lørdag 30. mars 2024

Lukkertid av Maja Lunde

Maja Lunde er kjent for sin klimakvartett som startet med Bienes historie i 2015. Bøkene hennes er oversatt til 40 språk, og gitt henne flere anerkjente priser. Jeg har lest bøkene, og likte dem godt, vil du vite mer om hva jeg syntes, kan du benytte deg av søkeboksen øverst til venstre på bloggen. 

Forlaget om handlingen:
En alminnelig tirsdag i juni stanser menneskenes tid. Barn slutter å vokse, babyer fødes ikke, ingen blir eldre eller dør. Naturen går imidlertid sin gang, natt følger dag, planter gror og dyrene lever som før.

Vi følger seks personer gjennom noen intense sommeruker. For livstruende syke Jenny blir tidsstansen redningen. For Jakob, som venter barn, er den et brutalt hinder. Mens den endrer hele forholdet mellom nyforelskede Ellen og Philip. Desperasjonen stiger, hva skal til for å vende tilbake til normalen?

Lukkertid er en tankevekkende og medrivende fortelling om å ha uendelig med timer til rådighet. En historie med mange lag som utforsker vårt forhold til egen kropp, til tid og ikke minst til dødens ubønnhørlighet.


Til forskjell fra Klimakvartetten, er denne romanen fortalt i ett hendelsesforløp. Vi befinner oss i nåtid, nærmere bestemt noen uker fra 6 juni, som er tiden hvor all utvikling stoppet helt opp.

Jenny og Christian har med seg barna Konrad og Victor i bilen, de kjører hjem fra hytten og opplever skrekkscenariet at de nesten kjører utfor et stup. Jenny er fotograf, og har et yrke hvor døden er et mulig utfall, men akkurat nå er det kreftsvulsten som holder på å ta livet av henne.

Otto og Margo er gamle, de holder på å flytte fra eneboligen de har levd i hele livet, og ikke minst hagen som Otto i årevis har pleid med stor kjærlighet. Livet i leilighet med heis og uten hage, gjør det vanskelig for de to å holde sammen.

Lisa og kjæresten Jakob er unge, men når de oppdager at de er gravid gleder de seg over det. Spesielt Jakob går veldig opp i graviditeten, og ønsker seg mer oppmerksomhet, enn det han får som vordende far. 

Ellen, Philip og Markus er unge adrenalinjunkier som har funnet hverandre i felles interesse for fallskjermhopping. Ellen jobber i et begravelsesbyrå, og får raskt merke "stillstanden" på arbeidsbyrden, for etter 6 juni er det ingen som dør lengre.

Den menneskelige utvikling har gått inn i en stillstand, døden finnes ikke lengre, og sykdommer har stoppet å utvikle seg. Dette høres jo fint ut, men for Lisa som har en baby i magen, blir det vanskelig. 

I løpet av romanen får vi mange eksempler på hvordan denne stillstanden oppleves, de gamle våger å ta plass med høye stemmer og ubekymret oppførsel, der de skåler for tiden. Men fort merkes det at den kognitive utviklingen hos barna også har stoppet opp. 
Når sykehusene fylles opp av pustende mennesker som skulle vært døde, blir det satt krisestab (som vil ville sagt i dag) Noe må gjøres for å komme tilbake til normalen.

Jeg likte Lukkertid godt, handlingen var lett å følge med på, og selv om dette (heldigvis) er fantasi, så klarte jeg å se for meg en verden, hvor noe sånt hadde skjedd. Refleksjonene rundt det å være menneske er fine, og den respekten Maja Lunde viser når hun formidler et litt fordekt klimabudskap på, gjorde denne leseren godt. 

Det går jo ikke an å kun lese krim i påsken, så jeg valgte meg Lukkertid, ikke det, den bød på spenning denne romanen også - jeg anbefaler den gjerne videre!


Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2023
Sider: 269
Kilde: PDF fra forlaget

6 kommentarer:

  1. Jeg husker at jeg synes boka lignet alt for tett opp til Knausgård sin måte å skrive på, det skurret litt for meg som har elsket klima-bøkene hennes.
    Tematisk likte jeg den, om skildringene av det truede samfunnet ligger ikke så langt unna. Senest i dag var det jo på nyhetene om at vi var i en førkrigstid, om russerne tar Ukraina.
    Uff, vi får håpe at det aldri blir en realitet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har rett, det er noe Knausgårdsk over romanen (uten at jeg tenkte det da jeg leste) Det er skremmende lesning, og et tema som jeg har vært innom i flere romaner den siste tiden.
      Håpe kan vi, men jeg er redd etterkommerne våre får alvorligere problemer å hanskes med, enn det vi har hatt, dessverre :(

      Slett
  2. Har ikke lest denne enda, selv om den ligger her. Har hørt/lest at den skal være så dyster og anmeldelsene har vært blandet.. Men hun skriver lett og godt, så jeg skal lese den en dag.

    Ps: Å jo, man kan godt lese bare krim i påska, har ikke lest annet jeg;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde også lest litt lunkne anmeldelser, derfor ble den liggende så pass lenge. Ble derfor overrasket over hvor lettlest og fin den var. Scenarioet er skremmende, men jeg synes ikke boken var dyster :)
      Bra du koser deg med krim, jeg har lest om kyllingprodusering blant annet. Skal lese Bakkeid nå, men etter å ha lyttet til Åpenbok sin krimepisode, skjønner jeg at jeg vil få mer glede av St. Avenger enn den siste :)

      Slett
    2. Bra du ikke synes de var dyster.:) At klimaspørsmålet og dystopier i seg selv er litt dystre, skjønner jeg jo-- men dyster (les depressivt- eller mørkt- det er noen nyanser her slik jeg ser det..) kan nå tolkes forskjellig, så jeg skal gå igang med denne.

      Så du liker ikke Bakkeids Sorgsankeren så godt? Du har lest serien fra start, håper jeg?

      Jeg synes St.Avenger var litt treg og annerledes enn de før den igjen. Men den fikk jo Riverton- så bra er den. Men smak og behag, du vet..

      Slett
    3. Har ikke begynt på Sorgsankeren, måtte ta St. Avenger først, så den har jeg lest 70 sider av. Lyttet til Åpen bok om disse to, og det var de som ikke sa at Sorgsankeren var så bra (som St. Avenger...)

      Slett