Hvordan tegne manga steg for steg av Yishan Li

Med et tegneserieinteressert barnebarn, så har også jeg blitt fortrolig med stilen som kalles manga. Tegning har aldri vært min sterke side, men jeg falt for fristelsen til å prøve meg med en lettfattelig bok som denne.

Forlaget om boken:
Hvis du alltid har ønsket å tegne manga, men har ikke funnet inspirasjonen til å komme i gang, er denne morsomme og enkle steg-for-steg-boken perfekt for å sette i gang tegneseriereisen din.

Lær hvordan du tegner mennesker, dyr og ekstraordinære skapninger med utgangspunkt i grunnleggende former. Mangakunstneren Yishan Li viser hvor enkelt det er å gjøre sirkler, rektangler, firkanter og ovaler til ungdommer, barn, hekser, trollmenn, monstre, dyr og mye mer.

Forlag: Kontur
Utgitt: 2021/på norsk 2023
Sider: 128
Kilde: Leseeksemplar

Forfatteren av boka Yishan Li, er en profesjonell tegneserie skaper. Hun bor i Scotland og kunsten hennes har blitt utgitt i USA, Kina, Storbritannia og et par land til.

I denne boken viser hun oss mer enn 130 steg-for-steg illustrasjoner. Dette er en enkel tegnemetode som, med litt håndlag kan gi fantastiske resultater.

Introduksjonen til boken forteller meg at "kawaii" er et japansk ord som betyr søt. Vi kjenner figurene fra japansk populærkultur, og de voksneste av oss synes nok disse illustrasjonene har et noe barnslig uttrykk, men i Japan finner vi dem på det meste. 

De 116 ferdige illustrasjonene er delt inn i fem kategorier: Chibis (miniatyrfigurer), dyr, hverdagsgjenstander, kjøretøy og mat. Åtte steg leder tegneren gjennom prosessen frem mot ferdig tegning. 

Du trenger ikke annet enn kopipapir, 2B gråblyant og viskelær for å sette i gang, men når du begynner å få det til trenger du en svart penn, fargeblyanter eller tusj.

Jeg brukte litt tid på å velge meg ut figur til mitt første forsøk, siden jeg hadde bestemt meg for at resultatet skulle få være med her. Det var ikke så lett som det så ut til, men så har jeg ikke øvd skikkelig enda. Det er forskjell på å prøve og å øve ☺

Her kan du se hvordan boken er bygget opp, en side per bilde

Mitt første forsøk har klare forbedringspotensial, men når jeg fremdeles tegner som en femåring (unnskyld alle femåringer..) så sier jeg meg passe fornøyd ☺

Har du lyst å gjøre noe kreativt, men ikke vet helt hva, så kan jo dette være noe, å få utfordret seg selv litt er jo kjekt, og den deilige mestringsfølelsen ligger klar til å spre seg i kroppen. Nå gjenstår det å se om åtteåringen, som er min neste testperson blir like begeistret for boken som meg ⚄

Nattravnen av Jan-Erik Fjell

Nattravnen er den 10 boken i serien med Anton Brekke og Magnus Torp som hovedpersoner. Jeg har likt denne serien godt, den er glimrende skrevet med et godt plott og en høy spenningsfaktor. 

Forlaget om handlingen: 
I 1995 forsvinner 17 år gamle Isabell Lilleng fra Rømskog. Robert Taule er nylig løslatt etter en voldtektsdom og blir straks hovedmistenkt. 

Så forsvinner også han. Etter at lensmannen går av med pensjon, blir han besatt av å løse saken. En livstruende sykdom gjør at tiden hans er knapp. Hvor nær sannheten rekker han å komme før han blir borte for alltid? 

I nåtid blir Isabells levninger funnet. Anton Brekke blir engasjert av truecrimejournalist Kristian Bolstad, som vil lage podkast om forsvinningen. De begynner å tråkke opp en ny, ukjent sti for å løse saken før politiet gjør det. Men Isabells morder er villig til å gjøre alt for å holde seg skjult.

I historiens spede begynnelse er vi med truecrime-journalist Kristian B. i sending. Det han forteller i podcasten tar oss med tilbake til 1989, og en stygg voldtekt på en 14 år gammel jente. 

Denne tidlige innledningen skal smette inn i sammenhengen på et senere stadium, etter at vi har blitt kjent med Isabell Lilleng som forsvant i 1995. Her stifter vi også bekjentskap med lensmann Enok Vinge, og hans ferske underordnede Espen Tegler.

Et lite puslespill der i begynnelsen altså, men fortvil ikke, for selv om Anton Brekke ikke lenger jobber i politiet, så kommer han på banen. Han har blitt hanket inn av barndomsvennen Jimmy, en fengselsfugl med godt hjerte, som skaffer ham en godt betalt jobb, som "hjelpegutt" hos podcast-skaperen.

        Hvor har du vært?
        Anton løftet hånden. Holdt den oppe foran seg og spriket med fingrene. Lot som om han gransket hver eneste av dem før han sa:
        Nei... Ingen ring.
        Hva snakker du om?
        Tenkte kanskje jeg var blitt så dritings i går at jeg ikke huket at vi hadde giftet oss. For nå hørtes du akkurat ut som ekskona.

Det er en solid oppbygging Jan-Erik Fjell gir oss denne gangen, for han har enda noen innledninger på blokken, før en tørr sommer lar levninger komme opp av et tjern. Da vet du, kommer Magnus Torp på banen, og både åstedsgranskere og obduksjonsteknikere må trø til. 

Min personlige krim-smak foretrekker at det skytes fra hoften fra første side, så når vi bikker 150 sider før pulsen min øker så jeg merker det, så er det litt sent. Endelig dukket det opp ett par tre gode spenningsmarkører, og vi er i gang.

Denne gangen brukte jeg litt for mye av oppmerksomheten min på å nøste sammen de forskjellige handlingstrådene, og holde styr på alle karakterene. Det er selvfølgelig lov å villede leseren litt, sånn at ikke ugjerningsmannen røpes for tidlig, men i min mening kunne handlingen med hell, vært gjort litt enklere. Vel vel, meg om det. Jeg gleder meg til å møte Anton Brekke og Magnus Torp igjen ved neste anledning.

Henningbokhylle har også blogget om boken ☺

Forlag: Bonnier

Utgitt: 2023

Sider: 381

Kilde: Leseeksemplar

Patrioter - ny krim fra Ingar Johnsrud

Ingar Johnsrud debuterte som forfatter i 2015 med Wienerbrorskapet. Denne boken var den første i Fredrik Beyer-trilogien, mens utgivelse nummer 4 Gudmoren er frittstående. Jeg hadde lest alle fire, så med bok fem Patrioter forventet jeg både action, og å bli litt utfordret som leser.

Forlaget om handlingen:
Det beste angrep er et som ingen vet har funnet sted

En kvinne holdes som gissel. En av verdens dødeligste gifter er blitt produsert av terrorister. Det er kort tid til stortingsvalget, og nasjonen er truet.

Martin Tong er en av politiets mest erfarne terroretterforskere, men ødelagt av grusomhetene han har vært vitne til. Livet i PSTs terrorenhet har han lagt bak seg.

Jens Meidell, alenefar og sønn av en tidligere Arbeiderpartileder, har sin egen hemmelighet å vokte. Likevel sier han ja når partiets nye stjerneskudd, Christina Nielsen, vil ha ham med på laget. Han er imidlertid ikke forberedt når kampen om posisjonene blir rå og skitne.

Snart krysses Martins og Jens' veier. Demokratiet er under press fra både utsiden og innsiden. Hvilken pris er de villig til å betale for å redde det?

Denne historien utspiller seg i løpet av en drøy måned før stortingsvalget i Norge. Det telles ned, noe som i begynnelsen virket litt søkt, men etter hvert forsto jeg at det lå andre kort i potten, enn bare svaret på hvem som blir vinneren av valget.

Politikere fra flere partier har hovedscenen, og det er litt av en gjeng med ambisiøse mennesker vi møter her. Gjennom dialoger, full av engasjement utspilles det en kynisk maktkamp, som lett kan gjøre en sart leser litt svimmel. 

I tillegg får vi innblikk i et militant miljøengasjement, og eksempler på hvordan AI og algoritmer kan sette personvernet vårt ut av spill. 

Når jeg sa at jeg forventet å bli utfordret i lesingen min, så ble jeg akkurat det, for her er det mange aktører å holde orden på, alt fra hardbarka PST-folk, til en alenefar og politiker med en demenssyk mor.

Ingar Johnsrud skriver veldig bra, han har tilsynelatende god greie på detaljene han skriver frem til oss, og bruker et kjapt og greit språk. Rammen rundt historien og det at vi nettopp har avholdt valg i Norge, (om enn ikke stortingsvalg) gjorde at tankene mine hoppet til faktiske forhold i samfunnet, som ikke hørte med i denne kriminalfortellingen. Det ble ikke noe problem, men støttet oppunder den troverdigheten som historien bar preg av.

Spenningen varierer litt med hvor lange dialogene er, men på et tidspunkt, da jeg leste på flyet hjem fra Berlin, hadde jeg skikkelig hjertebank, og store problemer med å holde tårene tilbake, der jeg klamret meg til boken, så jeg var hvit på knokene. 

Jeg håper å møte Martin Tong og Liselott Benjamin igjen i neste bok, for dette radarparet kapret mitt hjerte :) - Denne må du få med deg ⚄

Serien: 

Wienerbrorskapet

Kalypso

Korset

Gudmoren

Patrioter

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2023

Sider: 425

Kilde: PDF fra forlaget

Lungeflyteprøven av Tore Renberg

Lungeflyteprøven tar oss med tilbake til 1600-tallet, hvor virkelige hendelser som det aldri har blitt fortalt om før, ligger til grunn for historien. Boken ligner ikke på noe av det andre jeg har lest av Tore Renberg, kanskje med unntak av Tollak til Ingeborg som jeg skal se fremført av Riksteateret i februar 2024. 

Forlaget om handlingen:
Sachsen, 1681: Femten år gamle Anna Voigt tiltales for å ha drept sitt nyfødte barn. Blir hun kjent skyldig, vil straffen være døden.

Denne romanen folder ut den forbløffende fortellingen om Anna Voigt, om et samfunn som straffer sine døtre og sønner hardt, om tortur og henrettelser, om den medisinske lungeflyteprøven som ble starten på moderne rettsmedisin, om hevn, forfengelighet og ortodoksi, om gammel tid mot ny tid. Ut fra et unikt historisk materiale trer et mylder av skikkelser levende frem, skildret med stor innsikt og innlevelse.

Forlag: Oktober

Utgitt: 2023

Sider: 559

Kilde: Leseeksemplar

For en helg jeg hadde sist uke, med denne historien, den er som et skattkammer for oss som liker faktiske hendelser satt langt tilbake i historien. Boken inneholder mange sider, men trekker en fra prologen og lovteksten i begynnelsen, og ser bort i fra kildeopptegnelsen, kart, illustrasjoner, listen over historiske personer, etterskrift og epilog, på slutten, så er en nede i temmelig nøyaktig femhundre lettleste sider.

De som virkelig vil fordype seg i hvem som var hvem i dette massive persongalleriet, kan gjøre det etter endt lesning, for takk og pris har Renberg spart oss for noter underveis i teksten. Lungeflyteprøven er en roman, og den er skrevet som en roman, en spenningsroman vil jeg påstå. 

Vi er i en tid preget av befolkningens begrensede frihet, i forhold til grunnlaget de hadde for å gjøre seg opp egne meninger. Her konkluderes det raskt, gjerne bygget på antagelser og overdrivelser. Rettsvesenet er av en miserabel forfatning, og selv den betrodde gruppen av advokater, har lite å stille opp med, overfor presteskapet, og dets makt. 

Pastor Carpzov og prestene i egnen trenger sårt en ny syndebukk, etter at det har blitt slutt på den siste pesten, den siste krigen, og ikke minst heksebrenningen, så det blir de fortvilte gravide jentene som får søkelyset på seg. 

Detaljert illustrasjon fra boken som skaper god stemning

Historien viser oss alt naget som ble Hans Heinrich Voigt til del, siden rikfolk, naboer og amtmannen, syntes han var kommet litt for lett til sin fine posisjon som godseier. Både kokke, huslærer og flere, rotter seg mot ham, når den 15 år gamle datteren (uten å vite at hun var gravid) føder et dødt barn hjemme på godset.

Heldigvis har den uhellsvangre familien noen på sitt lag, legen Johannes Schreyer og advokat Christian Thomasius. Disse to er litt mer oppegående enn de fleste andre, deres arena er naturvitenskap og de sider av jussen som forholder seg utelukkende til lovverket. Begge sier seg villig til å hjelpe familien Voigt.

I løpet av denne fortellingen danner det seg et tidstypisk bilde på netthinnen min. Vi hører om tjenerskapet, om skarpretteren og hans familie, om hvordan huslæreren endte opp som Annas lærer og om rettsprosessen. 

Jeg skal ikke late som jeg forstår datidens forhold mellom papister og lutheranere etter reformasjonen, men dette er et av flere tema som romanen tar opp.

Romanen er delt i passe store kapitler, og i del to har det gått 14 år fra det noe ville kalle ugjerningen fant sted. Vi befinner oss nå fire år etter at Anna er død, og faren har kun en tanke i hodet, hevn.

Det tar selvfølgelig litt tid å sluke en bok på 500 sider, men ved å stikke til gubben en spennende krim, da vi var på hyttetur, så ble jeg sittende med nesen i Lungeflyteprøven, til den var slutt. Historien er medrivende fortalt, med mange høydepunkter, og mange små detaljer det går an å huffe seg over underveis. Heldigvis har verden gått videre...

Du trenger ikke være spesielt historieinteressert for å ha glede av denne romanen, for Tore Renberg viser her fortellerkunst av ypperste klasse.

Denne må du få med deg! ⚄

Skjebnedøgn av Jørgen Jæger - lanseres i dag torsdag 21 september!

Skjebnedøgn er den fjortende boken i serien om den koselige lensmannen Ole Vik i Fjellberghavn. Jeg har lest alle bøkene i serien og har for lengst forventet å gå lei, men nei jeg gleder meg fremdeles til hver nye bok. Alle historiene har en høy nerve men også fine skildringer av mellommenneskelige forhold, og et tydelig samfunnsengasjement, så interessen for hva som vil komme til å skje, holdes intakt.

Forlaget om handlingen: 
Susanne Skogen plages av en truende stalker og etterdønningene fra sitt forrige forhold. En solskinnsdag i juli finner politiet en ukjent, død mann utenfor huset deres - og sønnen til Susanne er sporløst forsvunnet. Samme helg blir lederen for miljøorganisasjonen World Warriors skutt og drept under en demonstrasjon foran Stortinget. Flere av medlemmene i organisasjonen viser seg å være i livsfare. Cecilie Hopen aner en sammenheng, og den nervepirrende jakten på en nådeløs bakmann begynner. Mens Ole Vik har permisjon for å pleie sin hardt skadde kone, må Cecilie innhente drapsmennene før det er for sent.

Forlag: Bonnier

Utgitt: 2023

Sider: 414

Kilde: Leseeks

Firehundreogfjorten sider er ingenting når lesingen flyter så lett som her! Jeg som pleier å notere litt mens jeg leser, skrev ikke et ord på blokken, for historien er så logisk og ryddig fortalt, at det ikke er noe å undre seg over underveis.

Etter å ha lest alle bøkene i serien, var bakgrunnen godt kjent for meg, så også skrivemåte og språkføring. Dette ga meg en følelse av å "komme hjem", men tro ikke at jeg satt trygt i go`stolen, for handlingen bød på spenningstopper som virkelig fikk opp pulsen.

Historien starter ca 14 dager etter at politistasjonssjef Marte Mellingen ble utsatt for et attentat som nesten tok livet av henne (forrige bok). Hun er innlagt på sykehus, så Ole Vik og familien deres har sitt fokus på hvordan det skal gå med henne. Marte M. har tidligere fått nytt hjerte via organdonasjon, og dette temaet dukker også opp i denne handlingstråden, uten at jeg skal røpe på hvilken måte.

Et annet tema er mennesker med psykisk sykdom, og deres behandling eller mangel på behandling. Vi får innsyn i hvordan ubehandlet sykdom kan slå ut, og hvordan pårørende kan stå veldig alene, når myndighetene ikke tilbyr hjelp der det sårt trengs.

Cecilie Hopen får nok å bryne seg på, med et skuddoffer, to drept på annet vis, og en mordbrann. I likhet med flere andre bøker jeg har lest i det siste, finnes det også miljøkrigere i denne historien. Polariseringen blir tydeligere i samfunnet vårt, og det skinner gjennom i bøkene jeg leser, noe som er skremmende i seg selv.

En annen liten detalj som krydrer handlingen er sekvensen hvor en av karakterene er ihuga fan av dyre klokker. Dette er visst blitt en greie i enkelte miljøer har jeg skjønt, at denne lille detaljen dukker opp her, viser hvor skarpt blikket er, på vårt samfunn slik vi opplever det.

Historien har en fin rød tråd som er artig å følge, til tross for at jeg forsto fra første tygg, hva som var i enden av denne tråden. Når du har lest boken, skjønner du hva jeg sikter til.

Jørgen Jæger holder virkelig koken, jeg tar hatten av for ham og hans 14 bøker i denne serien. Handlingen har sosialt engasjement, humor og spenning i akkurat de mengdene jeg liker. Relevante vinklinger og uventede vendinger gjør Skjebnedøgn til en bladvender av høy karakter. 

Denne må du lese ⚅

Sjekk ut Tour de Jæger - tidenes mest ambisiøse forfatterturne - du kan lese om det på siden Krimlitteratur.no

Artemisias Verden og Henningbokhylle har også skrevet om boken,
og kjenner jeg Jæger-fansen rett, vil det dukke opp mange flere omtaler.

Har du lyst å lese hele denne fine serien finner du rekkefølgen her!

Bacon eller bestevenn? av Lise Forfang Grimnes og Andreas Haga

Dette er historien om mennesket og de andre dyrene, nydelig illustrert av Thomas Madsen og morsomt fortalt av Lise Forfang Grimnes og Andreas Haga. Har du lyst å se og høre forfatterne fortelle om boken, så er morgendagens God Morgen Norge verdt å få med seg (onsdag 20 september kl. 08:40)

Forlaget om handlingen:
Er du glad i dyr? Syns du bløte hundemager, varme hestemuler og morsomme grisetryner er det beste i verden? Men har du tenkt på at mennesket også er et dyr? Vi har mye til felles med de andre pattedyrene. Likevel har vi endt opp helt forskjellige steder. Hvorfor ble hunden bestevennen din, mens grisen ble til bacon? 

Bacon eller bestevenn? er full av store spørsmål, fascinerende fakta og spennende forskning. Forfatter Lise og dyrlege Andreas forsøker å finne ut hvordan vi kan forstå andre arter enn oss selv, og de diskuterer hvordan forholdet egentlig er mellom dyr og mennesker. For er det virkelig sånn at vi mennesker er sjefen over alle dyrene på jorda?

Boken innledes med forfatternes prat over frokosten, noe som gjør historien mer personlig enn om det bare var professordyrlegen Andreas og hans dyrevenn-forfatter-samboer som foreleste.

Det er det absolutt ikke, men i et lett forståelig språk for en 9-12 åring, forklarer de alt hva barn kan lure på når det gjelder dyr, og ikke minst menneskets forhold til dyr.

Nå kan du gjette hvilket dyr den høyre hånden tilhører

De har valgt seg ut fem dyr, i tillegg til menneskedyret som "superstjerner". Disse dyrene går igjen gjennom hele boken, hvor eksempler er påkrevd. Her forklares det hva en art og en rase er, og hvordan vi kan påstå at hund, hest, rotte, gris, tiger og mennesket er i slekt.

Vi får høre om rottefangeren i Hamlen, og om rottefangeren Black Jack som var en superkjendis i England på 1800-tallet. Videre i boken lærer vi om sansene til dyra, smak, hørsel, lukt og syn, men også deres tanker og følelser.

Det store spørsmålet om vi skal spise kjøtt eller ikke dukker også opp. Dyrevelferd og klima i forhold til kjøttproduksjon diskuteres på en måte som barn kan forstå. Her finner du ingen streng pekefinger, men fakta som kan få barna til å tenke gjennom dette selv. 

Siste delen av boken tar for seg de nevnte "superstjernene" som forsøksdyr, som kjæledyr, som skadedyr, som underholdningsdyr og som ville dyr. Helt til slutt får barna høre om menneskene som arbeider med dyr på forskjellige måter, forvaltere og beskyttere, men også yrker som bonde, forsker, veterinær, biolog og dyrepleier er løftet frem i lyset.

Jeg likte avslutningen, om barna har fått mye å tenke på, så avrundes boken på en måte som gir håp, og en idè om at det er mulig å bidra selv, om de føler for det.

Denne boken er noe helt annet enn jeg først så for meg, da jeg en ettermiddag flippet fort igjennom den i en butikk. Med sine enkle forklaringer i et språk tilpasset målgruppen, klarer forfatterne på en positiv og litt spennende måte å knytte bånd mellom mennesker og dyr. 

Jeg likte boken kjempegodt ⚄ 

Forlag: Vigmostad Bjørke

Utgitt: 2023

Sider: 336

Alder: 9-12

Kilde: Leseeksemplar

De dødes natt av Monika Steinholm og Tonje-Mari Clausen

Monika Steinholm har jeg lest flere ganger før, og blitt imponert hver gang, selv om debutromanen Fuck verden og Ikke la de døde komme hit,  "bare" er ungdomsbøker. For det er ingenting bare med det, når historien og språket er helt på høyde med romaner skrevet for voksne, som Mange løgner små, som kom ut i år.
De dødes natt er første bok i serien som kalles Familiaris, hvor vi får en tekstbasert roman med et hint av tegneserie, nydelig utført av Tonje-Mari Clausen.

Forlaget om handlingen:
Når Taika fyller tretten år, oppdager hun at hun er heks og dras inn i en verden hun ikke ante fantes. Plutselig får hun kvister og planter til å vokse og blomstre, men det er også mørke krefter i sving. 

Hva skjedde egentlig på kirkegården på Halloween? Hva er det som er galt med mamma? Og hva er det Tyr i klassen skjuler?

Forlag: Vigmostad Bjørke
Utgitt: 2023
Sider: 160
Alder: 9-12
Kilde: Leseeksemplar

Denne var skikkelig spennende! Jeg leste boken fra perm til perm uten å rikke meg fra sofaen. Som første bok i en serie får vi her en fin karakteroppbygging. Dette gjøres uten å fylle på med ytre detaljer, for det er mest personlighet, tanker og følelser som viser oss hvem den enkelte er.

Her hører vi mest om Taika, som bor alene med sin mor i et lite hus. Hun er litt ensom i mengden i klasserommet, og spesielt er det Lexie og Cassandra som gjør skolehverdagen litt vanskelig for henne. 

Dette er en tematikk som ligger litt i bakgrunnen, for her er det magi og gjenferd som driver historien fremover. Verden er ikke som Taika tror, og til tross for at hun er usikker på egne evner, må hun kaste seg ut i det, for å ordne opp.
                                

Monika Steinholm bruker et voksent språk, det var så jeg nesten glemte at jeg ikke er 13 lengre. Mot slutten ble det veldig skummelt, og barn som har opplevd død i familien, bør kanskje ikke lese boken alene på sengen om kvelden. 

Boken har islett av tegneserie, noen illustrasjoner som gir flere detaljer jo lengre øyet får hvile på tegningen, så det er bare til å bruke tid. 

Disse kan også gi unge lesere som er vant med tegneserier, en tiltrengt pustepause. Noen bilder på netthinnen kan også være greit, for de som synes det er litt vanskelig å holde fokus over tid.

Etter å ha fått litt erfaring med magiske bøker, har jeg lært meg å se etter det egentlige budskapet innimellom spøkelser, gjenferd, drager eller monstre, og får mer og mer glede av å lese denne typen litteratur. Nå gleder jeg meg til neste bok i serien som kommer i 2024!

Denne må du lese ⚄

De små jentene av Monica Isakstuen

Monica Isakstuen har gitt ut seks romaner i tillegg til skuespill og dikt. Den eneste boken jeg har lest var Vær snill med dyrene fra 2016. Den var jeg passe fornøyd med, husker at hovedpersonen irriterte meg siden hun ikke greide å ta seg sammen. Vel, den utfordringen fikk jeg ikke i De små jentene, som jeg likte mye bedre enn min forrige Isakstuen-roman.

Forlaget om handlingen:
Joda, for utenforstående ser det idyllisk ut, en hvitmalt liten hytte, delvis skjult bak noen klynger med vindherja furutrær. 

Noen rører på seg der inne, de ferierende våkner. Snart er sommermorgenen i gang, den fylles av lengsler og behov, men også av regler og nedarvede formaninger. Kjærlighet og forakt side om side. Gjør sånn, ikke sånn, snakk slik, ikke på den måten, hvordan er det du oppfører deg. Bebreidelsene truer med å ta over dagen.

Men så åpner det seg, i forestillingen eller i livet, og noe kan endelig skje. 

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2023

Sider: 256

Kilde: Leseeksemplar

De små jentene er en studie i den friksjonen som følger med det å være mor. Romanen har et tydelig vendepunkt ca halvveis. Aller først møter vi hovedpersonen, kvinnen som har tatt med seg sine døtre på hytten til sin aldrende mor.

Vi får vite veldig lite om livene til de to ni år gamle jentene, deres mor og hennes mor igjen, men det behøves ikke for denne historien. De små jentene kommer i bakgrunnen, når lupen er satt på følelser og tanker som deres mor har til sin egen gamle mors regler og rutiner på hytta.

Alt har sin faste plass, alt skal gjøres i rett rekkefølge, og til riktig tid. Mormor er ingen enkel dame å skifte mening på, og datteren som ikke er vant med å motsi sin mor kommer til kort. De to tvillingdøtrene hennes forstår ikke de bedrende blikkene fra moren, som håper på samarbeid for å holde mormor i godt humør.

De har vært på denne hytta mange ganger før, og tiden som har gått er et vesentlig innslag i historien. Så halvveis i historien står hun opp for seg selv, hun sier moren i mot og går og leker med døtrene sine.

Hva skal jeg gjøre?
finnes det et ansiktsuttrykk
eller en lyd eller lukt eller rykning eller
en gest eller bevegelse eller
besvergelse som kan løse alt, en handling som
bryter
med systemet, trassige ord, umulige setninger 
hvordan ville de høres ut?
jeg prøver meg 

Jeg har gjort meg mine tanker om hva dette bruddet i historien betyr, jeg leste litt på nytt og fikk nye refleksjoner. Betraktningene rundt barndom og tiden som går, om forhold til generasjonen over og under er nydelig skildret. Det er melodi i setningene, og noen passer fint inn i kjente rytmer, som for eksempel Deilig er jorden og Fader vår.

Monica Isakstuen har en besnærende skrivemåte, hvor mye av teksten minner mest om dikt. Detaljene som historien er bygget opp av er gjenkjennbare for de fleste av oss vil jeg tro, noe som gjør lesingen ekstra morsom.

De små jentene er en roman jeg ikke glemmer så lett, den er helt fri for verbale unoter og blomstrende språk, men tar oss med inn i et følelsesunivers vi alle kan kjenne oss igjen i.

Denne må du lese ⚄

Den offisielle Harry Potter-bakeboken av Joanna Farrow

Harry Potter ser ikke ut til å gå ut på dato, for i år får du hele Harry Potters univers i kakeform! Den første av de syv Harry Potter-bøkene kom ut i 1997, og etter det har det vært Potterfeber i hele verden. Mine Harry Potter-lesende barn har for lengst flyttet hjemmefra, men bakeboken den måtte jeg prøve meg på!

Forlaget om boken:
Bak deg gjennom Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom og Harry Potters verden! I denne bakeboka får du 43 oppskrifter på alt fra skumle uglemuffins til gresskarpaier og ikke minst et Galtvort skole pepperkakeslott. 

Her er det kaker som egner seg for en stor vennefest eller godbiter du kan kose deg med helt på egen hånd. Boka inneholder også et utvalg glutenfrie og veganske alternativer.

Forlag: Vigmostad Bjørke
Utgitt: 2023
Sider: 127
Kilde: Leseeksemplar

For en fin bakebok! Godt voksen som jeg er, og ikke har jeg lest Harry Potter heller, så var jeg litt skeptisk da jeg mottok denne boken. Men, etter å ha bladd rolig gjennom den, og studert oppskriftene ble jeg mer begeistret.

Boken er delt i to, med oppskrifter på salt mat og søt mat. Hver oppskrift er merket med vanskelighetsgrad, fra de enkle Trollmannshattene til den adskillig mer kompliserte Galtvorts honningkakeborg. Honningslurps berlinerbollekake som du ser på bildet er middels vanskelig, og absolutt overkommelig for en middels baker som meg.

Storsalens kyllingpai

Den forbudte skog-kake

Honningslurps berlinerbollekake

Med en oppskrift på hver dobbeltside blir det veldig oversiktlig. Sidene er gjennomillustrerte med bilder fra Harry Potter bøkene. Her er også magiske fakta fra Potter-universet, og forskjellige tips som kan variere retten du skal bake. Det opplyses også om hvor mange retten er beregnet for og tiden du vil bruke.

I den salte delen får vi oppskrifter på brød inspirert av Harrys lyn i pannen. Dødstalimanbrød, Plattform 9 3/4 - polentabrød, og oppskrifter med navn fra bøkene, som Galtvort, Nibus, Snaredraug, Rumpeldunk. 

I den søte delen finner vi kaker, kjeks og boller i skjønn forening. Alrunebrødet falt jeg for og ikke minst Gygrids steinkaker, som er en slags grove kjeks.

Det brukes butterdeig og filodeig, som er lett og få tak i, og ingen "rare" ingredienser. Hver rett har få ingredienser, og selv om rettene ser komplisert ut på bildet, så er det ikke så vanskelig som det ser ut.

Bakerst i boken finner du maler for de vanskeligste formene, og et register som er sortert etter ingrediens og type rett.

Mitt inntrykk av boken er at oppskriftene gjerne kan brukes selv om du ikke ønsker å pynte i like stor grad som det som er gjort her. Alrunebrødet for eksempel høres kjempegodt ut, og skulle jeg bakt det ville jeg kanskje droppet hår og ansikt, og kost meg med det deilige søte brødet. 

God bakst dere!

Forfulgt av død av Gunnar Staalesen

Tenk, dette er bok 20 i serien om Varg Veum! I 2016 skrev jeg litt om Bukken til havresekken, den første boken i serien som kom ut i 1977. Årets utgivelse har en dagsaktuell tematikk rundt miljøutfordringer, hvor vi befinner oss like mye i nabofylket Sogn og Fjordane som i Bergen. 

Forlaget om handlingen:
Historien åpner med at Veum får førerkortet sitt beslaglagt av politiet i Sogn og Fjordane. Fra bussvinduet på vei hjem til Bergen legger han merke til tre personer i et veikryss. Noen dager senere gjenkjenner han en av disse under avisoverskriften UNG MANN SAVNET.

De tre skulle delta i en demonstrasjon mot et oppdrettsanlegg i den trange bygden Solvik nord for Bergen. Veums naturlige nysgjerrighet fører ham til Solvik og et tilfeldig funn av et lik i sjøen.
Er det noen forbindelse mellom dette likfunnet og dødsfallet til en journalist som gravde i fiskeanleggets drift to år tidligere?

Hvor mange hemmeligheter skjuler det seg i Solvik, der to familier konkurrerer om lakserikdommene, og der Bygdedyret våker over alt som skjer?

Starten på historien hadde mye humor, jeg flirte og lo mens jeg ristet på hodet, mest av Varg Veums kjappe replikker, men også av den håpløse situasjonen han befant seg i. Å bli tvunget av to Kling og Klang lignende politimenn, til å ta bussen hjem fra Sogn, på et så sviktende grunnlag var i drøyeste laget.

Privatetterforskeren med den særdeles godt utviklede nysgjerrigheten, får seg en sak i Solvik. Det er kjæresten til mannen som omkom for to år siden, som ikke har funnet fred med at dette ble avskrevet som en ulykke. Nå er han nær begivenhetenes sentrum for den dagsferske saken, og gjør seg kjent med etterforskeren som kommer fra Bergen, nemlig Signe Moland. 

Kjenner du igjen navnet? ja, hun er fjerde generasjon politi i familien, og barnebarn av Svend Atle Moland som vi husker fra Hundreårstrilogien. Staalesen er god på disse lange linjene, skulle bare mangle når han greide å holde tråden gjennom 120 år i sine fire bøker.

I fortsettelsen baller det på seg med bygdesladder, lakselus og døde fjorder. Solvik har lenge vært preget av en konflikt mellom lakseoppdrettere, og med miljøforkjempere som i nåtid (2004) demonstrerer, blir det blåst liv i konflikten. Litt samferdselspolitikk kommer også på agendaen, et problem vi ikke kan få belyst ofte nok her på Vestlandet.

Handlingen i denne historien er lett å følge, og ingen baller som blir kastet opp, forblir oppe. Mitt eneste ankepunkt var at jeg ble svimmel av de dialogene som foregikk på både bokmål og nynorsk/dialekt. Da jeg kom til denne setningen måtte jeg slå opp:  "den ble mottatt med fagnad og glede her i huset da?" Fagnad betyr i følge det store internettet glede, så da ble det dobbelt glede. 

Hva snakker du om?
Alt taler for at me må beslagleggje førarkortet ditt. 
Fremdeles hadde jeg vanskelig for å forstå hva han mente. På grunnlag av hva?
Ei rekkje telefonmeldingar. Lat meg få sjå vognkort og førarkort, takk.
Det må være en misforståelse. Dette må gjelde en annen bil.

Språket som brukes i boken er lett gjenkjennelig, eller er det kanskje bare Varg Veums tørrvittige talemåte som gjør at jeg kjenner meg igjen? Persongalleriet i historien er, litt satt på spissen, en broket forsamling av bygdetullinger, og dyktige bergensere som kommer fra storbyen og ordner opp. Her er med en karakter som er forfulgt av død, så tittelen er selvforklarende når en leser boken.

Jeg har stor respekt for Gunnar Staalesen, han kan historie og han kan krim. Jeg vet også at krim kan ha andre motiver enn å skremme vett av leseren, men min preferanse heller mot litt mer spenning en det en får her. Kanskje det er humoren som tar brodden av spenningen og alvoret, som tross alt ligger bak, men at dette er en godt skrevet kriminalroman, derom hersker det ingen tvil ☺

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2023

Sider: 320

Kilde: Leseeksemplar

Gjentakelsen - en perle av en roman fra Vigdis Hjorth

Denne fikk jeg glede meg til en stund, før det var min tur å låne den på biblioteket. Forventningene var etter hvert blitt temmelig store, siden jeg tidligere har likt det hun skriver veldig godt. I tillegg har jeg vært tilstede ved flere arrangementer hvor Vigdis Hjorth har pratet, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg digger den dama!

Forlaget om handlingen:
Gjentakelsen er en rå og heftig framstilling av ungt liv. En voksen kvinne ser tilbake på seg selv som 16 år gammel jente, hun gransker en sentral hendelse fra oppveksten.

Gjentakelsen handler om å kysse for første gang, å skulle gjøre det for første gang, å drikke og kjenne rus i kroppen, på fest hos noen gutter i et rekkehus i Oslo. Å løpe til Ullevålseter for å forberede seg til maraton, å kjenne en enorm sult og tørst. Hele tida vokter mor over jenta som en hauk. Far holder seg i bakgrunnen. Fars avstand er påtakelig, mors kontroll er uhørt. Det fins hemmelighet i familiens hus.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2023
Sider: 144
Kilde: Biblioteket 

Stor forventning kunne gitt ekstra stor fallhøyde, men etter å ha hørt forfatteren fortelle om boken på høstmøtet denne uken, så visste jeg hva tematikken tok for seg.

I likhet med flere andre forfattere, så tar Vigdis Hjorth ofte utgangspunkt i egne opplevelser, når hun skriver. I Gjentakelsen er det en periode i oppveksten som skildres, tiden i rekkehus, før familien flyttet til den flotte villaen i Holmenkollåsen. 

Fra Arv og miljø kjenner jeg familiekonstellasjonen ganske godt, det å bli tatt med tilbake inn i familiens indre, på et mye tidligere stadium i "Bergljots" liv er nesten litt skummelt. Her er hun en uskyldig 16 år gammel jente, som voktes strengt av sin nervøse mor, som kontrollerer hvert steg hun tar. 

Jenta, som i denne romanen er navnløs, lærer seg fort å omgå morens falkeblikk, men det at hun kommer seg ut med vennene sine, setter preg på hvordan hun ser på seg selv. 

Mor og far og de små søstrene spiste frokost i fred og jeg ville ikke ødelegge. Tok på meg treningsklær, gikk ut i gangen, ropte inn i kjøkkenet at jeg skulle løpe til Ullevålseter med Unni. De lot meg gå. Antagelig pusta de letta ut.

Romanen har mange morsomme scener, og litt å nikke gjenkjennende til for alle og en hver, som har vært 16. Historien er av en sånn karakter at den fikk meg til å puste inn når vi hørte om jentas utfordringer med moren. Du aner hele tiden hva som kan komme til å skje, mens maktmisbruket den kontrollerende moren utøver, får en til å riste på hodet, og fnyse ut all luften igjen.

Dette er rett og slett nydelig lesning, historien er velskrevet i et korthugd språk, og sidene har så mye luft at det er en fryd for øyet. I sluttfasen rundes det av på elegant vis, med et "tilbakepek" som kan ta pusten fra hvem som helst.

Denne må du lese ⚅

Merking - en dystopi av Frìda Ìsberg

Å lese debutromaner og virkelig la seg imponere, gir en god følelse. Denne godfølelsen fikk jeg da jeg leste islandske Frìda Ìsberg sin dystopiske roman Merking.
Forfatteren mottok Per Olov Enquist-prisen for boken i 2002, dette er en pris for unge forfattere, hjemmehørende i Europa som "er på vei ut i Europa". At Merking er aktuell for andre land enn Island er helt sikkert, les og la det skremme du også ☺

Forlaget om handlingen: 
"Testen" er en revolusjon - psykologisk, teknologisk og politisk. Den fastslår hvorvidt man har anlegg for empati og medfølelse - eller for umoral og asosial oppførsel. 

Det opprinnelige målet er å kunne behandle farlige mennesker før de blir farlige, men snart brukes informasjonen langt bredere. Den som vil kan registrere resultatene sine i et offentlig, åpent register. Politikere begynner å smykke seg med beståttmerking, stadig flere bedrifter blir empatisertifiserte. 

Nabolag og borettslag begynner å reservere seg mot umerkede individer og noen begynner å snakke om testing i allerede i grunnskolen. Snart er det Islandske samfunnet, i romanen satt en gang i nær framtid, et samfunn i dyp splittelse.

Dystopiske romaner kan variere fra at menneskeheten har gått under, med kun få unntak, til bøker som denne, hvor vi kjenner igjen samfunnet som det er i dag, men med noen justeringer, som ikke er særlig hyggelige.

Historien starter med et brev fra Laila til Tea, og gjennom handlingen er denne brevvekslingen mellom to venninner, som en rød tråd. Merkingen, eller testen, er spørsmålet som opptar hele befolkningen, og som med andre politisk bestemte saker, blir det stor diskusjon, og splittelse blant innbyggerne. 

                    Og denne selvinnsikten fikk henne til å være enig med moralfilosofenes kritikk, som sa at selv om medfølelse kan være en utmerket pekepinn på hvorvidt et menneske er troendes til å begå urett mot andre eller ikke, vil det langt ifra være noen fullkommen målestokk.

En gang ser de tilbake på noe som ble innført i 2042, den eneste tidsangivelsen jeg plukket opp underveis. Island har erstattet flere yrker med en kunstig intelligens, blant annet resepsjonisten på sykehuset. Denne endringen er bare en av mange som islenderne nå lever med, men det er den store utsilingen av mennesker, som testen innebærer, som er det mest skremmende. 

Romanen har et tydelig tema, dette blir presentert og diskutert i et korthugget språk med mye dialog. Persongalleriet er mangfoldig og godt skildret, her møter vi mennesker fra forskjellig samfunnslag, og med ulike problemer og holdninger. 

Merking gjorde meg ettertenksom, at politikere tok testen først, for å vekke tillit, og at sykepleiere, leger og lærere fulgte tett på, kjenner jeg igjen fra koronatiden. Mange ungdommer har problemer med å finne seg til rette, i et samfunn hvor det er vanskelig å få boliglån og studieplass, gjenkjennelig det også.

Jeg likte boken godt, og anbefaler den gjerne videre ⚄

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2021/på norsk 2023

Sider: 232

Oversatt av: Tone Myklebost

Kilde: Lånt på biblioteket

Å jukse i canasta - noveller av William Trevor

Min sommertur til Irland fikk meg til å ville lese noen av de irske forfatterne. Jeg begynte med samtidslitteratur av stor klasse med Sèan Hewitt sin roman Gjennom det store mørket, og den ga meg lyst til å lese mer fra dette spennende landet. Litt tilfeldig valgte jeg novellesamlingen med det litt snodige navnet Å jukse i canasta, og det skulle vise seg å være et veldig heldig valg.

Forlaget om handlingen: 
Gjennom de 12 novellene i denne samlingen fremstår William Trevor som en av vår tids skarpeste observatører av mellommenneskelige relasjoner, av de bånd som knytter oss sammen, og de sannheter som truer med å splitte oss. Temaer som bedrag, skam, anger og tilgivelse, utforskes her på tvers av generasjoner og samfunnslag; på mesterlig vis demonstrer William Trevor hvor sammensatt og komplekst det tilsynelatende hverdagslige og trivielle kan være, og viser oss hvor dypt ned i sorg og fornedrelse man kan dykke. 

Forlag: Solum Bokvennen
Utgitt: 2007/på norsk 2015
Sider: 221
Oversatt av: Hilde Lyng
Kilde: Lånt på biblioteket

Jeg skal ikke skrive om alle novellene, men siden åpningshistorien "Sydamens barn" tok pusten fra meg, må jeg bare nevne denne. 

Vi er på et bilverksted hvor far og sønn arbeider sammen. To spanske turister kommer innom og ber om å bli kjørt til den hellige statuen av den gråtende jomfruen, som de fikk høre om at en pubgjest i Dublin. Cahal lar seg friste av pengene de tilbyr, dropper fotballkampen han egentlig skulle se, og tar dem med i bilen sin. 

På vei dit, kjører han forbi det blå huset til sydamen og hennes lille datter, som er beryktet for å stadig løpe ut i veien foran bilene. Det skjer det som må skje, han kjører på henne. Turistene i baksetet er opptatt av seg selv, så de merker ingenting, derfor kjører Cahal bare videre. 

Fortsettelsen er mørk og full av nerve, historien spekket med mystikk som blir formidlet på mytisk vis. Det er nydelig lesning, og allerede her føk William Trevor høyt opp på favorittlisten min.

Athenry, Ennis, Galway og Dublin er byer jeg var i i sommer, og som dukker opp i novellene, det var veldig gøy. Men, novellesamlingen tar oss med til London, og andre steder som ikke er i Irland også. Et par noveller har et snev av Italia i seg, med fokus på språket, også litt artig, siden jeg nå ha slitt med italiensk siden påske.

Irland er et katolsk land, noe som byr på enkelte utfordringer, spesielt novellen hvor Donal Prunty returnerer til landet etter 23 år i England, viser ett av problemene tydelig. Problematikken med det irske språket, som nesten var helt forsvunnet fra dagliglivet for et par generasjoner siden, får vi også høre om. Dette pratet vi med folk om da vi var i Irland, og skjønte at ungdommen har tatt grep, så de som snakker irsk er de unge, ikke de gamle, som vi først antok.

Det er et dystert ferniss over novellene til William Trevor, men sammen med uroen karakterene opplever er det også varme å finne, spesielt i novellen hvor familiegården må legges ned, og de to sønnene som arver, gjør den om til golfbane.

Jeg likte novellesamlingen godt, selv om noen av de siste historiene ikke fenget like mye som de første i boken. Kanskje det var utålmodige meg som hadde fått nok av den vare, rolige fortellermåten, og trengte noe annet å bryne meg på en stund. Fin lesning var det i alle fall ☺

Et velkjent motiv fra sommerens sykkeltur på vestkysten av Irland 

William Trevor Cox ble født i Irland, men flyttet tidlig i livet til England og ble der. Han regnes som en av de største forfatterne i Irland, og den største forfatteren av noveller skrevet på engelsk. William ble født inn i en anglo-irsk protestantisk familie, i et land hvor religion fremdeles er et issue.

Etter å ha avsluttet studiene på Trinity College i Dublin (historie) arbeidet han som skulptør, treskjærer og etter hvert lærer. Han debuterte som forfatter i 1958, med en bok som han senere nektet forlaget å trykke flere årganger av. Etter han mottok den gjeve Hawthornden Prize of Literature i 1964, har han vært forfatter på heltid. Da denne boken ble oversatt til norsk i 2015 ble han presentert som en samtidsforfatter, men han døde året etter.

Har du en favorittforfatter fra Irland som du vil anbefale?

En dag vil vi le av det - bok 2 om Tue av Thomas Korsgaard

I hjemlandet sitt er danske Thomas Korsgaard utropt til et av landets mest oppsiktsvekkende og overbevisende litterære talenter. Jeg leste Hvis det skulle komme et menneske med begeistring, og gledet meg over at neste bok i trilogien ikke lot vente på seg.

Forlaget om handlingen: 
Bok nummer to i trilogien om Tue, «En dag vil vi le av det», er fortsettelsen på fortellingen om Tue som forsøker å finne seg selv i en hverdag preget av ensomhet i en familie der de voksne ikke alltid klarer å være nettopp det, voksne. 

Det er en sterk roman om å vokse opp i fattigdom i utkanten av det danske velferdssamfunnet. Korsgaard tegner et portrett av en hardt prøvet familie med varme og respekt. Han skriver rett og slett slik at vi kan le av det, til tross for de sørgelige omstendighetene.

Forlag: Bonnier
Utgitt: 2023
Sider: 267
Kilde: Biblioteket 

Tue er 17 år, eldst av tre søsken og med to foreldre som oppfører seg som de er 17 de også. Mor har vært uføretrygdet lenge, hun har spilt bort pengene sine, og litt av andre penger også, men har fått hjelp. 

Nå har Lonny fått utbetalt en stor erstatningssum, for feilbehandling på sykehus, og er litt ovenpå. Far drev gård i den forrige boken, men nå har han solgt alle dyrene og utmarken, og fått seg jobb som gartner om sommeren, og slakter om vinteren.

Dessverre er Lars fremdeles voldelig, både mot Tue og sin kone, og det hjemlige klimaet er sterkt preget av den forferdelige måten de snakker til hverandre på. Små detaljer skildrer hvor ekle dette ekteparet er, både i språk og oppførsel. Den eneste "kjærligheten" de viser Tue, er å gi ham alkohol, hasj eller sovepiller.

            Jeg gikk gjennom stua, ut i hagen og ut på maisåkeren overfor huset vårt. Gikk så langt inn i den at jeg ikke kunne se ut. Lukka øynene og snurra rundt et par ganger. Jeg finner aldri veien ut - så lykkelig den tanken gjorde meg; jeg finner aldri noensinne veien ut.

Sidene går fort å lese, for historien engasjerte minst like mye som første delen av trilogien. Vi møter Tue i en sårbar alder, hvor han skal finne ut av seg selv på mange måter. Historien er vakkert skrevet, og handlingsdrevet, med så mange nydelige og vonde scener, at det nesten tar pusten fra en.

Denne må du få med deg! ⚄