Langtur til isplaneten Hoth

Denne turen, til høyeste toppen i kommunene Ulvik og Eidfjord har vi gledet oss til. Siden toppen er lettest tilgjengelig på ski, så valgte vi 1. mai helgen for denne turen. Hardangerjøkulen er den 6. største isbreen i Norge, og toppen rager 1863 moh. og er også fylkestopp for Hordaland.
For de som kjenner til Star Wars episode V, vet de at Mittdalen på jøkulen var innspillingssted for isplaneten Hoth. Vi var så heldig å dumpe midt oppi 30 års jubileet for innspillingen, med en ivrig fanklubb som lekte stormtroopers hele helgen.
Her passerer vi Appelsinhytta
Rundturen er 22 km. men det blåste så kraftig om lørdagen, føret var isete og utsikten uteble, så vi bestemte oss for den "enklere" versjonen, opp og rett ned igjen, som ble tilsammen 16 km. Det tok oss 2,5 time opp og litt mindre ned igjen, i tydelig kvistet løype.
Toppbilde av mine følgesvenner
Vi gjorde turen til en skikkelig helge-event, med tog til Finse fredag ettermiddag, innkvartering på Finsehytta med "all inclusive". Tur til toppen lørdag, med påfølgende middag og hyttekos. Toget ned igjen på søndag. Både Finsehytta og 1222 var full denne helgen, men det var ikke mye folk til toppen lørdag i det dårlige været. Søndagen var det en helt annen historie, med sol fra blå himmel og vindstille.
Til nå har vi registrert følgende på World Wide Vikings:
Kommunetopper: 24
Øytopper: 8
Fylkestopper: 2
Nasjonstopper: 1

Melody Gardot i Grieghallen i kveld

Da vi så henne på Skavland i høst ble vi betatt av den vakre damen med den vakre stemmen, så Frode heiv seg på telefonen og kjøpte billetter da vi hørte at hun skulle besøke Bergen til våren. Nå er våren her, og kvelden for konsert med fløtemusikk er kommet. Vi gleder oss!
Da teatergjengen hørte at jeg skulle på fløtepuskonsert ble de elleville av misunnelse, og kjøpte billetter de også, så nå skal Frode og jeg sitte på rad 5, mens jentene skal sitte lenger bak og kaste twistpapir på oss.
Men nå, avgårde til Zupperia for vorspiel med jentene, mens Frode (sjåføren som skal få oss alle tilbake til våre respektive hjem) kommer senere.
Det ble litt av en konsert. Vi fikk mer enn vi håpet på, da hun hadde med seg en kompiss på klassisk gitar til å varme oss opp. Han var flink han, men vi var utålmodig etter Melody. Litt tekniske "problemer" gjorde at konserten ikke ble optimal. Lang pause mellom gitarmannen og "the real thing". Vi satt på rad 5, det er den raden med god plass til beina hvor folk går inn. Det ble mye trakk, og en haug med journalister valset mye rundt. Noen svære lyskastere lyste oss midt i flaisen, så jeg måtte lukke øynene for å slippe lyset innimellom, og da var Ole Lukkeøye rett rundt hjørnet. Dørene nede var det ikke lov å gå ut av, så doturen jeg satt å tenkte på ble utsatt litt lenge, sånn at jeg på slutten var mer opptatt av å komme meg på do uten kø, enn konserten. Melody Gardot leverte i allefall varene fra scenen. Musikken var litt mer jazzete enn jeg hadde trodd, men hun og de 4-5 musikerene hun hadde med seg var briliante.

Kinotur på en lørdagskveld

Det er ikke ofte, men det hender at Frode og jeg går på kino. I kveld har vi blitt presset ut av huset pga. en dobbelbooking av tvrommet i kjelleren. Sondre skal ha liggebesøk av Jørgen, og Susanne har invitert en venninne til å se film, på samme rommet. Løsningen ble at jentene er oppe og de gamle blir kastet på dør.
Filmen Frode har kjøpt billetter til heter SKYGGEN eller "The Ghost Writer" regissert av Roman Polanski. Den har fått god omtale og er spekket med kjente skuespillernavn.
Filmen var bra den, men ikke noe mer enn det. Der var en nerve gjennom hele som gjorde det spennende, men selve handlingen var ikke så spennende.

Jakt på ToppTrim klipp

Vi lå godt an til å få to ToppTrim merker denne helgen, så med en bronsetopp og en sølvtopp er vi ferdig med de seks første toppene. Først ut var Lyshornet 405 moh. Vi kjørte til Lysekloster ruinene og gikk opp herfra, først på gårdsvei, deretter på bratt men fin og tydelig sti.
50 minutter opp til fin utsikt og klipp i kortet.
Turen videre gikk til Krambua hvor vi parkerte, kjøpte is og begynte oppstigningen til Løvstakken 477 moh. Her lå det snø på toppen som gjorde det glatt og sølete. Vi brukte 50 min. på denne toppen også, og skyntet oss ned igjen for å nå MX`en og kjøpe merker.

Verdens Bokdag

I 1995 bestemte UNESCO at 23 april skal være Verdens Bokdag. Det var i Barcelona vi skulle bodd, på denne dagen feires St. George med opplesninger og etter tradisjonen skal man gi en bok og en rose til den man er glad i. Kanskje jeg skal kjøpe en bok til noen jeg er glad i i dag?
Jeg for min del har fått bråstopp i lesingen etter jeg skiftet jobb fra kontordame til barnehagetante. Ikke mye tid til overs på dagtid nå nei. Men litt blir det no, og i disse dager avslutter jeg Andrew Taylor`s "Arven etter de døde". Ikke egentlig veldig spennende, og et mesterverk som Gunnar Staalesen kaller den utenpå boken, vil jeg heller ikke si, men god driv og en liten plott som pirrer nyskjerrigheten finnes der.
Sondre og jeg leser Nifse Nella og vintersirkuset. Det er den tredje boken til Unni Lindell og Fredrik Skavlan i denne serien, som vi liker veldig godt. En venn fra Bokelskere.no gir ut bok i disse dager, og akkurat i dag på selveste bokdagen kom den i posten: Jan Martin Fongen`s "Aldebaran". Gleder meg til å ta fatt på den.
Da Sondre og jeg tok en snartur på senteret for å bytte en bukse, ble vi overrumplet av en ARK ansatt som ville gi Sondre en bok gratis i anledning Verdens Bokdag, så vi har virkelig merket denne markeringen i dag.
Søndagen gikk med til å lese Aldebaran. Våren kom og ga oss 15 grader, og utpå ettermiddagen også gløtt av sol, men boken hadde grepet meg, og var ikke til å legge ned. Det er en oppvekstskildring skrevet teknisk bra, med hopp imellom far og sønns historie. Fongen har ikke tydd til enkle løsninger ved å beskrive fæle ting, men beskriver et helt normalt farfar-far-sønn forhold, med de følelser som finnes her.

Maskerade

Den Nationale Scene satt heldigvis opp igjen Maskerade, til stor glede for oss som ikke fikk sett den i første omgang.
I kveld er Kari nede for telling, så mamma har steppet inn i hennes sete, så det skal bli koselig. (Kanskje ikke for Kari...)
Både Bjarte Hjelmeland og Helge Jordal er med i denne elleville forestillingen.
Det unge paret Leonora og Leander skal gifte seg, selv om de ennå ikke har truffet hverandre. På hver sin kant er de mest opptatt av å forlyste seg. Leander og hans tjener Henrik sniker seg stadig ut for å gå på maskerade, selv om Leander strenge far Jeronimus forbyr det.
På maskeraden skjer det som ikke skal skje. Leander blir forelsket. Det samme blir Leonora og begge kjemper på hver sin kant for å unngå giftermålet, men klarer de å trosse sine strenge fedre? Og hvem er de egentlig forelsket i? Hvem skjulte seg bak maskene?
Stykket var kjempebra! Selv jeg som ikke liker farser og situasjonskomedier, syntes det var morsomt. Selv om det er skrevet av Holberg for lenge lenge siden, så var temaet aktuelt, og det at de har lagt inn referanser til nåtiden gjorde det litt friskt. At Bjarte til og med tok av seg parykken og var seg selv midt i var tidig. Jeg kunne spart meg for det kraftige utbruddet at technomusikk/lyd/lys, syns det var vont å se på og passet heller ikke helt inn, i et ellers veldig bra regisert stykke.

Vi besteg to topper denne søndagen

Sondre på høyeste toppen i Radøy Kommune

Jakten på de høyeste toppene i alle kommunene i Hordaland fortsetter, og i dag ble det to på en gang. Vi har nå vært på 21 av de 33 toppene, og har to små og alle de store igjen.
Det snødde litt om natten, men vi lot oss ikke stoppe av litt melis på toppene. Første topp på planen var høyeste toppen i Radøy Kommune som heter Morkefjellet og ligger 217 moh.
Litt utilgjengelig, ikke merket i terrenget hvor stien starter, men fra vårt kart som heter T11 Lindås-Radøy er det merket sti fra et sted som heter Morki. Du finner ingen skilt med Morki på så en må bare ta det på gefylen. Vi traff, og stien var fin den oppover til toppen. Kjempeflott utsikt i alle retninger fra toppen. Vi brukte en timestid med god pause for å nyte utsikten.

Sondre sitter på varden til Litlåsfjellet

Videre kjørte vi ut til Austrheim Kommune, hvor den høyeste toppen heter Litlåsfjellet og rager 109 moh. Man tar av fra RV57 ved en liten Statoil stasjon og kjører 150 meter videre. Der er det et hus med husnummer 1483 hvor vi parkerte i veien. Ingen merket sti verken på kart eller i terreng, og det var forsåvidt ikke sti i det hele tatt. Vi måtte starte gjennom bakhagen til et hus, krype under et solid strømgjerde før vi fulgte et nyoppsatt gjerde videre oppover. Etter ca. 15 min. så vi en liten kolle inni skogen, og der var det en bitteliten varde og et flymerke. GPS`en viste 109 meter og vi var fremme. Ingen utsikt å nyte her, så vi ilte ned i bilen igjen, for å kjøre å finne rasteplass, for nå begynte vi å bli sultne.

Muslibar - topp mat på tur

Noen ganger er man i farta, og det er rett og slett ikke tid til å lage mat. Da er det godt å ty til en muslibar fra vesken (hjemmelaget selvfølgelig) i stedet for å kjøpe boller eller annet vomfyll.
Som turmat utklasser den den søte kjeksen uten problemer.
Oppskriften jeg fant er som følger:
5 ss honning smeltes forsiktig i en panne, ha i
1 ss fruktose (eller 2 ss sukker)
5 ss rapsolje
1 egg
350 g grynmix av ønsket kvalitet
Bland alt (ta pannen av platen) og stryk det utover en liten langpanne (18x28 cm)
Stekes på 160 grader i 30 minutter, snu gjerne formen halveis.
Deles i 12 biter og legges til avkjøling
Pakkes en og en i plastfolie eller alufolie. Husk å legge en i vesken. De blir mye billigere enn de fra butikken med pris på kr. 2,- pr stykk, og så så mye mye bedre.
Kan varieres med peanøtter eller andre nøtter/frø du liker

En oval helg i Amsterdam

Endelig er helgen kommet hvor Solveig, Lillian, Hildegunn og jeg skal gjøre Amsterdam utrygg. Vi bestemte tid og sted for lenge siden, og vi har spart enda lenger, så nå skal det bli godt å snuse på våren i Europa. Vi tar det grytidlige flyet, så avreise blir 04:15 fra Åsane. Siden vi skal ta et veldig seint fly hjem på mandag, blir det 4 hele dager til utforsking av museer og gallerier, kafeer, barer og cofeeshops. Drømmen er å sitte med nesen mot solen og ta inn atmosfæren med et glass vin i hånden, før vi går ombord i en sightseeing båt. Vi har planer om å se den store tulipanparken i Keukenhof som ligger rett utenfor byen.

Et av Amsterdam`s mest berømte konsertsteder Concertgebouw skal også få besøk av jenter fra Bergen. Vi har kjøpt oss billetter til en matinè, lørdag formiddag. Stykket og artistene vet vi lite om, men det skal bli gøy å komme på innsiden av dette flotte gamle bygget.
Hotellet vi har valgt heter Hotel des Arts og ligger midt i smørøyet for oss som ikke sier nei takk til å titte innom et par butikker.
Til slutt må jeg bare beklage til alle i Bergen; vi tar finværet med oss til Amsterdam! Skal forsøke å ta det med tilbake, hvis vi har plass i kofferten....

Vel, vel det var den ønskedrømmen. Den ovale helgen ble til en tankestrek. Jeg skal la vær å skrive alle de stygge ordene som svirrer inni mitt hode i kveld. Eyjafjallajøkul spyr ut aske, flyene står på bakken, og snipp snapp snute var Amsterdameventyret ute. Det har vist ikke skjedd før at hele luftrommet over Norge har vært tomt for fly, så det er en ganske spesiell situasjon. Siden denne vulkanen trigger den store fæle Katla som kan sette i gang når som helst, så avbestilte vi hele helgen uten å vurdere å utsette den en uke. Vi får ta det igjen til neste vår.

Søndagstur til Storsåta

Ballspill var tema for denne lørdagen, med sesongens siste to håndballkamper i Åsanehallen, og fotballsesongens første cup i Vestlandshallen. Laget til Sondre hadde ansvar for arrangementet i Åsanehallen så denne dagen var Frode og de fleste andre foreldre i sving i mange timer. Vi som bare fulgte barn på kamp, ilte fra hall til hall, mens guttene stappet i seg en skive og skiftet fra håndballdrakter til fotballdrakter.
Når søndagen åpenbarte seg med sol og blå himmel, var vi ikke sen om å snøre fjellstøvlene og komme oss opp på nærmeste topp, Storsåta. Jørgen hadde vært på overnatting hos oss, så når morfar kom for å hente Frode for litt båtpuss, så stakk vi til fjells. Selv en lang vinter uten turgåing så ikke ut til å ha innvirkning på små tur ben, og vi kom oss raskt opp og ned igjen.
En liten hvil på Skolevarden før vi er nede igjen

Tur til Midtøsten venter i februar

Teatergjengen sparer i felleskap til å reise på tur, og neste bestemmelsessted blir meget spennende. Det er en kjempe mulighet å få være med Kari, som har vært der før, og er utrolig kunnskapsrik om området. Jeg for min del har vel unngått å sette meg inn i kulturen og problemene der, og har alltid pr. deff. avskrevet den delen av verden som en krigssone. Nå er tiden kommet for å hive eventuelle fordommer over bord, og lære arabere, jøder og kristne, landene og kulturen (for ikke å snakke om maten) bedre å kjenne.
Som vanlig vil jeg ikke ha noe halvgjort, og går i tiden frem til turen, inn for det med liv å lyst å lese meg mest mulig opp. Her er noen steder som må sjekkes ut nøye:
Golan høyden, Quneitra og Ain Ateene, Bosra, Nabak/Deir Mar Mousa Monastery, Palmyra og Krak De Chevaliers, Baalbek, Bosra, Jarash, Um Qais, Dead Sea og Petra.
Det eneste vi har blitt enige om foreløpig er måned og Damaskus, med evt. retur fra Amman eller Jerusalem. Dette blir spennende!!! Lesetips mottas med takk....

Påsketur til Snåsa

Far og sønn finner roen

Hildegunn, Kristian og Sondre på isen

Selv om jeg var veldig glad for at all snøen har regnet vekk i Bergen, var det koselig med noen dager i snøen på Snåsa. Den var blaut som slush, men vi fikk oss noen fine turer. Vi reiste opp tirsdag, og onsdag var det duket for den store feiringen av bestefar sin 70 års dag. Huset ble fylt av en bråte med koselige tanter og onkler, som det alltid er like kjekt å prate med. Bestemor må ha laget mat i dagevis, for der manglet ikke på godsaker å leske oss med.
Torsdag lå vi litt frempå, og slappet helt av. Søskenbarna Hildegunn og Kristian er Sondre sine gode lekekamerater når vi er på Snåsa. De "forsvant" opp til sæteren sin torsdag, og fredag var vi så heldig å bli fraket opp dit med snøscooter av de tre andre søskenbarna, Ola Kristoffer, Haldor og Borghild. Frode hang bakpå i et tau, og mestret den utfordringen fint. Etter 1/2 time hadde vi tilbakelagt 15 km og var ved hytten. Der gikk vi litt opp i bakken og laget oss en base, med bål, og med litt strev, hull i isen for isfiske. Vi hadde planer om å stå på ski tilbake til bilen, men etter en lang dag ute ble fristelsen til å sitte på med scooteren for stor.

Vår eminente sjåfør, Haldor og en liten "wanabe"
Lørdag fikk vi med oss bestemor og bestefar og gikk på tur fra Heia og inn mot Kvernsjø`n. Grei frem-og-tilbake-rute hvor vi kunne falle fra etterhvert som vi ikke giddet å gå lenger. Litt overskyet start, men etterhvert kom solen frem, og brunet våre hvite ansikter.

Søndag var tvillingene kommet fra sæteren og fikk følge av tante May og Haldor (og oss) opp til Schåschø`n hvor vi borret en haug med hull i isen. De hendige fiskeredskapene skaffet oss en fangst på minst fjortenfinefisker. Vi laget bål og grillet både fisk og pølse, og var ute i mange timer. Solen var ikke sterk, men bet fra seg så vi var alle rødlett i ansiktet på kvelden.