søndag 31. juli 2011

Mye skjer på kjøkkenet

Midt i mai startet hobbysnekkeren i huset med å lage balkong utenfor kjøkkenet, se her. Arbeidet gikk raskt og ble flott, men vi fikk bakoversveis av leveringstiden da vi skulle kjøpe terrassedør. Derfor, nå 2,5 måned senere har vi ikke kommet lenger. I helgen ble det saget hull til dør, men vi støtte på nye utfordringer i form av en el.ledning som gikk inni veggen. Takk og pris at det er meldt fint vær hele uken, så kanskje vi får døren inn før regnet setter i gang igjen.
Skal bli kjekt å få tettet dette kjempehullet i veggen
Sist uke fant jeg hyllen jeg har leitet etter i evigheter, og jeg var ikke sen om å få den hjem. Lørdagen gikk med til å hente, vaske og flytte inn i denne stilige kjempe-settekassen. Når en kjøper mange "rare" ingredienser, er det viktig å ikke stappe alt vekk i et skap, men ha det fremme sånn at en husker å bruke det.
Hyllen med det rare i :)
Nye planer er lagt for dehydratoren. Med en sånn maskin "rir man ikke den dagen man saler". Planene er lagt for havrecockies og fruktstrimler, men ting må legges i bløt også må det jo "times" sånn at det ikke blir ferdig når jeg ligger og sover, eller er på jobb. En ny dose med bokhvete ligger til spiring, så de skal tørkes i dehydratoren for første gang.
Bokhvete, havre, solsikke- og linfrø, paranøtter og aprikoser til bløting

Sykkeltur til USF Verftet

Alle fire på sykkeltur til USF Verftet for å spise lunch
I dag slo vi sammen trim, sosialt samvær og lunch, tok syklene fatt og syklet til by`n. Himmelen var grå, men på værmeldingen kaller de det "morgentåke" så vi håpet på at det lettet før vi skulle spise. Turen til by`n tok en time og da vi kom til Cafè Kippers var vi de eneste gjestene.
Det var deilig å sitte på kaikanten og høre på bølgeskvulpet, mens noen andre lager lunchen. Menyen deres har blitt betydelig slanket, men den steinovnsbakte pizzaen deres var veldig god. Da vi skulle sykle hjem, kledde Frode seg om i kondomdrakten sin og forsvant for å ta en 4 mil lang omvei. Susanne som lånte Frode sin sykkel nr. 2 var uheldig og mistet den ene pedalen, så hun måtte ta bussen hjem med sykkelen. Sondre og jeg ble dermed de eneste som tråklet oss gjennom turistene på Torget og tok fatt på motbakkene hjemover.

lørdag 30. juli 2011

Taco a la rawfood (Dehydrator)

Jeg lover det skal komme innlegg om andre ting enn min nye mat tørker, men jeg jubler over jomfruturen og har lyst å formidle hvor lett det var å få det til, på første forsøk.
Resultatet av gårsdagens prøving på kjøkkenet resulterte i dag morges i et deilig Mexikansk brød, som kunne spises bar, et selvkomponert rødbetbrød, som jeg spiste med cashewnøttost til, og tacolefser som faktisk holdt på innholdet.
Meksikansk brød, rødbet brød og tacolefser
Er veldig fornøyd. Siden vi ikke har kjøkkendør ble det litt bråk inn i stuen. Frode mente det hørtes ut som fòr tørkeren som faren har på gården sin.
Vi ble derfor enig om at det lureste er å sette den på om kvelden, sånn at den kan gå om natten og når vi er på jobb. 
Lørdagstaco`en ble i alle fall veldig vellykket med disse lefsene, som lett utklasset hjertesalaten. Som fyll hadde vi guacamole, taco"kjøtt", rå marinerte sopp, spirer, spinat og vegan parmesan.
Rå taco uten karbohydrater

fredag 29. juli 2011

Endelig er dehydratoren i hus

SanaBona sitt bilde, så dere kan se hvordan det skal se ut
For bare et halvt år siden tenkte jeg at å kjøpe en dehydrator var litt heftig. Vel, med rawfood og sunn matlaging som største hobby falt det seg nå helt naturlig å skaffe en sånn. Heldig for meg som har vurdert dette kjøpet i månedsvis, at SanaBona har rask leveringstid. Bestilt på mandag og hentet i dag. Jeg skulle vært filmet da jeg fraktet den store tunge esken på sykkel fra postkontoret og hjem. Ansiktsuttrykket til postdamen som hjalp meg å balansere esken på sykkelen var verdt sin vekt i gull.
Nå er alle ristene og mattene vasket, og jeg er klar til å sette i gang.
Må først ha meg en kladdebok som jeg kan notere hva jeg gjør, i tilfelle noe blir riktig så vellykket.
Hvorfor? "La din mat være din medisin", var det et lyst hode som sa en gang, og dette er jeg helt enig i. Når en først har fått smaken på hvordan det er å leve i en sunn, rein kropp, så vil en bare ha mer. Alt for mange lever med lav energi, små vonter og plager som de tenker er en del av det å være segselv.
Det er ikke det. Det er kroppen din som skriker etter levende mat, og okker seg over mengden avfallstoffer, som hoper seg opp. Jeg går mer og mer over til rå mat, slik at kroppen min får tilgang til alle enzymer, sporstoffer, vitaminer og mineraler som er i maten jeg spiser. Varme dreper enzymer ved en temperatur på mer enn 43 grader. Her kan du lese litt mer om hvor viktig enzymene er for helsen vår.
Utfordringen er selvfølgelig hvordan en skal leve et "normalt" liv, med jobb, turer og ferier. Så lenge en er hjemme på kjøkkenet er det ikke et problem, men det er ikke lett å finne sunn ferdigmat når en er på farten. Dehydratoren skal derfor brukes til å lage diverse brød med lavt karbohydratinnhold, og ting som pizzabunner, kjeks, kakebunner, fahitalefser. Ved neste ferietur skal jeg være skikkelig forberedt og slippe å gå på en "smell".
De mange løse deler ligger til tørk etter å ha fått seg en vask
Mitt første forsøk er selvkomponert!
I går laget jeg rødbetrøre som jeg hadde en rest fra, og dagen før spiste jeg rå havregrøt, som jeg også hadde en rest fra. Dehydratoren er ideel til å trylle frem godsaker fra rester, så jeg startet mitt liv som "dehydratorinne" ved å slå sammen de to rørene og legge dem til tørking. Gleder meg til å se om resultatet blir bra. For å lage litt "skikkelig" mat også bestemte jeg meg for å prøve to av SanaBona sine oppskrifter. Det ble Meksikansk brød, og tortilla. Rørene ble veldig flytende, men det så greit ut da jeg stappet dem inn. Nå er det bare å vente til i morgen tidlig å se om alt går etter planen.
Dette er utgangspunktet for meksikansk brød
Denne suppedasen er de samme grønnsakene bare minutter etterpå
Tre suppedaser til skal bli deilige myke wraps til lørdagstaco`n i morgen
5 brett står inni i natt, og jeg er veeeeeldig spent på resultatet
Jeg satte de forskjellige rettene inn på forskjellig tid, og håper at det ikke gjør noe. Kunsten er å passe tørketiden, så jeg har skaffet meg en bok som jeg noterer hva jeg gjør, så jeg ikke skal gå i ball. Håper det regner i morgen, sånn at jeg kan være på kjøkkenet i hele morgen :)

torsdag 28. juli 2011

Rawfood røre med rødbet


Jeg takker Nina for dagens middag! Røren ble plassert i hjertesalat og servert med hjemmespirede mungbønner, alfalfaspirer og massert rå brokoli. Det ble kjempegodt. Jeg vil anta at denne oppskriften holder til 
3 personer. 
Gjør sånn:
2 rødbeter 
2 gulrøtter 
2 ss gresskarkjerner
2 ss hasselnøtter (legg dem gjerne i bløt noen timer først)
1 avokado
1 god ss dijonsennep
1 ts sitronsaft

Kjør røbeter og gulrøtter i en blender. 
Ha så i gresskarkjerner og hasselnøtter og kjør det igjen. 
Ha i resten av ingrediensene og kjør det igjen. 

onsdag 27. juli 2011

Rå havregrøt

Vil du ha havregrøten din rå, kan du ikke bruke havregrynene vi finner i butikken for disse er pre-kokte. På Rendyrka i Bergen fant jeg Saltå sin havre, som er hel, biodynamisk dyrket og helt ubehandlet. Denne er fin å bruke til å lage havregrøt av, etter denne oppskriften:

5 dl havre (hel) legges i bløt 3 døgn (skyll hver dag)
10 mandler legges i bløt sammen med havren siste døgnet
1 dl dadler, bløtlegges hvis de er harde
1 toppet ts kanel
litt himalayasalt
1 dl rosiner (evt. blåbær)
litt vann
Ha havregryn, dadler, mandler, salt og kanel i foodprosessoren. 
Server med rosiner eller bær, og et dryss kanel, eller raspet eple, et nøttedryss eller moset mango.
Jeg hadde den med som lunch på jobben, og det smakte suverent med kald havregrøt.

Fløyelsmyk rå sjokolade


1 dl cashewnøtter bløtlagt et par timer og tørket på kjøkkenbenken
60 g kakaofett, smeltes
2 ss kokosolje
2 ss agavesirup
1,5 ss palmesukker
1 ss carobpulver
1 ss rått kakaopulver
1 ts lecithin
1 ts vaniljepulver
En håndfull mulberry, hakket
1/2 ts himalayasalt
Kjør først nøttene i food prosessoren. Ha i resten (utenom mulberry) og kjør til det er en jevn masse. Ha så i Mulberry og snurr et par ganger.
Du kan bruke annen smakstilsetning, som nøtter eller chilli i stedet for Mulberry.
Ha massen i små sjokoladeformer, jeg fikk 25 deilige små biter. Sett den i kjøleskapet i en time.

tirsdag 26. juli 2011

Sommerdrikke - mangolassi uten melk

Sondre sier gjerne ja til å gå på indisk, for der slipper han å vente til desserten før han får "snopet". Mangolassien blir servert med en gang, og han kan nyte herligheten gjennom hele måltidet. Etter å ha sett en indisk dame på tv lage mangolassi (og blitt forbauset over at det var kefir i den og ikke yoghurt) så bestemte jeg meg for å lage en selv.
Jeg moste en godt moden mango med stavmikseren, søtet litt med agarvesirup og vaniljepulver og spedde ut med Oatly havrefløte. Det ble kjempegodt, og nesten helt likt den en får på restaurant.
Server gjerne med noen isbiter

mandag 25. juli 2011

Solbær røre til morgenyoghurten

Vi spiser ikke syltetøy her i huset, men jeg spiser en god håndfull bær hver morgen i frokosten min. Siden vi er så heldig å ha to unge solbærtrær i hagen (import fra bestefar sin hage på Snåsa) så fikk vi mulighet til litt matauke i år. I fjor høstet jeg for første gang av trærne og fikk 5 dl bær. I år var det Susanne sin tur å plukke, og hun fikk ca. 1 liter.
Jeg rørte bærene litt i foodprosessoren sammen med sunt søtstoff:
Bjørkesøt, sukrin og agavesirup i tillegg til
vaniljepulver, chiafrø og en håndfull bringebær jeg hadde stående.
Jeg lot glassene stå fremme en stund sånn at søtstoffet skulle få mulighet til å "smelte" inn i røren. Det smakte i alle fall himmelsk, og kan anbefales fremfor å koke syltetøyet og miste mange næringsstoffer. Jeg setter glassene i fryseren, og når jeg tar dem opp holder de seg fint i kjøleskap de 4-5 dagene det tar meg å tømme dem.
Antrioksidantbombe: solbær og chiafrø

Kjøkkenet har våknet fra sommerferiedvalen

Før vi reiser på sommerferie bruker jeg en liten uke på å stenge av alle prosesser, og når vi kommer hjem igjen er det samme prosedyre, bare med positivt fortegn.
Nå har jeg vært hjemme i to dager og ting begynner å våkne til liv på kjøkkenet. Mandler står til bløt, mungbønner er skylt og ligger til spiring i kjøkkenskapet, brokkoli ligger til marinering i kjøleskapet og en ny ladning med rå sjokoladekuler er laget.
Jeg har havregryn til bløting, sånn at jeg kan prøve ut en ny oppskrift på rå havregrynsgrøt. Ikke særlig lavkarbo, men etter rensingen (bare grønnsakjuicer og salater i et par dager) så takler jeg litt karber.
Morgenyoghurten min til i morgen har fått en ekstra dæsj med superfoods, og spes ut med havrefløte i stedet for yoghurt, og det var ikke så verst. Ikke like godt som tyrkisk yoghurt, men den er det siste melkeproduktet som står igjen før jeg kan kalle meg melkefri, så jeg prøver nå når motivasjonen er på topp.
Skulle gjerne hatt en variant helt uten e-stoffer, denne har to, men de er ikke av de verste, i følge Soot-Ryen bibelen min. Noen som har et forslag?
100 % vegetabilsk og med dobbelt så mye fett som karbohydrater
En annen ting jeg gjør når jeg skal starte på nytt, sånn etter sommerferien, er å samle meg mange nye oppskrifter. Det har jeg gjort i dag, så nå er jeg klar for nye eksperimenter. Jeg skriver navnet på bloggen jeg sakset oppskriften fra på utskriften min, sånn at jeg kan linke dit når/hvis jeg sprer det gode budskap. Æres den som æres bør, som det heter.
Gjør du som jeg, spiser salat til lunch hver dag, så er det alfa omega å ha en god dressing eller lignende og variere med. I dag laget jeg en nydelig humus, som jeg varierte ved å ha hamp frø i, det ble supergodt. Det er mye ca i denne oppskriften, men alt går litt på slump når en har laget det mange ganger, og det kan ikke bli feil. 
1 boks kikerter (jeg liker Eldorado sin i papp boks) 
bruk ca 3 ss av laken
ca 3 ss Tahin
litt sitronsaft
ca 1 ss spisskummen
litt god Extra Virgin Olivenolje
2 ss hamp frø uten skall
Ha alt i food prosessor og snurr i vei, serveres med deilige oliven til dagens grønne salat.
Deilig humus som passer til alle måltider og holder seg 3-4 dager i kjøleskapet

søndag 24. juli 2011

Oikos

Tidligere var der tre organisasjoner i Norge som jobbet for å fremme "den økologiske sak". I 2000 slo disse seg sammen og ble til Oikos.
Ordet Oikos kommer fra gresk og betyr hushold.
I mai hadde Oikos en kampanje som het "Heller Ø enn E" og her oppfordret de tilhengere til å blogge om deres forhold til e-stoffer. Dette heiv jeg meg med på og laget dette innlegget.
Forbauselsen var stor da jeg kom hjem fra ferie og der var pakke i posten til meg. Da hadde Oikos sendt meg en overraskelse siden jeg var med på kampanjen. Kjempegøy! Pakkens innhold ser du på bildet, akkurat sånne pakker er det kjempegøy å få. Tusen takk Kristina og Helene hos Oikos.
Brød, knekkebrød, spaghetti, linfrø, sjokolade og te - alt økologisk!

lørdag 23. juli 2011

Å finne tilbake til hverdagsrutinene

Etter tre uker på farten i inn- og utland er det ikke mye igjen av de gode rutinene som jeg normalt har i hverdagen. Det skal mye organisering til å holde seg hvete, sukker og melkefri gjennom en sommer med hotellfrokoster, restaurantmiddager og kokkelering på campinghytter. Når vi i tillegg skulle på 1-2 heftige fjellturer hver dag, så kommer ikke jeg meg utenom brødskivene.
Jeg merket raskt at jeg ikke var "flink", huden begynte å klø, magen begynte å produsere klinkekuler, leddene verket og det generelle energinivået sank drastisk.
Nå er det tid for gjenoppretting av både kosthold og knallform! Dagen i dag startet da vekkerklokken ringte kl. 08:00. (Kan ikke sove vekk de siste timene av sommerferien) Jeg gikk på butikken og handlet masse grønt. Deretter var det tid for trening, og på hjemvei handlet jeg med meg Acidophilus (for magen) og ny ladning med Selolje (for mage og knirkende ledd).
Etter dusjen laget jeg meg en juice av celleri, agurk og litt gulrot og hadde oppi Activated Barley, Aloe Vera x40 og Purely Greens. Det er ikke mye å bli "mett" på dette, så det er om å gjøre å holde seg i aktivitet, så jeg fikk med meg min gode venninne og vi tok oss en rask tur. Energien føltes allerede å komme strømmende, så kjøleskap ble vasket, vinduer gnikket og gulv støvsuget, før det var tid for salat. Deilig og grønn med bare litt tomat og hampfrø til å bryte alt det grønne. Jeg laget en guacamole til, av 1/2 avocado, og av den andre halve laget jeg sjokomouse som jeg skal ha til kvelds. Deilig belønning for en vell utført utrensning.
Men først en fjelltur (ja, jeg sa at energien var kommet tilbake) Jeg tok med meg en tom drikkeflaske og håpet å få fylt den med blåbær, men her i Bergen i de lavere fjellene er nok blåbærene oppspist, og de som var igjen var knøttsmå og litt bløte. Jeg får sette min lit til gutta boyz når de kommer hjem fra Snåsa.

Turist i Trondheim for en dag

Det er ikke lett å skulle flåse videre på bloggen etter det som skjedde i Oslo i går. Jeg for min del er en av de heldige som ikke er direkte berørt, men tankene går selvfølgelig til de som har fått føle dette tett på.  Med melankolsk gitarmusikk strømmende ut av høytalerene, tent stearinlys i vinduet og regnet øsende ned, kjenner jeg på hvilken uendelig tristhet som ligger over landet vårt.

I går var dagen kommet for at jeg skulle vende nesen hjemover mot Bergen. Frode var grei og kjørte meg til Steinkjær så tok jeg toget derfra, sånn at jeg var i Trondheim kl. 10:30.
Dette ga meg god tid til å utforske byen, og oppsøke noen kafèer og butikker som jeg hadde blinket meg ut på forhånd, før jeg skulle fly hjem. 
Bær&Bar og Bare Blåbær holder til i dette store huset og kan anbefales
Det første jeg gjorde var å gå over Bakke Bru og til Solsiden. Dette er virkelig Trondheims perle, og jeg koste meg i den gode stemningen som er her. Først oppsøkte jeg Bare Blåbær, og spiste en deilig veggiburger til lunch.
Det var en kjempefin "midtpådagen" stemning her, og jeg ble sittende lenge å lese i den deilige sofaen. Det var fyr i steinovnen, så en kunne sikkert fått pizza stekt på skikkelig vis her. Etterpå utforsket jeg butikkene på Solsiden, før jeg tok en Cortado helt ved vannkanten på Cafè Løkka. 
En bit av den idylliske trehusbebyggelsen på Bakklandet
Deretter tuslet jeg i bedagelig tempo nedover Bakklandet mot Gamle bybru. Her er det utrolig idyllisk, med lav trehusbebyggelse, lite biler, og de få butikkene som var der, var kjempekoselige. Her var også noen gallerier, og flere kunstnere som hadde verksted og utsalg.
Jeg besøkte "Den grønne gren", en nydelig liten ”alternativ” butikk nede ved Gamle bybru, også den anbefalt av Silje. Klokken var allerede over 15:30 før jeg kom meg over brua igjen, og skulle kikke på resten av Trondheim.
Jeg moret meg med å tegne en strek på google kartet jeg hadde med meg, og det ble litt av en runde, uten at jeg var innom alle gatene. 
Til de som trodde jeg kom til å få alt for mange timer i Trondheim, det ble ikke noe problem.

mandag 18. juli 2011

På seterbesøk til Aunsan

Min hjertens kjære kommer fra en liten bygd midt i Norge som heter Snåsa. Familien hans har en seter, og hver sommer i 4 uker, har søsteren til Frode holdt åpen seter hvor hvem som helst kan komme på besøk. (120 besøkende på disse fire ukene)
Hun har med seg to kyr, to kaniner, noen høns og en hane, og på vollen løper det sauer. Her er det beint ut sagt idyllisk, og det er så ordentlig og vakkert gjort i stand både ute og inne, at en blir reint hensatt. Budeia lager alt mulig godt utav melken som kyrne gir, og i dag fikk vi rømmegrøt, som ble servert med spekemat og flatbrød. Hun lager yoghurt, og jeg fikk meg et lynkurs i dag, så kanskje mitt neste forsøk blir mer vellykket. I dag laget hun deilige boller med karve, som var plukket på engen bortenfor seteren. Tidligere har vi fått lapper og i dag hadde hun søtost på gang. Det er utrolig beroligende å se at noen fremdeles kan lage så mye godt ut av naturen. Frode, Sondre og bestemor tok med seg bøtter og kom hjem med en god porsjon av verdens beste bær. May rørte noen så vi fikk smake på karvebollene, og de var nyyyyyyydelige.
Melke ku, du og du......
Disse er mest til pynt og kos for barna
Flott skigard rundt seteren, med passende pynt
Når det er vær til det, kan vi sitte ute
Skogens gull
 På vei tilbake fra Aunsan stoppet vi ved et nytt hønsehus. Vi hadde avtalt med bonden at vi skulle få komme inn og se, og han viste oss rundt. Han har 7497 glade "frittgående" høns som snart er i verpealder. Det var veldig artig å se hvordan de har det. Det var veldig dunkel belysning inni fjøset, og nesten helt stille. Ikke et kakleorkester uten like, sånn som jeg hadde forestilt meg. Hvis lyset hadde blitt skrudd opp ville de blitt urolige, og kaklingen ville startet. Hønene var kritt hvite og alt var helt reint, og de så virkelig lykkelige ut, selv om det var litt trangt om saligheten.
7497 frøkner samlet på et sted

søndag 17. juli 2011

Superlivsstil er tilbake!

Det har lenge vært stille på Superlivsstil sin side, men nå er hun heldigvis her igjen, med ny look på bloggen sin og mye nytt å by på. Sjekk ut Superlivsstil.net og okosjokolade.no og vær med på giveaway`en deres!

lørdag 16. juli 2011

Høyeste toppen i Trondheim Kommune


Bårdshaug Herregård anbefales for sine deilige senger og gode service
Lørdag våknet vi opp i Orkanger. Vi la oss for så vidt også her, men etter en lang kjøretur fra ytterste Smøla var vi ikke helt "tilstede" da vi ankom. Bårdshaug Herregård er et av de Historiske hotellene, og veldig fint.
Etter 5 netter i campinghytte var det deilig å sove i hotellseng, bade i badekar, og få skikkelig frokost servert.
Turen videre gikk til høyeste toppen i Trondheim Kommune Storheia på 565 moh.Vi kjørte opp i Byåsen og parkerte ved Skistua. Herfra gikk vi ned til høyre for veien, (når du står med nesen dit du kom fra), ned til vannet og rundt vannet på høyre side. 
Da kommer en enkelt og elegant inn på stien/veien mot toppen. Her går det masse folk, så det er bare til å trave i vei. Halvveis ser du et skilt mot Storheia, hvor du tar av. Vi brukte 55 minutter opp og 45 min. ned igjen, i nydelig sol og 17 deilige varmegrader.
Etterpå kjørte vi inn til Solsiden og gikk på Cafè Løkka om jeg hadde fått anbefalt av Silje. Det takker vi for, for her var det skikkelig koselig. Vi bestilte salat, veggiburger og bakt potet, i tillegg til deilig kald drikke. Menyen så ved første øyekast litt ”standard” ut, men der tok vi feil, for maten var knallgod, og noe helt for seg selv.
Så var det bare å hive seg i bilen og tøffe de siste milene til Snåsa, hvor vi skal kose oss i mange dager.
Her må du ta turen om du er i Trondheim

fredag 15. juli 2011

Den laveste toppen på turen - men ikke den letteste

Etter å ha sovet to netter på Bjølstad Camping, pakket vi fredag i bilen igjen og kjørte i retning Smøla Kommune. Først stoppet vi i Kristiansund og kjøpte ferske reker rett fra tråleren, og etter vi hadde handlet andre nødvendige ting som loff og majones satte vi nesen mot fergen.
Den høyeste toppen i kommunen heter Ramndalshaug og er bare det, en haug på 70 meter midt uti ingenmannsland. Når du entrer Kuløya skal du ta første (og eneste) til venstre. Du ser et skilt merket med "Kulisteinen", og når du har passert den, kan du parkere på gården som er i enden av veien. Herfra kan jeg dessverre ikke bidra med noe veibeskrivelse, ta med kart og kompass. Det tar ca. 40 minutter, og en anbefaling er å holde seg langt unna kyststripen, her er det et skikkelig sumpområde, som vi måtte redde oss ut av. Vi vasset gjennom kraftig lyng hele veien, over kul etter kul. For hver gang vi klatret opp på en, så vi bare en som var litt høyere lenger ut. Den ytterste er altså den høyeste, så det er bare å gå.
Når vi sto på "toppen" så vi en sti som gikk forbi en gammel fraflyttet spøkelsesgård, denne bakset vi oss ned til, og fulgte tilbake. Vi klatret over mange gjærder og åkrer før vi var tilbake til bilen.
Pass på å plukke av flotten før de får bite seg fast!
Vi klatret over mange kuler før vi fant den som var høyest
Endelig fremme, her er det ikke mange gjester

Snøtinden 1027 moh

Husk å ha med kr. 30,- til bomveien som tar deg inn siste stykket
Torsdag var det tid for den høyeste av toppene våre på denne turen. Snøtinden er høyeste topp i både Eide og Gjemnes Kommuner.
Du kjører ut av Molde på E39, tar av mot Åndal og kjører inn til Ullaland. Du starter på 100 meter og får dermed over 900 høydemeter å bestige. Det er det vi kaller "ikke noe snikk-snakk" altså rett opp, og akkurat sånn vi liker det.
Stien opp er skiltet og der er en liten plass til 2-3 biler ved starten. Først går en gjennom tett skog men når en er halvveis forsvinner skogen (som den gjerne gjør på 600 meter...) herfra blir det lettere å gå, og ganske luftig.
Det skumleste partiet er heldigvis pakket inn i tåke
Vi var heldig å fikk litt tåke mot toppen, som gjorde det mye lettere for Sondre å komme seg forbi der det var luftigst. Da vi var på toppen forsvant tåken, og vi fikk se en nydelig utsikt over fjellene rundt. 
Tåkefritt og vindstille på 1000 meter, det er herlig det!
Ytterst på Godøy var et vidunderlig sted å sove på, en absolutt stillhet som aldri er å finne i Bergen. Onsdag pakket vi allikevel i bilen og kjørte videre til Ålesund. Her tok vi et stopp for å bunkre nye, tørre ullsokker, og havnet på Invite, verdens beste sted for Cortado & brownie. Cruicebåten Aida som vi kjenner fra hyppige besøk i Bergen var inne, og gatene i Ålesund yrte av turister kl. 10:00 om morningen. 
Nå var vi klar for høyeste toppen i Ålesund Kommune, Vasstrandfjellet 553 moh. Vi kjørte ut av byen og kom oss inn på veien som går på sørsiden av Brusdalsvatnet. Vi kjørte 5 km. Innover veien, før vi så et lite gult skilt med ”Fjellveien”. Her var det plass til å parkere, og vi fikk øye på den bratte oppoverbakken som WWV hadde tipset om. Denne brukte vi 30 minutter på, før veien endelig ble sti, og turen virkelig kunne begynne.
Resten av turen gikk fint, på godt merket og tydelig sti som begynner å tørke. Etter ytterligere 40 minutter, og et par småtopper, var vi oppe ved stangen og varden som markerer den toppen som gjelder. Da var det bare å jogge ned igjen til bilen og kjøre videre.  2 timer og 10 minutter t/r.

De neste toppene vi hadde på planen ble droppet, og vi tok fergen til Molde og fikk oss et fint krypinn på Bjølstad Camping i Malmedal.
For å sikre oss to topper for dagen, ser vi at vi er nødt til å stå tidligere opp. Feriepulsen har slått inn, så dagene begynner senere og alt tar liksom lengre tid. Sånn skal det være, men å presse inn en tretimers tur kl. 15:00 med tomt matlager, det går ikke.
Sondre har funnet en å spille fotball med, jeg har vin i glasset og en god bok på bordet, og Frode er ute og jogger opp fjellet vi skal bestige i morgen, livet er herlig!

Sande, Herøy og Giske Kommune


Tirsdag kjørte vi fra Kjelsund og sørover på RV 61 til vi passerte Leikang med ca. en kilometer. Her parkerte vi ved lysløypeanlegget. Stien opp starter ved p-plassen på høyre side, og går opp på venstre side av det store huset. Stien er tydelig, ikke så godt merket, men det var lett å finne veien. Høyeste toppen i både Sande og Herøy Kommuner heter Sollia, og rager 660 moh. Stien opp var også i dag til forveksling lik en elv, selv om det heldigvis ikke kom mer vann ned fra oven, det ble heldigvis tørrere etter hvert.  Det var godt å være mentalt forberedt på at den første toppen ikke er toppen. Når en er der, må en ned litt før en kommer opp på den toppen som gjelder. Vi brukte 1 time og 40 min. opp, og til sammen 3 timer på turen.
Tilbake til bilen bestemte vi oss for å kjøre mot Godøy og Storhornet, høyeste toppen i Giske Kommune,  497 moh. Vi var desperat etter påfyll av ullsokker, men solen tittet frem og ønsket om å gå tur uten oljebukse, drev oss til å finne overnatting i en fei. Helt ute på Godøy, var vi igjen heldig og fikk en hytte helt nede ved fjorden. De hadde bare tre hytter, og det er de i det lange hvite huset over veien som leier ut. Etter middag tok vi turen opp til Storhornet. Nesten ved enden av veien, går det en vei opp mellom noen gule hus og her er det en liten p-plass. Du ser et skilt hvor det står Fjellstien, og der skal du opp. På tross av den blaute stien tidligere i dag, var stien opp til Storhornet ganske så tørr, og vi nøt stien og utsikten til de grader. Toppen ble raskt rangert som beste toppen av alle vi har vært på. Vi nøt kvelden fra sofaen, med å se på cruiseskipene som kom fra Geiranger og var på vei nordover.

Sommerens bil/topptur

Dagen etter vi kom hjem fra Portugal var vi klar til å dra på biltur. Vi kjørte hjemmefra på ettermiddagen, og ankom Vågsøy Kommune etter 6 timer.  Her tok vi inn på Sandvik Camping for natten. Mandag morgen våknet vi til 13 grader, regn og tåke. Vi hadde to topper å bestige denne dagen, så det var ikke tid til å tenke seg om.
To av tre klar for tur i skikkelig pissevær
Første topp ut på denne touren vår var høyeste toppen i Vågsøy Kommune, Synnevahornet 689 moh. Kjører du RV 15 fra Måløy, passerer du innkjøringen til Selje og etter 100 meter ser du en fin p-plass på høyre side. På andre siden av veien begynner stien som er skiltet og tydelig hele veien opp. Dagens sti kalte vi bekk, og etter 15 minutter surklet det mellom alle 60 tærne. Stien var godt merket, og tydelig, og på toppen var der en varde, litt større enn de som viste vei på slutten.
To glade vandrere på toppen, klar til å splasje seg nedigjen
På returen var Sondre preget av Tour de France, og delte ut trøyer til oss; ledertrøye, klatretrøye, sprint trøye, i tillegg til humørspredertrøye, helsetrøye (til meg med hodepine og ørebetennelse) og ulltrøye (til noen sauer vi passerte), og vant selvfølgelig humørspredertrøyen med dette påfunnet.
Vi bruker alltid Otto og Ingerlise sine vei beskrivelser, og har derfor deres  tidsestimat i bakhodet når vi går. Denne gangen klarte vi ikke tiden deres på 2 timer, men brukte 1,5 timer opp og 75 minutter ned. Da vi kom til bilen igjen dro vi oljebuksene ned på knærne, slang regnjakkene i skiboksen og kjørte mot neste topp.

Denne ser du fra veien der du parkerer
Vi svingte inn mot Selje og fulgte vei 618 til vi så skiltet Berstad innerst i Moldefjorden. Der var en liten plass ved stiens begynnelse til å sette fra seg bilen. Høyeste toppen i Selje Kommune heter Kvamfjellet og er 775 moh.  Her får en ingenting gratis, her starter en på null. Stien er merket med  et par skilt helt i begynnelsen, og trestokker hele veien opp. Vår dag var ikke av de beste, og vi hadde tåke hele veien. Det var trått med allerede en tur i beina, men vi sleit oss opp på 1,5 time. Da vi skulle gå ned igjen, bommet vi på stien og vaste litt rundt i lyngen før vi fant stien langt om lenge, derfor brukte vi 1,5 time ned igjen også. (Ha alltid nok batterier i GPS`en.)
Det var godt å komme i bilen å få av seg våte klær, før vi suste videre. Da vi kom på fergekaien i Koparnes kjørte vi rett på fergen og var veldig happy med det. For å posisjonere oss for morgendagens tur fant vi overnatting i Kjelsund.

lørdag 9. juli 2011

Restituering før storbyferie i Lisboa

Disse er det mange av i Lisboas gater
Dagene etter den store fjellturen gikk med til å slappe av. Vi kjørte rundt øyen, beundret alt det frodige, de flotte og dramatiske klippene, og de idylliske ørsmå tettstedene. Vi besøkte hvert eneste lille sted, med håp om å finne en god restaurant. Vi hadde et flott og velutstyrt kjøkken i huset vårt, men noe videre med kokkelering ble det ikke handlet inn til på den korte tiden vi hadde igjen.
Da vi takket for oss og reiste til Lisboa var vi temmelig giret på litt god mat. Mine hjemlige gode matvaner var selvfølgelig forsvunnet i det jeg satt mine ben på Flesland, så det hadde jeg ingen bekymring for.
Radisson SAS i Lisboa ligger en 10 minutters (taxi 10 euro) kjøretur fra flyplassen. Fra rommet i 9 etg. kunne vi se bort til  flyplassen. Bare 5 minutters spasertur unna, lå metrostoppet Campo Grande, som smertefritt tok oss ned til bykjernen på 15 minutter, så det var allikevel ganske sentralt.
Første kvelden spiste vi på restauranten Sentidos, og var veldig fornøyd med lokalet, servicen og ikke minst maten. Prisene i Portugal er det ingenting å si på, så vi slo ut håret og riktig koste oss med flere lekkerbiskener.
Dagen etter skippet vi frokosten, stormet rett på en "Hopp-på-hopp-av-buss" og satt der og fikk med oss hele byen. Når klokken var passert 11:30 var vi skrubbings, og etter litt strev ramlet vi inn på en liten italiensk sak, med en veldig snakkesalig eier. Han halte oss inn, og pratet oss i senk. Kelneren heiv seg også på, og forærte Sondre til slutt et Portugal skjerf (som vi selvfølgelig betalte for i tipsen). Momenti Italiani het restauranten, den ligger i gamlebyen, i Rua da Misericordia 93.
Ikke gå forbi denne, her er det godsaker å hente. Det er kokken som er med på bildet...
Etter en to timers lunch med mye god mat og drikke begynte vi å bevege oss mot borgen. Vi måtte ha stopp på veien, for det var ikke lett å bevege seg med så fulle mager. Området rundt borgen var koselig, og det er verdt pengene det koster å gå inn i borgen også.

Verdens greieste gutt å ha med på tur, kry i sin nye Benficadrakt
På kvelden havnet vi på indisk (igjen) Delhi Darbar, som ligger i Rua do Norte 100, også denne er å anbefale hvis du går for indisk. Vi spiste forskjellige retter alle tre, og alt var utrolig smakfullt, så også mango lassi`en og nanbrødet.
Turen hjem skal jeg ikke skrive om, tidlig opp og masse venting. Flyplasser er dønn kjedelig, men det er gøy å være på tur :)