Halloween - en perfekt unnskyldning til å lage litt moro

Deilige gresskarmuffins a la lavkarbo

Når handelsstanden innfører amerikanske tradisjoner for å få oss til å kjøpe mer, er jeg selvfølgelig veldig imot. Men...  det er mange hverdager mellom sommerferie og jul, så noe moro må vi jo ha. 
Gresskar monster laget vi for første gang i fjor, og det syntes den barnslige delen av familien, var veldig gøy. Muffins ble også laget i fjor så du får klikke her hvis du vil ha oppskriften. Disse er kjempegode og holder seg saftige i mange dager.

Pain Gone, aldri hørt om det? Ikke jeg heller...

Før en klok kollega fortalte meg om denne pennen. Jeg har i en uke nå gått med en skikkelig strekk i nakken. Ikke av den typen som kommer brått og forsvinner etter et par dager, men en som snek seg på, var bra om morgenen, for å bli verre utover dagen og mot kvelden.
Da jeg truet kroppen min med å tilbringe tirsdagen på legevakten hvis det ikke ga seg, kunne jeg faktisk søndag kveld ane en liten forbedring.
Takk og pris for at jeg sutret litt i lunchen på fredag, for da fikk jeg et godt råd, som jeg først tenkte måtte være for godt til å være sant.
Pain Gone penn ble innkjøpt på Enklere Liv i dag. Siden jeg hadde slått meg til ro med at smertene ikke er et signal fra kroppen på at noe alvorlig er i veien, var jeg klar for litt smertelindring.
Bruksanvisning ble lest (enkel på svensk og engelsk) og jeg kjørte på.
Tankens kraft og placebo og alt det der er helt ok så lenge smertene forsvinner. Det må bare sies, etter 35 klikk på nakken ble jeg mye, mye bedre. Dette er galskap, men nå 2 timer senere er jeg fremdeles  bra i nakken. Litt stivhet kjennes jo fremdeles, men ikke på langt nær sånn som det var før jeg fyrte løs med denne pennen.
Denne "trylle"pennen er en lavfrikvens enhet (1-2 hz) som drives av krystaller. Hvert klikk sender svake elektroniske impulser gjennom nervene til hjernen, som frisetter endorfiner (kroppens naturlige forsvar mot smerte).
Dette er helt naturlig, du kan ikke overdose og det har ingen kjente bivirkninger. Den er klar til bruk når du kjøper den, og skal ikke ha noe vedlikehold. Den varer 100.000 klikk, så det bør være nok for å teste om den funker.  Den kostet 275 kroner, og hva er vel det hvis du har teite vonter som kommer igjen og igjen.

Abrahams barn - et gjestespel fra Det Norske Teatret

Selv om vi har årskort og får med oss alt som går på DnS, hender det også at vi legger ut litt ekstra og får med oss noen gjestespel. Denne gangen er det Det Norske Teatret som er på besøk med forestillingen "Abrahams barn".
Det handler om sameksistens. Alle tre religionene, jødedommen, kristendommen og islam gjør krav på Abraham som stamfaren sin. Er det ikke egentlig den samme historien, fortalt på tre forskjellige måter?
Svein Tindberg har skrevet og fremfører selv monologen som varer i 2 timer og 30 minutter. Selv om jeg har fått høre at det skal være bra, kjenner jeg på at mine erfaringer fra tidligere gjestende monologer får meg til å rynke litt på nesen. Det er heldigvis en pause, så jeg har lovet meg selv at jeg skal få lov å gå, hvis det skulle bli for ille.
At teksten på DnS sin side står på nynorsk får meg til å frykte at monologen også er på et forferdelig teater-nynorsk, sånn som bare Osloteatrene får til...
Onsdag er dagen vi skal avgårde. Jeg skal stille med et åpent sinn, og håper inderlig å få knust noen fordommer.
Etterpå: Og det fikk jeg, knust fordommer altså, for dette var fantastisk. Svein Tindberg har skrevet et fantastisk manus som var spennende, lærerikt og ikke minst underholdende. Dette skulle alle ha sett, filmatiser og send det på tv, i beste sendetid! 
Kanskje vi kan få slutt på at folk dømmer og er redd hverandre på grunn av forskjellig livssyn. Dette er fredsarbeid på høyt plan, har du muligheten, så få dette med deg!

Meatfree monday: Vegansk julestek for alle som liker god mat

Ja, det er en stund til jul, men denne steken kan en godt ha i fryseren, en stund. Oppskriften er Veganmisjonen sin, så vil du prøve deg kan du trykke på lenken hennes.
Etter at steken har fått avkjøle seg helt, kan du legge den i fryseren, enten før eller etter du har skjært den i 1,5 cm. brede skiver.
På selve julekvelden tiner du de skivene du trenger, og steker dem på stekepanne til de har fått en fin skorpe. Tilbehør er selvfølgelig helt etter smak, men en eller annen saus, rødkålsalat, sopp, erterstuing, rosenkål, asparges i fløte.... alt dette smaker godt til.

En liten kvalitetssikring av julesteken, og et rungende mmmmmmmmmmmmmm fra alle tre

Kulturfest i Åsane Kirke med Bergen Mannskor

Jeg har blitt litt av en kirkegjenger på mine gamle dager. Hvis det er en prest tilstede når jeg er der, betyr det at jeg er i begravelse, og det er jo ikke så gøy.
Som oftest er det sang og musikk som står på tapetet, så også i kveld.
Bergen Mannskor hørte jeg i Haakonshallen i vår, og det var veldig kjekt med et gjenhør. Koret er så heldig å ha en dirigent som har en vidunderlig stemme, og Belinda Lerøy fikk mine tårer frem i fremføringen av "Gabriellas sång".
Vi fikk også høre blant flere, "A red, red rose" og "You raise me up", fremført så vakkert, at jeg ikke har ord for det.
I kveld hadde de invitert med seg Annbjørg Lien og Sondre Bratland. Etter Bergen Mannskors flotte konsert, må jeg si at for min del ble dette litt av en nedtur.
Koret forsvant ut, og etterlot Sondre Bratland alene til å synge. Jeg vet han sang på norsk, men det er ikke lett å skjønne sånn slottesang.
Hans sang og også musikken til Annbjørg Lien tok meg tilbake til kjedelige, grå, våte søndager på hytten som tenåring, hvor jeg bare ville hjem. Hver gang jeg i min desperasjon skrudde på radioen var den musikken der.
Annbjørg Lien introduserte sine slotter med superlativer som, fantastisk, vakkert og nydelig. Hun fortalte noen ganger hvor de kom fra og hva de skulle bety. I mine lite skolerte "folkemusikkører" spilte hun samme sangen omatt og omatt.
Konserten var veldig todelt, jeg kunne ønske at gjestene kunne få synge og spille sammen med koret som har invitert dem, men det er kanskje ikke sånn det fungerer.

Trappeløpet i Arna 2012

Bilde av to glade gutter på vei ned igjen.                                                                   Fotograf: Bjarne Ludvigsen

Hvis du har løpetid er Bergen en fin by å bo i. Her er det løp i alle former og fasonger. Lørdag deltok Sondre og Frode i årets korteste løp, Trappeløpet i Arna.
Det var Idrettslaget FRI som arrangerte dette løpet for 9 gang.  Løpet er ca. 150 meter langt med en høydeforskjell på 55 meter, med 272 trinn som skal løpes opp.
Arrangørklubben stakk av med seier i både herre og dameklassen: Martin Roe på tiden 0:52 og Vigdis G. Reigstad med tiden 1:10
Frode kom inn på den gode tiden 1:17 og Sondre minst like bra (med de korte beina) på 1:28
Melkesyre stilte med mange løpere i Arna denne dagen, og med Bjarne som eminent fotograf i trappene, ble det liv og røre og masse heiarop.

Nå har kong Vinter kommet til Bergen

Sondre på Ulrikens topp

Snø er ikke helt min greie, og jeg strever litt med å forholde meg til alt ekstra arbeidet det fører med seg. 
I dag tok jeg tyren ved hornene, som det heter og ble med Frode, Sondre og en god gjeng fra Melkesyre.no på Ulriken. Jeg utstyrte meg med gamasjer, brodder, fotoapparat og en god porsjon påtatt munterhet. 
Det ble en veldig fin tur. Broddene gjorde at jeg kunne gå rett opp på berget som var dekket av is og snø. Gamasjene sparte meg for hissige utbrudd hver gang jeg gikk igjennom snøen.
Selskapet var det selvfølgelig ingenting å si på, for gjengen var som alltid glad og lystig, og sånt smitter jo over. Etter en fin prat og en deilig kopp kaffe i restauranten, tok noen av oss banen ned, mens andre gikk.
Sondre og Frode skulle videre til Arna for å delta i trappeløpet der, mens jeg gjorde meg klar til å avslutte diverse prosjekter som var satt i gang på kjøkkenet. 

Vi får et nytt teater i Bergen! - Cornerteateret på Møhlenpris

Cornerteateret som åpner i 2013

Dette er sikkert ikke en nyhet for alle, men jeg hadde i alle fall ikke fått med meg at det jobbes på spreng med et nytt teater for barn og unge i Bergen.
Cornerteater skal være det nye huset for produksjon og visning av fri scenekunst, samt teater for barn og unge. Teateret ligger på Møhlenpris, ikke helt sentralt, men det var langt fra uoverkommelig å komme seg dit.
For jeg måtte jo ta turen å se huset med mine egne øyne. Møhlenpris er ikke en del av byen jeg frekventerer ofte, og etter å ha "kvinnet" meg opp og krysset Nygårdsparken, bar det nedover mot Thormøllensgate 45. Rett over veien fra fotballbanen lå huset, nymalt og fint. Noen vinduer manglet fremdeles, og der var ikke satt opp skilter, men området i umiddelbar nærhet var beplantet, og det så riktig så innflyttingsklart ut.
(Sjekk ut hva Bergensavisen skrev om det i mai.) Området rundt hadde ikke mindre enn 4 kaffebarer, så her vanker nok litt folk om dagene. Jeg kjøpte meg verdens beste cortado hos Bergen kaffebrenneri, et hus helt uten charme fra utsiden, men med plenty inne. Og så den gode kaffen da...

Tirsdagen min startet jeg i Fjellveien, hvor jeg med kamera rundt halsen hadde planer om å ta noen fine høstbilder. Været-solen-lyset spilte meg et puss, for ingen av bildene ble noe særlig. Jeg fant en ny grafitti på kraftstasjonen i Fjellveien, så den fikk være med hjem.
Etter min ekskursjon til Møhlenpris var det tid for kino.
"To liv" hadde jeg sett meg ut som en fin formiddags film, uten å ha satt meg skikkelig inn i hva den skulle handle om. Jeg fikk to utfordringer:
1. Norsk film... jeg fikk nok bekreftet mine fordommer mot norsk film. Det var ikke noe særlig å se på. Liv Ullmann og Sven Nordin spilte jo bra, men de andre skuespillerne var veldig "1-2-3 nå leser vi fra manus". Temaet, etterkrigstidens behandling av Lebensborn (barn av norsk mor og tysk far som ble sendt til Tyskland etter krigen) var interessant, men de hadde gjort det litt for mye til en actionfilm, og ingenting var dypfølt.
Utfordring nr. 2: I kinosalen var det meg, og ca. 30 damer i 60-80 års alderen. Midtveis i filmen registrerte jeg at det faktisk luktet "gammel dame" i salen, og fler hadde problemer med både dårlig ånde og fjerting. Takke meg til de store sjalene som er på mote nå.
Etter filmen brukte jeg en time på å fylle sekken med julegaver (ja, jeg hadde liste) for deretter å gå på besøk til min kjære farmor. En lang deilig fri-tirsdag skal avsluttes i godstolen med Unni Lindell

Simon og eiketrærne

Er det ikke merkelig at all kunnskap som kommer utenfra prøver å få deg til å tro at du bare er en fluelort i universet? Men det som kommer innenfra deg selv, forteller deg sterkt og iherdig at du er alt, og har alt.
Marianne Fredriksson gir oss, med "Simon og eiketrærne" en fantastisk historie. Det er en sånn roman som gjør godt å lese, og jeg kunne notert meg mange gullkorn fra boken, som flere ganger fikk meg til å stoppe opp og puste dypt ned i magen.
Handlingen utspiller seg i Sverige fra før andre verdenskrig. Simon, som har en jødisk far som han ikke får vite om før han er voksen, møter tyske Isak på skolen. Isak er også jøde, som unnslapp nazistene med nød og neppe.
Dette er ikke en historie om krig og fordervelse, men om to gutter med sår på sjelen, og hvordan de får hjelp til å forbli i virkeligheten.
Romanen er fra 1991, så det er ingen nyhet jeg har lest denne gangen. Det er til og med laget film av den, så når jeg har fordøyd litt skal jeg låne den på biblioteket.
God lesning!

Snødronningen av H.C.Andersen - en familiemusikal på DnS

Snødronningen, som vises på DnS for tiden er Vidar Magnussen sin versjon, basert på det kjente eventyret til H.C.Andersen. De som kjenner Magnussen fra tidligere oppsetninger på DnS, vet at det bor mye humor i den kroppen. Hvem kan vel glemme ham som kammerpike i La Cage aux Folles?
Hans rolle som kameleon i Jungelboken har han videreført, og i Snødronningen har han med en ganske så frittalende kråke, vidunderlig spilt av Kai Rønning. Kråken må lære seg å snakke menneskespråk, og finner ordbøker på forskjellige språk, til å hjelpe seg med. Mye av humoren er nok et frieri til de voksne, men hva gjør vel det?
Handlingen, er den klassiske historien om kampen mellom det gode og onde: Kai blir truffet av en trollsplint, da speilet til Snødronningen knuser, og blir bortført av Snødronningen. Hans beste venn Gerda, legger da ut på en farefull ferd mot nord for å finne igjen, og redde vennen sin.
Siren Jørgensen gjør en imponerende innsats som Snødronning, ikke bare er hun morsom, men lokkende og skremmende på en overbevisende måte. Eirik del Barco Soleglad og Tormod Løvold har hatt komiske roller før, og gjør en glimrende jobb med å få oss til å le.
Gerda (Katrine Dale) imponerer også stort med sin vakre sangstemme.
Det er den kjente musikeren Julian Berntzen som har skrevet den fine musikken til stykket. Musikken var flott, og virkelig med på å løfte frem handlingen og spenningen.
Jeg kan gå god for at barn av begge kjønn, i 9-11 års alderen har stor glede av stykket. Liksom madammer som har blitt litt eldre... (i alle fall utenpå)

Paristur med to fantastiske venninner!

Vakre Notre-Dame

Fredag fløy vi i "skapelig tid" og var ferdig innsjekket på hotell  Modern på tidlig ettermiddag. Hotellet fikk vi anbefalt, og jeg anbefaler gjerne videre. Rent og pent, og grei beliggenhet. Siden vi skulle i Operaen på kvelden ble det kun tid til en rundtur på øyene som ligger i Seinen. Vi spiste løksuppe før vi tok turen inn i Notre Dame.

Opera Garnier, med sin flotte eksteriør og vanvittig vakre interiør

Senere på kvelden var det tid for Opera. Opera Garnier er det operahuset som er med i "The Phantom of the Opera", men verken lysekronen som kommer dalende eller resten av interiøret kommer til sin rett der. Bygget er fantastisk! Både utvendig og innvendig. Stykke vi så var Stravinski`s "The Rake`s Progress", men det imponerte ikke veldig. Det var litt forstyrrende at de sang på et engelsk som vi ikke skjønte mange ordene av, også var det tekstet på fransk, som vi skjønte enda mindre av. Jeg forestiller meg at oppsetningen var av det moderne slaget, og det var ikke mye vi skjønte av handlingen, selv om vi alle hadde hørt gjennom operaen på forhånd.
Lørdag sto vi tidlig opp, med ambisjoner om å komme oss opp i Eifeltårnet. Dette landemerket er ikke annet enn imponerende, men køen for å komme opp var om mulig enda mer imponerende. Vi gadd i alle fall ikke bli stående der i timesvis, og spaserte mot Trocadero og Champs Elysees, for litt shopping i stedet. Det bøttet ned med regn, og etter å ha trøstet oss med noen feite kaker måtte vi handle paraply for å kunne fortsette ferden.

Pompidousenteret inneholder masse utstillinger, og har en fin restaurant på toppen

Den gikk blant annet innom Pompidou, hvor vi nøt en bedre middag i restauranten Georges i sjette etasje. Interiøret ga god grunn til å spise her, og maten var deilig, men regningen ble helgens dyreste, selv om vi unngikk både forrett og dessert.

Ikke akkurat Can-can men mye glitter og fjas 

På kvelden hadde vi kjøpt billetter til LIDO. Dette er show på beste franske vis, med lettkledde damer og mye glitter og stas. Dette var absolutt ikke min greie, og selv med en halvflaske champagne innabords, var det vont å se på.

Sacre-Cæur en vakker, svær kirke på toppen av Paris

Søndag var vi lei av å gå og beveget oss ned i undergrunnen. Denne var like lettforståelig som den i London, så det skulle vi ha gjort før.
Vi tok turen til Sacre Cæur, hvor vi fikk se tåkete våt utsikt, stå i kø med masse våte paraplyer og trenge oss inn i en kirke hvor søndagsmessen pågikk for fult. Området på toppen der oppe er ganske koselig, og vi fikk oss en fin lunch før vi tøffet ned igjen, på leit etter søndagsåpne butikker. Dette fant vi ikke, men heldigvis hadde vi fått med oss at Madeleine kirken skulle ha orgelkonsert, og den fikk vi med oss.

Madeleinekirken er en grå koloss, men utrolig vakker inni, og med et nydelig orgel

Deretter var det tid for middag, og et lite søk på google hadde fortalt oss hvor den nærmeste vegetar restauranten var. Vi fikk plass i en stappfull restaurant, og heldigvis for det, for maten var kjempegod, og billig. Forrett, hovedrett og dessert,  pluss en flaske vin, til tre personer for under tusenlappen, det er ikke verst. Jeg besøker gjerne Le Grenier de Notre Dame igjen!
Mandag var det tid for hjemreise. Vi sjekket ut og gikk for å spise frokost med trillebagger på slep, i håp om 60 minutters intens shopping før vi måtte drosje til flyplassen. Ikke et lurt valg, mange butikker i Paris åpner seint om mandagen, så det ble ikke mye vi fikk kjøpt. Dessuten ligger butikkene veldig spredt her, så det er vanskelig å finne et tradisjonelt område med "bare" butikker.
Vi har kost oss masse på turen, alle tre har kjøpt ny kåpe på Desigual, og nesten ikke kjøpt noe annet. Vi har spist masse deilig mat, sett det vi ville se, og holdt humøret oppe på tross av at bergensregnet var med oss nesten hele tiden. Franskmenn har lært seg å snakke engelsk siden sist jeg var her, så det gjorde kommunikasjonen litt lettere. Avstandene er store og veiene er så lang og rett og fylt med biler, at det kan ta pusten fra en hver. 
Takk for en fantastisk tur jenter!

Det forberedes og pakkes - ovale helger er til for å nytes

Paris! Med verdens beste venninner!
I kveld er kvelden før helgen, som vi har ventet på så lenge. Tidligere i uken skremte Norwegian oss med å true med streik, men heldigvis tok de til vett.
Nå er det bare en forkjølelse som plager, men den skal jeg greie å holde i sjakk.
Heldigvis er jeg alene hjemme i kveld, for når småtøser skal forberede Paris tur, går det for seg. Etter å ha dusjet og vasket håret, var det leggenes tur. Så neglene... Håret sjekkes etterhvert som det tørker, for selv om klippen bare er to dager gammel, er jeg ikke fornøyd, og diller etter alle kunstens regler.
Så var det pakkingen da. Ikke lett når vi skal både i Opera Garnier og se Can-Can på Lido. Da holder det ikke med gummisko og dongeri.
Jeg løper litt imellom kakebaking (til guttene som kommer hjem fra leir i morgen) og lesing (Jakthundene), klær på sengen, og pc`en...
Hva tar man med? Min "Gatelangs Paris" er 10 år gammel, men veiene har nok ikke flyttet seg, så den får duge. Det lille cameraet er allerede på tur, så skal jeg gidde å drasse på "Canonen"? Passet og en tom lommebok med to kort i, er lagt i vesken, så strengt tatt trenger jeg ikke mer.
Alt av billetter og reservasjoner tar "reiselederen" seg av, så heldigvis trenger jeg ikke tenke på mer enn å være klar i morgen når jeg blir hentet.

Riksteateret er på turne, og i kveld så vi Undset på DnS

En formidabel, glimrende, imponerende kraftprestasjon sa i sin tid riksavisene om Ellen Horn`s fremstilling av Sigrid Undset. Stykket er skrevet av Otto Homlung og Tine Thomassen og gir oss Undset`s liv i tilbakeblikk fra tiden da hun kom tilbake fra USA i 1945.
Ellen Horn står alene på scenen, kun hjulpet av Kjetil Bjørnstads musikk, og en kreativ og flott scenografi.
I kveld har jeg lært mye om noe som jeg føler jeg burde ha kunnet, og det er gøy. Er det ikke alltid sånn? Jo mer en lærer, jo mindre kan man...
Vi ble kjent med Sigrid Undset som privatperson mer enn forfatter. Ellen Horn ga oss et levende bilde av en dame med tæl.
Omstendighetene rundt hennes ekteskap, barn og skilsmisse. Hvorfor og hvordan hun måtte rømme til Amerika da krigen brøt ut. Hennes overgang til katolisismen, og litt om hennes første manuskript som ble refusert og Nobelprisen.
Med teater av sånt kaliber, er Riksteateret hjertelig velkommen til å besøke Bergen igjen.

Høstferien er her - det betyr ikke at vi slapper av :)

I år har vi organisert oss sånn at alle tre skal på forskjellige høstferier. Min er vel den som ligner minst på en ferie, for jeg skal jobbe mandag - torsdag, for så å fleske til med en Paristur med venninner i 4 dager.
Frode reiste allerede torsdag og er i Italia på Lake Garda Mountain Race med gode venner fra Melkesyre. Motbakkeløpet i de Italienske høyder er unnagjort, og gemalen skal hentes på Flesland ved midnatt.
Sondre har bestilt kjøring til Strandebarm. Der skal han være på Triathlon leir fra søndag til fredag. Siden Triathlon består av svømming, sykling og løping, så får han nok kjørt seg.
Det er BTC som arrangerer leir på Strandebarm Sportell, og de har et heftig program for de håpefulle.
Etter et par timer i sengen, hiver Frode seg i bilen og kjører innover til Strandebarm han også, for han skal være med som voksen, med ansvar for løpetreningen.
Jeg planlegger fire ettermiddager/kvelder hvor jeg har all tid for meg selv, det er litt ferie det og...

Lørdagscafè på DnS med tekster av H.C. Andersen

Hofseth og Bomann-Larsen her i en litt alvorligere utgave enn i formiddag

I dag var det igjen tid for DnS`s flotte Lørdagscafè. Denne gangen var det barna som skulle stå i fokus, med tekster av H.C. Andersen. Sondre mente publikum var rømt fra gamlehjemmet, og det så nesten sånn ut, for  barna kunne telles på en hånd, og de fleste fremmøtte fikk Solveig og meg til å føle oss som ungpiker igjen. Kirsten Hofseth og Karl Bomann-Larsen gledet oss med opplesing av eventyrene "Den uartige dreng", "Den onde fyrste" og "Nattergalen".
I programmet sto det at Jan Kåre Hystad og Helge Lilletvedt skulle gi oss smakebiter av musikken fra familiemusicalen "Snødronningen" men de glimret med sitt fravær. Da får vi heller smøre oss med tålmodighet en uke til, for da skal vi se stykket.

Vista Bar og Brasserie - restauranten for interiørglade gourmeter

Inntil for ikke lenge siden het det Kløvercafèen, og var en flott men ganske vanlig cafè på toppen av Kløverhuset. 15 september åpnet det noe helt nytt. Vista Bar og Brasserie er en skikkelig fresh restaurant, med nydelig interiør, muntre kunnskapsrike servitører og et kjøkken som vet hva de gjør.
Er du heldig og ankommer på en tid med lite gjester får du kanskje muligheten til å sitte ved et bord ved vinduet. Her finner du byens beste "postkortutsikt" med Bryggen i forgrunnen og fjellene i øst som bakteppe.
Ved mitt første besøk valgte vi begge ovnsbakt Brie, siden vi hadde fått det anbefalt. Nam, nam.... jeg får vann i munnen bare jeg tenker på det. Valpolicella`en passet også utmerket til. Jeg valgte sitronterte til Cortadoen, og angret ikke på det, selv om jeg kunne høre på Hildegunn at ostekaken også var veldig god. På menyen var det masse deilig å velge mellom, så vi må tilbake.
Ved mitt besøk nr. 2 hadde jeg med fotoapparatet, sånn at jeg kan få vise hvor stilig det er her. Sondre og jeg tok turen lørdag kl. 11, litt før lunch-rushet sånn at jeg kunne få knipse uten å plage folk. Cortadoen smakte fremdeles fremdragene og Sondre elsket brownien sin.

Carlos Ruiz Zafòn har skrevet min favoritt bok Vindens skygge

Endelig er "Himmelens fange" kommet i hus, nå skal det leses!!

"La sombra del viento" eller "Vindens skygge" var ikke Carlos Ruiz Zafòn`s første roman, men det var denne som virkelig satte ham på det litterære kartet. Romanen kom ut i 2001, men det var ikke før 2004 den ble oversatt til norsk.
I året som fulgte solgte den 200.000 eksemplarer i Norge, så det er ikke bare jeg som har likt det jeg leste.
I 2008 kom "Engelens spill" ut, dette er en lags oppfølger, og jeg var ellevill av forventning da jeg kjøpte boken. Fallhøyden var stor, og jeg husker at jeg gikk skikkelig på trynet.
Jeg ga den en 4`er på leselisten min, og arkiverte det hele i bakhodet under "stor skuffelse".
I år kommer bok nummer 3, (av 4) på norsk, og jeg så meg nødt til å lese "Engelens spill" på nytt. Det er jeg glad jeg gjorde, for denne gangen (med eneste forventning å komme meg gjennom boken) syntes jeg boken var veldig bra. En klar 5`er gir jeg den i andre lesning.
"Himmelens fange" er endelig i hus, og nå gleder jeg meg til å lese mer fra fantastiske Barcelona. Zafòn er et unikum når det gjelder stemning, og for meg som har vært i Barcelona to ganger er det kjempegøy å bli tatt med tilbake.
Handlingen i disse bøkene er spekket med mye "spøkerier", og jeg må innrømme at jeg leser sakte og forsiktig for å få med meg det som skjer. De er på en måte eventyrromaner, som krever litt av leseren, men mye spenning og full driv får du med på kjøpet.
Vindens skygge har sin handling i det den spanske borgerkrigen slutter i 1939
Engelens spill har sin handling i tiårene før den spanske borgerkrigen, og
Himmelens fange har sin handling i 1957, med sprang tilbake til der hvor "Engelens spill" sluttet.
Etter å ha kommet halvveis er jeg veldig oppslukt. Må bremse litt på tempoet, siden jeg har kjøpt en bok til nesten 400 kroner, da kan jeg ikke sluke den på et par kvelder.
Festen er over og boken har fått fineste plassen i hyllen. Jeg gir den en 6`er! Er fantastisk fornøyd. Er glad jeg leste "Engelens spill" om igjen like før, for det var en del tråder som ble tatt opp derfra, uten at det ble lamme gjentagelser. Gleder meg til fortsettelsen....

Drømmebyen - Ungdommens Bergen på DnS Lille Scene ikveld

Drømmebyen handler, i følge regissør Nina Wester, om unge bergensere som er på desperat leting etter seg selv.
Stykket som hadde premiere på Lille  Scene 15 september er satt i scene av Wester i samarbeid med dramatiker Mikkel Bugge.
Tekst og handling har blitt til ved å intervjue 80 unge bergensere, om hvordan det er å være i en dramatisk og usikker fase i livet.
HVEM er du? HVEM vil du være? og HVEM vil du være med....
Etter introduksjonen av årets stykker sent i fjor, var jeg ikke imponert, og hadde dermed ikke store forventninger til stykket. Siden jeg selv for lengst har passert den dramatiske fasen i livet, og synes generelt at  mange ungdommer har hjelpeløst store puter under armene, kunne jeg ikke forestille meg at dette kunne blir bra teater.
Siri A. Kristensen, Sulekha Ali Omar, Frode Bjorøy og Haakon Mustafa A. Smestad var firkløveret som sto på scenen. I mine øyne gjorde de en god jobb, med det de hadde fått å jobbe med. Forestillingen var veldig oppstykket, og jeg ventet forgjeves på å få øye på den røde tråden som skulle binde det hele sammen. Jeg vet jeg så på klokken en gang, og var glad da det var slutt etter bare 55 minutter. Det ga meg ingenting, og var glemt før jeg gikk inn gatedøren hjemme.
Sjekk gjerne ut hva Johanne syns om stykket!

Sjokoladekuler - rådeilig helsekost du spiser med god samvittighet

Deilige rå godtekuler, laget på null komma nix og forsvinner fra kjøleskapet like fort....

Utfordringen med disse deilige sjokkobollene, er å få tatt bilde av dem og blogget, før de er oppspist. Jeg ser på bloggen min at under "populære innlegg" på høyre side, så er det masse mat-innlegg som dukker opp, igjen og igjen. Jeg hadde bestemt meg for å slutte å leke mat-blogg, men har fått tilbakemeldinger på at det er dumt. Derfor slumper jeg til med en liten oppskrift på godtekuler i dag.
Dadler er selvfølgelig rikest på sukker men har også en del magnesium, kalsium og kostfiber, i tillegg til mindre deler vitaminer og mineraler.
Valnøtter er en fin kilde til omega 3, kalsium, magnesium og kalium. Den beskytter oss mot kreft, og hjelper oss å sove bedre om natten pga. det høye melatonin innholdet.
Rå kakao er en superantioksidant, og har mye av aminosyren tryptofan, som gjør oss avslappet og gir oss god søvn. I rå sjokolade finnes "lykkeadrenalinet" PEA, men bare i den rå...
Klikk gjerne på linken for å lære mer om rå sjokolade og hvorfor sjokolade kan være supersunt, så lenge den ikke er varmebehandlet.
Ingredienser:
3 dl valnøtter
1 dl ferske dadler
2 ss rått kakaopulver (helsekosten)
en klype himalayasalt
litt kokos til å rulle dem i, så de ikke setter seg fast i fatet
Kjør valnøtter i foodprosessor til de er "mel" ha i dadlene og kjør igjen. Ha til slutt i kakaopulver og salt. Juster evt. med litt honning hvis deigen blir tørr. 
Rull kuler og sett dem i kjøleskapet. Etter en liten stund har de "satt seg" så da er det bare å smake i vei. 
De blir fort myke i romtemperatur, så det er lurt å ha dem lett tilgjengelig i kjøleskapet. 

Dawn French og hennes nye utgivelse "Bittelitt vidunderlig"

Dawn French sitt navn kjente jeg fra tv. Hun er en av Englands fremste komikere, kjent fra tv-serier som "French &Saunders" og "The Vicar of Dibley". Hun har tidligere gitt ut den selvbiografiske "Dear Fatty". Romanen "Bittelitt vidunderlig" som har ligget på toppen av bestselgerlisten i Storbritannia, er solgt i over 650 000 eksemplarer og har blitt en publikumsvinner.
Jeg har ledd av henne foran tv-skjermen men ikke lest henne før. Dette var lette greier. "Bittelitt vidunderlig" er lagt opp med tre fortellere, litt i dagbok stil. Veldig muntlig, og veldig enkelt. Mo, er en 49 år gammel barnepsykolog og mor til en jente på nesten 18 og en gutt på 16. Dora på nesten 18 blir fremstilt som om hun er 13, eller deromkring, så språket og den forferdelige oppførselen hennes blir litt skivebom.
Oscar er en usedvanlig ordentlig gutt, som drømmer om å gå i tweed, skreddersydde klær og er tynget av sin meget spesielle klessmak.
Handlingen er tynn som silt vann, men for de med litt mer humoristisk sans enn meg kan det være at den slår an. Det mest oppsiktsvekkende med boka er at bakerst får vi oppskriftene på fire kaker som er nevnt i historien, og Whiskykaken fikk jeg virkelig lyst å bake selv. Fortsettelse følger....
Har du lest boken? Hva syns du?

I dag er det Verdens Vegetardag! ! - ta en "meatfree monday da vel :)

Lettvint vegetarisk:   Ostesuflè, oliven, spirer, stekt sopp med masse krydder og grønnsaker fra wok

I min søken etter opphavet til Verdens Vegetardag, møtte jeg litt motstand. I listen over offisielle internationale dager, FN dagene, står 1 oktober oppført som Verdens Eldredag. Ingenting om vegetar...
En amerikansk side gir litt forklaring: World Vegetarian Day ble grunnlagt i 1977 av et Nord Amerikansk fellesskap for vegetarianere. Fra og med 1 oktober 1978 har dagen vært akseptert som Verdens Vegetardag av the International Vegetarian Union. Altså ingen offisiell FN dag, men en fin dato for å markere  nytten av å spise vegetarisk.
4 september i år konstaterte vi at det er 10 år siden vi spiste kjøtt for siste gang. Vi spiser litt sjømat, så verken Frode eller jeg kaller oss for vegetarianere, selv om vi aldri spiser kjøtt.
Hvorfor jeg ikke spiser kjøtt:
* Solidaritet med alle de mennesker i verden som ikke får spise seg mett
* Miljøhensyn og et ønske om å tilføre kloden mindre kemikalier
* Solidaritet med dyrene som lever i fangenskap
* Kjøtt er veldig forsurende for kroppen vår, og det tapper meg for energi
Se her og her to fine blogger som gir litt statistikk på hvorfor kjøttspising er UT!