Litt fornying og en liten oppsummering for juni

Tenk, juni er over allerede. Det som er mest skremmende er at juli kommer til å "forsvinne" enda fortere. Vi skal på ferie om en uke, og heimen bærer allerede preg av det. Bager og kofferter er funnet frem, og vaskemaskinen er i full gang.
I fjor pakket jeg et håndkle rundt pc`en og puttet den i et nett. Dette var ikke særlig fjongt, så i år har min lille frøken fornyet seg med sin helt egne garderobe. Ble hun ikke fin?

PC`en med ny fin garderobe til ferien

Jeg har også fornyet mitt bekjentskap med Bokelskere.no. Jeg har vært bokelsker i 3 år og 5 måneder, men det er 2 år siden jeg var inne her. Behovet var vel ikke så stort for å holde orden på lesingen min, siden jeg har bloggen, men jeg prøver igjen. Jeg har også et regneark hvor jeg fyller inn alle bøkene, så det blir mye å følge opp. Det var uansett kjekt å se noen av bokbloggerne jeg har blitt kjent med der inne.
Er du på bokelskere?
Jeg hadde ambisjoner om å komme meg ned på 10 bøker i juni, men det greide jeg vist ikke. Tre av bøkene er lydbøker, så da får en jo lest når en ikke leser :)

Her er bøkene jeg har lest i juni med terningkast bak:

1. Gard Sveen - Den siste pilegrimen - 5
2. Sarah-Kate Lynch - Hustruen i Toscana - 5
3. Shin Kyung-Sook - Jeg kommer med en gang - 4
4. Cilla & Rolf Børjlind - Springflo - 5
5. Jo Nesbø - Politi - 6
6. Peter Temple - Mørk kyst - 4
7. Jørgen Brekke - Menneskets natur - 6
8. Peter Temple - Sannhet - 3
9. Catherine Chung - Det glemte landet - 4
10. Frode Grytten - Bikubesong - 4
11. Domenica de Rosa - Evighetens Roma - 5
12. Anthony Horowitz - Silkehuset - 5
13. Kristine S. Henningsen - Innlandshete - 5
14. Amalie Skram - Sjur Gabriel - 4
15. May Lis Ruus - Nattmannens datter bok 11 - 5
16. Dante Alighieri - Den gudommelige komedie - 3
17. Judith Schalansky - Sjiraffens hals - 4

Har vi lest noen av de samme bøkene?

Det glemte landet av Catherine Chung - en smakebit

Forfatteren Catherine Chung har Koreanske aner, men er født og oppvokst i Amerika. Det glemte landet er hennes debutroman. Ideen til handlingen kan godt komme fra hennes egen familiehistorie, for hovedpersonen Janie, studerer matematikk i Chicago, akkurat som hun selv gjorde, før hun ble forfatter.
Handlingen er delvis delt og en del fremstår i begynnelsen av boken, som tanker og minner tilbake til Korea på 1930 tallet. Her er bestemor og mor fortellerstemme, og vi får med oss grusomhetene som la opp til delingen av landet.

I nåtid blir vi kjent med søstrene Janie og Hannah og foreldrene deres. I den nåtidige historien forsvinner Hannah plutselig og vil ikke ha noe med familien å gjøre. Foreldrene blir veldig stresset og lei seg, og når faren blir alvorlig syk og vil tilbake til Korea, blir det storesøster Janie sitt ansvar å finne igjen Hannah.
Handlingen flytter seg snart til Korea, og vi følger familien i farens sykdomsforløp.
Dette er en fin historie om en familie som er sterkt knyttet sammen, mens hver enkelt opplever å ville bryte ut, for å være seg selv. Det er ikke alltid lett å leve sitt eget liv når det er mye tradisjoner å ta hensyn til.
Jeg kjente meg ikke så godt igjen i det som står bakpå boken, og jeg syntes den sluttet før vi fikk vite hva som var problemet til Hannah, men boken anbefales, for all del :)

Tone har skrevet en flott anmeldelse, 

så hvis du vil vite litt mer av handlingen kan du ta en titt. 

Smakebiten:

En kveld, etter en krangel som hadde fortsatt nedenunder til lenge etter jeg hadde lagt meg, smøg mor seg inn på rommet mitt. Hun gråt. Jeehyum, sa hun og la seg ved siden av meg på den brede sengen. Du  må ikke bli som meg. Når du gifter deg, skal du ikke slåss. Adlyd mannen din. Oppfyll ønskene hans. Gi ham en sønn. Jeehyun? Hører du etter? Gjør deg fortjent til hans kjærlighet. 

Jeg krøp inn i favnen hennes og merket at hun skalv mot meg. Jeg gråt ikke. I stedet sa jeg at jeg ville øve meg. Jeg skulle adlyde. Jeg skulle bli alt en ektemann kunne ønske seg, alt foreldrene mine ville. 

Hvis jeg måtte bestemme et tidspunkt, ville jeg si at det var da, der i mørket, jeg først skjønte at kjærlighet er en måte å forsvinne på.

Mari er tilbake fra ferie, så flere smakebiter finner du 

på bloggen Flukten fra virkeligheten

En rolig innledning til sommerferien

Ferien er alt for kort til at vi skal bruke mange dager i begynnelsen på å roe oss ned. Denne helgen har vårt lille reisefølge delt oss i to, og vi gjør det på hver vår måte. Frode og Sondre er i Sogndal på fotballcup/fjellturer.
Der er det full avkobling fra jobb, men full påkobling når det gjelder det sosiale og trening. Jeg derimot foretrekker å benytte tiden til litt roligere gjøremål. I dag sov jeg en time lenger enn vanlig og vil tilbringe dagen i taushet. Fra mine dager med fullt fokus på yoga og meditasjon, husker jeg øvelsen Mauna som noe litt tøft. Den gang var vi stille sammen med andre på kurset en hel dag, men i dag er jeg alene og skal gå en lang fjelltur, så det vil nok føles litt mer "normalt". Og ja, jeg vet at jeg egentlig ikke skal blogge og være på fb, eller tekste på mobilen, men for meg i dag, holder det å tie stille.
Turen min i dag tar meg normalt 4,5 time. Jeg skal prøve å bruke 5,5 time. Før jeg går ruller jeg ut yogamatten min i stuen og lytter til en avspenning, så ligger matten klar til Yoga Nidra, når jeg har kommet hjem.
(Hvis du er nysgjerrig på hvordan avspenning, meditasjon og yoga kan forbedre livskvaliteten din, ta gjerne en titt på siden til Scandinavisk yoga og meditasjonsskole, de har et fantastisk tilbud i Bergen og på Askøy.)

Som det går frem av kommentarene, jeg snudde på Storsåta

Utsikt fra Storsåta: Høgstefjellet til venstre og Veten til høyre

Håper du også gjør det du har lyst til denne lørdagen :)

Sjur Gabriel av Amalie Skram

Gode gamle klassikere er ikke min sterkeste side, så når jeg nå prøver meg på Hellemyrsfolket, så er det ikke for første gang. Sist leste jeg selv, denne gangen er det Eilif Armand som leser for meg. De tre cd`ene som utgjør Sjur Gabriel tar 3 timer, så det skal være overkommelig.
Hellemyrsfolket er et av naturalismens hovedverker i norsk litteratur, og Sjur Gabriel er den første del i bokverket til Amalie Skram. Bøkene ble skrevet i årene 1887-1898, som i tillegg til "Sjur Gabriel", innbefatter "To venner", "S.G.Myre" og "Avkom".
Forhåpentligvis er jeg kommet så godt inn i teksten at når Sjur Gabriel er ferdig, så kan jeg lese de tre andre selv.
Sjur Gabriel bor med Oline og ungene sine i den fattige sjøbygden Hellemyren utenfor Bergen. Her er det knauser, myrer og svarte fjell. De foretar båtreiser til Bergen for å selge fisk, hvor skitne smug og brennevinssjapper lokker Oline vekk fra sin mann. Oline drikker og Sjur Gabriel slår, og ungene går for lut og kaldt vann. Historien begynner med en sjøreise til Bergen hvor de voksne har med seg sønnen Nils, og hvor Oline klarer å lure seg i land for å kjøpe sprit.
Jeg var litt "lunken" i begynnelsen, men ble mer og mer begeistret etterhvert. Jeg ble revet med i historien, og fikk følelser for Sjur Gabriel, men også for stakkars Oline. Det blir ikke lenge til jeg tar fatt på To venner, men jeg likte Eilif Armand sin fantastiske opplesning så godt, at jeg tror jeg vil kjøpe også disse på lydbok.

Amalie Skram er en av de forfatterne som vi i Norge hyller for sin deltagelse i kampen for stemmerett for kvinner i Norge. Da Stemmerettsjubileet ble markert 11 juni i år, markerte jeg det på min måte ved å melde meg inn i Amalie Skram selskapet. 22 august, på Amalie Skrams fødselsdag, utdeles Amalie Skram prisen til en kvinnelig norsk forfatter som skriver i Amalies ånd. Gleder meg til å være med på det i år.
Tidlig i juni var vi og så Skram vs. Kråkevik, en flott forestilling av og med Herborg Kråkevik hvor vi ble godt kjent med Amalie Skram.

Har du lest Hellemyrsfolket?

Innlandshete av Kristine Storli Henningsen

Etter å ha lest Kristine S. Henningsens debutroman "I skyggen av store trær" og gitt den en 6`er, ble jeg veldig ivrig da jeg så at hun har kommet ut med en ny roman.
Gyldendal var grei å sendte meg et leseeksemplar, og jeg smatt denne inn fremst i køen av sommerlesning, nå en uke før ferien starter.

Fra bakpå boken leser vi:
Julie og Petter har leid et sommerhus på Bornholm, der de skal oppholde seg noen dager sammen med datteren Mina på to og et halvt år. Til Julies fortvilelse viser det seg at huset ligger langt fra stranden, hun tåler ikke varme og hadde forestilt seg friske havvinder. Morgenen etter ankomsten treffer de søskenparet som driver nabogården. Deres påtrengende, merkelige vennlighet uroer Julie. Senere på dagen dukker det opp et barnløst dansk ektepar som Petter rundhåndet skjenker vin. Også dem er det noe merkelig ved - Julie føler at de sier noe annet enn det de mener. Kvelden blir lang, vinflasker sprettes og hemmeligheter åpenbares. Morgenen etter er Mina sporløst forsvunnet. Ikke er hun i den inngjerdede hagen, ikke på nabogården med de søte andungene. Marerittet begynner.

Kjernen i denne boken er ikke, som det kan forstås fra baksideteksten, et "forsvunnet-barn-mareritt". Dette er i mine øyne en samlivsroman, hvor spenningen mellom kone og mann er essensen.
I Vigdis Hjort sin roman Hjulskift er det ikke så mye krangling, men ellers minner Innlandshete om den boken. I begge romanene blir vi kjent med en ambisiøs, utdannet kvinne som kan og vet ting. Hun er gift med en mann uten utdannelse, uten ambisjoner og visjoner, men som er flink med de de enkle ting. I denne boken munner dette ut i krangling og evig hakking, pirking og munnhoggeri.
Julie er utslitt etter å ha fulgt opp Mina i to år. Barnet har hatt kolikk, og Julie har aldri klart å legge disse strabasene bak seg. Mina har fortsatt med å være en vill, uregjerlig unge, og Julie strever med å takle datteren. Julie er preget av at alle vennene hennes er kommet lenger enn henne, de har større leiligheter, reiser på flotte ferier, har giftet seg, fått barn nummer 2 eller 3. Hun har også presset Petter som er rørlegger til å starte for seg selv, noe han ikke hadde lyst til. Nå synes hun at han jobber alt for mye, uten at han tjener penger. Når begge to har en tendens til å være spydig og svare tilbake, ja da blir det mye krangling.
Siden vi vet at Mina skal forsvinne, og naboene er mystiske, så venter en hele tiden på at dette skal skje. Det gir selvfølgelig en viss nerve til det hele, og legger mystikk til de forskjellige hendelsene. 

Smakebit:
Og jeg tenker at det er noe bak ordene vi må tilbake til. Det er ordene som ødelegger oss. Når vi åpner munnen, er det gift som renner ut, den forurenser vannet mellom oss, vi sitter på hver vår brygge og skylder på den andre fordi vi ikke klarer å svømme. Når vi ikke snakker, flyter vi sammen i vannet, og alt er mykt og enkelt. 

Boken er spennende, og siden jeg hadde timene til rådighet, ble jeg sittende å lese den fra perm til perm. God underholdning med innslag av visdom.   Anbefales!

Evighetens Roma av Domenica de Rosa

Det er med sukk og snufs jeg lukker igjen boken, og setter meg ved pc`en. Guttene mine har reist på fotballcup, og jeg skal være hjemme alene i 3 dager. I formiddag stekte jeg laks og laget tartuffo saus som vi spiste til lunch på ekte italiensk vis, mens jeg lyttet til de siste cd`ene på Bikubesong. Da jeg ble alene, nøt jeg stillheten og leste de siste kapitlene i Evighetens Roma.

Evighetens Roma er en av de 10 bøkene i serien Reisefølge som Juritzen sendte meg. Jeg leste først Silkehuset og så denne, og selv om de er veldig forskjellige, likte jeg dem begge veldig godt.
Domenica de Rosa har utgitt en bok tidligere på norsk, Villa Serena. Denne har jeg og lest og likt, så forventningene var store til denne boken med handling i Roma.

Kort om handlingen:
Rett etter at Gabriela de Angelis føder sitt barn på et sykehus i England, mottar hun budskapet om at hennes far er død. 
Farens siste ønske var at hans aske skulle spres i den evige stad, Roma. 
Når den italienskættede familien reiser tilbake, oppstår det en rekke forviklinger i forbindelse med farens siste ønske, og leseren blir tatt med på en reise inn i den italienske kulturen på godt og vondt. Familien de Angelis’ møte med Italia og Roma bringer fram mange minner og får dem til å innse hvor knyttet de egentlig er til sine røtter, og ikke minst til hverandre.

Dette er en skjønn bok, som gjorde godt å lese. Historien vandrer lekende lett mellom nå tid og barndommen til de tre søstrene i familien de Angelis. Det er mye som skjer i handlingen, noe som gir den det som skal til for at det er god underholdning. Det er allikevel det ettertenksomme som gjør den til en god bok å lese. Refleksjonene over å være søster, mor og kone. Å være seg selv, selv om en har blitt mor.
I denne boken er vi i Roma. Har du vært der vil du ikke ha problemer med å føle stemningen, høre lydene og kjenne luktene. Har du ikke vært i Roma, vil du nok helt sikkert få lyst til å dra dit etter denne boken. Evighetens Roma anbefales på det varmeste!

En liten smakebit:
Jeg ser på mamma der hun glir lett gjennom stuen, klapper tante Carla på hånden, avviser Annas masete omtanke, løfter Kitty opp på hoften. Hun er så veltilpasset at det er vanskelig overhodet å forestille seg henne som utenfor. Så ser hun på meg og smiler, og jeg vet at hun tenker på det samme. Jeg smiler tilbake. Vi har aldri hatt noen hemmelighet sammen før. 

Deilig gulrotkake i langpanne - fersk i mange dager

Dette er en stor saftig gulrotkake, som kan deles med mange sultne sjeler.

Lag kaken av:
6 dl sukker
6 egg
4,5 dl rapsolje
7,5 dl hvetemel
3 ts natron
3 ts bakepulver
3 ts kanel
1 kg. gulrot

Pisk egg og sukker ha i olje og de andre ingrediensene med raspet gulrot til sist.
Has i en stor langpanne og stekes på 175 grader i 45 minutter.
Avkjøles, og kan gjerne "hvile" til neste dag

Glasur rører du sammen av:
50 g mykt smør
1 ts vaniljesukker
125 g melis
1 box Philadelphia ost

Nyskrevet autorisert Sherlock Holmes mysterium av Anthony Horowitz

I forrige uke mottok jeg den beste gave en lesehest kan få, bøker. Juritzen forlag var så grei å sende ut en bokpakke på 10 bøker til sine ivrigste lesere, og jeg var en av heldiggrisene. Andre bøker ble lagt til side, og av de 10, var det det helt ferske Sherlock Holmes mysteriet, som lokket mest.

Det er Anthony Horowitz som har imponert The Arthur Conan Doyle Estate tilstrekkelig, til å få lov til å utgi et nyskrevet Sherlock Holmes mysterium. Denne kriminalromanen heter Silkehuset, og er virkelig tro mot ånden i de opprinnelige historiene.
Skaperen av den fiktive romanfiguren Sherlock Holmes, Arthur Conan Doyle var født i 1859 og var, som sin romanfigur Watson, lege og forfatter. Den første historien om Hr. Holmes er tidfestet til 1887, og siden Holmes skal være født i 1854, var han på det tidspunkt 33 år gammel. Det ble med årene 60 mysterier, hvorav 4 av dem ble utgitt som romaner.

Jeg har lest noen av disse historiene før, og det var med stor glede jeg nå satt med et helt ferskt mysterium mellom hendene. Jeg har også sett spillefilmen som kom for noen år siden, som tar personligheten til Sherlock Holmes helt på kornet.
I forordet til Silkehuset får vi vite omstendighetene rundt hvordan Holmes og Dr. John Watson i sin tid møttes. Vi møter igjen Sherlock Holmes i sin leilighet i Baker Street nr. 221b sammen med gode gamle Mrs. Hudson, som varter opp og passer på. Watson er på besøk fra Holborn Viaduct, hvor han bor med sin kone som akkurat nå er bortreist. I løpet av de første sidene dukker også etterforsker Lestrade opp, og når vi senere møter den innflytelsesrike storebroren Mycroft, er hele det gamle persongalleriet intakt.
I de første sidene av historien får vi et eksempel på Sherlock Holmes` ufattelige øye for detaljer, og for hans deduktive måte å tenke på.

Sånn oppsummerer Juritzen handlingen:
Året er 1890 og vi befinner oss i London i 221b Baker Street.
En fornem kunsthandler ved navn Edmund Carstairs besøker Sherlock Holmes og Dr. John Watson for å be om deres hjelp. 
Han har i de siste dagene blitt truet av en underlig mann i en flat cap – en ettersøkt kriminell som har fulgt etter ham hele veien fra Amerika.
I dagene som følger blir hjemmet hans ranet og familien truet. Og så finner det første drapet sted.
Motvillig blir Holmes og Watson trukket dypere og dypere inn i en internasjonal konspirasjon de ikke ser rekkevidden av.

Som hjelp i jakten på en mulig gjerningsmann bruker Holmes unge gutter, som lever alene i Londons mørke, skitne smug. Når en av disse blir funnet banket opp, med et silkebånd knyttet rundt armen, blir Holmes` nysgjerrighet pirret nok, til at han vil ta opp jakten på de som har stått for denne udåden.
Spenningen akselererer, og mot det som viser seg å bli en uventet slutt, er boken umulig å legge fra seg.
Anthony Horowitz har greid å ta spranget fra barne/ungdomslitteratur elegant over i krim, uten at Sir. Arthur Conan Doyle leer på et øyelokk i sin grav.

Menneskets natur av Jørgen Brekke - en smakebit på søndag

I dag er det søndag, men siden Mari er på tur blir det ingen "Smakebit på søndag". Jeg ville allikevel gi dere en smakebit fra en bok som var utrolig spennende. Har du lest den?

Dette er tredje bok i serien om politietterforsker Odd Singsaker. Har du ikke lest de to andre først, så bør du gjerne det. Ikke for det, Menneskets natur står støtt alene, men da går du jo glipp av de to flotte romanene som kom først. Nådens omkrets og Drømmeløs.
Menneskets natur er skrevet på en måte hvor det er lett å følge historiene, selv om det hoppes en del i tid. De nye trådene flettes elegant inn etterhvert, så du har alltid kontroll på handlingen. Kapitlene er merket med To dager før det skjedde, før det skjedde, tre uker før det skjedde...  og sånn får vi med oss hele forhistorien selv om vi hopper i hendelsene midt i kampens hete.
Denne gangen plukker vi opp tråden når Odd Singsaker er satt ut av spill. Han er sykemeldt, og hans kone Felicia Stone er forsvunnet.

Dette er spenning av høy kvalitet, og jeg lover deg du greier ikke legge den fra deg :)
På bloggen Artemisias Verden kan du lese utfyllende om handlingen hvis, du trenger det.

Smakebit:
Hun kastet seg ut i snøen mens vinduet slo innover bak henne. Et skudd gikk av over hodet hennes. Det singlet i glass, og hun fikk noen av skårene i bakholdet før hun reiste seg. Så spurtet hun det hun kunne langs hytteveggen. Det neste skuddet kom fra vinduet, men først etter at hun hadde kastet seg rundt hushjørnet. Det ble hun liggende og hive etter pusten. Nå skalv hun over hele kroppen og klarte nesten ikke å reise seg igjen. Men noe annet valg hadde hun egentlig ikke. Hun måtte videre, så langt hun kunne komme vekk herfra, vekk fra denne hytta og gutten som lå og holdt pusten, stille som døden selv, på kryploftet rett over sin fars drapsmann.

Bikubesong av Frode Grytten - lydbok i en travel hverdag

Frode Grytten har krysset min vei to ganger i vår, først på biblioteket og så på DnS. Henvisninger til hans mesterverk ble gjort i begge leire, så jeg følte et savn ved at jeg ikke hadde lest Bikubesong ennå. Tilfeldighetene ville det dit hen at Tanum hadde salg på lydbøker, og før jeg visste ordet av det, var jeg den lykkelige eier av Bikubesong.
Lydboken består av 8 cd`er så jeg gadd ikke legge dem inn på telefonen.
Lørdag formiddag var jeg alene hjemme i noen timer, og da så jeg mitt snitt til å høre lydbok i stuen. Jeg la meg på sofaen og skulle virkelig lytte..... før det var gått fem minutter tok rastløsheten meg. Men hør, hva jeg fikk gjort:
Vasket vinduene, tømt peisen for aske og pusset glasset, ryddet i bokhyllen, tørket støv, vannet blomster, ryddet og dekantert rødvin til vorspielet i kveld. Siden jeg hadde handlet inn til fruktkake, fikk jeg også blandet frukt og nøtter og satt det til marinering. Det meste av dette er ting jeg har prokastinert i evigheter, så nå strutter jeg av god samvittighet.

Bikubesong ja. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble overrasket, da det jeg trodde var første kapittel var ferdig. Det er jo en novellesamling! He, he... så mye følger jeg med.
Mursteiner er liksom min greie, og noveller har jeg liten erfaring med. Vel, jeg lyttet ufortrødent videre og ble fort komfortabel med de korte novellene. Det er nesten som en 7 retters middag, hvor hver rett er pitte liten, og du sitter og har lyst på mer hver gang fatet er tomt. Etter hver novelle ønsket jeg sterkt at der var mer, og det er jo et godt tegn. Novellene er lest av 8 forskjellige stemmer, og dette var forfriskende. Jeg likte den første Syng meg i søvn best, mens slutten på Kamerat Måne var utrolig vakker. Heldigvis har vi trådløse øretelefoner fra cd`spilleren, sånn at jeg kan fortsette å lytte selv om stuen blir fylt av mann og barn.

Hjem fra Posten med favnen full av nye bøker :)

Tusen takk Juritzen for en kjempefin samling herlig lesestoff til i sommer!!

Sommeren er reddet!

Denne helgen hadde jeg sett frem til. For første gang på 11,5 år skulle jeg få ha min kjære for meg selv en hel helg. Poden er på fotball cup i langtvekkisstan, og vi gamlinger skal på konsert i morgen.
Fredagen var absolutt full-speed på jobb, så det var godt å gå resten av dagen i møte uten planer. På vei hjem måtte jeg innom posten og hente to pakker som var kommet. En, full av lydbøker som jeg hadde kjøpt på salg på Tanum, og en surpricepakke fra Juritzen forlag.
Og for en pakke! Ikke mindre enn 10 romaner. Disse er i en serie Juritzen har laget, hvor bøkene har det til felles at de har flotte skildringer av landene eller byene hvor handlingen foregår.
Tre av dem hadde jeg lest før, Drømmehjerte, Villa Serena og Hustruen i Toscana. Tilsammen har de 16 prikker på terningen, så de anbefaler jeg gjerne videre.
Fire av bøkene kommer nok til å bli lest i sommer, og vil rokke kraftig på leseplanen min for sommerferien.
Skal du lese noen av disse bøkene i sommer?

Smarte små serien - flott faktaserie for barn i barnehagealder

Smarte små-serien er en faktaserie som tar barnas spørsmål og virkelighet på alvor. Smarte små oppdagere fortjener smarte svar! I denne kvalitetsserien blandes læring med lek. Morsomme oppgaver og klaffer gjør det ekstra spennende å utforske boken.
Dette er fra bakpå boken, hvor vi også kan se at det er kommet ut ni bøker i serien:

 - Kroppen vår
 - Snart blir jeg frisk
 - Glad, sint, redd
 - Bondegården
 - Babyen vår

 - Gravemaskiner
 - Min første sykkel
 - Barnehagen min
 - Liten eller stor?

Schibsted forlag sendte meg de to bøkene som jeg har bilde av her, og etter å ha lest dem selv tok jeg dem med i barnehagen, for å teste dem ut på målgruppen som er 2-6 år.
En gruppe på 3 gutter på 4 år fikk æren av å være først ute. Vi leste mens vi åpnet opp alle lukene for første gang. Boken om trafikk syntes de var veldig gøy, og ville ha mer da vi etter 20 minutter var ferdige å lese.
I samlingsstunden var alle 8 barna på avdelingen som er 4 år, med når jeg leste "Snart blir jeg frisk". Vi brukte 25 minutter på boken, som egentlig ikke har så mye tekst, men masse fine, detaljerte bilder vi kunne fordype oss i.
Senere på dagen var det fritt fram og både 5 og 6 åringer gledet seg over å bla og se på bildene, selv om de da ikke ble lest for av en voksen.

Dagen etter var det småbarna sin tur, og jeg tok med meg fire to-åringer, og satte oss til å lese I trafikken. Dette gikk forbausende bra. Selv om bildene er små, og detaljerte satt de pal til boken var ferdig. Dette tok ca. 15 minutter, og det var en fryd å se denne gjengen sitte så stille, så lenge.
Etter sovetiden tok jeg for meg Snart blir jeg frisk, med en annen gruppe 2-åringer, og selv om denne boken er hakket mer komplisert, gikk også dette over all forventning.

Disse bøkene var en fryd å lese for barna. Det ble ikke mye lesing i den forstand, men det ble mange samtaler ut av alle de spennende situasjonene som er i bøkene. Det er faktabøker dette her, men jeg synes det er viktigere at barna får filosofere rundt hva som er rett og galt, i stedet for at vi voksne skal servere dem fasitsvar på alle livets gåter og utfordringer.
Det slo meg da jeg leste teksten at dette må være oversatt fra et annet språk, og det er det. Kanskje språket er litt stivt og "voksent", og jeg følte ikke for å lese det ordrett for barna. Siden dette ikke er en sammenhengende historie så er det naturlig å fortelle mer enn å lese.
Bøkene var perfekt for 4-6 åringer. Jeg hadde trodd at de ikke ville fenge dem som er 2-3, men der tok jeg skammelig feil. Dette var utrolig fine bøker å lese for barnehagebarn i alle aldre. Nå gjenstår bare den siste kvalitetstesten. Bøkene virker veldig robuste, så nå når de har fått plass i bokhyllen som barna rår over, får vi se hvor lenge de er like hel.

Jeg hadde gjerne sett at vi hadde alle disse bøkene i barnehagen :)

Big books tag - hjelp jeg har blitt utfordret!

Utfordringen går som en farsott gjennom bokbloggverden, og selv om det tar litt tid (vekk fra lesingen) så er det jo litt gøy, så jeg sier til Anita som utfordret meg;
Ja, klart jeg tar utfordringen!

Utfordringen går ut på å nevne de fem tykkeste bøkene vi har lest, pluss å nevne de to tykkeste bøkene som står i hyllen, men som ikke er lest enda. Her kan du titte på opprinnelsen til utfordringen, hvis du har lyst.

De 5 tykkeste bøkene i hyllen som jeg har lest er:
En passende ung mann av Vikram Seth har 1357 sider
Shantaram av Gregory Roberts har 910 sider
I all evighet av Ken Follet har 1101 sider
1Q84 av Haruki Murakami har 1184 sider
Ringenes herre av Tolkien  har 1095 sider

Alle disse fem har vist seg å bli favoritter, så har du ikke lest dem så er det bare å stupe i det. Tykke bøker er ikke noe problem, det er bare å utstyre seg med pute i fanget i en god stol, så går det som en lek.

De to tykkeste bøkene i hyllen som jeg ikke har lest er:
Bjørnen og dragen av Tom Clancy med 920 sider
Ulysses av James Joyce med 616 sider

Så var det å utfordre videre da. Med forbehold om at de allerede har blitt utfordret, skulle jeg gjerne sett hvilke tykke bøker som skjuler seg i bokyllene til disse bloggerne:

Berit sin nye bokblogg 

Med bok og palett

Sukkerrør

Sigrid fra Enget
Støvkorn

På landet i byen - tur på Veten Åsanes høyeste fjell

Åsane er Norges største bydel, og Bergen er Norges nest største by. Her bor vi. Midt i byens larm og leven. Her har vi eksos i neseborene og asfalt under skoene våre. Utvalget av cafèer og restauranter er enormt i Bergen, skulle tro vi ikke gjorde annet enn å gå ut å kose oss.
Jeg er en ekte byjente, som tar meg en tur til by`n støtt og stadig. Siden jeg både bor og jobber i Åsane, blir disse byturene kun for kosen sin del. Et par ganger i uken må jeg inn og kjenne på pulsen, drikke cortado på en utvalgt cafè, og gjøre meg noen "nødvendige" ærend. Åsane er en shoppingbydel, vi har enormt med butikker her, og flere skal det bli. Det er ikke så mye underholdning som utspiller seg i bydelen, så når kunsten skal utforskes er det arenaer i Bergen sentrum som blir oppsøkt.
Det som fasinerer meg er at vi i denne byen som vi innbiller oss er stor (nest størst i landet må vite) så er det bare et par minutters kjøring før du er på landet. Vi har utsikt til Åsanes høyeste fjell, Veten fra stuevinduene våre. Når den korte kjøreturen er unnagjort, er en virkelig på landet. Her er det kuklatter med ekle gule fluer på, sterk blomsterduft og bondens dyr går og beiter rundt beina på deg. Veien opp til Veten følger først Den gamle postveien fra Bergen til Trondheim, før vi tar av på en sti, opp mot toppen. Langs denne veien finnes det eldgamle steinhus, som passer utrolig godt inn i landskapet. Det er veldig lett å glemme butikker, biler, mas og kjas når en går tur her i denne idyllen.
Har du et favorittfjell hvor du lader batteriene dine?

Kjenner du igjen de tre toppene?

Sannhet av Peter Temple

Sannhet er oppfølgeren til Mørk kyst som jeg leste for ikke så lenge siden. Press forlag har vært så grei å sende meg et leseeksemplar, så da var jeg igang med Peter Temple igjen.
I mai skrev Tones bokmerke en kjempefin anmeldelse som advarer litt mot utfordringer i lesingen, og sånt er alltid godt å få med seg i bagasjen.
Som sagt så gjort, jeg satte i gang med friskt mot. De første 80 sidene leste jeg i dyp konsentrasjon om handlingen. Da var jeg nær ved å gi opp, men lokket meg selv til å passere side 100. Det humpet videre og på side 140 måtte jeg konsultere Tones bokmerke igjen, for ytterligere mot til å fortsette.
Foreløpig ikke halvveis, og jeg har ennå ikke opplevd glede ved boken.

På framsiden av boken står det: "En svimlende rik thriller, som etterlater leseren herjet, rasende og fullstendig forbløffet over Temples litterære teknikk".
???????????????????????????????????????????????????????

Jeg var verken herjet eller rasende, og når det kommer til litterære teknikker, så må en vel ha doktorgrad for å beundre den. Men, jeg vil så veldig gjerne lære så jeg ga ikke opp. Finnes her noen forbløffende teknikker som går meg hus forbi, så må jeg lese videre, i håp om å avdekke disse.
Vi følger inspektør Stephen Villani både privat i hans barndom og i nåtid. Han gjør en dårlig jobb som far, og lever for jobben sin som sjef for Melbournepolitiets mordkommisjon.

Her er bokens første setninger: På Westgate Bro, med en leilighet i Altona bak seg, en død kvinne, nei jente, skittent hår, farget rødt, lyse røtter, knivstukket så mange ganger at de ikke hadde tall på det, i magen, brystet, ryggen, ansiktet. Ungen, gutt, et par-tre år gammel, sparket i hodet. Blod overalt. På nylonteppet, i pøler, en kjede av klebrige, svarte dammer.

Som du skjønner det begynner rett på, men dette drapet som han skal etterforske får utrolig lite oppmerksomhet utover i boken. Det skjer flere drap, men fokus er ikke på disse.
Boken er skrevet med veldig mye direkte tale. Jeg har jo tenkt før at dette gir historien litt fart, men her blir det bare pes. Her er et kjempestort antall navn inne i bildet, uten at en klarer å feste seg ved andre enn et par i tillegg til Villani.
På side 180 hoppet jeg over 200 sider, og fikk med meg de siste 10. De sidene oppsummerte det som hadde skjedd i Villanis liv og bekreftet løsningen på det ene mordet. Jeg følte kun lettelse over å ha klart å ta avgjørelsen om å legge fra meg boken, selv om jeg var veldig opptatt av de litterære teknikkene det skrytes av på forsiden av boken. Jeg var heller ikke nysgjerrig på hva som hadde hendt på de sidene som "forsvant".
Har du lest boken? 

Lydbok i sommer? - her kan du gjøre et kjempekupp

Tanum har kjørt igang et kjempesalg på lydbøker. Jeg har sett gjennom utvalget deres, og det er stort! Til kr. 59,- pr. lydbok og den prisen er det ingenting å si på.

Den lange kjøreturen i sommer og late dager på strandet blir mye mer behagelig med en lydbok på øret, så har du ikke vendt deg til formatet, så koster det nå "ingenting" å prøve.

Sjekk ut: Tanums lydboksalg

Jeg for min del har fått tak i noen godbiter som jeg lenge har hatt ønske om å lese, men som ikke har funnet veien til min bokhylle ennå. Til kjøreturen, hvor vi lytter alle sammen, ble det en ny ungdomsserie og et par klassikere.

Den guddomlege komedien (ja, stort sjokk, den er på nynorsk) av Dante Alighieri. Dette er hans mesterverk fra 1300-tallet. Det høres veldig sært ut, men verket er nevnt så ofte i ting jeg leser, (blant annet i Inferno) at jeg bare må ta en nærmere titt på det.

Bikubesong (den viste jeg at var på nynorsk) av Frode Grytten. Nå har jeg sett ham "live" to ganger i vår, så det er på tide jeg får prøvd meg på mesterverket hans. En liten "snarvei" å ta det på lydbok, men sommeren er tiden for snarveier :)

Sjur Gabriel av Amalie Skram Jeg markerte 100 års jubilèet med å melde meg inn i Amalie Skram selskapet. Kan ikke komme på sammenkomster der med bare et avbrutt forsøk på en av bøkene hennes, så nå prøver jeg igjen, med første av fire bind som utgjør Hellemyrsfolket.

En verdensomseiling under havet av Jules Verne Jules Verne levde på 1800-tallet og var kjent for sine fantastiske historier om eventyrlige reiser. Denne er hans tredje roman. Den står under "voksne", men jeg håper det går bra å høre den i bilen, med Sondre i baksetet.

Spøkelset fra Canterville av Oscar Wilde - atter en klassiker!

Tunneler Denne varer i over 14 timer, og det er en lommelydbok jeg har kjøpt. Vi kommer oss nok fra Bergen til Snåsa på den tiden, så det blir ikke mye vi får sett/hørt av poden i baksetet på den turen.

Serien jeg har kjøpt heter "Den onde greven" og består av mer enn tre bøker. Jeg kjøpte de tre første, for å se om han liker det. Sondre har hørt på lydbok i mange, mange år, og hører hver kveld før han legger seg. Favoritten over alle  har vært den ultramorsomme "Harry og Ivar finn opp kruttet", innlest av Lars Mæhle, den har han hørt igjen og igjen.

En grufull begynnelse
Krypdyrkammeret
Iglene i innsjøen

Det hadde vært gøy å høre om noen har lest eller hørt 

noen av titlene jeg har falt for i dag??

Den tredje røsten og litt om Springflo begge av Cilla & Rolf Børjlind

Min bok på vent denne tirsdagen heter Den tredje røsten. Jeg har den dessverre ikke i hyllen for boken er ennå ikke oversatt til norsk. Grunnen til at jeg venter er at Cilla og Rolf Børjlind sin første krim Springflo, ga sånn heftig mersmak, at jeg higer etter å lese den neste. Så heia Gyldendal, gi Kjell Jørgen Holbye oppdraget med å oversette den til norsk i en fart!!

Det hadde vært veldig gøy å høre fra lesere fra nabolandet 

som har lest begge bøkene. Er nr. to like bra?

Siden jeg ikke vet mer om Den tredje røsten enn det forlaget forteller, vil jeg heller formidle min begeistring for forfatterne ved å fortelle hva jeg synes om Springflo:

Ekteparet Cilla og Rolf Børjlind er Sveriges mest erfarne manusforfattere. Det vi kjenner dem best for er deres medvirkning til 26 Beck filmer.
Nå gjør de som ekteparet Kepler, de skriver også bok sammen, for Springflo er deres første krim.
Historien er ikke like bestialsk som Kepler, men det er til tider ekkel lesning, og spenningen er stor gjennom hele boken.
Som leser blir du godt kjent med de forskjellige karakterene, uten at du trenger lure lenge på hva nylig introduserte karakterer gjør i historien, for det blir raskt avslørt.
Det var bloggen Bøker & bokhyller som skrev så bra om  boken, at jeg skaffet meg den på rappen.


Forlaget skriver om Springflo:

En sen kveld i 1987 begås et mord på en ung gravid kvinne. Hun graves ned i en grop på en strand på Nord-Koster rett før springfloen kommer. Bare hodet er synlig, og vannet stiger raskt. De skyldige blir sett av en liten gutt som varsler foreldrene sine. Men kvinnens liv lar seg ikke redde, og politiet lykkes ikke med å identifisere henne. Saken forblir uløst.

Mye senere, i 2011, får politistudent Olivia Rönning i oppgave å skrive om saken. Hun prøver å finne Tom Stilton, som den gang ledet etterforskningen, men han er som sunket i jorden. Samtidig blir en gruppe hjemløse i Stockholm utsatt for blind vold som filmes og legges ut på nett. Mange tråder samles i en forrykende fortelling som byr på overraskelser og en uventet slutt.

I denne historien er finner vi både politi og røvere, men det er en student og en hjemløs som er de som vil forsøke å oppklare det gamle mordet, og det er jo litt originalt. De må først nærme seg hverandre, og etterhvert får de hjelp av gamle kjente til å finne ut av tingene. Dette er en sånn bok som er vanskelig å legge fra seg, krim på sitt aller beste (i god Politi ånd)

Flere bøker på vent finner du via den flotte bloggen 

Beates bokhylle hver tirsdag

Hustruen i Toscana av Sarah-Kate Lynch - en liten smakebit

Er du glad i Italias idylliske perler, stemninger, smaker og lukter, da er dette boken for deg. Selv om fortellingen starter i USA, så havner hovedpersonen Lili snart i Toscana, hvor hoveddelen av historien finner sted.
Lili er en vellykket karriere kvinne som har vært gift med Daniel i mange år. Det eneste hun ikke har lykkes med er å få barn. En dag oppdager hun et fotografi blant ektemannens saker, som kan tyde på at han på sine forretningsreiser til Toscana har skaffet seg en familie der.
Samtidig i Montevedova, blir vi kjent med "Strømpestoppernes hemmelige liga". En gjeng med hauggamle svartkledde enker, som har dannet en klubb, hvor de i fellesskap driver litt "Kirsten-giftekniv" blant ungdommen.

Dette er en historie som får munnen din til å løpe i vann. To av de gamle damene, Luciana og Violetta baker Cantucci, en form for Biscotti, som de er eksperter på. Beskrivelsen av hvordan de går frem, fikk meg til å handle inn til min egen biscottibakst. Av en eller annen grunn kom jeg også hjem med grappa, pecorino, mozarella, basilikum og en mengde andre godsaker fra butikken, som har smak og lukt i fokus.
De kan dette med mat og nytelse, italienerne, og det er ikke fritt for at jeg pustet dypt og rolig og hadde ekstra lave skuldre, da jeg leste boken.
Historien var artig, litt "Potensgiverne"-aktig kanskje, men det ble ikke for dumt. Handlingen tok stadig vekk noen uventede vendinger, som gjorde at det var mer enn den gode stemningen som fikk meg til å like boken.

Smakebiten jeg ikke ville sagt nei-takk til:
Signora Benedicti er berømt for sin crostata di more, sa han. Jeg ber henne hele tiden om å lage det, men som regel overhører hun meg. Men altså i dag, så vær så god!
Han skjøv et stykke av den mørke, duftende paien over frokostbenken til Lily, som til sin overraskelse kjente at hun fikk vann i munnen ved synet. 
- Jeg beklager, men jeg pleier ikke å spise dessert, sa hun.
- Men, dette er frokost!
- Vel, jeg pleier spesielt ikke å spise dessert til frokost. 
- Hvis du skal være i Italia, Lily, må du forstå at vi spiser dessert hele dagen.

Vil du ha flere smakebiter, søte eller ei, ta gjerne turen innom bloggen 

Flukten fra virkeligheten, hvor Mari har forent oss for å utveksle lesetips.

Vamp i hagen til Alvøen Hovedgård - to fantastiske konserter på en uke

Vamp på scenen i Alvøen Hovedgård

Damen med den sprikende musikksmaken slår til igjen. Torsdag var det Nick Cave og i dag Vamp, før vi dro hjem til Hildegunn og hørte på opera.

Konsertene i hagen til Alvøen Hovedgård er en årlig happening, som jeg ikke har vært med på før. Sikkert fordi stedet er litt utenfor den berømte Alfarveien, og man må nesten holde seg kjørbar for å komme dit. Tenkte vi...  Det var nok mange fastboende som fant veien til fots i dag, for selv om klokken bare var 18:00 da konserten startet, var det, som seg hør og bør på landet, full halloy.
Vi ankom i god tid og satte oss fremst. Ja, for det var satt ut stoler, så vi kunne hvile våre rumper mens vi trampet takten til Vamp`s kjente og mindre kjente låter.
Første gang jeg var på Vamp konsert var på et eller annet kulturhus på Stord, da jeg besøkte min kusine som gikk på lærerskolen der. Det er lenge siden det! Den gang som nå, var det kun de som sto nærmest scenen som fulgte med, fra de bakre rekker lød det full kakling fra fruentimmere i forskjellige grader av beruselse. Hvorfor er det vi damer som låter mest i sånne sammenhenger?

I alle fall, Vamp imponerte! Jeg kan ikke si annet. De spilte skjorta av seg og ga alt i 90  minutter. Kanskje det hele var litt for koreografert, alt gikk på skinner, helt etter planen, de smilte litt til hverandre, men de trengte ikke veksle ord om fremførelsen. Dette har de gjort maaaaaaange ganger. Den "nye" vokalisten er ikke helt ny lenger. Paul Hansen er inne i sitt sjette år som vokalist i Vamp, og han fyller rollen etter Vidar Johnsen veldig godt.
Det er første gang jeg har sett Odin Staveland "live", og han var sammen med Paul Hansen, et friskt pust, med sin heller viltre fremtoning.
I år har Vamp 20 års jubileum og skal feire med konserter blant annet i Bergen. Billettsalget starter om en uke, så vær om deg hvis du har lyst å få med deg dette, som faktisk fremdeles er en godbit.

Bokklubb i Teaterkjelleren med Frode Grytten som gjest

Bjørn Willberg Andersen, Solrun Toft Iversen og Frode Grytten

Dagens samtale i bokklubben fant sted på scenen hvor stykket Måken spilles for tiden. De få kulissene som finnes i stykket er der, og det hele passet godt til samtalen som fant sted. Bokklubb er et samarbeid DnS har med Bergen Offentlige Bibliotek, og de har jevnlige møter i DnS sine lokaler. 

Denne gangen drøftes tema "kjærlighet som ikke ble noe av" fra forestillingen Måken. Temaet settes under lupen av dramaturg ved DnS, Solrun Toft Iversen, Bjørn Willberg Andersen som spiller forfatter Trigorin i Måken og forfatter Frode Grytten. 

Jeg har ikke vært noe ihuga Grytten-fan, men etter jeg hørte hans Murakamiforedrag i april, begynner jeg å nærme meg. Han viste en meget trygg og reflektert side av seg selv i dag, så muligheten er stor for at jeg begir meg i kast med Bikubesong om ikke lenge. 

Grytten åpnet samtalen med å påstå at kjærlighet har alt å gjøre med "taiming", og fortsatte med å snakke om hverdagskjærligheten i kunsten. 

Han lo godt da hans tilnærming til kjærlighet i forfatterskapet sitt, ble sammenlignet med Tsjekohv. Det er den psykologiske dramatikken som råder med sine understrømmer, ikke den store altoppslukende kjærligheten.

Interessant var det også å høre Gryttens tanker om forskjellen på kjærligheten i kunsten og i det som journalister fremstiller i media. 

Dette ble veldig godt illustrert av en fra publikum som minnet oss på filmen Amour. Da vi så filmen var vi ikke så veldig begeistret, for det var jo bare hverdag og gamle menneskers kjærlighet. Men, når en tenker hvordan hendelsene mot slutten ville vært fremstilt i media, får filmen for meg en helt ny dimensjon. 

Teaterstykket Måken med Bjørn Willberg Andersen i en av rollene, fikk selvfølgelig også mye oppmerksomhet, og det var kjekt å høre skuespillerens tolkninger av handling og noen av rollene. 

Det var ikke mange mennesker som hadde funnet veien til Teaterkjelleren i dag, og det forundrer meg ikke, for de bruker ikke mange penger på å annonsere disse bokklubbmøtene. Dette var nok siste før sommerferien, men vær våken til høsten, og få med deg et møte, for det er virkelig kvalitet over det de serverer oss. 

Tusen takk, og god sommer alle på DnS!

Bergenfest med Nick Cave - en konsert av dimensjoner

Knipset med iPhonen, så blidene er ikke de aller beste 

Egentlig har jeg ikke noe forhold til Nick Cave og gruppen hans The Bad Ceeds, men tidenes konsertopplevelse er akkurat med denne artisten. Den gang, under Bergenfest i 1999, var han uten band, og alene på scenen i en fullpakket Grieghall. Jeg har vært på mange konserter både før og siden, men akkurat denne var fantastisk.
Når Nick Cave i går var på gjesting til Bergen for andre gang er det gått 14 år siden sist.
Vi har denne gang blitt flyttet ut på Plenen og han har The Bad Ceeds med seg.

Publikum var kledd i Goretex, Berghaus og Devold, og fryktet en kald og våt seanse. Heldigvis var værgudene på vår side, og slapp ikke ned en dråpe på oss, da vi henga oss til hemningsløs digging av helten. Noen mer hemningsløst enn andre selvfølgelig,  jeg kjente på at jeg begynner å vokse fra  å stå i timesvis, bli dyttet på og knekt med av drita fulle fremmede, som røyker deg opp i fjeset. Og, hva er det med den ene hånden som absolutt skal opp i luften hele tiden? Jeg kan skjønne klapping og hopping, men den ene hånden? (Som selvfølgelig alltid er rett i mitt synsfelt). Jeg er ikke så himla lav, men i konsertsammenheng blir jeg pitteliten. Vi ankom en time før konsertstart og kunne gå nesten helt frem til scenen. Jeg stilte meg opp på kabelboksen som var ca. 10 cm. høy, og den måtte jeg bruke spisse albuer for å beholde gjennom hele konserten.
Vel, vel det er bare en uke til neste konsert, så jeg får bare holde motet oppe.

Nick Cave ja, han kan ikke kalles annet enn brilliant. Han ga absolutt alt i 1 time og 40 minutter. Han fikk publikum med seg, og flere ganger lot han seg bære av publikum, mens han sang, og da var han ikke mer enn 3-4 meter fra Frode og meg som sto nesten helt fremme. Fantastisk!
De hadde et show gående hele tiden, og koste seg helt tydelig på scenen. Det ble litt feil et par ganger, men det ble taklet på en så fin måte, at det bare ga pluss i margen.
Frode som har mer greie på sangene hans enn meg, sier at det var stort spekter på nytt og gammelt. Jeg liker ikke de aller hardeste sangene, men det var bare et par jeg godt kunne unnvært, resten digget jeg med på.
Håper inderlig ikke at det blir 14 år til neste gang Nick Cave besøker Norge, men da vil vi gjerne ha ham tilbake i Grieghallen :)

Lese en bok eller to i sommer? Her er mine leseplaner for ferien....

Det er på Anitas blogg vi blir utfordret til å dele med verden hva vi har planer om å lese i sommer. Jeg hiver meg på og deler villig vekk leseplaner for sommerferien. Klarte jeg ikke friste deg, kan du jo ta en titt på alle de andre bloggene som er med på blogghoppet.
Min ferie i år varer i 2 uker, og er todelt.
Første del skal vi reise med fly og ryggsekk til Østerrike for å gå i fjellet.
Andre del går i bil fra Bergen og nordover, forbi Snåsa og opp i Nordland, hvor vi skal ( ja, gjett da...) gå i fjellet! Derfor er bøkene nøye valgt ut på vekt og affeksjonsverdi.
Bøkene som er med på flytur er paperbacks som jeg stort sett har kjøpt selv, og gjerne på engelsk. Det fordi, etterhvert som jeg leser, donerer jeg boken på et dertil egnet sted, og kan returnere med mer plass i kofferten.
Når vi skal kjøre bil, trenger jeg ikke ta sånne hensyn, så da har jeg valgt ut tre tunge bøker som har stått en stund i hyllen, og som skriker på rettferdighet.
Forhåpentligvis får jeg rensket litt opp i haugen av uleste bøker, uten for mye påfyll i noen uker. I ferien har jeg lite tilgang til internett, så da blir ferieblogging prioritert fremfor å lese bokblogger, så da blir også fristelsen til å kjøpe/låne flere bøker mindre.

Gert Nygårdshaug - Rødsonen - premie fra Artemisias Verden
Anne Enright - The forgotten waltz - tips fra bloggen Jeg leser
Vanessa Greene  - The Vintage Teacup Club - også på anbefaling :)
Susan Hill - The Woman in Black
Jon Hallur Stefansson - Korsets tre - Notabenesalg
Marianne Fredriksson - Ondskapens smil - Tips fra Med bok og palett
Val McDermid - Gravmerket - mammutsalg
Judith Schalansky - Sjiraffens hals - leseeksemplar
Adrienne McDonnell - La meg ikke måtte vente - leseeksemplar
Hilary Mantel - Falkejakt - julegave

Sånn ser det i alle fall ut nå. Kjenner jeg megselv rett, har jeg gjerne lest noen av dem allerede før vi reiser, og sjansen er stor for at jeg har lagt til et par fra de gode tipsene jeg har fått på dette blogghoppet.

Jeg kommer med en gang av Shin Kyung-Sook

Kanskje det å vokse som menneske innebærer å klare seg

gjennom de stille stundene, en etter en.

Shin Kyung-Sook husker du sikkert fra Ta vare på mamma. Forfatteren er fra Sør-Korea og denne boken er den mest solgte bok i dette landet, noen sinne. Jeg har lest den og syntes den var fantastisk bra, så når Press forlag nå gir ut hennes andre roman på norsk, var jeg ikke vanskelig å be.
Jeg kommer med en gang kom ut i Sør-Korea i 2010 og når den nå lanseres internationalt, er den allerede en bestselger i hjemlandet.
Romanen tar egentlig ikke for seg forhold i Sør-Korea, og bortsett fra noen få detaljer, så kunne handlingen utspilt seg hvor som helst.
Vi blir kjent med den unge jenta Jeong Yun som studerer på universitetet i Seoul. Prologen forteller oss at hun har mistet sin mor, mistet kontakten med sine beste venner og professor Yun ligger for døden. Så hopper vi tilbake og får historien hennes, som også involverer hennes tre venner.

Smakebit:

Vi må ikke skrive en eneste setning som tjener vold

Det var den første setningen i Vi puster.
  Den første dagen jeg tok manuskriptet ut av omslaget og leste den første setningen, følte jeg det som om jeg rettet meg opp i ryggen. Jeg skrev den setningen flere ganger. En gang for hvert år jeg hadde levd. Jeg satte i nye ark etter hvert som jeg skrev. 
Jeg ble så opphengt i å skrive at jeg følte at jeg ikke lenger var den samme personen som hadde tatt med meg manuskriptet hjem på rommet. Jeg begynte å forstå hva han hadde ment da han sa at han beklaget å måtte gi meg oppdraget, men at det trolig ville hjelpe meg i studiene. 

Det er det vakre språket som løfter denne romanen. Handlingen er av den stillferdige sorten, hvor vi blir godt kjent med fire ungdommer i deres Sør-Korea på 80-tallet. Mitt analytiske jeg, savnet litt historiske fakta, årstall og stedsnavn, men da hadde det nok blitt en annen bok.
I begynnelsen pågår det en kamp for forandring. Det henvises til demonstrasjoner og en av hendelsene er beskrevet mer inngående, ellers ligger opphisselsen som et bakteppe, en bare aner. Det kommer også frem at det er mange mennesker som forsvinner, men mot slutten av boken er solidariteten de følte tonet ned, som hvilket som helst fenomen.
Handlingen var lett å følge, selv om det var flere jeg-personer. Det er en varm og fin historie om kjærlighet, vennskap og lojalitet, som jeg kan anbefale til de som liker romaner med rolig tempo.

Har du lest boken?

Gratulerer med dagen alle kvinner og menn, som priser friheten!!

Denne tålmodige damen ligger i ro i 4 uker og ruger

I hele år feirer vi at det er 100 år siden vi fikk almen stemmerett i Norge. På dagen i dag 11 juni kan vi feire at mennene på Stortinget vedtok, som et av de første landene i verden, at også kvinner skal få lov å bruke sin stemme.
Kampen for almen stemmerett startet for alvor i 1880 årene, og det var ikke helt ufarlig det de holdt på med, de som snakket for oss kvinner den gangen.
Likestilling mellom mann og kvinne har lenge vært en selvsagt ting her hos oss. Kanskje litt for selvsagt, for vi glemmer lett "den urett som ikke rammer oss selv" så det heter i sangen.
Kvinner (og barn) lider rundt om i verden. Det hadde nok ikke blitt skrevet så mange bøker om dette tema, hvis ikke fortvilelsen var stor i samfunnet. Det er skremmende lesning, men jeg synes det er viktig at vi vet.
På teateret i år har vi også markert friheten i å bruke sin stemme. Mange stykker har hatt dette som bakteppe, og det siste vi så var Herborg Kråkeviks Skram vs. Kråkevik, et utrolig bra stykke om vår alles kjære Amalie Skram.
Hun var opptatt av at kvinnen, som av miljø og oppdragelse er hemmet i kjærlighetsevnen og dermed i livsevnen. Hun var forut for sin tid, og skikkelig kjerringa-mot-strømmen, men bante vei for andre som kjempet saken til seier.
Denne "bursdagen" havnet på min fridag, så jeg har valgt meg et knippe aktiviteter som for meg skal markere min helt egne Stemmerettsdag:

• Innmelding i Amalie Skram selskapet
• Bake biscotti
• Kjøpe en ny bh
• Lang tur i fjellet med verdens beste venninne
• Lese "Jeg kommer med en gang"

Så er det de da, som mener at å jobbe deltid undergraver kvinnesaken og å være hjemme å bake biscotti er helt "kjerring". Brente ikke "rødstrømpene" bh`ene sine i sin tid? Hvordan kan da dette være kvinnesak for meg?

Synes du stemmerett for kvinner er noe å la deg begeistre over i 2013?