onsdag 28. februar 2024

Jeg kommer til å finne nøkkelen av Alex Ahndoril

Du har kanskje lest Lars Kepler tidligere, pseudonymet som ekteparet Alexander og Alexandra Ahndoril har skrevet under? Jeg likte godt serien deres om Joona Linna og var spent på hvordan "Lars Kepler" skriver som Alex Ahndoril (de skriver fremdeles sammen). Jeg kommer til å finne nøkkelen er første del i en ny spenningsserie.

Forlaget om handlingen:
Godseier Per Günter Mott våkner morgenen etter familiens generalforsamling og middagsselskap og finner et uhyggelig bilde på telefonen sin. Det viser en blodig mann, bundet fast og med en sekk tredd over hodet. 

Det ble inntatt store mengder alkohol kvelden før, og Mott har ikke noe minne verken om mannen eller bildet. Han må finne ut hva som har skjedd før politiet kobles på saken. Hva om det er han selv som er gjerningsmannen?

Privatdetektiv Julia Stark tar saken og ber eksmannen Sidney Mendelson om å ta permisjon fra politiet. Hun vet at hun kommer til å trenge hans hjelp, og drømmer samtidig om at de skal finne sammen igjen. De tas imot som gjester på det overdådige familiegodset og begynner å lete etter sannheten. 


Det forfatterduoen byr på her, ligner ikke litt en gang på serien om Joona Linna. Her får vi en klassisk Agatha Christie-krim, type "lukket rom mysterie". 

Julia Stark er et menneske med historie. Noe av den kan leses på hennes fremtoning, siden hun har et stort arr nedover ansiktet og er nødt til å gå med stokk. I tillegg har hun en PTSD diagnose, som vi får høre litt om grunnen til. 

Hun har tidligere vært gift med Sidney Mendelson, og er fremdeles skrekkelig forelsket i ham, men etter at hun såret ham dypt og de skilte seg, vil han ikke være sammen med henne. Han er fremdeles glad i henne, så han takker ja til å følge med henne fra Stockholm til Sundsvall hvor det historiske godset Mannheim ligger.

Når de ankommer har de bare bildet på mobilen til PG å støtte seg til, men åstedet blir lokalisert, og etter ikke så lang tid finner de også det maskerte liket.

Det blir raskt konstatert at en av dem som var på godset, den fuktige kvelden bildet ble tatt, må ha stått for udåden, så Julia og Sid setter i gang å arbeide. 

Språket i boken er preget av overklassemiljøet vi befinner oss i. Noen ord måtte jeg slå opp, vet du hva espagnolett, fidelkomiss eller sordin er? Julia og Sid fikk beskjed om å pakke coctailkjole og annet pent tøy, når de skulle tilbringe en ukes tid på godset, og sannelig fikk de bruk for dette når de skulle menge seg med fiffen.

Det er litt av en jobb Julia har tatt på seg, men etter utallige samtaler med familiemedlemmene, finner hun ut hvem som gjorde det. Karakterbyggingen foregikk på en naturlig måte når jobben hennes var å gå rundt å spørre spørsmål hele tiden. Spesielt hovedpersonen var det spennende å bli kjent med, gleder meg til å høre mer om henne i neste bok.

Handlingen skildrer grundig all den deilige maten de fortærer, de lekre omgivelsene og de historiske detaljene på godset. Men hvor det ble av politiet, etter de plukket med seg liket, fikk vi ikke høre noe om. 

Denne typen krim er ikke helt "my cup of tea", jeg klarer ikke å riste av meg at dette er Agatha Christie eller Lahlum for den del. Her er ingen egentlig spenning, men det er interessant å følge Julia, og jeg var nysgjerrig på hvem som kunne være morderen.

Neste bok i serien kommer ut allerede 28 mai i år, og heter Jeg lukker øynene og ber, den gleder jeg meg til.

Andre bloggere om boken: Elida og Hilde

Forlag: Gyldendal
Utgitt:2023
Sider: 288
Kilde: Lånt på biblioteket

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar