Rasende lys av Nikolaj Frobenius

Det er skrevet mange bøker hvor Henry Rinnan spiller en rolle, både sakprosa og krim. Jeg har lest flere av dem, og trengte kanskje ikke en til, men etter å ha hørt forfatteren snakke om boken på forlagets høstmøte forrige uke, og samme uke lyttet til kritikeren på Åpen bok "slakte den", ble jeg nysgjerrig. 

Forlaget om handlingen:
Rasende lys forteller historien om Norgeshistoriens største forræder sett fra innsiden av hans sinn. Romanen utforsker Henry Oliver Rinnans reise fra arbeiderklassegutt via bilselger, til Gestapos viktigste mann i Norge. Rinnan var infiltratøren som forrådte sitt land og sendte mer enn tusen nordmenn til konsentrasjonsleirene i Tyskland. Innenfor Gestapo bygget Rinnan opp en slagkraftig norsk enhet av unge menn og kvinner som brøt opp motstandsbevegelsen, avhørte, torturerte og drepte egne landsmenn for å fremme okkupasjonsmaktens kontroll over det norske folk.

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2024

Sider: 384

Kilde: Leseeksemplar

Var Henry Rinnan bare en liten mann på 1,59 som ble fornærmet over å bli stemplet som for lav for å få verve seg, til de norske motstandsstyrkene? Når han like etter avvisningen ble anklaget for tyveri på arbeidsplassen og mistet jobben, havnet han og familien hans på fattighuset.

En kan nok skylde på omstendighetene når det gjelder hvorfor Rinnan ble som han ble, han ble avvist av Norge og havnet hos nazistene som lot ham utvikle sitt ego. Han hadde talegavene i orden og uhyre god selvtillit, og med dette som metode, gjorde han en (alt for) god jobb med å manipulere gode nordmenn, inn i det som skulle komme til å bli Sonderabteilung Lola.

Nikolaj Frobenius beskriver et ødelagt menneskesinn, som nærer seg på at han hos nazistene blir sett, han får styrket selvtilliten sin, og med det mer ansvar, makt og penger. Han ble en angiver som mestret det å infiltrere andre miljøer, med iskald overbevisning. 

Det er mennesket Rinnan som skildres her, han som etter hvert preges av utstrakt medikamentbruk, søvnløshet, forfølgelsesvanvidd og paranoia. Hans historie blir ikke skikkelig belyst uten av vi også hører om motstandsgruppene, og da spesielt Odd Sørlig og kona Edel Sødahl i Kompani Linge.

Krigen er over og nazistene har trukket seg ut av landet, Rinnan er tatt til fange, han er på det rene med konsekvensene av å ha vært på feil side under krigen, men får sitt eneste ønske oppfylt, han får forklare seg. 

                        Jeg var en helt vanlig gutt fra Levanger, sa Rinnan. Ingenting spesielt med meg. Spør søsknene mine. Mor og far. Jeg var flink til å prate for meg. Jeg ble en god selger. Ellers ikke noe spesielt. Vi var uheldige og havna på fattighuset. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så fikk jeg en sjanse, hos Gestapo. Fast jobb. Og jeg tok den jobben. Og jeg prøvde å gjøre den jobben som best jeg kunne. Sånn. Spillet var sånn. Det var ikke noe annet.

Henrik Rinnan mottok jernkorset av tyskerne han jobbet for, og i sin storhetstid hadde han 50 personer under seg. Rasende lys har noen skildringer av skjerpede forhør, men torturen er satt i sammenheng, og selv om det er vondt å lese, så er det en del av helheten. 

I løpet av romanen (!) får vi lese utdrag fra dommen som falt i Frostating lagmannsrett i 1946. Dette er brutale saker selv om det er mye tørrere lesning enn for eksempel avhøret av Henry Rinnan, som selvfølgelig er fiksjon.

Frobenius mestrer formidlingen av denne delen av krigshistorien vår, på en glimrende måte. Jeg følte meg ikke støtt av å lese det som kan oppfattes som et forsvar av en grusom mann (ref. Åpen bok). Rasende lys er medrivende, interessant og helt uten kjedelige øyeblikk. Selv de som ikke er historieinteressert vil ha glede av å lese denne.

Jeg anbefaler den gjerne videre ⚄

Vil du lese mer om Henry Rinnan kan jeg anbefale Leksikon om lys og mørke og Roald Ræstad sin fantastiske krimserie.

Her finner du omtalen som fikk meg til å velge meg Rasende lys: 
https://radio.nrk.no/podkast/bok_i_p2/sesong/siste/l_910fd782-2fba-4391-8fd7-822fbac39196