Leste du Korrektur av et sorgens kapittel, er jeg sikker på at du blir glad, når du hører at Rorgen er tilbake. Forlaget kaller boken "et rått portrett av en fengselsfugl og et nådeløst oppgjør med sosialdemokratiet og troen på menneskets rasjonalitet", jeg kan ikke si meg mer enig.
Fengselsfuglen Rorgen våkner langsomt opp i en sykeseng. Politiet ønsker ham snarest mulig tilbake bak murene, men legene fraråder flytting. Gjennom vinduet ser han regnet som pisker og den sleipe, grove stien mot Ulriken.
I korridoren utenfor står litteraturviter Thomas Larsen, som nylig har overtatt forskningsprosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet. Hvilket rettsvern har de egentlig, serieforbryterne og gjengangerne. Hvilken vekt tillegges de forhenværende straffedømtes forklaringer i retten, de som ikke har ordet i sin makt?
Etter Thomas’ syn er Rorgen forhåndsdømt, en mann som aldri har fått en rettferdig behandling i rettsvesenet. Rorgen selv blir en besettelse, Rorgens sak selve kronen på verket for prosjektet.
Der "sorgens kapittel" er fortalt gjennom en monolog fra hovedpersonen, møter vi her flere mennesker som har sine blikk på Halvard Borge, også kalt Rorgen, og hans liv.
Den litt trege Thomas Larsen blir vekket ut av dvalen av det nye prosjektet han blir tildelt av en avtroppende professor. Han drømmer om å finne sitt eget justismord, og det er da han får Rorgen i sikte. Oppmerksomheten uskyldig dømte har fått i landet vårt i det siste, gjør denne historien aktuell.
Vi blir bedre kjent med 49 år gamle Rorgens bakgrunn, men Thomas får problemer med å intervjue ham, for et illebefinnende i fengselet har sendt ham på Haukeland Sykehus. Rorgen må dele benevnelsen "hovedperson" med den akk så lettpåvirkelige Thomas Larsen, for hans tilnærming til utfordringen han har tatt på seg, gjør det ikke lett for ham.
Det han først og fremst vil er å bidra til en mer rettferdig rettergang, og som den skrivende mannen han er, vil han gjøre dette ved å forske på fortellingens betydning i straffesaker. I dette antydes det at hvordan forsvarer eller anklagede fremstiller ugjerningen har stor betydning.
Det er interessant å følge Thomas Larsens arbeid, jeg håper den forskningen han driver med faktisk finnes. Halvard Borges tanker og beveggrunner er også interessante, for oss som lever langt fra det kriminelle miljøet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar