Nyttårsaften 2010

I går kveld var vi på ost&vin hos gode venner i nabolaget. Vi voksne spiste og pratet, mens gutta boys etterhvert krøp under dynen ovenpå. Etter denne hyggelige kvelden føler vi ikke for festivitas på nyttårsaften, og legger opp til en rolig kveld. I går kveld spilte vi "Mexican train" og det var så gøy at jeg ble sendt ut i ruskeværet i dag for å investere. Sondre påstår å ha øvd i hele formiddag, så nå får vi se om vi kan gi ham en utfordring i kveld. Men først skal vi ta med oss årets siste kake og gå på julebukk til mamma og pappa.
Været vi avslutter 2010 med passer til anledningen. Værgudene har bestemt seg for å gi oss en skikkelig storreingjøring, så nå har vi et par plussgrader og regn. Føret er type sleip snø med vann på, så jeg svelgte all stolthet og tok på meg brodder da jeg gikk til senteret i sted. Og glad var jeg for det, som var den eneste som kunne gå normalt, med rak rygg og hevet hode, på glattisen.
Kveldens meny er en utsøkt salma nedlagt i soyasaus med wasabi, med noe godt attåt.
Nyttårsforsetter? Fortsette i samme leia, komme igang med treningen og få "stål i bein og armer" i tillegg til stålkondis til fjelltursesongen starter.
Godt nyttår ønskes alle som leser dette!!
Og alle andre også for den saks skyld....

Årene er lagt inn for i år

I løpet av høsten har jeg jobbet meg opp tid til to avspasseringsdager, og de tar jeg ut nå før nytt år. Etter en kort julefeiring, ble det to dager på jobb før freden atter senket seg.
Etter koselig besøk hos Katja & Co i går avsluttet vi kvelden forran tv`en, og ManU kamp. De ledet 1-0 da vi gikk å la oss, så skuffelsen var stor da vi kunne lese i BT at de ikke hadde klart seieren.
I dag har Sondre og jeg vært og dyppet oss litt på Vannkanten. Med deilig og varmt vann i de fleste bassengene, koste vi oss til vi så ut som noen rusiner. Etter et besøk på konditori og en liten titt i et par butikker suste vi avgårde til biblioteket i Åsane for å hente det siste som hadde kommet til oss. Forskjellen på de to sentrene var formidabel. Mens Vestkanten hadde godt med parkering, rolig atmosfære og ingen trengsel var det totalt kaos på Åsane Senter, både på tilkjørselsveier, parkeringsplassen og i butikkene. Vi ilte sakte, gjorde våre små ærend, inkl. et Goretex-kupp til Sondre og sneglet oss hjem igjen, til lydbok (Sondre) og T-kopp.

Literatur ved årets slutt

Det er alltid artig for meg å legge merke til hva jeg leser når jeg går inn i det nye året. I dag har jeg begynt på den boken som kommer til å følge meg inn i 2011, og det er Ildefonso Falcones bok "Fatimas hånd". I 2008 lot jeg meg begeistre av hans bok "Havets Katedral" med handling i Spania på 1300 tallet. Bakteppet til hele fortellingen var byggingen av kirken St. Maria del mar i Barcelona, som jeg siden har vært og sett på. Når han nå kom ut med ny bok, var det en selvfølge at den skulle leses. Vi er fremdeles i Spania men på midten av 1500 tallet, og spenningen mellom kristne og muslimer er stor. Han skriver så det er vont å lese, og jeg får nesten lyst å skrike over all grusomhet her i verden.
Den Fatima som tittelen på boken henspeiler til, var Profeten Muhammeds femte datter, født av hans første kone. Fatima skal være den eneste av Muhammeds barn, som fikk barn selv. Fatimas Hånd er et populært symbol som ansees som lykkebringende. Det skal beskytte mot det onde øyet, og er ofte fremstilt med hånden og øyet.
Det var nesten litt vanskelig å komme igang med denne etter jeg avsluttet "Noen kjenner mitt navn" i går. Denne boken til Lawrence Hill handlet om slaveriet på midten av 1700 tallet, og var en skikkelig sjelsvrenger, og anbefales på det sterkeste.

God jul alle sammen!

"Det snør, det snør tiddelig bom..." Det er ikke lite det snør heller, og det gjør ingenting siden det faktisk er julaften i dag. Vi startet dagen med en glad gutt som fyller 9 år i dag. Selv om vi feiret ham forrige helg, ble det litt bursdagsgaver å åpne til frokost. Lydbok og treningstøy kom i posten fra Snåsa og det var stor stas. Nå er huset pyntet i alle kroker og kriker, og "Tre nøtter til Askepott" står og surrer i bakgrunnen. Siden Susanne er på jobb i dag, blir det ikke så lenge den tv`en får selskap. Mormor og morfar kommer innom så vi kan utveksle juleklemmer, og for å få smake på fruktkaken. Kvelden skal vi tilbringe med Erlend og Silje som tilskudd til oss som bor her til vanlig. Vi gleder oss til pinnekjøttlukten siver ut av pannen, selv om vi voksne skal ha lutefisk i kveld. God jul til små og store!!

Den mørkeste dagen

På kalenderen min står det Vintersolverv i dag, og det er datoen for når solen "snur". For meg som er et utpreget sommermenneske, er det en befrielse å tenke på at vi går mot lysere tider, selv om det er lenge til vi merker noe til det. Vi har heldigvis fullmåne og litt julesnø ute, så alt ikke blir så fryktelig mørkt.
Her i huset har det blitt tid og ro til en skikkelig koselig inngang til julen. I går var jeg hos Marianne og fikk servert deilig middag i veldig trivelig selskap med venninnene hennes. Jeg gikk derfra med en god porsjon julestemning innabords. Treet ble pyntet ferdig i går av de to nissebarna som bor her, og står forventningsfult å venter på sine gaver. I dag lager vi julegrøt, med mandel og marsipangris som seg hør og bør. Fruktkaken som jeg laget for noen uker siden skal smakes på i kveld, når Hildegunn og Magnar kommer. Forhåpentligvis har de med seg litt av sin kake, som vi bakte samtidig, med samme oppskrift, så får vi se om mine kunstneriske variasjoner har slått ut smaksmessig.
Jeg håper de fleste har anledning til å bruke denne mørke tiden og den lystige feiringen til ro og opplading. God jul til alle nær og fjern :)

Bursdagshelg for Sondre

For Sondre som er født midt i pinnekjøttspisingen har helgen før julaften blitt fast bursdagsfeiringshelg. Lørdag hadde vi familien på besøk og gleden var stor da mormor og morfar kom med akebrettet han ønsket seg. Søndag morgen var vi derfor i skolebakken og testet vidunderet, som gikk som et olja lyn på det harde underlaget.

Han fikk også begge bøkene han ønsket seg (Nifse Nella nr. 4 og Fotballrekorder), og endelig ny boblejakke siden den han gikk i var størrelse 6 år.
Søndag var det gutta boys sin tur, og etter litt gaveåpning og sjokoladekakespising, bar det avgårde til by`n for å gå på kino og se Harry Potter.

Fredagsfri blir formiddagskino

Intensjonen om å gå å se denne filmen har stått på planen noen ganger i desember, men det er travle tider, og endelig i dag ble det en mulighet, siden Bergen Kino var så grei å sette den opp kl. 11:00 på formiddagen. At salen var fylt med chipsknaskende ungdommer som hadde problemer med å være stille, får stå sin prøve.
Når bok blir film kan det bli bra og det kan bli mindre bra.
Filmen som, av en eller annen grunn har fått navnet
"Pinnsvinets hemmelighet" er basert på Muriel Barbery`s bok "Pinnsvinets eleganse". Denne filmen scoret topp hos meg, selv om forventningene var høye, har det blitt en skikkelig god "feelgood" film. Jeg leste boken i vinter i solen i hytteveggen på Kvamskogen. Med guttaboys i skibakken og hele verden for meg selv, nøt jeg livet og boken. Tårene som flommet og gjorde lesingen litt vanskelig, flommet like fritt på filmen. Filmen handler selvfølgelig ikke om pinnsvin, men om en reflektert snart 12 år gammel jente som planlegger å ta livet av seg på bursdagen sin. Hun blir kjent med en nyinflyttet nabo og portnersken i huset hun bor i, og disse tre utvikler etterhvert et vennskap.

Tertneskorets årlige julekonsert

Det snør i Bergen, og julestemningen er på vei.
Tertneskorets årlige julekonsert gikk av stabelen i kveld i Eidsvåg Kirke. Grisevær og julestri gjorde sitt til at fremmøtet ikke var av det største, men vi som var der fikk en kjempefin opplevelse. Tradisjonen tro, skulle Hildegunn sittet ved min side, men hun var groggy og sto over. Det er hardt for en ateist som meg å innrømme at jeg liker julesanger, men med hvilepuls på meditasjonsstadiet, går Tertneskorets tolkninger rett i hjerterota.
Dere er kjempeflinke Solveig!!

Årets siste teaterforestilling - kanskje....

I dag var vi avsted og så KUNST. Dette stykket gikk i fjor også, så CC anno 2009 har sett det. Dette skremmer heldigvis ikke Hildegunn, så hun er min støttekontakt i dag.
Stykket spilles på Store scene og kveldens forestilling var den aller, aller, aller siste av ekstraforestillingene. Som vi ser av bildet er de tre skuespillerene kjente ansikter, som var med i Blodig Alvor og La Cage. Gøy å innen kort tid, se dem gjøre forskjellige ting. Ufattelig at de klarer å spille i to stykker med så mange replikker samtidig. Det var i alle fall kjempegøy, ikke de store latterbrølene, men ettertenksom humor.
Noe å se for alle som har en venn, eller er en venn.
DnS forteller: Vennskapet settes på harde prøver for de tre kameratene, når en av dem går til innkjøp av et svært kostbart kunstverk. Det viser seg å være et helt hvitt maleri, og dette ens-fargede bildet utløser et hav av reaksjoner i den lille vennekretsen. Er dette kunst?
På fornøyelig vis dukker motsetningene mellom kameratene opp, med heftige diskusjoner og baksnakking. Debatten når slike høyder at den truer med å ødelegge det lange nære vennskapet mellom de tre.
Kunst er en elegant og lystig komedie. Ved siden av moderne kunst, handler stykket like mye om ekte vennskap, om rollene vi tar på oss og om alt vi ønsker å fortelle våre nærmeste – men som vi kanskje bør tie stille om. Eller?
Dette stykket er franske dramatikeren Yasmina Rezas gjennombruddstykke, og har gått sin seiersgang også på steder der moderne kunst ikke engang eksisterer – som i Irak og nordøst i India. Reza mottok også prestisjetunge Molière-prisen for stykket Kunst i 1995.

Pepperkakebondegård

Late søndager før jul er til for å bake, og i dag var det pepperkakehus som sto på planen. Susanne tegnet delene og kjevlet ut før hun gikk på jobb, og før hun ga seg var det blitt en hel bondegård. Vi voksne som var på julebord i natt hadde ikke mye tiltak i dag, så da er det godt når ungene tar ansvar. Etter en vidunderlig tunfiskmiddag tok vi turen opp til mormor og morfar for å sjekke brunfargen etter 4 uker i Spania. Etter å ha matet endene i Liavannet og handlet inn pynt til huset, kjørte vi hjem og limte det sammen. Vi tenner tre adventslys mens vi venter på at storesøster skal komme hjem fra jobb. Når hun kom hjem ble det orden på sakene, og hun og Sondre pyntet til den store gull medaljen, og befolker grisefjøset med en mammagris og tre søte små.

Nå er det "Blodig alvor"

Det blir heftig med teater denne uken. I går kveld så vi "La Cage aux folles" for andre gang, og jeg koste meg like mye som første gang. Det var mange småting som ikke var prikk likt, og skuespillerene måtte improvisere seg tilbake til manus et par ganger, til publikums store begeistring. På mandag skal vi se "Kunst" som gikk i fjor, og er skrevet av samme forfatter som har skrevet kveldens forestilling "Blodig alvor". Dette stykket av Yasmina Reza, blir kategorisert som absurd og komisk. Ja, ja vi får no se om hun får denne madammen til å le.....
DnS skriver: Hva gjør man når man finner ut at ens kjære lille skatt har vært i slagsmål med skolens største pøbel? Eller verre; hva gjør man når man blir gjort oppmerksom på at ens uskyldige lille skatt kanskje ikke er et uheldig offer, men tvert imot guttegjengens tyrann?
Allan og Anette, Veronika og Mikal er på ingen måte forberedt på den situasjon de er havnet i; men en ting er de alle fire sikre på: At de kan løse den som dannede og siviliserte mennesker.
I løpet av en heftig eskalerende kveld i de beste intensjoners tegn, stifter de to parene bekjentskap med hverandre, som bedrevitende og velmenende oppdragerskikkelser, men snart snur fokuset og aktiverer konfliktfaktor som stimulerer mer enn deres konkurranse om diplomet for vellykket foreldregjerning.
Tiden er inne for selvransakelse, selvhevdelse og konfrontasjoner i parforholdet. Brede og Fredrik står plutselig i fare for å miste sine gode rollemodeller i denne konflikthåndteringen og vi blir alle nødt til å spørre oss selv: Hvor langt faller eplet fra stammen?
De som er med: Ragnhild Gudbrandsen, Jon Ketil Johnsen, Frode Winther og Siren Jørgensen.
Etterpåklokskap: Stykket var veldig morsomt. 1 time og 20 minutter uten pause, gjør det ganske intenst, og det hjelper liksom ikke når vi sitter nær sagt med beina på scenen. Samtalen som begynte veldig sivilisert, utartet seg til den rene krigen.

Juleoratoriet

Et akutt behov for å komme meg ut av huset førte til et besøk i Domkirken. Det ante meg at det kunne bli trangt om saligheten, så jeg tok med meg bok og sitteunderlag og møtte opp en time før avspark.
Det var Bergen Domkor som koret mens Bergen Bachsolister trakterte instrumentene, i denne flotte fremføringen av Juleoratoriet. Dette gjorde alle på beste mulige måte, men de fire solistene var nok de som fikk brilliere med sine evner. Stykket har nok duret og gått i bakgrunnen opp gjennom hele barndommen min, for uten å kunne si at jeg har hørt det før, var der flere kjente partier. Det er et lettfordøyelig stykke perfekt for oss som verken kan synge eller spille, men liker å lytte.
Johann Sebastian Bach virket som kantor ved Thomaskirken i Leipzig fra 1723 til sin død i 1750. En av hans embedsplikter var å besørge en kantate til gudstjenesten hver søn- og helligdag. Juleoratoriet er satt sammen av seks kantater, som opprinnelig var skrevet til et verdslig publikum. De tre første er "juledelen" mens de tre siste kalles "nyttårsdelen". Heldigvis er det lett å følge teksten når en får det på trykk.

2. søndag i advent

Det blir hva du gjør det til, heter det så fint. Og det er faktisk mye sant i det. I en travel hverdag blir det enda viktigere å være organisert, og for meg virker det som, jo mer jeg har på planen desto mer får jeg tid til. Det "verste" med julen er handling av alle julegavene, og siden dette var unnagjort på planleggingsdagen til Sondre 12 november, så har tankene kunnet være på andre ting. Vi har bakt pepperkaker og kakemenn, og i uken ble det tid til å lage skikkelig hjemmelaget vørterbrød, og årets fruktkake står til modning.
I dag er det andre gangen vi tenner lys, og verset i dag sier kanskje mer til oss store enn til de små:
Tenn lys !
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tur på Blåmannen

På vei opp til Blåmannen
Det tørre fine været lokket oss ut på tur i dag. Temperaturen steg fra - 14 til + 1, så det ble en varm affære, siden vi hadde alt for mye klær på. Terrenget byr på utfordringer med tanke på is, så planen var å gå til Brushytten også rundt og opp på Blåmannen før vi gikk veien ned igjen. Som sagt så gjort, men de partiene uten vei var veldig isete.
Da vi kom til by`n igjen var vi faktisk slitne (litt utav trening?) så vi forsynte oss med varm sjokolade fra kontoret til Frode.
For første gang som jeg kan huske så var Lille Lungegårdsvannet frosset sånn at vi kunne gå utpå. Det var gøy, flott skøyteis som vi kunne se langt ned i. Ville alikevel ikke stått på skøyter, siden isen var dekket av fuglebæsj.

Årets adventsbok

Jeg har alltid likt å lese for Sondre, så det har vært naturlig at vi har hatt en adventsbok i førjulstiden. Nå har han vokst fra Gubben Pettersen og Pulverheksa, så i år slo vi til på Jostein Gaarder sin "Julemysteriet". Etter tre kapitler er vi enig om at det lover bra.
Her er en spenning hele veien, som pirrer vår nyskjerrighet. Som så ofte i Gaarders bøker er her også rom for undring, og mange anledninger til å snakke seg bort. Boken har ikke bilder, så vi får en fin mulighet til å bruke vår egen fantasi. Hvert kapittel er på ca. 8 sider, og her er to historier som går paralellt. Det er Joakim som finner en eldgammel julekalender i en bokhandel, også er det historiene som åpenbarer seg bak hver dør, etterhvert som han åpner. Skikkelig koselig bok som jeg anbefaler.

Kakemenn

Spiser du fremdeles de tørre kakemennene de selger i butikkene? Etter å ha prøvd denne lettbakte oppskriften kommer du aldri mer til å kjøpe kakemenn. Vi fikk ca. 45 mellomstore figurer i dag, da vi bakte dem.
Gjør sånn som dette:
150 g smør og
450 g sukker røres hvitt
750 g hvetemel blandes med
1/2 ts hjortetakk og
1 ts vaniljesukker
blandes i vekselvis med
2,5 dl melk
Knaes til en smidig deig. Kakene kan stikkes ut med det samme!
Stekes på 180 grader i 12-15 minutter

Adventstiden er i gang

Sondre er så heldig å ha verdens snilleste mormor og morfar, og i år igjen har de laget adventskalendere til de minste barnebarna sine. Spenningen var stor og gleden enda større da den endelig kom opp på veggen. Siden mormor og morfar reiste til Spania for noen uker siden, så var han litt usikker på om det ble noe kalender, men han resonerte seg frem til at de ikke ville reist uten å ha fixet det først.
De siste årene har vi også hatt en aktivitetskalender, men nå har Sondre så mye sport på gang hele uken, og en del av tingene vi har gjort har han vokst fra, så vi droppet det. Før har vi også hatt en del uteaktiviteter som refleksløype og fullmånetur, men sånn som temperaturen er ute om dagen med - 13 grader (i dag) så frister ikke det. Adventsaktiviteter blir det i alle fall, så i morgen er det baking av kakemenn som står på programmet.

Mer vidunderlig teater på DnS i 2011

I dag inviterte DnS til lansering av programmet for 2011. Siden jeg har verdens greieste sjef, og løsningsorienterte kolleger, så fikk jeg organisert meg så jeg kunne stille i by`n kl. 13:00 sammen med de andre jentene i CC, og få med meg denne begivenheten. Bjarte Hjelmeland som har gjort en excellent jobb som teatersjef, satt på scenen og han presenterte små smakebiter av noen av oppsettningene de skal ha til neste år. Det blir et litt lokalt og historisk tema denne gangen, så det blir kjekt for oss erkebergenserinner.
La Cage aux Folles som spilles i disse dager, vil komme på plakaten igjen fra 29 oktober, så da er det best å være om seg, for de som ikke får se det i år. Noe annet "spektakulært" virket det ikke som de hadde på programmet denne gangen. Av barneforestillinger var det et par, og allerede 15 januar er det premiære på "Blå jakt" som passer perfekt for Sondre.
Stig Amdam har skrevet et stykke som heter "Et bedre sted" fra krigstiden, om deportering av jøder fra et område på Møllenpris. Gunnar Staalesen er med med et stykke om den lokale kunstmaleren Peder Påske, som etter en kort karriere gikk i hundene og deretter forsvant. Her får vi se Frode Rasmussen i aksjon igjen.
I mai settes stykket "Før soloppgang" opp. Dette stykket, fortalte Bjarte H. i dag, er Tysklands mest kjente stykke, som dramatiserer hva som skjer med et samfunn når det blir nyrikt over natten. På Lille Scene i mai får vi se "Ordet" som er et drama om tro og mirakler.
Andre stykker som settes opp er, "Alt om min mor", "Gjengangere" Henrik Ibsens beryktede stykke, "Førstereis" med Helge Jordal, "Knutsen og Ludvigsen", og "Når det slutter å regne" av Andrew Bowell.
Jeg har saumfart folderen vi fikk uten å finne Vidar Magnussen. Håper han dukker opp alikevell. Soleglad fant jeg flere steder, så litt humor blir det no.
For deg som har lyst å ta en titt på gjengen på DnS når de jobber, så har vi et lite tittehull her.