Ny årlig tradisjon på nyttårsaften: Jansens jaktstart

Jansens jaktstart er det siste løpet Varegg arrangerer i året, på selveste nyttårsaften. I år er første året Frode er med, men siden det alltid er kjekt å prøve å slå sin egen rekord, forventer jeg at dette blir en ny tradisjon.
Forholdene i den 10 km lange løypen var fine. Løypen går på grusvei og sti, og bratt oppover i begynnelsen, for å bli litt "snillere" mot slutten. Det var bra med vind i dag, og små, skarpe, iskalde snøfnugg skar igjennom luften. Underlaget var fint både å gå og løpe på, fast og fint og nesten isfritt.

Frode på vei ut av skogen

Øyvind i fin fart

Litt refleksjoner over det gamle og nye året, ender i en liste med forsetter

Det drar seg mot et nytt år. 2012 har lenge vært et spesielt år for meg. For 6-7 år siden bestemte jeg meg for å gå pilgrimsleia til Compostella i 2012. Dette er en fantastisk vandring på tvers av nordlige Spania, som varer i 4-5 uker. Jeg ikke så tøff lenger (redd for villhunder og buskmenn…) og formen er heller ikke bra, så jeg er redd det ikke blir noe av. For å fylle året med andre positive opplevelser har jeg laget en flott liste med nyttårsforsetter. Noen bærer litt preg av ”pekefinger”, mens andre bare er en påminner om å ta seg tid til å ha det gøy. At jeg har hatt en høst uten energi og tiltakslyst viser også denne listen, for her er mange ønsker om mer aktivitet.

Besøke kusine Kjersti. Min eldste kusine bor på en øy utenfor Bergen. For oss bergensere betyr dette å reise på landet, og inni mitt hode tilsvarer det en heldagstur. Jeg husker at jeg lovet henne å komme på besøk når broen åpner. Et kjapt google søk viste meg at den åpnet i 1992, så det er på tide å komme seg utover.

Padle kajakk med Marita. Min kollega/frisør bor nær det største vannet i Åsane, og hun er så heldig å ha en kajakk liggende. Hun har invitert meg med på tur, og forrige sommer snakket vi mange ganger om å komme oss av gårde. Vi kan skylde på været i fjor, for det var absolutt en av de våteste sommerne jeg kan huske.

Sykle Rallarveien er også noe jeg har ønsket å gjøre i mange år, som jeg aldri har fått til. Sesongen oppå fjellet er jo så kort, snøen forsvinner ikke helt før uti juli og plutselig er sommeren over. I år skal jeg ha det på planen og få med meg denne opplevelsen.

Storsåta x 12. Mitt nærmeste fjell heter altså Storsåta 435 moh. Jeg kan gå hjemmefra og rett opp på fjellet. Det tar meg 55 minutter å gå helt opp, og hvis jeg vil kan jeg fortsette bortover Varegga, helt til Rundemanen og ned til by`n. Ønsket mitt er å komme meg opp hit litt oftere, og jeg legger inn en plan på å ta turen en gang i måneden.

Trene annenhver dag. Dette blir det verste nyttårsforsettet å holde, for jeg syns ikke det er videre gøy å gå på trening. Hvis jeg lar fjellturer på mer enn 2 timer telle som trening, så kan det være jeg klarer målet mitt. Håper de kommer med noen gøye klasser på treningsstudioet jeg går på, da går det kanskje.

Stoltzen på 17 minutter.  I vår familie er jeg en sinke når det gjelder å løpe Stoltzen, men jeg gir ikke opp og har lovet meg selv å være med på torsdagstreningene så ofte jeg kan. Å presse rekorden med 2 minutter burde være overkommelig, så jeg har ikke satt meg så strenge mål her.

BT kryss hver dag. Jeg er elendig i å løse kryssord, og har et fantastisk forbilde i bla. min farmor på 92 som fremdeles er en racer på kryssord, selv om husken er blitt elendig. I BT er det daglig en liten kryssord, som jeg synes er skrekkelig vanskelig, men ”alle andre” får den til. Øvelse gjør mester heter det jo, så nå er det ingen vei utenom denne, hver morgen.

1 tur hver måned. Hverdagen vår er preget av mye fotball, og nå har ”vi” treninger fredag ettermiddag og en hel helg i måneden.  For meg som liker å reise på tur, (både ferietur og fjelltur) blir dette litt klaustrofobisk. Så, for ikke å fortvile helt, har jeg lovet meg selv 1 tur (med overnatting) hver måned. Foreløpig er januar, februar, mai og juli i box.

Lese 52 bøker. Jeg prøver å presse ned antall bøker jeg leser på et år. Fra 115 til 97 og så 75 føler jeg at en bok i uken er passe, og har et mål om ca 52 bøker i 2012. Jeg lar meg lett friste når jeg leser anmeldelser, men nå må jeg bli flinkere til å velge meg ut bøker som betyr noe for meg, og ikke være "altetende".

Lære meg italiensk. Vi har vært mye i Italia, og skal tilbringe 2 uker i en leilighet ved Lake Como i juli. Jeg forstår mer og mer, og har gått et par kurs for lenge siden. Til jul fikk jeg italienskkurs til pc`en av min kjære, så nå er det bare til å kjøre på. Målet er å kunne svare tilbake når vi er i Italia.

Har du noen nyttårsforsetter i år?

Høstens andre "Italian night" inspirert av Jan Vardøen`s "Pizza paradiso"

Jeg levde i den villfarelse at jeg var god til å lage pizza.
Helt til vi fikk boken "Pizza paradiso" av Jan Vardøen til jul av Susanne. Her var det mange tips å hente, og massevis av gode ideer til pizza, tilbehør, drikke og desserter. Her får du oppskrift på fritert pizza, pizza nutella (sjokoladepåleggspizza) og pizza med pære og gorgonzola, blant mye mer.
Fotograf er Agnete Brun, og hun har vært i Napoli og knipset mange stemningsfulle nærbilder, som gir en vann i munnen.
Til kveldens italienske aften benyttet jeg meg av tre oppskrifter fra boken, Pizzette, Panna cotta og Affogato. Jeg er egentlig ikke noe fan av Panna cotta, men denne ble virkelig smakfull. Hvis du lurer på hva Affogato er, så kan jeg røpe at det er vaniljeis med espresso oppå.
I tillegg laget jeg pastaomelett fra Parmesan.no og egenkomponert dipp med trøffelsalt/-olje til råstekte poteter.
Vi hadde også trøffel pasta med artisjokk og en deilig tomatsalsa med mandler fra den nye Oliviers butikken i Bergen. Trøffelsaltet og -pastaen var også julegave fra søte, snille Susanne, som hun hadde kjøpt hos Oliviers. Butikken anbefales på det sterkeste for deg om liker deilig mat. Damen jeg har snakket med der inne har masse kunnskap og er veldig flink å formidle matkultur.

Et lite utvalg av kveldens retter, Pizzette, råstekte poteter, pastaomelett og pizza bianco

Årets nest siste dag ble kronet med en tur opp Veten

Frode støtter varden på toppen som var sprayet hvit på ene siden

Meg på toppen, med et lite glimt av solskinn

Veten med sine 486 moh er Åsanes høyeste fjell. I dag var det så stille på jobben til Frode at han ringte og ville hjem før klokken 12. Vi kjørte Sondre på ekstraordinær fotballtrening og satte selv kurs mot Mellingen. Herfra var det strake veien til topps. Gradestokken viste null, himmelen var blå og underlaget som var dynket av de siste ukers regn var vått, men nesten frosset. Glatt og isete var det også, men det gikk lett å komme seg opp, og med musesteg kom vi oss like hel ned også.

Lesehestens lille oppsummering av året 2011

Siden jeg sluttet å se tv for mange år siden, har jeg lest mye. Litt for mye kanskje, for noen bøker fester seg ikke særlig godt, når det går slag i slag. Å få ned antall bøker har vært et nyttårsforsett som har gått igjen flere år. Fra 115 bøker i 2009, ble det 97 bøker i 2010, og i 2011 endte jeg på det fine runde tallet 75.
I 2012 er målet mitt å lese en bok i uken, så en ytterligere senkning av tallet til 52 er årets nyttårsforsett. Den tiden jeg da får til overs vil jeg bruke på turer og trening.
Av de 75 bøkene jeg har lest i år, har jeg gitt 8 bøker terningkast seks. Kriteriet for å få full score er bare at jeg har kost meg med boken, ledd litt og grått litt. En fengslende krim som jeg har fosset igjennom kan også få en sekser, selv om det "bare" er en krim.
Årets åtte beste bøker uansett genre er:

Julens beste lesning: Brobyggerne av Jan Guillou

Første gang jeg leste en omtale av boken, var Dagbladet`s på flyet hjem fra Italia i høstferien. Anmeldelsen var ikke udelt positivt, men siden jeg har lest det meste av Guillou bestemte jeg meg for å presse meg gjennom den. 
Rett før jul kom beskjed fra biblioteket om at det var min tur til å låne den.
Jeg slapp å presse meg gjennom den, for jeg syntes historien var veldig bra. Litt platt og lettvint enkelte steder ja, men selv om ikke alt er historisk korrekt, følte jeg at jeg lærte litt om tidsånden. Gleder meg til neste bok i serien.

Da havet tok både faren og onkelen deres, måtte de tre guttene i det lille fiskeværet på Vestlandet reise inn til Bergen for å prøve å forsørge familien. De tre små repslagerlærlingene viser seg å være uvanlig teknisk begavet og ved hjelp av bergenske velgjørere blir brødrene utdannet jernbane- og brobyggere ved universitetet i Dresden. Planen er at de skal tilbake til Norge for å bidra til det mest storartede norske ingeniørprosjektet noensinne - byggingen av jernbane mellom Oslo og Bergen. Men kjærligheten vender om på alt. Den ene broren flykter, bedratt og skamfull, til tysk Øst-Afrika. Den andre broren flykter også på grunn av kjærligheten, han ender i London. Bare Lauritz, den eldste, vender tilbake til Norge. Som takk for utdanningen slutter han seg til jernbanebyggingen på Hardangervidda. I det nye århundret var fremtidsoptimismen stor. Med teknikkens gjennombrudd skulle alle kriger være utryddet. Lite ante man om at verden sto overfor det blodigste og mest dramatiske århundret noensinne.

Min erfaring med lavkarbo-søtsaker

Sånn "forskning" som man gjør på egen kropp og egen psyke er faktisk ganske interessant, og veldig relevant. I alle fall for deg selv.
Mange bloggere som jeg titter innom er veldig flinke til å lytte til kroppens signaler og lære seg hvordan den reagerer på de forskjellige matvarene.
Det tar litt tid, og en må være konsekvent hvis en vil kutte ut f.eks. hvete, sukker, melk eller andre ting for å se om helsen forbedrer seg. Dette er ikke gjort over natten, og gevinsten kan synes liten i begynnelsen.
Jeg for min del har lært meg at luft og kviser er et resultat av at jeg har spist hvetemel. Dette ante jeg ikke selv, før en naturterapeut satte meg på sporet. I årene som har gått siden den gang, har jeg fått det bevist igjen og igjen.
Når det gjelder sukkererstatninger, har jeg nå kommet til en ny konklusjon. Det er rett og slett ikke noe for meg. Jeg har vært i ketose mange ganger og synes Skaldeman`s diett er perfekt hvis en vil ta av fra 5-50 kilo. Skaldeman har ingen søtsaker, og bruker aldri sukkererstatninger. Jeg, som egentlig er en kakemons, lot meg friste av de nye lavkarbo bakebøkene som har kommet, og gikk til innkjøp av så vel bøker som ingredienser.
På mitt spørsmål om sukrin til Espen Rostrup på lavkarboseminaret han holdt, svarte han helt enkelt; "Hvorfor"? Hvorfor jeg absolutt ville begynne med søtsaker og baking...
Jeg har jo klart meg i "årevis" uten, så han hadde selvfølgelig helt rett. Når ting virker "for godt til å være sant", så er det gjerne det. Noe jeg har konkludert med mange måneder senere.
Når jeg spiser lavkarbosøtsaker reagerer kroppen min akkurat som om jeg spiser hvitt sukker, jeg blir sugen på mer. Jeg mister det deilige fraværet av cravings og sukkersug, selv om sukrin, stevia, xylitol og alt dette andre ikke skal påvirke blodsukkeret, så gjør det noe med meg allikevel.
Derfor har jeg i dag ryddet i kjøkkenskapene, og pælma diverse greier ut sammen med bakeboken.
Er det noen som har erfart det samme?

Veien til å bli sukkerfri - igjen...

I desember brast demningen. Jeg pillet ut en liten sten, og så en til, og deretter flommet kostholdet mitt over av ”neimat”. Hvorfor er det sånn at hvis en ikke har fokus på godt kosthold så tar sukkersuget over? 

Jeg er altså ikke ”flink pike” alltid, men jeg har evnen til å se hva som skjer, og tar meg kraftig sammen.
I alle fall, januar begynner med en etterlengtet storreingjøring. Kroppen vår renser jo automatisk ut giftstoffer, og vi ser det som avføring, urin, belegg i munnen og svette. Det er ikke bare for vektnedgang en avgiftning kan være virksom, 

symptomer på opphoping av giftstoffer er:

Hodepine og trøtthet
Leddsmerter, problemer med hud, hår og negler
Dårlig ånde
Allergier og intoleranser
Forstoppelse, fjerting og sure oppstøt
Dårlig hukommelse
Depresjon og søvnproblemer
I en periode vil kroppen beskytte seg mot skadelige giftstoffer ved å kapsle dem inn i en ball av slim eller fett. Dette hindrer dem også å trigge uheldige immunreaksjoner. Men, denne nødhjelpen er bare midlertidig. Snart vil giftstoffene føres ut i blodet og inn i cellemembranene, skape ubalanse i stoffskiftet og forårsake vevskader.

Lurer du på om du trenger en avgiftning? 

Spør deg selv:

Bor du i en by?
Arbeider du på kontor?
Pleier du å jogge eller gå langs en trafikkert vei?

Bruker du datamaskin eller mobil regelmessig?
Bor du nær en høyspentmast?

Listen er mye lengre enn dette, og de fleste vil nok føle seg litt truffet.

Mat som er bra ved en utrensing:

Frukt og grønnsakjuice

Vann

Rå mat/spirer/grønt

Frukt, grønnsaker, helkorn, belgfrukter, frø

Mat du bør unngå:

Sukker (les: hvetemel)

Frityrstekt mat

Meieriprodukter

Alkohol og koffein

For å få i gang kroppens utskillingsprosess må du bevege deg mye. Det er ikke nødvendig med noe halsbrekkende øvelser, men pass på at du blir passe andpusten og passe svett. Da får lymfen god hjelp til å utstøte giftstoffer.

Et stort glass med kokt, lunkent vann med en halv sitron skvist oppi, er beste starten på dagen.

Bruk en hampvott i dusjen, og skrubb kroppen fra ytterst og inn mot hjertet, det bedrer blodsirkulasjonen og fordøyelsen. Badesalt i badevannet er også virkningsfult.

Pass på å sove mellom 23-02 da bedriver leveren og galleblæren sitt viktige avgiftningsarbeid.

Spiser du mat fra søtvierfamilien (kål, brokkoli, rosenkål, blomkål) bidrar det til å avgifte kroppen, og gir blodet ditt mer energi. 

Desember har sendt meg på galleien. 

Jeg føler nesten som jeg har det samme forholdet til karbohydrater (les: sukker) som alkoholikere har til øl og vin. Når jeg bare holder meg unna, er det ikke noe problem.
Jeg har ved flere anledninger vært i ketose (20 g karbo pr. dag), og trives veldig godt med det kostholdet. Da har jeg ingen ”cravings”, jeg går gjennom dagen helt uten sug etter mat som jeg innerst inne vet, kroppen min ikke er interessert i. Når jeg er ”sukkerfri” har jeg all verdens tålmodighet, både med trøblete ting, meg selv og andre. 

Sukkeret tar fra meg energien, og gjør meg lat, tiltaksløs og sur. Så hvorfor spiser jeg da de tingene som jeg vet jeg ikke har godt av? Jeg har jo ikke lyst på det en gang….

LovelyLiller har publisert dette en gang, og jeg syntes det var veldig lærerikt. Titt gjerne på hele innlegget hennes her.

Det er flere forskjeller mellom fysisk og psykisk sult:

1. Følelsesmessig sult kommer plutselig, fysisk sult kommer gradvis.
2. Når du spiser for å fylle et slags tomrom som ikke involverer en tom mage har du sug etter spesiell mat, som pizza eller is, og bare den maten vil møte ditt behov. Når du spiser pga sult er du åpen for forslag.
3. Følelsesmessig sult føles som om at det må tilfredstilles med en gang med den maten du vil ha. Er man fysisk sulten kan det vente.
4. Selv om du er mett vil du fortsette å spise uansett. Når du spiser av fysisk sult er et mer sannsynelig at du stopper når du er mett.
5. Følelsesmessig spising kan gi skyldfølelse og dårlig samvittighet. Dette får du ikke når spiser når du er fysisk sulten.Nå som vi vet hvordan den følelsesmessige spisingen kan identifiseres, ser vi på de to ulike typene:1. Den overspisingen/trøstespisingen du gjør som resultat av slanking eller der du kutter ut visse matvarer. (Du har holdt deg unna sjokolade en måned før du sprekker og spiser 4 etter hverandre.) Her finner vi ofte kroniske slankere som går opp og ned i vekt.2. Den overspisingen/trøstespisingen du gjør for å selvmedisinere eller tilfredstille deg selv med mat som ikke har noe med et innskrenket kosthold å gjøre. (Har du noen gang spist en hel pose chips, før du oppdaget at den “plutselig” var tom?)

Desember er snart over, og et nytt år står for døren. En liten liste over nyttårsforsetter har begynt å ta form, og mitt ønske at det ikke skulle stå noen forsetter som har med kosthold å gjøre på den, blir nok ikke innfridd. Jeg MÅ komme meg ut av denne karusellen, så noen innlegg om antistress mat, detox, lavkarbo og ketose vil jeg nok komme med. 

2 juledag med sommertemperaturer

Vinden har blåst, regnet er fremdeles vått og det har vært mørkt i fire timer. Hvis en er så syndig å stikke nesen utenfor vil en merke at synet kan bedra. Ute er det faktisk varmt, varmere enn det ofte er til St. Hans.
Jeg for min del er ikke den som klager, jeg synes ikke det er spesielt interessant med minusgrader og snø, så jeg håper det varer en god stund.

Sprekinger som går Stoltzen uansett vær og dato

Bilde av Sondre og Frode er tjuvlånt av Bjarne

Det er ikke tvil om at dette er de to sprekeste guttene i familien. Som alltid om torsdagen var de med gjengen i Melkesyre.no (Nå heter de Vareg team Melkesyre) opp Stoltzekleiven. Denne siste torsdagen før jul, var det juleavslutning, med gløgg på toppen, og en journalist fra BT var med opp.
Løyperekorden til disse to sprekingene ligger på 13-ettellerannet for både stor og liten. På min lange liste av håp og planer for 2012 står ny rekord opp kleiven, så jeg får menge meg med gutta boys om torsdagen.

Rundt omkring i Bergen : "Krok og Krinkel Bokcafè"

På min vandring hjem fra farmor på søndag, slentret jeg gjennom Lille Øvregate. Her har jeg gått mange ganger før, men denne kvelden ble oppmerksomheten min fanget av en ny kafè.
Den heter "Krok og Krinkel Bokcafè", og ligger ned en trapp fra gaten, så det er faktisk veldig lett å gå forbi. Ikke gjør det! Sett ned tempoet så finner du den, for i denne cafèen er det verdt å slå ihjel en time.
Jeg slo meg ned i en deilig sofa, og nøt et stort krus med peppermyntete mens jeg ventet på mitt selskap. Han som driver kafeen sto og bakte scones og hadde skillingsboller på gang, men da måtte vi være tålmodig. Det som duftet himmelsk var gulrotkake, og når glasuren var kommet på, kom han over med dagens lunch til oss. Den smakte like godt som den luktet.
Her er altså rettene få men utvalgte, men ro, atmosfære og ikke minst bøker, har de derimot masser av. Dette er ingen bokhandel, så forvent ikke å finne siste fra Knausgård.
Jeg så mest brukte bøker i hyllene, men de jeg tittet på hadde ingen pris, så jeg vet ikke sikkert om de er en del av dekoren, eller om de selges. Noen nye bøker hadde de for salg. Interiøret innbyr til lesning, så det er bare til å ta med seg en bok, og slå seg ned. Ta gjerne turen hvis du er i by`n en formiddag. Åpningstid er 11-17.

Du må ta deg god tid for å få med deg alle de gøye detaljene

Her finner du bøker, sveivegramofon og piano

Et koselig hjørne med nye bøker

Sjefen sjøl i gang med baksten

Julestemning i heimen 4 søndag i advent

Roen har senket seg her hos oss, og det er ikke mye som foregår på kjøkkenet om dagene. Ikke av det sunne slaget i alle fall. Litt baking av "vanlige" julekaker finner selvfølgelig sted, så nå har vi litt i hver boks, men ikke på langt nær så mye som vi pleide å bake.

Fire adventslys og snø på trærne, vakrere kan det ikke bli

Sondre som fyller 10 år på julaften inviterte i dag kompissene med på bowling og pizza. Mens pappa`en tok seg av dette, var jeg på koselig julebesøk til farmor.
I morgen tar storesøster med seg lillebror for den årlige meget tradisjonsrike byturen, med besøk i Pepperkakebyen og diverse andre ting. Vi gleder oss alle veldig til onsdag når bestemor og bestefar kommer for å tilbringe julen sammen med oss.

Miljøvennlig å kjøpe dyrt? - eller er det bare en god unnskyldning?

Produksjon og salg/kjøp av ting & tang, er kanskje det som holder økonomien i sving her i verden. Men, skal vi forholde oss litt nøkternt til dette, så må vi vel innrømme at mye av det vi kjøper ikke varer lenge. Jeg vet "Fremtiden I Våre Hender" har publisert undersøkelser på hvordan det skader kloden, og miljøet at vi hele tiden kjøper nytt. Bomullsproduksjon f.eks. er fryktelig vannkrevende, og utarmer jordsmonnet i land som allerede er tørre nok fra før. For ikke å snakke om bossbergene som bare blir større og større.
Jeg har alltid foretrukket "dyre" ting, og unnskyldt meg med at da varer de lenger, og jeg slipper å kjøpe nytt så fort. Jeg er ikke særlig glad i å shoppe, og liker godt å fare fint med tingene mine, sånn at de varer lenge. Det trenger ikke være synlige merker på tingene jeg kjøper, men jeg synes jeg kan se at noe er skikkelig, og foretrekker det. Er dette bare snobberi?

I dag har jeg vært i by`n og brukt en god slump av årets siste lønning. Sist vi var ute å reiste fikk den gode gamle kofferten vår nådestøtet, og måtte pensjoneres. Vi har i flere år hatt en Osprey trillebag med ryggsekkmulighet, som vi har vært veldig fornøyd med. Den ser fremdeles helt ubrukt ut, til tross for alle turene den har vært med på. Den har også gummihjul som er større enn det som er vanlig, og er utrolig god og stille å trille. I dag flesket jeg til og kjøpte en ny make trillebag (uten ryggsekk). Ja, den var dyr, og ja den har et kult merke, men det må da telle litt at jeg kommer til å ha den resten av livet?
Min andre "synd" i dag er mine nye fotformsko.
Det het "fotformsko" i gamledager, og jeg kan huske at jeg tenkte at de kjerringene som gikk med sånne sko, måtte være de kjedeligste på jord.
I dag sitter jeg og ser på mine nye sko (som, ja var kjempedyre) og kan ikke slutte å smile, for jeg er så fornøyd. De ser supertreige ut, men for meg som er tverrplattfot og sliter med å finne godt nok skotøy, så er jeg i himmelen for de er så gode å gå med.

Hvorfor skriver jeg dette egentlig? Har jeg dårlig samvittighet for at jeg er føler sånn glede over det jeg har handlet, og ønsker meg litt "syndsforlatelse"?
Tenker du på miljøet på kloden når du handler? Eller er det bare en unnskyldning for å kjøpe dyre ting?

Harmonien og Nøtteknekkeren i Grieghallen i kveld

Musikken til dagens stykke spilles av et fulltallig Bergen Filharmoniske Orkester. Med smått og stort var det 70 dansere på scenen, noen i store roller andre som blomster, soldater og mus. Det er talentklassen fra Bergen kulturskole, som er med i denne klassiske balletten. 

Handlingen er kort fortalt: Vi er med på fest på julaften hos barna Clara og Fritz. Forventningene er store og vi får høre en gammel fransk barnesang, en galopp og en polonaise. Onkel Drosselmeyer kommer på besøk og har med seg en nøtteknekker som gjør stor lykke hos barna. 

Når gjestene etterhvert tar avskjed og Clara skal sove, drømmer hun om alt som har skjedd. Musene kommer for å spise kakemennene. Nøtteknekkeren kommer i kamp med Musekongen. 
Clara og Nøtteknekkeren blir forvandlet til prins og prinsesse. Clara møter snøfnuggenes dronning og inviterer henne til sitt land. Annen del finner sted i Sukkertøylandets slott, hvor vi får se spansk og kinesisk dans. Clara våkner opp i sin stue, hvor hun tar opp Nøtteknekkeren, som hun har blitt veldig glad i .
Nøtteknekkeren er en "lettvekter" i forhold til Svanesjøen og Tornerose. Med utgangspunkt i Hoffman`s noe bisarre eventyr "Nøtteknekkeren og Musekongen" fra 1816, klarte allikevel Tsjaikovskij i 1891 å skrive musikk som binder det hele sammen, på en mesterlig måte. 
Jeg syntes det var fint å se på, handlingen var enkel og tydelig, selv uten å ha lest programmet på forhånd.  
Best av alt var at Sondre hadde glede av det, han satt helt stille og undret seg over hva som skjedde, og det så ut som han likte det.

Fra innledningen når Fritz og Clara har julebesøk

Fra Sukkertøylandet

Nøtteknekkerprinsen spilles av Sun Xiao Jun fra Carte Blanche

Årets 4 og siste julekonsert Tertneskoret`s tradisjonelle konsert før jul

Godt uti advent`en kommer kvelden da julen synges inn. Tertneskoret`s årlige julekonsert har blitt en fin tradisjon som jeg blir mer og mer glad i. I kveld var stemningen elektrisk. Publikum satt som fjetret når de stemte i, og 8 sanger er alt for lite...
Solisten Anita Frekhaug fremførte en klokkeklar og tåresprettende "Ave Maria", og Rune Kilen gav oss sin nydelige versjon av "Himmel på jord".
Alle disse har hjelp av flygel, gitar og også litt trompet, men når Vokalensemblet Multa Paucis kommer på scenen, står de helt alene. Multa Paucis er det nye "voksne" navnet på Bergen Jentekor. De 7 jentene har etterhvert vokst til, og er ikke lenger jenter, men unge, meget talentfulle voksne som synger som en himmelsk engleskare.
Jeg overdriver ikke, (og det er ingen som har betalt meg for å si dette), men de er helt fantastisk flinke. Merk dere navnet....
Mikael Hedne er dirigent for begge disse to korene, og har gjort en kjempejobb de siste årene med å skape to kor med helt egne stiler, og spennende ting repertoaret. I dag hadde han hjelp av unge, lovende Kristoffer Haavik på flygel.
For oss som liker korsang er det alltid gøy å få lov å synge litt selv. I kveld fikk vi stemme i på "En stjerne skinner i natt" og helt til slutt var vi med å avrunde det hele med Julekveldsvisa. (Hvor enkelte publikummere var stolte over å kunne alle seks versene, uten å titte på teksten)
Jeg prøvde meg som pressefotograf i dag, men det var vanskelig å få gode bilder av et kor som er så stort, og som brer seg utover halve Eidsvåg kirke.

Tertneskoret dirigeres av Mikael Hedne med Kristoffer Haavik på flygel

Solveig med et lite utvalg av sangerne fra koret

Ave Maria i en fantastisk fremførelse av Anita Frekhaug

Vokalensemblet Multa Paucis

Bokomtale: Isabel Allende`s "Maya"

Isabel Allende er en Chilensk forfatterinne, som har bodd mange steder i verden. Hun er niese av president Salvador Allende som ble styrtet i 1973.
Hun skrev sin første roman etter hun hadde passert førti, og "Åndenes hus" ble en stor suksess. Jeg kan ikke si at jeg har lest alle bøkene hennes, men det er ikke langt i fra.
"Maya" var veldig annerledes enn det jeg hadde trodd. Nå, når vi er på vei inn i det spennende året 2012, var tankene mine på Mayakalenderen og alt snakket rundt at den ender til neste år. Boken handler altså ikke om dette, men om 19 årige Maya og hennes liv. Det er to historier som går parallelt, det som skjer med henne i nå-tid, og historien om hennes barndom og ungdom, som hun forteller oss.
Allende maler flotte bilder fra Chile, med tildels grusomme handlings skildringer fra militærkuppet.
I nåtid er vi i USA, hvor vi får et innblikk i livets skyggeside blant annet i Las Vegas. Jeg ga boken en 6`er, for den fengslet meg, og ga meg både tårer og latter og mye kunnskap om andre kulturer.

Logen i kveld: "En julekonsert" med mange spennende artister

I kveld kl. 20:00 er det CC som skal samles for litt førjulsstemning. Julekonserten heter "En julekonsert" og medvirkende er Elisabeth Moberg, Egil Eldøen, Helge Jordal og Voksne Herrers Orkester.
Kveldens julekonsert er min tredje, og nest siste i år. Utrykkene er så forskjellige, så jeg burde holde meg for god til å sammenligne, men siden de to første var veldig bra, er forventningene høye til i kveld. Selskapet er det selvfølgelig ingenting å si på, så stemningen blir nok god.
Etterpå: Vel, vel hva kan en si...  Egil Eldøen er veldig flink å synge. Vi fikk en strålende versjon av "O helga natt". De voksne herrene gjorde ikke så mye av seg, mens Helge Jordal var litt hengt opp i Førstereis, og hadde mye "seile ute snakk". 
De startet bra med å snakke om Bergen i gamledager, og det liker jo vi damer å høre om. Den eneste damen på scenen Elisabeth Moberg, var i kveld en prøvelse. Frisyren hennes var fryktelig forstyrrende. Hva hun prøvde å formidle med det bustehodet, og klærne hun hadde på seg, gikk over min fatteevne. Hun var absolutt ikke kledd for julekonsert, og der som de andre var bortimot seriøse og en smule høytidsstemt, gikk hun bare å vrikket på seg. 
Konserten fremsto som litt "hummer og kanari", mye styr, noen forsøk på å være seriøs som druknet i Moberg`s fjasing, juletrepyntingen var den eneste røde tråden, som endte med en klisjèaktig avslutning, da de satte i stjernen og tente lysene.

Pepperkaker og Elin`s rå supersunne julesjokolader

Elin`s julesjokolader med deilig smak av appelsin

Jeg har det med å dra pc`en med meg ut på kjøkkenet og teste ut oppskrifter jeg finner på noen av de mange matbloggene jeg titter innom. Nå har jeg holdt på med lavkarbo, rawfood og vegetarmat så lenge at jeg stort sett hopper over bloggingen. Dere må ikke tro at jeg ikke spiser selv om jeg ikke har blogget om mat på noen dager :)
Elin fristet med en oppskrift på sjokolade, og siden jeg etterhvert har fått et bredt utvalg av produkter i skapene mine, hadde jeg alt som skulle i, og satte i gang. De ble kjempegode, fortsatt myke etter noen timer i kjøleskapet, men jeg fikk dem lett ut av formene og oppi glass. Du må gå inn på siden hennes og se på de flotte bildene hun får til. Yummi, takk Elin!
I går kveld testet jeg ut en oppskrift på lavkarbo-pepperkaker, men etter å ha trålt mine "vanlige" blogger finner jeg den ikke igjen. Legger allikevel ut et bilde, og håper på å finne oppskriften med det første.

Pepperkaker laget uten mel og sukker

Kveld i Grieghallen: Hjeltnes og Hjeltnes - "Ei god stund før jol"

Jeg måtte bare la teksten stå på knotamaol, for det ble liksom ikke det samme på riksmål. Gleder meg i alle fall storveis til å tilbringe noen timer i Grieghallen sammen med min kjære.
Brødrene Arne og Sjur Hjeltnes inviterar til musikalsk førjolsmoro i Grieghallen ei god stund før jol. 
På scenen har med seg to framifrå songarar: sopranen Tora Augestad og tenoren Aasmund Kaldestad.
I tillegg har dei med seg Norges beste og raskaste bluegrassband: "Gammalgrass", med Stian Carstensen, Ola Kvernberg og Ole Morten Vågan.
Dette blir ein lun og stemningsfull førjolskveld med dikt, latter, vakre jolasongar og banjo- og felespel i verdensklasse.
Det blir humor og høgtid, press i buksa og laus snipp.
Etterpå: Dette var julekonserten sin det. Arne Hjeltnes kjenner jeg som en programleder og spilloppmaker, med glimt i øyet. Så også i kveld, uten verken å synge eller spille noe av betydning, holdt han sammen en broket forsamling av dyktige musikere. 
"Gammalgrass" imponerte storveis med vanvittig fengende musikk og dyktige musikere, med stil og sjarm. Spesielt den sekvensen da de ba publikum om tittelen på en julesang, hvorpå vi skulle nevne forskjellige sjangere. Vi fikk da, tilsynelatende helt på sparket, sangen i tango (flat), hipp-hopp, r&b, jazz (moderne), klassisk (fra barokken og fremover) og et par til. Dette var morsomt, men først og frem et imponerende stykke musikk. 
Lillebror Hjeltnes, Sjur, har jeg så vidt snaiset borti på teateret en gang. Jeg kjenner ellers lite til hva han driver med, men han var en sjarmerende kar, som kunne sine saker på pianoet. Synge kunne han også, og han hadde en utrolig avslappet stil på scenen. 
Tora Augestad og Aasmund Kaldestad var de som hadde ansvaret for sangen, og kunne sine saker, de også.  De lovet å komme tilbake til neste år, så vær på vakt og sikre deg en billett!!

Vær med å feire Elin Larsen`s nye lekre nettside!

Jeg er ikke ofte med på Giveaways, men denne kunne jeg ikke motstå.
Sjekk alt det gode Elin frister oss med på sin nye nettside. Har jeg gjort alt rett nå er jeg inne med 6 lodd og har en god sjanse til å vinne godsaker fra Sana Bona. Ønsk meg lykke til :)
Hender det at du besøker andre sin blogg etter å ha sett sånt som dette på en blogg du besøker jevnlig?

Bokomtale: "Kjernesunn julemat"

Med overfylte bokhyller både i stuen og på kjøkkenet, har jeg satt bremsene på for bokkjøp. Biblioteket er redningen, og i går hentet jeg meg boken "Kjernesunn julemat".
Jeg vet om, men har ikke lest de to andre bøkene til forfatterne, så jeg var litt uforberedt på hva kostholdet deres består av.
For meg som stort sett holder meg til lavkarbo, er det lite aktuelt å gå over til å lage kaker med f. eks. fullkornsrismel, potetmel og bokhvetemel. Disse melsortene er definitivt sunnere enn hvetemel, men har fremdeles full score på karbohydrater.
De bruker riskjeks og corn flakes, og i søtsakene er det dadler, fikener og aprikoser som råder. Klart det er sunnere søtning enn hvitt sukker, men inneholder alt for mye karber.
I boken er de veldig opptatt av at matvarene skal være glutenfrie, sukkerfri og melkefri, og det er super-dupert, men for oss lavkarbo`ere, holder det ikke.
Dette er ikke en kakebok, men gir oss litt av all julematen vi er vant med i Norge. Siste halvdel av boken gikk ut med høye kneløft selv om det her var lavkarbo for alle penga, for det var kjøttmiddager i alle julens former. Jeg noterte meg en oppskrift på rødkål, som jeg skal prøve, selv om den inneholder eple, rips og ripsgelè.
Jeg laget disse deilige vaniljekransene:
100 g kokosolje smeltes forsiktig og avkjøles
2 egg
100 g xylitol
1 ss fiberhusk 
150 g fullkornsrismel
2 ts vaniljepulver
100 g mandelmel (jeg laget det selv, så det ble litt grovere)
50 g potetmel
Pisk egg og xylitol og ha i fiberhusken. Ha så i resten av ingrediensene og la deigen hvile på kjøkkendisken en halv time. Da er den blitt fast og fin og rulle til pølser, som formes som kranser.
Stekes på 200 grader i 8-10 minutter

Vaniljekranser med bare sunne ingredienser (Obs, ikke lavkarbo)

Bergen Filharmoniske Orkester - andre konsert i familieserien

Helgedagene går fort, og vi skjønner hvorfor når vi ser på alt vi klarer å skvise inn på to fridager. Sondre startet dagen kl. 08:45 med tre timers trening med Åsaneakademiet. Jeg kledde meg i regntøy fra topp til tå, og gikk til byen i mørket.
Klokken 15 skal vi være på plass i Grieghallen, og når vi har kommet hjem, er det de voksne sin tur, for da blir barna overlatt til seg selv og vi har julebord i Lyssalen på programmet.

Sondre og jeg er de heldige innehaverne av fast plass i Grieghallen (rad 8 plass 27 og 28), til disse familieforestillingene. Da BFO la ut denne sesongens billetter var jeg tidlig ute og sikret oss noen doser barnslig kultur.
Ettermiddagens konsert har tittelen "Musikalske julekort". Musikerne i Harmonien har fått selskap av 200 barn og unge, og sammen skal de fremføre noen av juleklassikerne. Dirigent er Halldis Rønning og programleder er Heidi Marie Vestrheim.
Etterpå: Atter en gang imponerer de med en skikkelig fin konsert. Vestrheim var perfekt i rollen som programleder, med sitt avslappede lett morsomme vesen. Jeg skal ikke ramse opp alle som var med i tillegg til BFO, for det var mange, men vil nevne 14 årige Tomine Mikkeline Eide som sang "Sonjas sang" fra "Reisen til julestjernen". Ubeskrivelig vakker sang, som skjøt min melankolske klump rett opp i halsen, hvorpå tårene ikke var til å stoppe. Henne håper jeg å høre mer til.
Sondre og jeg gikk glad og fornøyd hjem med en god porsjon julestemning innabords.

Hva julen handler om....

Det er så forskjellig hva vi mennesker legger inn i julefeiringen. Noen av oss ønsker å forbigå det hele i mest mulig stillhet, mens andre hiver seg ut i pynting, baking, festing og julekos med liv og lyst. Jeg har gått fra den første kategorien til den siste, og merket at stresset har sunket betraktelig. Nå gjør jeg bare det jeg har lyst å gjøre, men ender opp med å gjøre nesten det samme som før, men uten press og stress.
Jeg gjør meg alltid tidlig ferdig med julegavene, sånn at vi slipper køer, både i butikker og i trafikken, og samtidig frigjør masse tid til adventskos.
Det bibelske julebudskapet har aldri vært i fokus for meg, som er en utmeldt, men jeg har fått et mye mer åndelig perspektiv de siste 10 årene, og liker roen som for eksempel Tertneskorets julekonsert gir.
Det er masse adventskalendere både å få kjøpt og på nett, og den jeg har valgt å følge er Superlivsstil sin. I dag hadde hun en veldig viktig påminner i luke 2. Åpne og se!
Jeg har kjøpt noen julegaver som rekker litt lenger enn de fleste, og synes dette er et viktig innslag i den ellers så selvsentrerte handlingen før jul.
Førjulstiden handler for meg om å være sammen og gjøre kjekke ting, men det er viktig å tenke på alle dem som ikke har det like godt som oss, og forsøke å dele litt på godene.
I dag har Sondre to fotballtreninger på rappen, så han er sikkert temmelig (jule)kake etterpå. Vi får nøye oss med å smake på peppernøttene, drikke litt varm sjokolade (Superlivsstil luke nr. 1) og spille et spill.

"Litt" sunne kaker som er deilige i disse juletider - melkefri

I Yogakogeboken min heter disse deilige kakene "Sivananda småkaker", men vi kaller dem bare for yogakaker. Det er lenge siden jeg har laget dem, siden de inneholder hvetemel, vel og merke bare litt sammalt grovt, men det er like fult hvete. Sukkeret er av det brune slaget, men kan sikkert byttes ut med noe litt sunnere. Siden væsken er bare vann og olje, er den fri for melk og også egg.
Til ca. 25 Yogakaker:
250 g havregryn
100 g sammalt grov hvete
150 g brunt sukker
50 g rosiner
50 g peanøtter, hakket grovt
1,5 ts kanel
1,5 ts ingefær
0,5 ts muskatt
0,5 ts bakepulver
2 dl rapsolje
2 dl vann
Ha gjerne i solsikkekjerner, eller andre nøtter du liker.
Bland alt det tørre, rør i vann og olje. Form deigen til bordtennisballstore kuler som du klapper så flat du greier. Det er passelig med 3 x 3 kaker på hvert brett. Bruk litt grov hvete på fingrene når du klapper dem flate, så henger ikke deigen fast.
Stekes på 200 grader i ca. 12-15 minutter.

Livskvalitet, hva er det for noe?

Vi mennesker er så forskjellig, og legger helt ulike ting i ordet livskvalitet. Livet er det viktigste vi har, og det er opp til oss selv å gjøre det så bra som mulig. Min sjel og mitt sinn trives ikke med å stresse. Med stress mener jeg ikke å ha det travelt, for det har jeg ikke noe i mot.
Kroppen min trives med å spise levende mat, og være ute i naturen. I dag er november over, og  vi er inne i den mørkeste og våteste tiden. Jeg er heldig å ha barn i huset som har desember som favoritt-måned. Å få se hans tindrende øyne og store smil, da jeg hadde hengt opp adventskalenderen fra mormor og morfar, var ubetalelig. Vi voksne har like mye glede av denne kalenderen som ham, siden vi får se iveren og gleden hans hver dag. Tenk så heldige vi er som har så greie besteforeldre i nærheten :)
Sondre har også laget en kalender til meg. Det er et ark som han har pyntet, med tall og en strek for hver dag. På streken skal han fylle inn, en god gjerning han har gjort for meg eller med meg, hver dag. Helt super kalender spør du meg! Tidligere hadde vi aktivitetskalender som jeg laget, men etter han har fått trening nesten hver dag er det ikke gjennomførbart lenger. Litt julekos blir det selvfølgelig tid til, og julegavene er ferdig kjøpt, så jeg slipper å ha det hengende over meg.

Etterhvert som gavene forsvinner dukker et fint nissebilde frem :)

God adventstid alle sammen!!