tirsdag 27. september 2016

Jeg vet hvor du bor av Unni Lindell

Etter ti bøker med Cato Isaksen i hovedrollen, overlates nå roret til Marian Dahle. Vi møtte Marian i forrige bok Brudekisten, så den mørke og litt forvillede karakteren var allerede kjent.

Forlagets presentasjon:
Seks år gamle Thona forsvant i en parsellhage i Oslo for femten år siden. Politiførstebetjent Marian Dahle får nå i oppdrag av Cato Isaksen å se på cold casesaken. Duedamens sønn, Glenn Haug, var lenge mistenkt.

I ly av gjenopptagelsen settes en brutal hevn ut i livet. Menn blir kidnappet, torturert og forsøkt drept. Ingen skjønner den grusomme sammenhengen, før det nesten er for sent. Ting er ikke slik de ser ut. Marian får en farlig fiende. Og en natt er han der, i huset hennes.

Unni Lindell kan dette med finurlige og spenningsmettede krimhistorier. I denne tok det litt tid før jeg greide å holde handlingstrådene fra hverandre, for det hoppes hyppig hele tiden.
Dennis Storhøi leser greit, men kunne godt trukket pusten når handlingen skifter fra Marian til en av de andre karakterene, i en annen tråd.

Marian Dahle nær sagt presses tilbake i jobb, etter en lengre sykemelding (forrige bok...) Hun er like mørk og dyster som hun var da vi ble kjent med henne, hun drikker tett, unngår både andre mennesker og lover og regler, så godt hun kan. Å bli plassert nede i kjelleren, alene for å ta seg av en 15 år gammel coldcase, passer henne midt i blinken. Sjefene hennes ser ikke ut til å ta henne alvorlig, heller ikke når hun kommer med innspill i saken som Cato Isaksen jobber med, den saken som etterhvert viser seg å ha samme utspring som hennes sak.

Jeg vet hvor du bor er første bok i en ny serie hvor Cato Isaksen blir byttet ut med Marian Dahle, og boken føltes også som en "overgang". Cato er fremdeles sjefen hennes, men oppfører seg som en tosk, og handlingen har en sukkersøt happy ending, som ikke harmonerer med resten av boken, som sikkert er ment å være litt mørk og creepy. Personlig håper jeg på litt mer swung over det i neste bok.

Utgitt: 2016
Lyttetid: 12 timer og 22 min
Kilde: Lytteeksemplar

mandag 26. september 2016

Et hummerliv av Erik Fosnes Hansen

Mitt første møte med forfatteren var på høstlanseringen nå i september. For et sjarmtroll, og så fort som han leser! Boken hans fikk vi med oss i "godteposen" hjem fra møtet, og siden han startet lesingen sin til oss på første side, fortsatte jeg like godt på bussen hjem, og da var det gjort. Romanen beskrives som en burlesk komedie, en vakker og sår kjærlighetshistorie og et psykologisk drama, alt dette mellom to permer.

Fra forlagets presentasjon:
Året er 1982, og Fåvnesheim har forsøkt å gjøre seg lekkert med både svømmebasseng og minigolfbane, men likevel uteblir turistene. Gjestene består av dem som har bestilt Bryllups Pakken, og aparte fiskelag eller festlyd av ymse slag.

Sedds far var en vikarlege av indisk herkomst hvis siste gjerning på jord var å befrukte Sedds mor, hotelldirektørdatteren. Om moren vet han nesten ingenting, han husker lukten av henne og det reverøde håret, men det er alt. Det er bestemor fra Østerrike og bestefar og kokken Jim som er familien hans. Og det er disse tre, som sammen med Karoline, en ganske påtrengende og pågående liten gjest med en ubendig hang til minigolf som utgjør grunnstammen i livet hans. Og så begynner historien å rulle, ubønnhørlig, frem mot en slutt som tar pusten fra leseren.

Dette er det jeg kaller en skjønn historie. En fortelling som går på frem og gir varme i sjelen, men (det måtte komme et men...) den kommer nok ikke til å sette noe varig inntrykk.

Hovedtema i historien, som er satt tilbake til den tid vi nordmenn kom til penger og det ble vanlig å reise til syden. Ferier på velrenomerte høyfjellshotell ble "ut", og som en følge av denne feriestilsendringen, ble det vanskelig for hotellsjefene å holde hjulene i gang.

Historien fortelles av Sedd, den unge gutten som er født og oppvokst på hotellet som besteforeldrene driver. Vi blir gjennom hele romanen fortalt at hotellet går dårlig, men det er ikke før helt mot slutten, eierne finner en "løsning" på problemet. Handlingen dreier seg om Sedds liv, tanker og følelser krydret med hendelser og utdypning av interessene hans.

Karakteroppbyggingen er formidabel, og alle karakterene involvert får mye kjøtt på beina. Dette er som sagt en fin historie, men mangelen på brodd, og få overraskende vendinger gjør at den føles som å meditere ved en stilleflytende flod.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2016
Sider: 384
Kilde: Leseeksemplar

søndag 25. september 2016

Stillhet i støyens tid av Erling Kagge

Gleden av å stenge verden ute, som er undertittelen på boken, er en glede jeg har dyrket lenge. Etter å ha hørt Erling Kagge selv presentere boken sin på høstmøtet for noen uker siden, var det med nervepirrende forventning jeg startet min "stillehelg" med denne boken.

Hva er stillhet? Hvor er den? Hvorfor er den viktigere enn noen gang?
Etter en liten innledning, går forfatteren i gang med å belyse disse spørsmålene. Ved hjelp av andre kloke tenkere, filosofer, diktere, komponister og egne erfaringer som eventyrer, viser han oss på en lettfattelig måte hva stillhet, og mangel på stillhet gjør med oss.

Et lite sitat fra 1600-tallets "kjedsomhetsteoretiker" Blaise Pascal, viser at ubehaget med å tie og være alene ikke er noe vi bare kjenner på i nåtid:

.... hele menneskets ulykke har sin kilde i èn eneste ting, nemlig at det ikke klarer å holde seg i ro i et rom. 

Det var spennende å lese om dopamin-loopen, som gjør at jo mer vi blir forstyrret, jo mer ønsker vi  å bli distrahert. Med tanke på smarttelefonen, apper, pc, facebook etc. som er allestedsnærværende i livene våre, var det interessant å få satt ord på hvordan dette påvirker oss om mennesker.

Spesielt godt likte jeg historien om guiden Helberg, som før fotturen i fjellet ga turdeltagerne sine hver sin lapp, hvor det sto "Ja, det er helt fantastisk". Dette for å oppfordre alle til å være stille og ikke ødelegge helhetsinntrykket av det de opplever, med en masse mas og kjas om hvor flott det er.
Selv drar jeg gjerne ut på reiser og turer alene, og har erfart det at opplevelsen ofte føles sterkere når jeg slipper å dele den med andre. Jeg har aldri sett andre sette ord på dette, som jeg til nå har ansett som min helt personlige særhet.

Stillhet i en travel tid forbindes gjerne med korte økter med yoga, meditasjon og mindfulness. Selv lukker jeg gjerne verden ute for å låse opp i tankene, for jeg som lever med begge beina i travelhet og menneskemylder er avhengig av å ta konkrete grep for å komme i vater innimellom.

Du kjenner kanskje Erling Kagge som en eventyrer og polfarer som for en tid tilbake (20 år) også startet sitt eget forlag. Bragdene han har begitt seg ut på har egentlig ikke interessert meg, men hans tanker om stillhet ga meg noe som jeg vil ta med meg videre i livet.

Erling Kagge sin lille, store bok er i all sin enkelhet en bok det er vel verdt å vende tilbake til, og jeg håper mange får øynene opp for boken. 

fredag 23. september 2016

En søster i mitt hus - ny vakker roman av Linda Olsson

Linda Olsson har gitt ut fire romaner siden braksuksessen La meg synge deg stille sanger. Jeg har lest dem alle sammen og likt dem veldig godt, så også denne aller nyeste av året En søster i mitt hus.

Fra bakpå boken:
Søstrene Maria og Emma har ikke sett hverandre siden moren døde to år tidligere. Nå kommer Emma på besøk til Marias hus i Spania. I begynnelsen er forholdet dem i mellom anstrengt. Maria bor alene og opplever at Emma forstyrrer livet hennes.

Men gradvis går samtalene dem imellom inn på et dypere spor, og minnene fra barndommen dukker opp. Til slutt må de begynne å prate om det unevnelige. Om søsteren de mistet. Den mest elskede av dem, hun som døde.


Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: 2016
Sider: 217
Kilde: Leseeksemplar

Denne stillferdige romanen blir fremstilt som "et vakkert søskendrama", og den betegnelsen må jeg si meg helt enig i. Det er vakkert uten å bli sukkersøtt, og heldigvis er handlingen helt fri for gamle forslitte klisjèer.

Vi møter to voksne damer som har hatt lite med hverandre å gjøre, hele sitt voksne liv. Det går tydelig frem helt fra begynnelsen at en stor krise tidlig i livet har gjort at Maria har trukket seg inn i seg selv. Søstrene ser på denne og andre hendelser i deres felles liv, i etterpåklokskapens lys, sett fra hvert deres ståsted.

Historien er fortalt i en tidslinje uten hopping i tid eller sted, noe jeg synes er befriende siden det går 13 på dusinet av romaner med to historier som smeltes sammen. Selv slukte jeg boken på noen stille timer, alene hjemme, noen deilige timer som gjorde at jeg satt igjen med en etterlengtet stillhet inni hodet, og fred i sjelen.

Romanen tar for seg sorg, savn og viktigheten av å ikke tillegge andre tanker og meninger, de kanskje ikke har. Det er ikke en trist bok, men en fortelling full av tilgivelse og håp.  Den anbefales på det varmeste!

torsdag 22. september 2016

Teater på DnS: Spellemann på taket

Årets storsatsning på DnS hadde premiere i helgen, og i dag var det vår tur til å se stykket. Stykket hadde urpremiere på DnS i 1967 og har vært spilt en gang til etter det, men dette var mitt første møte med Tevye og Golde. Se også møtet med dem på lørdagskafè i august.

Litt om handlingen:
Vi er på begynnelsen av 1900-tallet, i den lille jødiske landsbyen Anatevka, hvor livene til innbyggerne preges av jødehat og fattigdom. Melkemannen Tevye og kona hans Golde har flere døtre i gifteferdig alder. Tradisjonen er at foreldrene finner passende ektemenn til døtrene sine, men utfordres av at døtrene forelsker seg, og vil finne livspartnere på egen hånd. 


Kjærlighet, fellesskap og verdiendringer er viktige stikkord for stykket, som til tross for at handlingen er satt til 1900-tallet, føltes aktuelt i forhold til hvordan barn selv vil styre over sitt liv, uten å ta hensyn til tradisjoner og foreldrenes ønsker. Detaljene i de jødiske tradisjonene er mange, og vi lærer om kosher, sabbaten og om hvordan koblersken arbeider.

Til tross for de dårlige levevilkårene og at masse mennesker er på flukt er dette ikke en dyster musikal. Humoren er tilstede hele tiden, og selv om jeg ikke sprutet ut i latter, så smilte og humret jeg hele tiden. Tevyes mange samtaler med Gud var et av de komiske innslagene som fulgte handlingen.

Ragnhild Gudbrandsen gjorde en fantastisk Golde og Andrè Søfteland tolket Tevye på en kjempefin måte. Karoline Kruger spiller parmakeren Yente, som skal hjelpe foreldrene med å få jentene sine godt gift. Hun var en overbevisende koblerske, med mye humor i karakteren sin.

Musikken i stykket er utrolig flott, men etter å ha hørt at det er så mange kjente sanger som har opprinnelsen sin fra denne musikalen, så ble jeg litt skuffet. Det var vel bare en sang som var kjent for meg og det var Om jeg var en rik mann. Slutten både på første akt og selve stykket foregikk uten et stort sangnummer, noe som føltes litt uvant, men musikken var veldig fin.
Det er mange musikere med i stykket, men unge Rasmus Hella Mikkelsen med fela si, har fått en helt spesiell rolle på scenen. Han var med hele tiden, ikke bare i åpningsscenen.

25 skuespillere, 3 dansere og 8 musikere gjør det trangt om saligheten, og hurtigheten til tross for det som må være en komplisert logistikk imponerte meg.

Selv om jubelen ikke sto like høyt i taket som DnS` forrige musikal, så er jeg glad for at jeg skal se Spellemann på taket en gang til senere i høst. 

Lars er LOL av Iben Akerlie - en ungdomsroman

Lars er LOL er en roman for ung ungdom. Hovedpersonene er 15 år og det de tenker, føler, sier og gjør preges veldig av at de er tenåringer. Til tross for dette finner vi et alvorlig tema, som nok kan vekke tanker det er verdt å se nærmere på.

Forlagets presentasjon:
Amanda gleder seg til å begynne på skolen igjen etter ferien. For det første for å se Adam igjen. For det andre fordi hun skal bli fadder for en søt førsteklassing.

Når hun i stedet får ansvaret for den nye gutten Lars med Downs syndrom, blir alt veldig vanskelig. Amanda føler press fra alle kanter: Hvor god venn kan hun være med Lars, som er morsom og annerledes? Hvor hardt skal hun jobbe for å bli populær blant de kule i klassen? Og hvordan skal hun få Adam til å legge merke til henne?


Romanen dreier seg om mobbing ved bruk av mobiler, internet og blogg. Det er en moderne setting, men følelsene av å ville tilhøre, være som alle andre, og få innpass hos de som her kalles kule, styrer handlingsforløpet.

Vi blir kjent med Amanda når elevene møtes igjen på skolen etter sommerferien. Hun er håpløst forelsket i Adam, og oppfører seg deretter. Når hun får beskjed om at hun skal være fadder for Lars, er hun så selvsentrert at hun mener verden likegodt kan gå under, men hun sier ikke noenting til verken læreren eller foreldrene sine.

Nær sagt "selvfølgelig" er det en fryd å være Lars sin fadder, de finner raskt tonen, og det virker ikke som det har noe å si for forholdet hun har til de "kule", som jeg ikke synes er kule i det hele tatt.

Etterhvert skjer det ting som setter Amanda i en skvis, men i stedet for å melde fra til lærer, foreldre eller politiet, prøver hun å redde sitt eget skinn ved å gjøre forbrytelsen enda større. Nå er jeg ikke akkurat i målgruppen for denne boken, men vet-du-hva?? dette henger ikke på greip.

Jeg synes romanen veksler mellom flotte sekvenser, og ting som er lite troverdig, så min mentale terning går amok i kastene så lenge lyttingen pågår. Kanskje 15-åringer synes hun handler logisk, noe som i så tilfelle vitner om ungdommens labre tillit til foreldre og andre voksne i livet sitt.

Forfatteren Iben Akerlie leser selv på lydboken, noe hun gjør kjempefint. Stemmen hennes passer godt som Amanda, og hun leser passe fort.

Forlag: Lydbokforlaget
Lyttetid: 4 timer og 40 min
Utgitt: 2016
Kilde: Lytteeksemplar

tirsdag 20. september 2016

På sporet av den tapte tid - mesterverket til Marcel Proust

Klassikere fra Frankrike er ikke det jeg leser mest av, og de gangene jeg leser meg inn i Frankrike, sliter jeg ofte med flyten pga. min dårlige franske uttale av navnene. Etter at jeg leste En sommer med Proust i sommer, ble jeg oppmerksom på hvilken forfatter denne Proust var, og ble fryktelig nysgjerrig på hans storverk På sporet av den tapte tid. 3000 sider med indre dialog! det høres ut som et langt lerret å bleke, men for en utfordring!

Jeg skal ikke legge ut i det vide og det brede om verken Marcel Proust eller romansamlingen, men lager en liten Proust for dummies for å rydde i mitt eget hode, og muligens til glede for andre som er bittelitt nysgjerrig.



Marcel Proust ble født i Auteuil i 1871. Han ville blitt 145 år i sommer, men ble bare 51 år gammel. Han var mye syk, og mesteparten av verket ble skrevet mens han var sengeliggende. Han fikk oppleve utgivelsen av de fire første bindene, før han døde i 1922. Proust levde et isolert liv, så og si avskjermet fra omverdenen. Allikevel beskriver han i romanen sin det franske sosietetsliv, aristokratiets fall og middelklassens framvekst, i overgangen til 1900-tallet.

På sporet av den tapte tid er ikke èn roman, men flere. Verket ble opprinnelig publisert i femten deler, mellom 1913 og 1927, det vil si at de tre siste bøkene ble gitt ut posthumt. På norsk ble verket gitt ut i syv deler. Proust arbeidet på hele verket samtidig, hvor siste kapittel av siste bind, ble skrevet like etter første kapittel i første bind. Han bedrev utstrakt klipp og lim, og flyttet mye rundt på episoder etterhvert som nye barndomsminner stadig vekk dukket opp.

Denne romansyklusen har lite ytre handling, men en rød tråd er forfatterens forsøk på å slå gjennom i den parisiske sosieteten, ved å bli forfatter. I bøkene prøver han å formidle opplevelsen av tiden som flyter forbi sett fra innsiden av menneskets psyke. Han beskriver forvandlingene som skjer i menneskers liv, og jeget som forandrer form, etter som årene går.

Mange som forstår seg på litteratur har skrevet om Proust og På sporet av den tapte tid, så jeg skal ikke begi meg inn på verken handlingsforløp eller analyser av bøkene. Det er med skrekkblandet fryd jeg pålegger meg selv prosjektet med å lese alle de syv bøkene, for jeg vet at romaner med lite ytre handling, og forvirrende lite fremdrift ofte scorer lavt på terningen min. Marcel Proust har med sitt livsverk blitt genierklært, og jeg har ingen planer om å stille spørsmål ved det, men bare stille den irriterende kløen som oppstår når nysgjerrigheten min så brutalt har blitt vekket til live.

Verkets syv bind:
I: Veien til Swann: Combray, Swanns kjærlighet, Navnet
II: I skyggen av piker i blomst: Omkring Madame Swann, Balbec
III: Veien til Guermantes
IV: Sodoma og Gomorra
V: Fangen
VI: Uten Albertine
VII: Den gjenfundne tid

Har du lest deler av eller hele På sporet av den tapte tid?