Fallgard av Martin Baldysz

Det er lenge siden jeg har lest nynorsk, så dette ble en liten oppfriskning etter at nobelprisjubelen hadde lagt seg. Jeg har ikke lest debutromanen Vintertrang fra 2013 eller Vardane fra 2022, men velger meg sistnevnte neste gang jeg skal bytte lydbok, for jeg fant den på Storytel. 

Forlaget om handlingen:
Det er sommar på Mulen, øya i havgapet. Her bur Ingeborg saman med foreldra og dei yngre søskena. I det vesle øysamfunnet går livet sin gang med kyrkjemøte, fiske og gardsarbeid, slik det alltid har gjort. Verda utanfor verkar fjern, men det moderne samfunnet bankar stadig oftare på og trugar det som er trygt og sett.

Ingeborg lengtar forbi fallgarden som bryt bølgjene kring øya. Men det er også ein annan lengt i henne. I alt ho gjer, ynskjer ho seg til det grøne huset på andre sida av øya. For der bur Olaug, som nettopp har vorte enkje. Olaug med det svarte håret og dei sterke armane. Kva er det med Olaug som er så annleis, som får Ingeborg til å kjenne seg både innestengd og fri?

Historien starter på en litt poetisk måte, hvor få detaljer røpes. Etter hvert bygges historien ut med alderen på hovedpersonen, og ikke minst hvilket tiår vi befinner oss i. Jeg liker oppbygginger som dette, som gir meg som leser en form for mestringsfølelse, etter hvert som lesingen skrider fremover.

Ingeborg er en grei jente som tar seg godt av småsøsknene, og samtidig er samarbeidsvillig både med den giktbrudne mora, og med faren som gir henne litt slakkere tøyler og dermed også viser forståelse for hennes innfall.

De bor på en øy, en øde øy vil jeg si, siden Tormods motorsykkel er det første motoriserte kjøretøyet på øya. Far er glad i havet og livet på sjøen, men mor er redd for sjøen, og lar ham ikke bruke båten mye, men ber ham holde seg til gårdsbruket.

Folkeskolen er snart slutt for Ingeborg, så hun får Husmorboka av sin mor, som håper at hun ikke vil nevne fastlandet og videre skolegang. 

Olaug er en ung enke, som bor på den andre siden av øya. Ingeborg hjelper henne med torvskjæringen, og merker at hun liker seg sammen med henne. Flere av de sterke opplevelsene jeg fikk i denne romanen, var scener hvor Olaug utfordrer naturen, og tar Ingeborg med seg.

Historien har mange fine skildringer av øysamfunnet, folkene der og stridene dem i mellom. Persongalleriet er variert, og inneholder karakterer som lever med utfordringer. Det store spørsmålet som hovedpersonen sliter med, er hvem hun er, og hva det skal bli av henne, nå som flere viktige livsavgjørelser må tas.

Fallgard er en fortettet historie som ga meg en følelse av intensitet. Den er handlingsdrevet og byr på flere spenningstopper underveis. Det er ingenting sentimentalt over øysamfunnet som skildres, og Martin Baldysz greier også å styre unna klisjeer om det gode liv på landet.

For meg ble dette en slukebok på årets første sommerdag. Det passet fint siden det er sommer i historien også. Min utsikt da jeg leste, var utover fjorden, noe som også bidro til den gode sommerstemningen. Etter å ha gjort et første bekjentskap med denne forfatteren, satte jeg i gang med å lytte meg gjennom hans forrige roman Vardane. 

Min uoffisielle spørreundersøkelse blant bergensere, sier meg at romaner skrevet på nynorsk gjerne velges bort, men Martin Baldysz sin måte å skrive på bør ikke skremme noen, fra å lese nynorsk. 

Denne må du få med deg ⚄

Forlag: Samlaget

Utgitt: 2024

Sider: 153

Kilde: Leseeksemplar