Tertneskoret er i sving igjen

Store ting skjer i Eidsvåg Kirke, og jeg er kjempeglad for å ha Solveig som "insider" som passer på at jeg får med meg de viktige tingene her i livet.
Det store navnet i kveld er Lars Martin Myhre som har skrevet stykket "Livets vann - et vann verk" som vi skal høre/se. Teksten er skrevet av ingen ringere enn Odd Børretzen, Arild Nyquist og Ingvar Hovland. Han har kjente musikere med seg, men for oss som er fan av Tertneskoret er det jo selvfølgelig hva de presterer som betyr mest. Verket handler om vann, det våteste av de fire elementene, og var skrevet til Festspillene i Vestfold. Han har ambisjoner om å skrive et verk til alle elementene, og dette er det andre i serien. Det første het "Hysj" og handlet om luft og ble urfremført i 1997 i Tønsberg. Det er Tertneskoret som arrangerer konserten, og har i tillegg med seg andre lokale lag som Tertnes Amatørkorps, og barn fra Eidsvåg Kirke. Dette markerer deres 60 års jubileum og slutten på Kulturfest Åsane 2010.
Etterpå: Dette var det mest imponerende av all kulturen jeg har vært med på i helgen. Hele oppsettningen var vidunderlig flott, og Tertneskoret brillierte i sin medvirkning. Får jeg sjansen en gang ser jeg gjerne "Vannverket" omigjen.

Opera - Veslefrikk med fela på DnS

Folkeeventyret "Veslefrikk med fela"har vært inspirasjonen til dagens opera. Stykket er produsert av Den Nye Opera i sammarbeid med flere, så det er et skikkelig stykke håndtverk vi skal bivåne i dag. Operaen fremstår som en stor fantiasimaskin, og appelerer til mange sanser. Veslefrikk er blitt en jente som arbeider på en dukkefabrikk. Onde krefter holder henne fanget, men den magiske fela finner veien til friheten. Vi får lek og livsglede, mens onde krefter ikke gjemmes bort. Frelse og fristelse drar i hver sin retning, og syngende og engasjerte kråker på skuter sjarmerer som tilsynelatende kloke rådgivere.
Anmelder i BT lover oss prestasjoner på høyt nivå, så vi kan ikke annet enn glede oss. At jeg denne gangen ikke skal "i Operaen" med venninnene mine, men med mann og barn, gjør jo dette litt spennende for meg. Håper de også vil ha en fin stund.
Etterpåklokskap: Stykket var veldig bra. Kampen mellom det gode og onde kom godt frem, og Sondre satt klistret. Sangprestasjonene var ikke så mye å skryte av, men det var gjerne ikke utøverene sin feil, når det er mest "snakkesynging". Savnet et par gode arier.

Santana i Vestlandshallen

Høsten har innhentet oss, så noe fjelltur blir det ikke i helgen. Vi har istedet fylt alle tre dagene opp med kultur av ymse slag. I kveld blir det konsert med Santana. Han har vært i vinden siden jeg ble født, og vi får håpe han fremdeles kan grepene sine. Magnar tok initiativ og har skaffet oss billetter på "sitteområdet" så dette skal bli bra. Siden vi har gang-avstand fra Vestlandshallen, betyr det at vi runder av hjemme hos oss etterpå.
Bergen Live forteller: Gjennombruddet i rockehistoriens kanskje mest kreative periode kom med en smell: Da bandet med et brak spilte på Woodstockfestivalen i august 1969, stod folk og måpet. Maken til festfyrverkeri med en sylskarp kniv av en en sologitar, en kaskade av trommer og allslags perkusjonsinstrumenter (Michael Shrive m.fl.), svaiende orgel (berømte Gregg Rolie) og en sitrende bass (David Brown). Soul Sacrifice var hovedlåten på Woodstock, og congatrommene dannet skole for bruken av perkusjon i rocken siden. Dette var manna for livsbejaende fans. Musikk til å bli i godt humør av, til å danse til og juble over. Evil Ways var hit’en som brakte bandet på listene. En slitesterk perle fremdeles. Nye generasjoner omfavnet i 1999 hit’en Smooth med unge Rob Thomas på vokal..
Etterpå kan jeg bare si at konserten var en stor suksess. Vi satt/sto oss gjennom hele 2,5 time med rytmer og følelser. Mye perkusjon, rytmer, og 3 slagverk på scenen, gjorde det til tider vanskelig å sitte stille. Santana brillierte på gitar, men hadde med seg to frontfigurer til, som leverte en veldig variert forestilling.
Benny Rietveld målbandt oss med sin bass-solo, og fridde til publiken med strofer av Grieg.
BT`s anmelder ga konserten en 4`er, og kalte den ujevn og i perioder "dårlig smak". Det blir vel sånn når publikum ikke kjenner det nye og bare vil høre materiale av eldre årgang. Mitt konsertfølge og jeg var i alle fall helt enig om at vi hadde hatt en magisk stund.

Søndagstur i sentrum

Når fjellene er utilgjengelige på grunn av is, så la vi søndagens lille tur til Bergen sentrum. Bilen ble parkert i Bygarasjen, før vi gikk opp på høyden. Her er det masse idyllisk bebyggelse som inngir til nyskjerrige spørsmål fra Sondre. Vi gikk helt ut til Nordnesparken og nøt roen helt alene i solskinn. Returen ble lagt forbi Unitedbutikken, som kunne gjort seg litt mer flid med vindusutstillingene sine, når vindus-shopper`ne står klar med ønskelisten. Vi avsluttet med is (!) og cappuchino på Deli de Luca før vi tuslet bort til bilen igjen.
Nå er det Harry Potter og ferieplanlegging, før vi skal bake muffins, til Frode kommer hjem fra København.

Hvilken dag er det i dag....??

Jo av alle ting, i dag er det Verdens Grøtdag. Jeg har aldri fått med meg at vi har en sånn, men vi feirer den vist for 21 gang i år. Grøt har vært viktig for menneskene over hele verden, og har fortjent sin egen dag.
Sondre og jeg skal markere med rømmegrøt i kveld
•En porsjon havregrøt inneholder ca 210 kcal, 10 gram protein og 213 mg kalsium. Det utgjør en betydelig andel av det daglige behovet for både protein og kalsium.
•Det er vanskelig å si akkurat hvor gammel grøten er, men åkerbruk og fedrift var kjent allerede i yngre steinalder. (fra 2500 f.Kr.) Først i steinalderen fra 200 f. Kr. regner man med at det egentlige jordbruket startet.
•Brødet og grøten er like gammelt som jordbruket. De første matrettene nordboerne laget var av kornsorten bygg.
•Kornet ble i begynnelsen knust i en steinmorter, og av dette ble det et svært grovt mel. Melet ble finere da håndkvernen kom i bruk på 300-tallet e.Kr.
•Mye senere i middelalderen i 1340-årene hører vi om risengryn for første gang i Norden. Og den første risengrynsgrøten spises på Bohus festning og slott. Den gang var risengryn kun for de aller rikeste. På julaften 200 år senere, i 1541, sier historien at det ble spist risengrynsgrøt på Malmøhus slott.
•Grøten har en sentral plass i eventyrene. For eksempel kappåt Espen Askeladd med trollet, mens Tommeliten druknet i smørøyet.
•Det var stor forskjell på hva menigmann og hva de rike spiste. Folk flest spiste havre- bygg- og rugmelsgrøt, mens de rike spiste risengrynsgrøt. Grøten har historisk gått fra å være fattigmannskost til å bli allemannskost.
•Grøt kunne brukes til mer enn folk tror, men noe erotisk hjelpemiddel var den nok ikke. Til det gjorde den en for trett og lite opplagt til for mye sprell. Kom det en frier til gards, kunne han lese ut av serveringen hva svaret ville bli. Fikk han vassgraut, var svaret et klart nei, mens vafler tydet på et ja.
•Rømmegrøt var de store anledningers mat i Norge før i tiden. Da var det vanlig med rømmegrøt som barselgrøt, slåttegrøt og Jonsokgrøt.
•Barselgrøt skulle være noe å styrke seg med når fødselen vel var overstått og dette var en vanlig tradisjon over hele landet.
•Hvorfor er julegrøten så populær? Jo, det var grøtfest til alle storhendelser, blant annet fødsler. Den kaltes sengegrøt, og julegrøten er ikke noe annet enn Jomfru Marias sengegrøt i følge historien.
•Sankt Hans-grøten var ekstra pyntet, og den skulle spises ute, samme hvordan værgudene var i humør den dagen. Det samme gjaldt slåttegrøten som ble servert for alle onnefolkene den dagen høyet var slått av.
•I nyere tid har nordmenn fortsatt å spise grøt til nær sagt alle måltider. Grøten fikk navn etter hva slags ingredienser den ble laget av (byggmelsgraut, fløtegrøt, rømmegrøt, melkegrøt, vassgraut og risengrynsgrøt), og til hvilke anledninger grøten ble spist (sendingsgrøt, olsokgrøt, bufarsgrøt, nedfarsgrøt, grøtleik, dugurdsgrøt, ottegrøt, kveldsgrøt, festgrøt, konfirmasjonsgrøt, bruregrøt, gravølsgrøt og slåttegrøt).

Spise hva du vil, og gå lett ned i vekt?

For godt til å være sant? Ikke i følge Paul McKenna.
Siden de fleste kostholdsideer jeg har studert (og forsøkt) går ut på å spise mer eller mindre av noe, så høres Paul McKenna`s metode veldig spennende ut.
Jeg har selv god erfaring med lavkarbo og 3 måneder i ketose stjal med seg 13 kilo. Det var en lett ”kur” å følge for en lager så masse deilig mat, men den er veldig forsurende og jeg kjente det godt på leddene når jeg ga meg. Da gikk jeg rett over på å ha fokus på ph`en for å rense ut all syren og bli mer basisk. Denne dietten er ikke like lett å holde siden den er mer grønnsakbasert og ikke like ”god”.
Nå når leddene har sluttet å verke er det vanskelig å opprettholde motivasjonen til å være erkesunn hele tiden, og kiloene har da en merkelig tendens til å krype på igjen, hvis en ikke passer på som en hauk.
Jeg har tenkt at det har mye med manglende viljestyrke å gjøre, men etter å ha lest McKenna`s bok er det håp for oss som lett gir etter for fristelser, når en ikke har fullt fokus.
Boken er lest i dag, og cd`en som følger med har blitt lyttet til to ganger. Ideen hans har jeg hørt deler av fra forskjellige hold før, men her er det satt i system, og presenteres på en enkel og lettfattelig måte.
Paul McKenna kjenner vi fra tv som hypnotisør. Showene hans presenteres som ren underholdning, men han er faktisk en seriøs praktiserende hypnoterapeut som har hjulpet masse mennesker, med slanking, røykestopp, flyskrekk og andre ting. Metoden hans krever faktisk at du skal spise akkurat det du har lyst på. Høres jo helt fantastisk ut, spør du meg. Det han gjør med underbevisstheten din, via bok og cd, gjør at du faktisk klarer å endre, ikke hva du spiser men hvordan.
Jeg skal her gjengi noen punkter fra boken, sånn at jeg har en påminner når boken har funnet veien tilbake til biblioteket.
De 4 gyllne reglene:
- når du er sulten, spis!
- spis det du har lyst på, og ikke det du tror du bør spise
- spis bevisst, og nyt hver eneste munnfull
- når du tror du er mett, SLUTT å spise
Sultskalaen:
1. Svimmel og matt
2. Skrubbsulten
3. Ganske sulten
4. Litt sulten
5. Nøytral
6. Behagelig tilfreds
7. Mett
8. Stappmett
9. Sprekkeferdig
10. Kvalm
Hold deg mellom 3 og 7
* Meld deg ut av ”Ren tallerken-klubben”, spis til du er mett og STOPP
* Pakk vekk vekten, må du veie deg gjør det hver fjortende dag.
* Fantasien din er mye sterkere enn viljestyrken, så vi må programmere underbevisstheten til å være på lag med viljestyrken.
* Vi er hva vi spiser, men vi er også hva vi tenker.
* Du må gjenkjenne og overvinne emosjonelt betinget spising.
* Øvelse: Ankeret til sinnsro
* Øvelse: Det vennlige speilet
* Superlading av forbrenningen
* Øvelse: Motivasjonskraft
* Begjærknusing, begjæret du føler er tillært adferd, som kan avlæres.
* Øvelse: Banketeknikken
* Stopp selvsabotasjen før den starter
* Øvelse: Skape integrert tro på deg selv
Oh, lykke! Etter å ha forgjeves leitet etter boken i bokhandlere i Bergen, fant jeg den hos Haugenbok.no, så nå er deres tredje-siste eksemplar på vei i posten til meg. Har du lyst å sjekke ut dette her, så kan den lånes hos meg :)

Byjente som jeg er

... liker jeg meg i by`n. Kjørte til by`n etter yoghurt og BT var fortært. Hadde laget meg en huskelapp, for jeg pleier ofte å "glemme" hva jeg skal, når planen er å gå i butikker. Med hjelp av en lapp, kan jeg stolt meddele at jeg har begynt på julepresangene.
Casiokids skulle ha konsert på Verftet kl. 13, så jeg tuslet ut dit i god tid. Lunch ble kjøpt på Cafe Kippers, en bruchetta med noe greier på som jeg aldri hadde hørt navnet på. Servitøren fortalte at det var noe sylteagurk greier, ikke kjøtt? spurte jeg, noe han bekreftet. For første gang siden jeg sluttet å spise kjøtt for 7 år og 12 dager siden har jeg altså i dag svelgt en munnfull med svin. Jeg har lurt på hvordan jeg ville reagere, så nå fikk jeg vite det. Jeg ble akutt kvalm, fikk hjertebank, og brakk meg faktisk. For første gang i mitt liv, tok jeg med meg fatet og marsjerte inn til den unge mannen som hadde "lurt" meg. Han var blek men fattet, og tilbø meg pengene tilbake, hvorpå jeg bare svarte, "jeg er fremdeles sulten". Noe jeg var, så denne skrekkopplevelsen hadde ikke tatt fra meg appetitten.
Casiokids var en artig opplevelse, med to jenter som hadde en slags performance-dans ting før og under konserten. Scenen var som en catwalk, hvor publikum sto på tre sider, og var veldig med. Det var egentlig for barn dette, og det var artig å se hvor med de var.
Etterpå fortsatte jeg shoppingen min, og gikk bort i bilen med sprengt sekk og armene fulle, lempet fra meg alt, og gikk på kino.
Jeg leste Lars Saabye Christensens bok Maskeblomstfamilien da den kom ut, men husket lite av handlingen, så filmen var grei å se, uten at jeg viste alt som skulle skje. Som alltid i norsk film kjenner vi de fleste skuespillerene, men han som spilte hovedrollen kjente ikke jeg til. Han gjorde i alle fall en glimrende jobb. Denne travle lørdagen avsluttes med litt sommerferieplanlegging foran pc`en.

En ufattelig fin høstferiedag på fjellet

Vikinghytten badet i solskinn

Jeg nøt en rolig morgen og tøffet inn til byn til lunch. Etter en cappu, tok jeg Fløybanen opp, festet musikk på ørene og labbet i vei oppover. Er ikke vant med å gå med musikk, men det er godt å ha på til en har passert turistmaset. Den grusome sammensunkne veien fra Rundemannen og et stykke videre er reparert, og selv om de holder på fremdeles, var den kjempefin å gå på. Jeg er ikke sterk tilhenger av infrastruktur, og foretrekker sti, men denne biten av turløypen har jeg sett frem til skulle bli fixet. Det var ikke mye folk ute og gikk, på tross av det fine været og at mange har ferie. Ved Vikinghytten satt der to stykker i solveggen. Da jeg spiste lunchen min her, måtte jeg kle av meg, for det var skikkelig varmt. Veien videre til Rolland var som alltid laaaaaaaaaang. Jeg blir like forbauset hver gang, over hvor mange ganger jeg må opp og ned før endelig Storsåta er besteget. Derfra er det heldigvis bare nedoverbakke hjem.

Høstferie med uante muligheter

Jeg sluttet jobb 14:30 i dag. Hadde planlagt og pakket til tur i Stølsheimen, men fikk bokstavlig talt kalde føtter. Der var meldt et par minus grader men det skulle ikke stoppe meg. Helt til jeg begynte å tenke på hvordan det må være i 1000 meters høyde, glatt og isende vind. Det skulle ikke komme nedbør, men kommer det blir det som snø.
Som sagt så gjort. Jeg handlet og kjørte hjem fra jobb. Pakket ut alle fjellsakene mine. Registrerte at i tillegg til å være forlatt av mann og sønn, hadde også Susanne reist vekk. Etter å ha hanglet kraftig i to uker (uten å være vekke fra jobb) har nå energien kommet tilbake for fullt, så jeg går litt rundt meg selv. Nyter å ha full frihet til å bestemme og ombestemme meg hele helgen. Været som er meldt er flott, kaldt men ikke nedbør, så mulig det blir tur fra Rolland til by`n i morgen. Den som lever får se...

Tilbaketoget fra Moskva

I barnehagen har vi månedens tema, og sannelig har ikke DnS et tema som går igjen i høst de også. Det som har gått igjen i stykkene jeg har sett denne høsten, har vært familien, på godt og vont. Mest vont. I morgen skal jeg avgårde å se atter et stykke med dette tema, denne gang familieoppløsningen, med vekt på hvordan barn kommer i skuddlinjen.
Resten av teatervenninnene mine var og så dette forrige onsdag, men da lå jeg langflat og måtte melde pass. Var i går inne å fikk meg ny billet, og tusler så avgårde til Lille Scene i morgen, for å få det med meg.
Den litt rare tittelen henviser til en skjellsettende hendelse i europeisk historie, som ødela Napoleons rykte som uovervinnelig.
De tre skuespillerene som er med, Kirsten Hofseth, Karl Bomann-Larsen og Pål Rønning er alle blitt kjente fjes, etter 10 måneder med årskort, og mange besøk på teateret.
Etter å ha sett stykket må jeg bare si: "løp og se". Jeg ble helt satt ut av gode skuespillerprestasjoner, treffende tema, og god tekst. Masse fine dikt flettet på finurlig måte inn i stykket. Jeg storkoste meg.

En ekte søndagstur på byfjellene

Hannah og Sondre på Eidsvågfjellet

Frode var en engel, plukket opp Gunn og Hannah og kjørte oss alle fire til toppen av Øyorden. Herfra gikk vi opp til koden på Eidsvågsfjellet. Videre gikk turen ned til veien på Munkebotn, som vi fulgte til andre kode på toppen av Stoltzen. På veien traff vi mamma og pappa, og fikk oss en koselig prat med dem, da de slo følge til Brushytten. Ved Brushytten kapret vi oss et bord og spiste lunch sammen med masse andre menensker som benyttet finværet til tur. Etter Sondre hadde notert seg koden her, gikk vi nedover og gjennom skogen til Fløyvarden. Herfra gikk det bare nedover på masse snarveier, til vi var nede i by`n.

En Ulrik i solskinn

Sondre på toppen
Vi starter dagen med tur til Ulriken. Frode ville prøve seg i traseen til "Ulriken opp", så han slapp vi av nederst i Møllendalsveien. Sondre og jeg kjørte opp til Montana og gikk opp til Ulriktoppen 643 moh. Skiltet til Trimtoppen med kode på var herpet, så vi fikk ikke med oss en kode hjem. Men vi prøver å legge inn den vi brukte sist, kanskje de ikke har endret den.
Frode brukte 46 minutter til restauranten, og satt og ventet på oss da vi kom ned dit. Det var et vidunderlig høstvær med bort i mot sommertemperaturer. Den bratte veien nedigjen var som alltid en tålmodighetsprøve, men vi kom oss da ned. I morgen blir det tur med Hannah og Gunn, det gleder vi oss til.

Fornyelse på kjøkkenet

Vi pleier ikke bruke så lang tid på ting når vi først setter i gang, og nå er vi ferdig med kjøkkenprosjektet vi satte i gang med forrige helg. Siden huset vårt har bikket 40 år, så har det litt gammeldagse løsninger, men tidlige eiere har forsøkt å fixe litt på staffasjen med bla. nytt kjøkken, som nå er kanskje 5-6 år gammelt. Benkeplaten var allerede utslitt og har vært klar for utskiftning de siste par årene. Med ønske om å bytte ut denne, ballet det på seg med maling av vegger og nye fliser. Vi våget oss på en litt mørk farge (Muskatt) og det ble veldig stilig til den nesten sorte benkeplaten. Alt i alt er vi strålende fornøyd med resultatet.

Fotball, karamellpudding og litteratur

Denne, ikke så veldig vakre søndagen ble startet tidlig med oppmøte i Knarvik kl. 08:30 Sondres lag var heldigvis våken, og surfet inn seier etter seier. Siste kampen ble spilt ute i kraftig vind og med dråper i luften. Vi voksne sto og hutret, men det så ikke ut som at ungene brydde seg særlig om ruskeværet. Hjemme venter badekaret for Sondre og flisejobb for oss voksne, før guttene skal avgårde på håndballkamp.
Jeg derimot har kjøpt billetter til Hildegunn og meg, for nå skal vi på kino og se "Spis, elsk, lev". Dette er en film jeg har ventet på, for jeg startet 2009 med boken av Elizabeth Gilbert, som på norsk heter "Lykken, kjærligheten og meningen med livet", og likte den veldig godt. Det er denne selvbiografien, som ligger til grunn for filmen, med nesten samme tittel. Det er Julia Roberts som har fått æren av å vise oss sin tolkning av forfatterens reise gjennom Italia, India og Indonesia.
I dag begynte jeg på Tom Egelands "Fedrenes løgner" og gleder meg over å se at også denne historien er bygget på faktiske hendelser. Denne forfatteren har overrasket meg før med spennende bøker, så forventningene er høye.
Den boken som jeg har mest glede av for tiden er den Sondre og jeg leser høyt sammen. Alle kjenner til Jo Nesbø, men ikke alle voksne er klar over at han også er knall bra på barnebøker. Det er noen år siden han ga ut første bok om Dr. Proktor, Bulle og Lise, og i uken ble jeg gledelig overrasket over å se at bok nr. 3 var i butikkene. Her var det ikke snakk om å vente tålmodig i kø på biblioteket, nei løp og kjøp var det eneste som gjaldt. Nesbø skuffer ikke, vi er i full gang og har stor glede av den begge to. Er du ikke så heldig å ha en 8 åring å lese for, så les den likevel, og gjerne høyt, for her er masse morro som må høres med ørene.
Skal det tenkes eller feires er Dr. Proktor`s middel for det meste 1 meter karamellpudding. Siden Sondre ikke viste helt hva dette er, har vi i dag laget oss litt.

Vi skal ikke på tur i helgen

Tross nydelig høstvær, holder vi oss i heimen i helgen. Sondre skal på håndball cup og fotball cup på søndag, så da blir helgen uansett litt amputert. Vi har satt i gang et kjøkkenprosjekt som det også hadde vært kjekt å bli ferdig med. Det startet for noen uker siden da vi leverte inn bestilling på benkeplater. Disse, og den nye vasken er kommet, og nå er vi i gang. Sånt baller jo alltid på seg, så gårsdagen ble brukt til å male veggene i en farge som heter Muskatt. Vi har et skrekkelig 80-talls brystpanel av tre som vi ikke gidder å rive ned, (siden vi da sikkert også må ta resten av veggene og det gidder vi hvertfall ikke), og dette skal males hvitt i dag. Frode har fått på plass to av fire benkeplater, og fått ned de gamle flisene. Jeg har brukt fredagsfridagen min til å kjøpe nye fliser, som Frode skal få kose seg med å henge opp i helgen.