|
En eventyrlig utsikt fra 72 etage i The Shard |
Min årlige Londontur foregikk i meget sømmelige og kultiverte former. Etter å ha reist nesten årlig siden 80-tallet, når jeg var aupair der, har jeg en del ting jeg bare
må, og en del ting jeg absolutt ikke gidder å gjøre. Som å stupe inn og ut av alle butikkene i Oxford Street eller krysse Leicester square en lørdag formiddag. På "må-listen" står ett eller flere besøk på vegetarrestauranter, og denne gangen ble det
Mildreds, midt i Soho som ble valget. De åpner kl. 12, og en halv time senere satt det folk ved alle bordene. Atmosfæren er super, servicen likedan og når maten er så god som den er, ble dette et selvsagt valg.
|
Utsikt fra bordet mitt på The Narrow |
Postboks biblioteket jeg skulle besøke ble en bom tur, jeg toget ut og vandret i gatene, men fant det rett og slett ikke. Det endte med at jeg tok med meg alle bøkene jeg skulle donere og toget videre til The Narrow. Her gjentok jeg suksessen fra sist og bestilte deres fantastiske fish & chips - anbefales!
Skal du besøke denne pub`en/restauranten og vil sitte ute og skue utover Themsen, må du huske å være der før kl.15:00, for da forsvinner solen rundt hjørnet.
Fredag opplevde jeg min første forestilling på Shakespeare sitt teater The Globe. Jeg hadde sete ganske langt ute på siden, og så det hele litt bakfra. Ikke at det gjorde så mye, men neste gang vil jeg være tidlig ute og spandere på meg sitteplasser midt i mot scenen. Stykket The last days of Troy, er ikke et av Shakespeare sine stykker, men det passet flott å bli fremført her. Skuespillerne var skikkelig gode, og det var en fin opplevelse.
Lørdag var jeg tidlig ute for mitt besøk opp i The Shard. Jeg hadde fått tid kl. 9:45 og vet ikke helt hva jeg forventet, men ikke det jeg fikk. Køen var stor kl. 10:00 når de endelig åpnet dørene, vi toget inn og byttet utskriftene våre i billetter før vi ble vist mot heisene. Dette er en turistfelle av dimensjoner. Det var vanvittig mange mennesker som jobbet her, og som så ut til å gjøre "ingenting". Utsikten var selvfølgelig formidabel, vi så ned på London Eye og Tower Bridge så ut som en liten legobro. Men, å betale £ 25 for noe som tok meg 10 minutter, fra jeg gikk ut av heisen til jeg var på gaten igjen, det var det ikke verdt. Bruk heller pengene på London Eye, en mye større opplevelse.
|
Fra The last days of Troy, med grekere, tyrkere og guder om en annen |
|
Publikum strømmer på, noen ser godt andre ser dårlig mens noen står - du får det du betaler for |
Ettermiddagens forestilling på The Globe ble droppet, av forskjellige grunner (regn blant annet) og byttet i en billett til
Good People på The Noel Coward Theatre. Imelda Staunton, som er godt kjent fra tv, spilte hovedrollen. Jeg så henne i Sweeney Todd for noen år siden, og hun var like morsom nå, som hun var skremmende da. Lloyd Owen var hennes perfekte motspiller. Ham husker jeg som selveste livvakten i The Bodyguard, som vi så i fjor.
|
Etter å ha sett Privatliv på DnS i vår var det kjekt å se et Noel Coward stykke i London |
Søndag var jeg våken kl. 06:00. Hotellet jeg bodde på hadde vegger av papir, så når naboene mine skulle tidlig opp, ble jeg også vekket. Kvelden før hadde jeg lagt og hørt på deres snakking, som gikk over i snorking og promping, og på morningen skulle damen
(som snakket hele tiden), absolutt overdøve lyden av tapping i badekar og hårføneren. Jeg var derfor ute av hotellet grytidlig, og startet dagen i Regents Park. Her knipset jeg alle de fine blomstene, og fikk meg en deilig frokost i restauranten mens jeg ventet på at Sherlock Holmes museet skulle åpne.
|
Bokfrokost i Regents Park |
Det slo meg da jeg var der, å betale £10 for å besøke huset til en fiktiv person er litt snålt. Museet var fint det, og det ligger jo i 221b Baker Street. Jeg hadde "tilfeldigvis" Sherlock på øret, og flere av oppslagene inne i museet refererte til to av novellene jeg akkurat hadde hørt, så det var jo litt gøy.
|
Gøy å se, men jeg lærte ingenting nytt om forfatteren eller Sherlock selv |
|
Sjekk ut dybden i dette bildet... |
Det neste på programmet var et besøk på British Library. Jeg hadde sett for meg et svært bibliotek, men etter å ha lest på oppslagene, og gått litt i trapper og ganger, gikk jeg ned i resepsjonen og spurte hvor alle bøkene er. Følte meg litt dum, men damen kunne bekrefte at de ikke låner ut bøker på den måten jeg hadde forestilt meg, men hvis jeg ville se noe spesielt så var jeg på rett sted.
|
British Library - et vanvittig svært bibliotek "uten" bøker |
Litt skuffet tuslet jeg videre til Charles Dickens museet. Dette var mer ekte, siden Dickens selv har bodd her i huset med familien sin.
Etter en tur oppom hotellet gikk jeg over til Southbank for å få meg noe å spise. Etter å ha myst litt rundt falt valget på en italiensk, og her ble jeg sittende i to timer. Jeg hadde snopt meg Belinda Bauer sin nyeste utgivelse, og satt dypt hensunket i bokens slutt mens jeg spiste. Denne kan dere glede dere til kommer på norsk! Ettermiddagen tilbrakte jeg i sengen, med litt vin og snop og Belinda :) Heldigvis var mine høylytte naboer ikke blitt erstattet med nye, så jeg kunne nyte kvelden i ro og fred.
|
Fra Charles Dickens Museet |
Mandag presset jeg på meg shopping-hatten og fikk snopt meg et par nye jakker og en bukse. Etter shoppestoppen som ble innført i januar har jeg nesten blitt imun mot å gå i butikker, noe som ikke gjør noe som helst, og ga meg ekstra mye tid til andre ting i London. Bøker var det ikke vanskelig å få tak i, jeg var innom blant andre Foyles, Waterstones og Blackwells. Førstnevnte var fletta ny, der luktet det maling i stedet for bøker.
|
Den nye butikken til Foyles var aldeles lekker - gled deg! |
|
Litt bøker fra listen min og noen utenom - kanskje noen kjenner igjen anbefalingene sine? |
Å reise til London er nesten som å ta en tur til byn, men jeg savnet muligheten til å dele gleder og sorger med noen, spesielt når det ble så lange dager. Jeg fikk meg no en god latter da en vanvittig gjeng med nakne syklister plutselig fylte gaten. Turistene så på hverandre, fniste litt og dro frem kamera. Vi måtte jo fint stå der og vente på å passere, så noe måtte vi jo fylle tiden med. Fant ut det var tryggest å legge ut et bilde fra "baksiden".
|
Interessant parade som for forbi, litt teit å ta bilder men alle de andre gjorde jo det :) |