Det er fem år siden vi sist fikk høre fra Odd Singsaker, en kjent og kjær karakter i Jørgen Brekke sin serie, som nå teller 8 bøker i alt. I denne boken går han av med pensjon, men forhåpentligvis bety ikke det at dette er siste boken i serien ☺
Egentlig skulle førstebetjent Odd Singsaker ved Trondheims-politiet gå av med pensjon denne uka og ta seg av datteren, femårige Anne, mens kona Felicia fullfører politiutdannelsen. Men det var før en kvinne ringer inn og forteller at hun ser et øksedrap i leiligheten over gata fra der hun bor. Da politiet ankommer åstedet, finner de bare en tom leilighet. Senere samme dag blir imidlertid leilighetens eier funnet øksedrept i en hytte langt utenfor byen. Det hele blir bare mer uforståelig når kvinnen som varslet alarmsentralen, viser seg å være blind. I tillegg har hun tilsynelatende tatt livet av seg like etter at hun ringte inn drapet.
Odd Singsaker er tilbake, rastløs, standhaftig, forblindet og ute av stand til å styre unna sakens mørke irrganger.
For et dilemma Odd Singsaker blir satt i da en ny spennende utfordring dukker opp, akkurat i det han er i ferd med å takke for seg. Hans unge kone Felicia vil at han skal holde seg til planen om å gå av i dag, men han greier det ikke.
Boken starter pang på, med øksemord og det hele. Alarmen går på politistasjonen, duoen Etemady og Johansen er først på åstedet, men får ikke gå inn, den jobben er det Delta som tar seg av.
Gjennom hele boken får vi utdrag fra en dagbok skrevet i Colla Bella i 1990. Her kan en kjenne igjen navn som allerede har dukket opp i de innledende scenene, og leseren kan begynne å sette sammen puslespillet.
Singsaker trenger informasjon angående tarotkort, så han kontakter en gammel venninne, Siri Holm, som er ekspert på antikvariske bøker. For det handler mye om det, Thomas More, Dante og Petrarca nevnes, men mest spennende er diskusjonene rundt utopi og dystopi. Jeg har lest Karin Boyes Kallocain, Zamjatis Vi og Orwells 1984, så for meg ble dette ganske gøy.
Hva rendyrka krimlesere vil synes om dette er en annen sak. Et spørsmål belyses gjennom all denne litteraturen: Er det mulig å bygge et godt samfunn? Kan Slaraffenland være dette samfunnet? her presenteres vi for kartet tegnet av Andreas Schnebelin, og vi får høre om at engelskmennene kaller Slaraffenland for Cockaigne. En kan gjøre sine tanker...
Jørgen Brekke hiver mye symbolikk og mytologi i gryta si denne gangen, middelalderfilosofi med Ockhams barberkniv, Kong Ødipus og hans utstukne øyne, det engasjerte meg, men selve krimgåten som skulle løses forsvant litt i alt dette andre, som på en måte ble mer interessant.
Odd Singsaker er en elskelig fyr, og selv om han, etter å ha løst denne blodige krimgåten, kunne pensjonere seg, håper jeg inderlig at han Jørgen Brekke ikke slipper ham helt.
Det blinde vitnet er en kort bok med mye innhold, kanskje ikke så mye etterforskning men god underholdning var det i alle fall ⚃
Denne har jeg gledet meg veldig til. Men du rakk å lese den før meg også denne gang;) Skal lese ferdig i Heivoll i dag, så starter jeg på den.
SvarSlettDet fristet med en kjapp liten sak nå, så da heiv jeg meg over den, da den kom inn døren :) Spent på hva du synes, både om denne og om Heivoll :)
SlettLikte Heivollds godt. Begynner på Brekke før sengetid.
SlettTøff du som går til sengs med øksedrap :) Ja, sant Heivoll er god, jeg likte den også godt.
SlettHa en fin tirsdag!
Det ble nok ikke helt rett nei.
SlettLa meg sent, så da ble Den hvite hesten med. Hadde ikke noen god start som sengelektyre den heller, med selvmordstanker.. Vel vel, håper å begynne på Brekke litt tidligere på kvelden i dag. Takk, du og:)