Det er ikke historiske romaner jeg forbinder med Zadie Smith, men det er akkurat det vi får med Bedrag. Jeg har lest og likt flere av romanene til Zadie, så det var med stor forventning jeg gikk i gang med denne.
Kilburn, London 1873: Hele England har blikket festet på Tichborne-saken, der en mann står tiltalt for bedrag, etter å ha dukket opp fra ingenting og hevdet at han er Roger Tichborne, arving til en formue og antatt omkommet i et forlis 12 år tidligere.
Eliza Touchet er brennende engasjert i saken og svært opptatt litteratur, klassekamp og kvinners frigjøring. Som enke er hun likevel avspist med rollen som husholderske for sin manns fetter William, en nokså middelmådig romanforfatter som holder middagsselskaper for både Dickens og andre store, tenkende og skrivende menn.
Andrew Bogle er forsvarets hovedvitne i Tichborne-rettssaken. Han ble født i fangenskap som slave på en britisk plantasje
på Jamaica, og insisterer på at tiltalte snakker sant. Samtidig målbærer hans fortelling tanken om at noen mennesker kan vokse opp med en slags grunnide om at livet er et sted der alle fører alle bak lyset.
I Zadie Smiths nye roman møter vi et knippe karakterer som alle får en stemme. Kanskje med unntak av Gilbert, et familiemedlem som er hjerneskadet på en måte som får ham til å rugge og skrike ut. William Ainsworth er Eliza Touchets arbeidsgiver, der hun i sitt virke i huset tar seg av hans tre døtre, etter at moren Frances døde i skarlagensfeber. Han er en forfatter som egentlig ikke får det helt til, så det går nedover med økonomien deres, og med levestandarden.
Bedragerisaken som handlingen sirkler rundt finner sted i 1873, men i flere omganger ser vi tilbake til hendelser som utspant seg for femti år siden. Klasse og politikk er viktige elementer i romanen, hvor også rasehygiene og feminisme er viktige tema.
Det er spennende å lese om danningen av fagforening for kunstnere, hvor vi også får et skråblikk på den 29 år gamle trebarnsmoren Frances som sørger over å ha tapt mannen sin William til suksessens rus, til bøkene og ærgjerrigheten.
Romanen tar oss med til Jamaica der Andrew Bogle har hatt tilhold på Hope sukkerrørsplantasje. Rettssaken mot ham får mye plass, men det er spennende å også høre om Lord Byrons moralfilosofi.
Miljøskildringene er veldig gode, og språket Zadie Smith bruker bygger oppunder 1800-talls koloritten. De holder salong og går på visitter, det diskuteres kvinnefrigjøring, mens de er redd for sodomitter og frislipp av slaver. Det var litt av en tid dette her, og Smith skildrer det veldig levende.
Det var ikke alle sekvensene i boken som fengslet meg like sterkt, kanskje romanen kunne vært strammet inn litt. At forfatteren har et godt grep om sjangeren "historisk roman", det er helt sikkert, jeg opplever at hun har det samme skarpe blikket på denne tiden, som hun hadde på samtiden, i Hvite tenner og Swingtime.
Bedrag er en engasjerende roman som gir leseren litt å jobbe med underveis. Godt språk og fine miljøskildringer, er beskrivende stikkord for denne romanen, som jeg gjerne anbefaler videre ⚃
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar