bok å lese mens vi gikk inn i 2018. Jeg ble skikkelig lysten på å lese mer om henne, bohemene og om andre historiske personligheter fra slutten av 1800-tallet.
