Fra tid til annen dukker det opp spennende bøker som er matnyttig for mitt daglige virke i barnehage. Det er flere forfattere involvert i denne antologien, som tar for seg problemet med mobbing som et sosialt fenomen.
Forlagets presentasjon:
Små barn kan mobbe andre barn! Forskere og praktikere fra Norge og Danmark presenterer her forskning om mobbing i barnehage. Kapitlene viser hvordan mobbing er et sosialt fenomen som kan vokse frem i barnegrupper og etablere fastlåste posisjoner. Det er viktig å forstå mobbing i barnehagen som et gruppefenomen, som sosiale prosesser på avveie, ikke i dysfunksjonelle grupper, men i ganske alminnelige grupper.
Boka gir også ideer til hvordan man kan ta fatt på antimobbearbeid i barnehage, først og fremst ved å arbeide med hele barnegruppen.
Boken innledes med et ganske heftig bilde på hvordan mobbing kan tolkes, som bygges på filosofen Hannah Arendts spørsmål hva er ondskap? Hun fulgte rettssaken mot Adolf Eichmann tett, og gjorde seg mange modige tanker om grusomhetene han satt ut i livet.
Resten av innledningen preges av definisjoner på hva vi mener med mobbing, diverse forskning rundt temaet, og om ulike former for mobbing.
Forfatterne av denne boken søker å utvide vår forståelse av hva mobbing er, ved å lansere flere og andre perspektiver, enn det som fokuserer på enkeltindivider. Istedenfor å identifisere de skyldige pekes det på ulike krefter som påvirker barnegruppers dynamikk. Sentralt i dette står sosial eksklusjonsangst, med dette forstår vi at mobbing er et resultat av prosesser mellom barn, som gjør at noen barn deltar aktivt i produksjon av forakt og avsky for andre barn.
Det som er spennende for oss som jobber i barnehage er å finne ut hvordan vi kan håndtere konflikter på en måte som demper den, ikke bidra til å øke ekskluderingen. Arbeidet med sosial kompetanse er noe vi bruker mye tid på i barnehagen, og måten vi oppfatter, definerer og håndterer mobbing er en viktig del av det pedagogiske arbeidet.
Som denne boken konkluderer med, bør fokus dreies over på pedagogenes relasjonskompetanse, og i kjølvannet av det gis de voksne i barnehagen et mye større ansvar i prosessen.
Kapittel to tar for seg den norske mobbedebatten, Bondeviks "Manifest mot mobbing" fra 2002 og læreplanverket. Konklusjonen er og blir - mobbing er ikke aktuelt i barnehagen! Barnehagebarn er ikke for små til å mobbe, og styrking av den sosiale kompetansen er nødvendigvis ikke nok.
Det er spennende å lese om de motstridende kreftene som finnes i definisjonen av mobbing, og hvordan vi må akseptere mobbing, som en vanlig foreteelse mellom mennesker i en gruppe, for å forbedre klarsyn, forståelse og aksept i forhold til barn og foreldre. Vi skal selvfølgelig anerkjenne den gode atferden, men det er godt å se at fagfolk (Olweus og Roland) også sier at vi ikke skal være redd for å gripe inn når vi oppdager uønsket atferd. Grensesetting og tydelige voksne er viktig i arbeidet med mobbing!
Kapittel tre tar nesten pusten fra meg. Her får vi en konkret historie fra en dansk barnehage, hvor en fem år gammel gutt sier "Jeg skulle ønske jeg var død". Budskapet i denne praksisfortellingen, som jeg forventet var en sterk historie om mobbing, druknet i teoretiske forståelser, som materialdiskursivt fenomen, teoretiske ressurser, FN`s barnekonvensjon og Rammeplan for barnehager.
Jeg så ikke sammenhengen, Magnus er i en guttegjeng som normalt har ganske utagerende lek. En dag går det ut over en kamerat, og foreldrene hans, med sin reaksjon er de som i mine øyne er mobberne. I fortsettelsen hører vi om foreldrenes, barnehagens og statens involvering, i noe som gikk så hardt ut over Magnus at han ville dø.
I det påfølgende kapitlet fokuseres det på barns kompliserte samhandlinger i lek, som kan tippe over i mobbing. Her blir vi bedre kjent med Søndergaards begreper "fellesskapets nødvendighet", "angst for sosial eksklusjon" og produksjon av forakt og verdighet for å forklare hvordan mobbing formes.
Med metoden "Deltakende observasjon" får vi innblikk i dynamikken til en gruppe på fire jenter som leker. Handlingen ble litt innfløkt, og med fire jenter litt mange detaljer å holde orden på, men jeg satte stor pris på analysene og refleksjonene av de destruktive sosiale prosessene, vi fikk i etterkant, selv om jeg savnet veiledning til hvordan vi praktisk skal forholde oss.
Det jeg fikk med meg fra dette kapitlet er at barnas individuelle forutsetninger, som å være sjenert, å lett ta til tårene eller alltid å være rolig og behersket, ikke må påvirke pedagogens praksis for håndtering av konflikter. Eksempelet viser hvordan pedagogens støtte og forståelse for den sjenerte jenta, kan virke akselererende på foraktproduksjonen rettet mot henne.
Den teoretiske mobbeforskningen mener altså at vi må rette blikket mot de sammenhengene barnet befinner seg i, og de forståelsesrammene det tolkes inn i. Barnets identitet blir på den måten skapt i kraft av de sosiale prosessene, de strukturene, rammene og mønstrene som former barnets hverdagsliv.
Jeg var kommet nesten til slutten av boken før noe håndfast til praktisk bruk, ble beskrevet. I eksemplet om en utagerende fireåring, blir først barnehagepersonalet latterliggjort på det mest stupide, før noen løsninger ble presentert. Disse var (dessverre) gammelt nytt, og ikke revolusjonerende løsninger på hvordan oppdage og "kurere" mobbing i barnehagen.
Her snakket vi om effektiv intervensjon og relasjonsarbeid i barnehagen. Konklusjonen er altså, har vi tydelige og varme voksne i barnehagen, som oppriktig bryr seg om barna og forstår deres atferd, så er grunnlaget lagt for et godt miljø uten mobbing.
Jeg blir veldig sliten og ikke så lite provosert av å lese faglitteratur som ikke kommer til poenget. Denne boken består for det meste av teori med referanser til kjente teoretikere, uten praktiske løsninger som henger sammen med problemet boken skal handle om. Allikevel var det godt å se at løsningen er like enkel som den er gjennomførbar. Til sammenligning snakker forfatter John M. Gottman i boken
Hjerteforeldre om et parallelt tema, som har den samme konklusjonen,
bry deg!
Bokas redaktør er Mai Brit Helgesen, førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Campus Alta. De øvrige bidragsyterne er Ditte Dalum Christoffersen, Ingrid Lund, Kit Stender Petersen og Marit Økland Kristensen.
Utgitt: 2014
Sider: 127
Kilde: Biblioteket
