Leste du Synkehull og Rotvelte, så er jeg sikker på at du gleder deg over at den tredje boken i denne svenske serien nå er ute. Serien har gode karakterer, og utspiller seg på et lite sted i Norrland.
Da dykkere går ned i Ångermanelven for å studere de hundretalls skipsvrakene som ligger på bunnen, finner de levningene av en mann med kulehull i skjelettet. Det viser seg at han har blitt drept. Men hvem var han? Trådene leder tilbake til 1960-tallet, en tid med harde politiske konflikter og store drømmer om frihet.
Politietterforsker Eira Sjödin er høygravid, men blir likevel satt på saken. Mens sannheten om den døde kryper nærmere hennes eget liv, nærmer fødselen seg.
Eira er også bekymret for sin bror, som sitter i fengsel for en forbrytelse en kvinne har gjort. Denne kvinnen er nå på flukt og kan drepe igjen.
Spenningen er på plass helt i starten av denne krimmen, da vi i begynnelsen følger en helt fersk dykker ned i dypet. Hun får øye på et stort skipsvrak, og under et anker der nede, ser hun levninger av et menneske. Dette danner grunnlaget for plottet som utspiller seg.
Hvem var denne personen og hvor lenge har han lagt på havets bunn? På land kontaktes det lokale politiet. Eira Sjödin har innetjeneste siden hun er 6 måneder gravid, men oppdraget anses som så ufarlig, at hun får lov å oppsøke åstedet.
Denne historien har ikke mange bihistorier, bakgrunnen til den døde personen lærer vi om etter hvert. Det er Eira Sjödin sin litt spesielle livssituasjon som er det bærende elementet i boken, og egentlig det eneste som engasjerte meg.
Etter innledningens pangstart, koker spenningsnivået litt ut i kålen. Kun mot slutten tar det seg kraftig opp, så pass kraftig at jeg tenkte "ja, der våknet hun igjen" (forfatteren altså, som etter min smak da hadde slumret en god stund)
Historien avsluttes på en ryddig måte, ved å plukke ned alle baller som ble kastet opp, noe som var naturlig, siden dette er tredje og siste bok i trilogien fra Ådalen.
Er du glad i saktegående krim, med fokus på en sjarmerende hovedperson, så er Dyphavn midt i blinken for deg ☺
Hehe, la merke til din vurdering på Goodreads.
SvarSlettDet er bra du er posiitv Tine:) Jeg liker slow crime fra svenske skoger, hvis det er bra, har så vidt begynt på boka. God helg Tine:)
Denne var veldig varierende ja, men en firer ble "it was ok" denne gangen :) Spent på hva du synes.
SlettHar ikke kommet så langt, blitt lite lesing så langt denne helga.
SlettUff.. greier ikke å fenge meg etter 100 sider. Tror jeg legger den fra meg, avbryter. Ser av min omtale av nr to i serien at også den ble for kjedelig for meg, for pratsom , langtekkelig.... https://artemisiasverden.blogspot.com/2022/05/synkehull-av-tove-alsterdal-svensk.html
SlettGodt vi er enige da, men leser du de siste 50 sidene, vil du se en mer energisk handling :)
SlettOrker ikke det, ser ikke vitsen i å bare lese starten og slutten, og kutte midten i dritten.. Så da gikk jeg løs på Mørkefall istedet:) Der var det full tut fra første stund.
SlettEh.. dritten i midten, skulle det stå ;) Lol
Slett