Geir Tangen gjorde en brakdebut i 2016 med Maestro. Jeg digget den boken og var en forventningsfull leser da Hjerteknuser og Død manns tango kom ut årene etter. Disse tre bøkene har de samme hovedpersonene, men med Vargtimen introduserer Tangen oss for helt nye karakterer, og en forfriskende ny stil. Den gjennomgående tematikken tar for seg, hvordan en kan stoppe et ungt menneske, som ønsker å skade seg selv.
En fjorten år gammel jente blir funnet hengt i skogen. Snart blir det klart at hun har deltatt i et nettspill som er i ferd med å spre seg blant ungdommer i byen. Et spill der den endelige utfordringen er å ta sitt eget liv.
Som fersk etterforskningsleder står politioverbetjent Gabriel Fjell overfor et skremmende scenario. Han må finne den som står bak spillet, og enda viktigere: hindre flere ungdommer i å avslutte sitt eget liv. Men hvordan kan han stanse en gjerningsperson som ikke finnes?
Til tross for høye forventninger til Geir Tangens nye kriminalhistorie, sitter jeg tilbake og er himmelstormende begeistret ☺
Det er befriende å møte et politikammer som fungerer, en sjef som er skvær og hardtarbeidende, og som velvillig tar imot hjelp fra Kripos. Primærhandlingen er lineær, og utspiller seg over noen uker i 2019, i et vått og hustrig novembermørke. En sekundærhistorie starter fjorten år tidligere, og her følger vi, i korte glimt en familie, som har det vanskelig, før historiene smelter sammen mot slutten. Sånn begynner herligheten:
Hun står øverst i trappa til andre etasje og ser ned på meg der jeg sitter på kne. Fremoverbøyd over Olav, min yngste sønn på seks, som etter lyden å dømme for noen sekunder siden braste gjennom den låste sikringen i andre etasje og falt ned fjorten trinn. Det renner blod ut av munnen hans, og det høyre beinet ligger kveilet rundt endestolpen på trappegelenderet i en unaturlig vinkel. Fnisingen fra overetasjen er knapt hørbar, men den er der.
Jeg skriker etter hjelp, men jeg vet at ingen kan høre meg....
Det sosiale engasjementet som er skrevet inn i denne historien er hjertelig tilstede. Vi hører om onlinespillet for ungdom, hvor man blir premiert, level for level, opp mot toppen, og belønnes med at de tar livet av seg. Det er flere som lykkes i Vargtimen, og det skremmende er, at underveis skjønner leseren hvorfor dette spillet appellerer til ungdommene.
Plottet er bygget opp på en sånn måte at hodet hele tiden jobber med å trekke paralleller, nøste tråder, og fundere på hvem bakmannen er. Det er ikke før helt mot slutten dette avsløres, og underveis har vi vært gjennom så mange spenningstopper, at svaret føltes som en forløsning. Jeg klamret meg til boken store deler av lesningen, og da jeg ble ropt bort til bordet for lutefiskmiddag første juledag, ristet jeg bestemt på hodet.
Etter å ha lest en til de grader velskrevet krim, med godt plott, herlige karakterer og spenning så det holder, så gleder jeg meg til å følge politioverbetjent Gabriel Fjell, og kanskje også Aida Ibrahim fra Kripos videre i neste historie.
I sitt lille brev til leseren bakerst i boken, kan vi lese at handlingen er inspirert av faktiske hendelser i Haugesund, noen år tilbake.
For en avslutning på leseåret jeg har fått, Vargtimen er den beste krimmen jeg har lest på lenge. Boken lanseres 12 januar 2021 - gled deg!
Bokblogger, Hverdagsnett og Minbokogmaleblogg var også rask
med å lese boken da den kom før jul ☺
