Stillhetens økologi av Erland Kiøsterud

Stillhetens økologi tar for seg en sivilisasjon i krise. Jeg kjente ikke Erland Kiøsterud fra før, men etter litt googling ser jeg at han debuterte allerede i 1973 med romanen Sår som aldri gror. Hans roman Jord! som kom ut fire år senere ble filmatisert, kanskje du husker Hotell St. Pauli? Dette var et spennende nytt bekjentskap, som jeg kommer til å utforske videre.

Fra bakpå boken:
Stillhetens økologi består av syv essay som på ulike måter går inn i vår tids store spørsmål: Hvordan skal vi tenke og handle i møte med klimatrusselen? Erland Kiøsterud skriver om nødvendigheten av å se oss selv utenfra og erkjenne den økologiske krisen vi har skapt som del av oss selv – vår egen kropp, våre tankemønstre og fortellinger. Skrivemåten i Stillhetens økologi er dels analytisk, dels personlig, og på elegant og aktsomt vis knytter Kiøsterud etiske og eksistensielle spørsmål om forholdet mellom menneske og natur til egen oppvekst og eget forfatterskap.

Forlag: Oktober

Utgitt: 2019

Sider: 106

Kilde: Leseeksemplar

Siden jeg så for meg at denne  boken skulle handle om stillhet, slik vi normalt tolker dette ordet, brukte jeg litt energi i starten på å skjønne hva det egentlig er Kiøsterud snakker om.

Det var en god følelse da det demret for meg, og samtidig frydet jeg meg over alvoret i at dette ikke handlet om luksusen ved å dyrke stillhet i livet sitt. De syv essayene handler om å leve med en global samvittighet, og prøve å leve opp til de idealer som må til for at mennesker, dyr og alle biotoper skal ha det godt på vår felles klode.

Det er en personlig historie dette, forfatterens egen ferd fra en oppvåkning tidlig i livet. Her er det snakk om å frigjøre seg fra ideologier som er nedfelt i psyken, å skape endringer i identitet og selvforståelse som kan sammenlignes med kvantesprang vi har sett tidligere i menneskehetens historie.

Hovedpersonen vår (forfatteren?) brøt selv med industrikapitalismen da han valgte å ikke videreføre bedriften som har vært i slekten i mange generasjoner. Uttrykket "strukturell vold" brukes gjennom hele boken, og jeg må innrømme at det tok litt tid før jeg oppfattet den fulle meningen bak dette. Selv har jeg oppsummert med at det handler om at kapitalen tar kontroll over menneskets bevissthet, og følgene av dette.

Stillhetens økologi er en bok jeg må tygge litt på, det er en tankevekker for oss som reflekterer rundt de store spørsmålene, både om biotopen jordens fremtid og om hvilken rolle vi som lever her har.

Popp-opp Dinosaur av Owen Davey

Trodde du at dinosauren var utdødd? Å nei da må du tro omigjen, for barn fra to års alderen og oppover, er dinosaurer høyst levende og poppis som aldri før. Owen Daveys prisbelønte bok gjør stor suksess i barnehagen for tiden, og det til tross for at "mine" barn ikke har fylt tre år enda.

Med enkle og lekre grep popper de femten dinosaurene opp, beveger seg mot oss, løfter hodet ut av vannet, eller flakser med vingene. Det er magisk, og siden boken er helt uten tekst eller fakta om dinosaurer, preges leseopplevelsen av barnas egne betraktninger og observasjoner.
Til stor glede for den voksne som guider barna gjennom boken, er navnene på dinosaurene skrevet i "lydskrift" med store lettleselige bokstaver. Vi får oss en god latter når vi sammen staver oss gjennom navnene.

Dinosaurene er elegante, og magiske, noen har skarpe tenner og når Tyranosaurusen glefser mot oss, skvetter vi tilbake (hver gang)

Gjengen jeg har lest boken med ble inspirert til egen dinosaurlek, så vi laget et lekemiljø som passet godt til denne gjengen. Dinosaurene våre ble funnet frem fra lageret, og noen ble lånt på naboavdelingen, og sånn fikk denne boken prege hele tiden vi hadde til innelek i dag.

Estetisk sett (nå snakker den voksne) så er boken en liten skatt. Bildene er fine, med en enkel strek, gjort i klare farger, på et kraftig kartong uten glansing. Holdes de ivrigste barnehendene unna boken kommer den til å vare lenge, for dette er godt håndverk. (Under: mine fotografier av boken)
Anbefales for barn fra 2 og oppover!

Forlag: Mangchou

Utgitt: 2019

Sider: 30

Kilde: Leseeksemplar

Helgetur til vakre og pulserende Milano

Forrige helg var det tid for den årlige turen til en spennende storby, og denne gangen gikk ferden til mote- og designbyen Milano. Vi bodde fint på Hotel Senato, som hadde perfekt beliggenhet, akkurat innpå feltet som markerer sentrum, på bykartet.

Alle de flotte trikkene gjør noe med bybildet

Det har lenge vært en drøm å besøke den lille kirken hvor bildet Nattverden er malt på veggen. Solveig hadde på forhånd lastet ned appen Get your guide, og bestilt en tre timers guidet tour, som startet ved kirken Santa Maria delle Grazie. Besøket i det aktuelle rommet varte i 15 minutter, men ferden gikk videre til Castello Sforzesco og til slutt besøkte vi Duomo di Milano. Guiden som hadde ansvar for oss var veldig flink, punktlig, tydelig og morsom, så vi følte at vi fikk valuta for pengene.

Duomo di Milano 

En detalj fra en av de 3500 skulpturene i Duomoen

Leonardo da Vincis berømte bilde Nattverden som sto ferdig i 1498

Vi booker alltid restauranter på forhånd, og tre jenter får hver sin kveld å ha ansvar for. Det er ikke tvil om at det blir litt konkurranse om den beste opplevelsen, så lettelsen min var stor da "min" restaurant Soulgreen, viste seg å være et glimrende valg. Som vi kan se på bildet, er de moderne til tusen, siden menyen var på iPad og vi sendte bestillingen avgårde når vi selv var klar.

Vi bestiller mat på iPad :)

Den andre guidede touren vi bestilte via Get your guide, var en times omvisning på selveste La Scala. Igjen var vi veldig heldig, for også denne guiden var noe av det beste jeg har opplevd. Det var spennende å være inne i det gamle bygget å få høre dets historie. Vi fikk gå inn i en av avlukkene og ta bilder, siden det var en pause i prøvene som pågikk. Da prøvene startet igjen og omvisningen var ferdig, fikk vi lov å stå musestille og se på den vakre balletten som utspant seg.

Bilde tatt fra en av båsene i La Scala

La Scala ser veldig lite ut fra utsiden, men hva som åpenbarer seg når en kommer inn.....

Vi fylte opp skrittelleren hver dag, og fikk med oss det som var av koselige kafeer, barer, kunstmuseer, og butikker. Det høres litt kipt ut å spise lunch på Starbucks, men denne filialen, som lå i det eldgamle posthuset i Milano, var noe helt for seg selv, med sitt eget kaffebrenneri.
Vi drakk vin på toppen av et kunstmuseum, med utsikt over Duomoen fra 1386 og Galleria Vittorio Emanuelle II, et fantastisk bygg som er verdt en studie.

Ikke som Galleriet i Bergen dette her ☺

Detalj fra den flotteste Starbucksen jeg har besøkt

Kunst altså ☺

Man skulle ta av seg skoene og gå over jorden som skjuler flere objekter - kunst!

Ja da, kunst dette også

Milano er en lett by å være turist i. Man kan gå overalt, det er lite byggearbeider og annet bråk, menneskene er hyggelige, og det er massevis av ting å finne på.

Takk for turen jenter!

Ungen av Aina Basso

Aina Basso har tidligere imponert meg med Inn i elden, som hun fikk Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris for, da den ble gitt ut for første gang i 2013. Året etter kom Finne ly som hun fikk Bokbloggerprisen for, og i 2016 kom Heksejakt, en sakprosabok for ungdom, som også fenget gamlemor.

Forlaget om Ungen:
I Ungen tek Aina Basso oss med til eit Oslo i ei anna tid. I Kristiania i 1899 mistar Anna husposten sin etter at grosseraren ho tente hos, går konkurs i krakket. Ho får ta inn på Grønland hos Pauline, som ho tidlegare arbeidde med på fabrikken. No er det ikkje arbeid å få, og dei to bestemmer seg for å ta til seg pleiebarn – mot rimeleg betaling. 
Men når det først og fremst handlar om eiga overleving, hamnar spedbarna ofte i andre rekkje, og følgjene blir alvorlege. Mellom ungane er det likevel ei som Anna knyter seg til. Vesla minner om det ho sjølv hadde i eit tidlegare liv, før ho mista alt.

Forlag: Samlaget

Utgitt: 2019

Sider: 268

Kilde: Leseeksemplar

Ungen er en roman skrevet på grunnlag av dokumenterte historiske hendelser, som Pleiemødresaken. Etter et krakk mot slutten av 1800-tallet var desperasjonen og fattigdommen i Kristiania stor. Mange gjorde alt for selv å overleve, selv om det gikk ut over andre.

Hovedpersonen vår Anna har selv vært gjennom mye, før hun slår seg sammen med Pauline, og blir det som vi i ettertiden har kalt englemakerske. I store deler av romanen syntes jeg litt synd i henne, siden det var Pauline som var den tøffe av dem. Men, senere starter hun for seg selv, og viser sin kyniske og griske side til fulle, så da forsvant medlidenheten.

Vi er i en tid med teglverk, møller, systuer og spinneri, kullstøv, røyk og bråk preger bygatene og nær sagt alle er skitne og sultne. Anna synes det er et nederlag å bli hjulpet av Fattigvesenet, og siden rutiner rundt barnefødsler og -død ikke er utarbeidet, finner de sin nisje her.

Disse to tar altså til seg reivunger og skal ha dem i pleie. Ikke har de morsmelk å gi dem, så det blir kumelk fra dag en. Når ungene skriker gir de dem konjak i melken eller legger en tung pute over ansiktet deres. Denne geskjeften driver de i hemmelighet, så det er viktig at naboene ikke oppfatter at det er barn i huset.

Det er ikke mange følelser å spore hos damene som til stadighet mister en unge, og det kniper i hjerterota hver gang de legger den tyngste puten over ansiktet til et skrikende barn.


   Prøver å lene meg attover mot puta, slappe av i kroppen. Det er ikkje noko å bry seg om. Eit barnelik frå eller til, her eller der. Det er ikkje eg som har drepe han. Han har ikkje nokon grunn til å heimsøke meg. Men kroppen er stram og stiv, finn ikkje kvile. 


Aina Basso har igjen gikk oss en engasjerende roman som oser av innsikt og fortellerglede. Historien bygges opp rundt livet til disse fattige englemakerne, så den er ikke en fullverdig skildring av Kristiania rundt 1900. Noe som er bra, for ved å ta med mer, ville tempo og fokus blitt et helt annet. Hun skriver knakende godt, boken er vanskelig å legge fra seg og det som avsløres her er gruvekkende som den beste thriller. Anbefales!

Denne Pleiemødresaken hadde jeg ikke hørt om, så Ungen ble i så henseende en ny brikke i puslespillet, som utgjør min kunnskap om norsk historie.

Broder Jakob av Emelie Schepp

Broder Jakob er den femte boken i serien om den litt spesielle statsadvokaten Jana Berzelius. Jeg har likt denne serien fra første side, og ble ikke skuffet denne gangen heller. Det er viktig å få med seg alle bøkene i rekkefølge, for bakgrunnen til Jana og Danilo forklarer personlighetene deres i fortsettelsen.

Forlaget om handlingen:
En kvinne blir funnet brutalt drept - det er det andre offeret på kort tid. Omstendighetene er like, beina er sydd sammen, og kroppen blir funnet i elven som flyter gjennom den lille byen. Hvem er det som vil at de skal se ut som havfruer, og hvorfor? Da nok en kvinne blir meldt savnet, er det åpenbart for politiet at de har å gjøre med samme gjerningsmann.

Statsadvokat Jana Berzelius leder etterforskningen sammen med politiet, og snart finner de koblinger til Simon Norell. En ung mann som drepte hele sin familie, og som siden har vært innelåst på psykiatrisk sykehus. Men Simon vil ikke prate. Noen må vinne hans fortrolighet før tiden renner ut. Den eneste som kan gjøre det, er mannen som er en truende skygge i Janas liv: Danilo Peña.

Igjen har Emelie Schepp greid å holde meg fengslet med historien sin. Plottet er godt komponert, med frampek og nerve som gjør dette til en pageturner.

Karakterene trer frem tilsynelatende helt av seg selv, for her slipper vi lange innledende historier, men får følelsen av å kjenne personene fra før. Dette er selvsagt når det gjelder Jana, Danilo, Mia og de andre i politiet, men også Simon og flere fremstår som helstøpte karakterer nesten med en gang.

Janas forhold til sin far er alltid spennende å følge med på, for han har et jerngrep om datteren som det er vanskelig å godta. Jana selv har tilbøyeligheter som ligger langt utenfor det hennes rolle som statsadvokat tilsier, og også dette medfører et ekstra krydder i historien.

Denne må du lese, men begynn for all del med den første boken! Jeg har hørt de siste bøkene som er glimrende lest av Anne Ryg, en av de beste spør du meg ☺

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2019

Spilletid: 10:46

Kilde: Lytteeksemplar

Serien i rekkefølge:

- Merket for livet

- Hvite spor

- Skjult agenda

- Pappas gutt

- Broder Jakob

Naturhistorisk museum i Bergen - nyåpnet etter 6 år med oppussing

Mandag 14 oktober åpnet endelig museet igjen! Alle bergensere vet hvilket museum vi snakker om, for at denne store ærverdige bygningen midt i sentrum lenge har vært stengt for renovasjon, har de fleste fått med seg.

I dag trosset vi ettermiddagsregnet og benyttet oss av langåpent museum, for å få stillet den verste nysgjerrigheten. Jeg var på "Tomt museum" i august i fjor, og var egentlig godt forberedt på det arkitektoniske, men ble likevel begeistret da jeg så hvor stilrent og lekkert interiøret fremdeles var, selv når det er fylt opp med dyr, fugler, fisk, insekter og mineraler.

Lurer du på hvorfor jeg har tatt bilde av en ammende mor, så kan jeg berolige deg med at dette er en av to voksfigurer på museet. De var veldig levende, og jeg måtte mote meg opp for å tørre å ta bilde, selv om hun sitter inni et monter og umulig kunne være levende.

Ta deg en tur og se, det er kjempefint! Husk å ta med briller, for all forklarende tekst er trykket med liten skrift.  Kjøper du billett med mobilen din i foajèen, kan du spare 20,- kroner, ellers må du ut med dobbel pris av hva en inngangsbillett kostet før (altså 120,-)

Se en annen vei av Torkil Damhaug

Torkil Damhaug er, i mine øyne, en av de sterkeste krimforfatterne vi har her til lands. Mitt første møte med hans forfatterskap var i 2010 da jeg leste Døden ved vann. Som følge av det, har jeg lest de neste fem utgivelsene hans. Han er to ganger vinner av Rivertonprisen, og gir oss med Se en annen vei, atter en velskrevet krim.

Forlaget om handlingen:
I Budapest stjeler to hjemløse gutter noe de ikke burde stjålet, og kort etter jages de av byens mest hensynsløse jegere. Den norske medisinerstudenten Marlen Glenne trekkes inn i den dødbringende jakten ved en tilfeldighet. Eller skjer det for at hun skal måtte snu seg og se mørket i sin egen fortid?

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2019
Sider: 368
Kilde: Leseeksemplar

Er du på jakt etter mørk krim med nerve og et plott som driver historien raskt fremover, da er denne historien fra Budapest noe for deg!


Se en annen vei er en handlingsdrevet krim. Historien er lineær og lagt innenfor et forholdsvis kort tidsrom. Vi befinner oss i Budapest, og skildringene herfra er preget av byens, og landets litt dystre ferniss.

Hovedpersonen vår Marlen Glenne studerer medisin, og idet hun løfter skalpellen og gjør sitt første snitt i et lik, føler hun det som om noe åpner seg i henne. Hun bærer på minner om hendelser i sin fortid, som hun ikke blir ferdig med, men hva det er og hvorfor hun ikke kan legge det bak seg, får vi ikke vite før helt mot slutten.

Historien byr på katolske prester og overgrep, korrupt politi og narkotikasmugling hvor de involverte, sosialt og økonomisk befinner seg høyt oppe. I tillegg møter vi brødreparet Karol og Marek, som tidlig ble sviktet av de som skulle tatt seg av dem. Storebror Karol ruser seg, men er tydelig glad i den fire år yngre lillebroren sin. Livet er dramatisk for disse to, men et svakt håp skrives frem mellom linjene.

Torkil Damhaug skriver aldri uten å vise sitt samfunnsengasjement, så også her. Ungarns historie er et relevant bakteppe for fiksjonen, mens leseren får innblikk i forholdene i vår tid, på en sånn måte at egne betraktninger kan gjøres.

"Vår egen familie. Hvem har den gjort oss til? Hvem prøver vi å bli, eller aller helst ikke bli?" 

Spørsmålet, hvorfor tyr noen til drap? avslutter denne velskrevne og ytterst engasjerende historien, og blir hengende som et refreng i hjernebarken.

Bjørnebok har også lest, likt og blogget om boken! Det var ikke lett å finne omtaler av boken, men les gjerne dette fine portrettet av forfatteren.

Stella Polaris av Myriam H. Bjerkli

For to år siden leste jeg Lille Linerle, Myriam H. Bjerklis fantastiske debut som krimforfatter. Jeg sa egentlig "aldri mer", for den boken var skikkelig ekkel, men en liten fugl hvisket meg i øret at Stella Polaris ikke er like vond å lese.

Forlaget om boken:
Samboerparet Stella og Aleksander er fanget i et forhold med mye krangel og alkohol. Og en dag da Stella skal hente sønnen deres i barnehagen har barnevernet vært der før henne. Full og desperat bestemmer Stella seg for å finne sønnen, og hun tar Aleksanders bil. Det er en avgjørelse som skal koste den lille familien dyrt. 

Ulykken hun forårsaker sender Aleksander i fengsel, og Stella selv i armene på en fremmed. Men hun er mor, og en mor gjør hva som helst for å få barnet sitt tilbake. Det ingen av dem vet, er at noen følger vaktsomt med på deres minste skritt.

Boken har jeg lånt på biblioteket ☺


Anita, du lurte meg! dette er jo minst like creepy som den forrige boken hennes! Heldigvis er barnet i begynnelsen av historien i trygge hender hos barnevernet, men det som gjør dette ekkelt er hva postmannen får seg til å gjøre.

Stella virket ubekymret for hva Alexander vil gjøre når han kom ut av fengsel, for sånn som han ble skildret kunne hun umulig komme fra de litt underlige valgene sine, med livet i behold.

At hun tilsynelatende godtok ekteskapet hun ble presset inn i, var også litt underlig, for selv om motivasjonen var å få tilbake sønnen, så måtte hun jo ha tenkt gjennom konsekvensene dette medførte.

Leseopplevelsen min var preget av gjentatte innpust, vidt oppsperrede øyne og hoderisting over Stellas mange dårlige valg. Det var nesten litt for spennende, jeg kunne ønsket meg noen pustepauser for riktig å kunne nyte at spenningen øker.

Alt skal brenne - ny fantastisk roman av svenske Sofia Nordin

Alt skal brenne er ikke mitt første møte med forfatterskapet til Sofia Nordin, for med Ett sekund om gangen, Spring så fort du kan og Som om jeg var fantastisk hadde jeg bygget opp en god porsjon forventning til årets utgivelse. Til forskjell fra de nevnte bøker, er Alt skal brenne ikke en dystopi, men en sterk roman om vennskap og psykisk sykdom. Anbefales på det varmeste!

Fra bakpå boken:
Agnes og Minna er bestevenner, krigersøstre, revolusjonærer. Sammen vil de forandre verden. De skal velte patriarkatet og kjøttindustrien og de vil utrydde all urett. Minna er en sånn som kjenner sterkere enn andre, mer glede, mer sorg, mer sinne og mer mot. Og hun får Agnes til å kjenne mer, til å våge mer. Men sorgen og meningsløsheten er også sterke i Minna, når hun tenker på alt som er feil i verden og på hvor lite hun faktisk kan forandre. Hun kastes mellom opprørskhet og fortvilelse, lykke og panikk, og Agnes prøver å trøste og støtte. Men hva skal Agnes gjøre når hun ikke lengre strekker til?

Forlag: Mangschou

Utgitt: 2019

Sider: 271

Kilde: Leseeksemplar

Den første halvdelen av boken gir leseren tid til å bli kjent med Agnes og Minna. De er litt av et par, Minna er ofte lettantennelig og gjør ting uten å tenke, mens Agnes følger tett på.

Primærhandlingen skildrer to opprørske 17-åringer og deres kamp for å forme verden etter sitt hode.  Hadde det bare vært det, hadde jeg neppe blitt imponert, men denne romanen er så mye mer enn ungdomsproblemer. Skildringene av hvordan de to forholder seg til verden og til hverandre, og da spesielt hvordan Agnes har det, er gjenkjennelige også for oss utenfor målgruppen. Det at Minna er syk, skrikes ikke ut men kommer frem på en sånn måte at leseren selv får mulighet til å trekke denne konklusjonen før det er åpenbart.

Handlingen er så godt som strippet for foreldre og søsken, her er det rektor Lisen og Martina på flyktningmottaket som utgjør den voksne motvekten til hovedpersonenes ungdommelige "naivitet".

Jeg heiet på dem da de demonstrerte mot slåball i gymmen, og tok rektor Lisen ved strupen og krevde et vegetartilbud i kantinen, hver dag. Jeg frydet meg over miljøbevisstheten til disse to ungdommene, som sydet ut av teksten og ikke ble overforklart for leseren. Noen stikkord for handlingen: miljøsamvittighet, fri tenkning, sexobjekt.

Rektor sukket. Hun så på oss i flere tause sekunder. 
Så sa hun:
   Vet dere hva? På en måte skulle jeg ønske at jeg hadde flere elever som dere, selv om det ville blitt fryktelig slitsomt. Det kan ikke være for mye fri tenkning hvis det skal være mulig å drive en skole. Men lykke til.

Det gløder av denne romanen, nerven er til stede fra første til siste side, handlingen er lineær og lett og følge, uten mange innledende historier, metaforer og symbolikk. Selv trengte jeg flere pustepauser i løpet av lesingen, fordi det som åpenbarte seg mellom linjene overveldet meg.

Bli hos meg av Marianne Storberg

Marianne Storberg har ettervert blitt en kjær forfatter. Romanene Eplehagen og debuten Brevet fra Betsy var begge fine, noe jeg også synes Bli hos meg er.

Forlaget om handlingen:
Året er 1957. Det skjer et vendepunkt i Ellinors liv den dagen hun mottar et brev som forteller at hennes mor er gått bort. Hun har alltid fått høre at moren Boel døde da hun var liten, hva er det adoptivforeldrene ikke har fortalt? Hvorfor ble moren gjemt bort og glemt tidlig på 1900-tallet?

Vi følger den livsglade og ustyrlige Boels reise fra hjembygda utenfor Bergen til millionbyen Chicago og tilbake til et vestlandsk småsamfunn. 

Hun blir midtpunktet i en dramatisk historie om store drømmer og besettende begjær. Boel tar for seg av livet, mens de rundt henne krever anstendighet og selvkontroll. Etter hvert blir hun et offer for sin egen livslyst, og i fortvilelse skader hun dem hun elsker mest.

Vekselvis følger vi historiene til Ellinor og Boel, to kvinneskjebner som begge har noe dystert over seg. At Boel har levd i Norge i mange år, og datteren har trodd at hun var død, gir et sentimentalt bakteppe for det som utspiller seg.

Boel og søsteren drar som unge jenter til Chicago, og det er spennende å høre om hvordan de finner seg til rette i storbyen, og om hva som skjer med dem. Siden kommer de tilbake til Norge, og etterhvert treffer Boel han hun gifter seg med.

Gjennom første del av boken vet ikke leseren hvem som er far til Ellinor, men når det kommer for en dag, så er det egentlig ikke mer å lure på. Noe skjer jo med Boel som gjør at hun havner på Valen Sykehus, men hva dette noe er, føles ikke viktig.
Historien er ganske forutsigbar og byr ikke på uventede vendinger av noe slag. Allikevel føles det ikke kjedelig, og Anne Ryg leser på en sånn måte at jeg bare måtte høre ferdig.

Romanen har mange fine skildringer av hverdagsliv og samliv, fra begge tidsepokene, noe som gir leseren et lite kikkhull inn i fortiden.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2019

Spilletid: 12:36

Kilde: Lytteeksemplar

Przewalskis hest av Maja Lunde

Przewalskis hest er den tredje boken i "klimakvartetten". Jeg leste Bienes historie og Blå med stor glede, og denne tredje romanen i serien står ikke tilbake for de to første.

Fra forlagets introduksjon:
St Petersburg 1881: Et skjelett av en nylig drept villhest bringes hele veien fra Mongolia til zoologen Mikhail. Han har aldri tidligere sett noe lignende. Skjelettet må stamme fra selve urhesten, som alle har trodd var utryddet. Mikhail begynner å planlegge en storstilt ekspedisjon til de mongolske steppene.
Mongolia, 1992: Veterinæren Karin har i mange år arbeidet for å tilbakeføre den utryddede Przewalski-hesten fra Europa til Mongolia. Nå er hun endelig nær ved å lykkes. Hun reiser til naturområdet Hustai med sønnen Mathias, som trenger å komme seg vekk fra Berlin.

Norge, 2064: Eva tviholder på gården sin i et Europa som er i oppløsning. De fleste rundt henne har for lengst forlatt sine hjem og tenåringsdatteren Isa vil at også de skal flykte.

Romanen er, som de foregående bygget opp av flere historier, som egentlig ikke har så mye med hverandre å gjøre. Det er den utrydningstruede "urhesten" som knytter historiene sammen.

Det er et uhyggelig scenario Lunde skriver frem i fremtidshistorien, som er lagt til Akershus. Folk er drevet på flukt av år med tørke, fulgt av evigvarende regn. Økonomien har kollapset så de som har valgt å bli igjen, har utviklet en bytteøkonomi. Eva kvier seg for å sette fri eller slakte ned dyrene for å dra nordover, selv om Isa ønsker dette sterkt.

Denne historien var den som fenget sterkest hos meg, men så har jeg en forkjærlighet for dystopier med troverdige skildringer av en herjet klode.

I 1992 skal veterinæren Karin frakte Przewalskihester tilbake til Mongolia, og på turen har hun tatt med seg sin voksne sønn Mathias. Han har vært et stykke nedover skråplanet og sliter åpenbart med å ta voksne ansvarlige valg for seg selv. Denne delen byr på fine skildringer av et mor og sønn forhold, i tillegg til fakta om verdens siste overlevende villhest, pakket inn i en spennende historie.

På slutten av 1800-tallet drev de med utstrakt jakt på eksotiske dyr. Rike mennesker som likte å jakte, dro gjerne langt for å få med seg noen eksemplarer hjem, levende eller døde. Den siste handlingslinjen tar oss med, først til St. Petersburg hvor Mikhail leder en dyrehage og siden til Mongolia hvor de skal jakte opp nye dyr.

De tre historiene fengt ikke like mye, og jeg følte at boken denne gangen var i lengste laget. Jeg levde meg godt inn i de forskjellige skjebnene, og handlingen ga absolutt noe å fundere på, men av en eller annen grunn uteble det store engasjementet.
Tipper de som er glad i hester, vil omfavne denne boken ☺

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2019

Sider: 305

Kilde: Leseeksemplar

Raskolnikov - Forbrytelse og straff på Det Vestnorske Teateret

Fjodor Dostojevski hadde frydet seg om han hadde sett romanen sin Forbrytelse og straff tolket slik jeg opplevde på tirsdag i Logen. Raskolnikov er hovedpersonen i romanen, som anses for å være en av de desidert største klassikerne innen litteraturen.

                                                                                          Foto: Lånt av DVT

I fremstillingen til Det Vestnorske Teateret kommer publikum tett på, og da mener jeg virkelig tett på, for sjelden har vi fått med oss porene i huden og nesehårene til skuespillerne på denne måten. Det hele vises på kinolerret, mens skuespillerne spiller ut den over fire timer lange handlingen i bakgården, kjelleren, boder og kott i og rundt teaterbygget.

For meg som ikke var klar over verken lengden på stykket eller denne skjermen var det med bange anelser mamma og jeg lusket inn og satte oss på andre rad. Vi ble enige om å gå når vi ikke gadd mer, men aldri har 255 minutter gått så fort, for dette var heftige saker.

Raskolnikov er en dyp skildring av menneskesinnet, stykket byr på innsikt og gode argumenter både rundt temaet moral og delvis også religion. I kaoset av blodsprut, hyl og skrik, lange sekvenser hvor hovedpersonen er forvirret og på randen til å ta livet av seg, opplever vi dybden av menneskesinnet på en nær og troverdig måte.

                                                                                          Foto: Lånt av DVT

Preben Hodneland som spiller Raskolnikov var helt fantastisk, han byr på seg selv og spiller så godt at publikum kjenner angsten hans på kroppen. Det er nesten synd å skulle trekke frem Preben, for de andre skuespillerne står ikke tilbake for ham. Her er det ingenting "teatralsk" over fremførelsen, de er på ekte!

Les gjerne mer om handlingen her, og vil du ha med deg stykket må du få fingeren ut, for de tar det av plakaten om få dager!


Har du ikke hørt om Det Vestnorske Teateret skyldes det et ferskt navnebytte fra det mer kjente Hordaland Teater. De er å finne i Logen, midt i Bergen og spiller stykkene sine på nynorsk.

Don Quijote - tolket og forklart av Gisle Selnes

Bergen Offentlige Bibliotek tilbyr brukerne sine et stort utvalg av litterære arrangementer, og på mandag var jeg så heldig å være tilstede ved litteraturprofessor Gisle Selnes sin presentasjon av Cervantes betydelige roman Don Quijote.

Jeg bestemte meg for å lese Don Quijote etter jeg hørte den fremstilt som den aller første moderne romanen som har blitt skrevet. Da jeg lyttet jeg gjennom de tusen sidene, tenkte jeg flere ganger "hva er dette for noe", og selv om jeg var underholdt, skjønte jeg nok ikke helt hvorfor denne boken blir ansett som en av de viktigste bøkene å få med seg. Nå skjønner jeg det, Gisle Selnes formidlet, heftig og begeistret, om bakgrunn, innhold, Spania på 1600-tallet, og mitt bilde av historien ble nensomt utfylt.

Bildet jeg har klippet fra det store internettet er Salvador Dali sin illustrasjon av Don Quijote og Sancho Panza på en av deres lange ferder.

Mine tanker om romanen

Dei sju dørene - ny roman fra Agnes Ravatn

Agnes Ravatn har blitt en favoritt, og den forfatteren som i sin tid fikk meg til å knekke "nynorsk-koden". Siden jeg har likt alt jeg har lest av Ravatn var det med stor forventning jeg startet lesingen.

Forlaget om boken:
Litteraturprofessor Nina Wisløff er i ei brytingstid. Arbeidet hennar kjennest mindre og mindre relevant, og huset hennar skal snart rivast. Mannen er travel helsebyråd, og forholdet til den kyniske legedottera er ikkje det beste.

Då leigebuaren deira, Mari, forsvinn sporlaust, går det ikkje lang tid før politiets etterforsking stansar opp. I det stille begynner Nina å nøste opp i kva som kan ha skjedd, og det ho finn, får store ringverknader.

Forlag: Samlaget
Utgitt: 2019
Sider: 249
Kilde: Leseeks


Roman står det på boken, men denne gangen tangerer handlingen mot krim, for hovedpersonen vår, Nina Wisløff utvikler seg til å bli en etterforsker med blikk for detaljer.

Dei sju dørene er bygget opp av ett historieforløp som strekker seg over seks uker. Vi blir fort kjent med karakterene, et par i sekstiårene, en litteraturviter og en lege med politiske ambisjoner. Datteren deres er helt spesiell, og selv om hun ikke direkte er hovedperson i historien, står hun for et par sterke scener. Jeg likte godt at de hadde et lite barnebarn å forlyste seg med, og ikke minst de litt spesielle eventyrene som mormor leste for henne.

Plottet fremstår som finurlig og med historiens mange vendinger, holdes leseren på tå hev, mens løsningen på spørsmålene holdes i skyggen (nesten) helt til det siste. Et par kjensgjerninger måtte aksepteres for at historien skulle holde mål, uten at jeg vil si noe mer om det, og legge føringer for din lesning.

Ravatn skriver med intelligens og humor, hennes satiriske skråblikk som vi kjenner fra de andre bøkene hennes, er absolutt tilstede.

Denne må du lese!

Åslaug og Elida har også skrevet varmt om denne

Det andre namnet - Septologien I - II av Jon Fosse

Det andre namnet er første del av Jon Fosses storverk med navn Septologien. Jeg er ingen Fosse-kjenner, tror ikke jeg har lest noe av ham før, men i 2014 så jeg DnS oppsetningen Vakkert. Navnet hans dukker opp i så mange sammenhenger at jeg allikevel hadde en anelse av hva jeg kunne forvente, før jeg begynte å lese denne boken.

Forlaget om handlingen:
Kunstmålaren Asle bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han har stort sett berre kontakt med grannen Åsleik, ungkar og fiskarbonde. I Bjørgvin bur ein annan Asle, også han er kunstmålar. Dei to Aslane er venner og på eit vis dobbeltgjengarar, to versjonar av det same livet.
Medan eg-forteljaren førebur juleutstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, finn han vennen Asle liggjande i snøen. Han har kollapsa av alkoholmisbruk og blir lagd inn på sjukehus. Asle uroar seg for vennen som er innlagd, han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til Bjørgvin på snølagde vegar.
Det er adventstid. Kvart år reiser Åsleik med sjarken for å feire jul med søstera si. Asle blir alltid invitert med, men takkar alltid nei. Denne jula vil Asle for første gong bli med på julefeiring hos søstera.

Er det et kvalifisert blikk på boken du er ute etter, så bør du klikke deg videre. Jeg har lest, prøvd å henge med og forstå, men hadde problemer med å slite meg løs fra rammene for boken.

Jon Fosse bruker ikke punktum og sier den samme tingen igjen og igjen. Dette er liksom hans greie har jeg forstått, men i mine ører blir det masete. Fremdrift er det smått med, og handlingsmettet kan en ikke påstå at denne romanen er.

Nå er jeg en gang skrudd sammen sånn at jeg fortsetter å lese, og vil veldig gjerne skjønne hva det er med skrivemåten, handlingen, og blikket Fosse har på mennesker, som gjør at "forståsegpåerne" bøyer seg i støvet. Handlingen inkluderer tanker om hva kunst er, om Gud, alkoholisme, om vennskap og om tiden som går. For min del ble det for teknisk krevende, til at jeg greide å engasjere meg i handlingen, og oppmerksomheten min dvelte heller ved spørsmålet hva er det Fosse vil si?

Kort fortalt om handlingen:
Asle kjører tilbake til hjembygden Dylga etter handletur i Bjørgvin. Han passerer vennen Asles hus i Skutevika, men stopper ikke opp. Når han kommer hjem står naboen Asleik på tunet, men etter en liten prat bestemmer Asle seg for å kjøre tilbake til Asle i Skutevika for å se til ham. Her finner han ham på magen ute i snøen, så han kjører ham til sykehuset, og returnerer hjem til Dylga.

Vi hører også om Asle (i Skutevika) han er alkoholiker, og sliter med nervene. I løpet av historien blir vi kjent med fortiden til begge Aslene, og til tider virker det som at de er en og samme person. I syner eller drømmer ser Asle for seg sin avdøde kone og tiden de fikk sammen, og etter mye om og men skrives det frem en historie med kjøtt på beina.

Etter denne leseopplevelsen blir det spennende å lese omtaler av boken, for det er ikke tvil om at jeg har en bratt læringskurve her. Da boken var lest avsluttet jeg helgen med Brenners presentasjon av Jon Fosse, så nå gleder jeg meg faktisk til å dykke ned i Fosses univers igjen ☺

Jeg hadde stor glede av å se Brenners portrett av 60 års jubilanten på NRK

Fakta om Jon Fosse

Forlag: Samlaget

Utgitt: 2019

Sider: 514

Kilde: Leseeks

Furet/værbitt ny bok i serien om Selma Falck av Anne Holt

Dette er den andre boken i Anne Holts nye serie hvor Selma Falck er hovedpersonen. Jeg likte En grav for to veldig godt, og frydet meg over et gjensyn med stjerneadvokaten Selma Falck.

Forlaget om handlingen:
Selma våkner til et mareritt. Hun er naken i en brennende hytte på snaufjellet. Hukommelsen er borte, hun aner verken hvor hun er eller hvordan hun har havnet der. Mørbanket og blødende er det bare med nød og neppe hun berger seg ut av koia.  Det er ingen tegn til bebyggelse i nærheten, temperaturen synker og en snøstorm setter inn. Selma må overleve.

Mens Selma kjemper mot skader og frost, sult og tørst, kommer minnene tilbake i brokker. Hun strever med å sette dem sammen, men etterhvert danner det seg et skremmende bilde av det siste halvårets hendelser. Selma innser at det ikke bare er viktig å leve videre, men å komme seg raskt tilbake til sivilisasjonen. Drap er begått, stor urett må stanses. Det står om selve nasjonens framtid.

Selma Falk, vår hovedperson, er advokat av ypperste klasse, men har så mye mer ved seg. Hun har vært toppidrettsutøver, er A-kjendis og utad fremstår hun som vellykket til tusen. Bak kulissene hersker det alt annet enn ro og lykke, og nettopp denne "karakterbristen" er det som gjør Selma Falk så spennende.

Romanen veksler i tid med bare noen få måneder. Det er en handlingsmettet historie hvor handlingen drives fort frem av vekslingen mellom høst, vår og sommer. Siden vi begynner med slutten, vet vi at Selma kommer i hardt vær, men det ødelegger ikke spenningen.

Det er en iskald start på boken, som forlaget beskriver ovenfor, men det som skjer når sommeren nærmer seg høst er ikke mindre dramatisk. I en egen bolk som finner sted på våren møter vi en gruppe menn, som i et hemmelig forbund har satt seg fore å beskytte freden. Fred, frihet og demokratiet er det de vil beskytte, men innad i gruppen oppstår det uenigheter om hva som er den beste fremgangsmåten.

Selmas forhold til eksmannen og de to voksne barna deres står sentralt i historien, selv om det her kun er datteren vi hører om. Ting skjer når hun skal gifte seg, som gjør at Selma blir tvunget til å nærme seg henne, mer enn datteren aksepterer.

Mina på sytten har det heller ikke så godt, og de flotte skildringene av ensomheten hennes skjærer meg i hjertet. Hun er datter av justisminister Tryggve Mejer, og en skulle tro hun levde et privilegert liv. I stedet føler hun seg usynlig i forhold til foreldrene og etterhvert også vennene, og dette fører til at hun gjør ting på egenhånd som får fatale følger.

Mer velskrevet krim skal du lete lenge etter, plottet er godt, skrivemåten gir leseren litt å jobbe med, men handlingen er lett å følge med på. Anne Holts gode blikk og glimrende karakterskildringer gjør dette til krim av beste klasse ☺

Forlag: Lydbokforlaget og Gyldendal

Utgitt: 2019

Spilletid: 13:47

Sider: 395

Kilde: Lytte/leseeks