Hva gjør man når man må være inne i 6 dager?

... jo, går løs på veggene. Vi har bodd i dette huset i 5 år, og allerede trengte veggene en god vask, og et par strøk maling. Det er ikke bare bare når vi har vegger dekket av bøker. Siden jeg skulle være inne så lenge bestemte jeg meg for å kaste meg over bøkene ved første tegn på virketrang.
Bøkene var flyttet på søndag, mandag kom mamma og pappa med fargekart. Frode ble sendt for å kjøpe 3 liter "Bambus", og jeg satte igang. Tirsdag var jeg klar for ny vegg og ny farge, og Frode ble sendt på Byggmaker igjen etter 3 liter Machiato. Onsdag er alt bært på plass igjen, og slangen som har lagt i boden noen år har endelig kommet på veggen igjen.

Dette er "Før" bildet altså

Bambus het fargen, som ble veldig fin

Veldig glad for å få opp cd hyllen igjen 

Søtpotetmos og brunfarge (titter ikke solen frem snart?)

Søtpotet har like mye karbohydrater som den vanlige poteten, men er full av betakaroten. Har du lyst på en fin gylden brunfarge til sommeren? Da kan det lønne seg å innføre søtpotet i kostholdet ditt.
Betakaroten har mange cellebeskyttende oppgaver i kroppen vår, og er en kraftig antioksidant, forstadiet til vitamin A, som er så viktig, bla. for huden.  Søtpotet inneholder mye mer betakaroten enn gulrot.
Jeg laget denne mosen som tilbehør til grønnsakstaver bakt i ildfast form i ovnen. Vi hadde også ris laget av blomkål, pastinak, Bjest, gresskarkjerner og det ble kjempegodt.
Kok så mye søtpotet du trenger.
Ha gjerne i litt pastinakk
Mos og ha i salt og pepper

"Går det" løpetid i din familie?

Motbakke i Italia

Her hos oss har vi en liten utgave med kritisk fotballfeber og en stor en, med akutt løpetid.
Verken regn, sludd og storm i kastene kan få min kjære til å innta sofaen. Egentlig er jeg bare utrolig forundret over at noen kan synes det er så gøy å trene. Snakk om å være bitt av en basill, og det er en som ikke smitter.
Fra å være en familiefar som tar kone og barn med på korte og lange turer, har han nå parkert oss og spurter selv i vei, både oppover og bortover.
Fra Sondre var veldig liten har vi gått på tur. Vi deltok på Topptrim de fire årene det var mulig, men fra i år er Topptrim i Bergen nedlagt, så da var det slutt på det.
Vi var også med på Trimtoppen, men fra i fjor ga Viking ansvaret over til BT, og da endret de profilen på opplegget, og vi var ikke lenger i målgruppen.
Vi har samlet på kommunetopper, men etter å ha vært på alle de høyeste toppene i Hordaland, en god del i Rogaland og Sogn & Fjordane, så sier det seg selv at tid og penger ikke strekker til.
Det er dette limboet Frode har utnyttet til å begynne å løpe. Han startet umerkelig, ved å gjøre joggeturene sine lengre og lengre, og før jeg viste ordet av det har han meldt seg på sitt første halvmaraton.

Brakvatnet rundt

På Brakvatnet rundt var Sondre og jeg med, som ivrige tilskuere og heiagjeng. Vi var også med da han løp opp Mount Baldo i Italia, men så satt været stopp for dette.
Melkesyre.no må få en god del av æren for at Frode har blitt så ivrig. Det begynte med torsdagen, da er han avgårde til avtalt tidspunkt for å møte gjengen som spurter opp Stoltzen. Nå har han lagt beslag på lørdagen også, enten med halvmaraton, intervalltrening eller en eller annen karusell det skal deltas i.
Går du inn på Melkesyre eller Varegg sine sider, vil du finne et knippe sprekinger, som finner en måte å styrke seg på, nesten hver dag.
Ha i mente at de første 10 årene av mitt samliv med denne propellen, tilbrakte han all sin fritid på hjemmekontoret, noe som ga meg full frihet til å gjøre hva jeg ville, når jeg ville. Det tar litt tid å venne seg til at han har sluppet fri, og helt sikkert skal ta igjen for 10 år med stillesitting foran pc`en.
Det morsomme er å se utrykket i ansiktet til Frode hvis jeg nevner at den og den har bursdag, og vi skal i besøk. Da får han et sånt "jammen, jammen" uttrykk hvor han febrilsk pønsker på hvordan han kan tilpasse denne utfordringen til sine treningsplaner.
Så da er mitt spørsmål, kan det bli for mye av det gode???

Rå skogsbærkake fra fryseren (uten melk og egg)

Bilde fra boken "Raw cake" av Caroline Fibæk

Såfremt du ikke er allergisk mot nøtter også, så er rawfood en excellent kilde til nye spennende oppskrifter uten melk og egg. I helgen laget jeg denne deilige skogsbærkaken som nå får kose seg i fryseren min til første anledning.
Kakebunn:
1,5 dl pekannøtter
1,5 dl valnøtter
1 dl dadler uten sten
1 ss kokosolje (helsekosten)
Kjør nøttene hver for seg til mel i foodprosessoren. Kjør deretter dadlene og kokosoljen til en jevn masse. Kjør så alt sammen. Trykk deigen ut i en springform med størrelse 22 cm

Skogsbærkrem:
6 dl cashewnøtter lagt i bløt i vann i 2 timer
1 dl mandelmelk
4 ss kokosolje
1 ss kakaosmør
1/2 dl agavesirup
1 ts vaniljepulver
2 ss lecitingranulat
2 ts fiberhusk
2 dl skogsbærblanding (opptint) blendes i
1 dl skogsbær som vendes forsiktig inn til slutt
Blend cashewnøttene med mandelmelk og tilsett alt det andre. Vend så i de siste bærene. Ha røren oppi formen og sett i fryseren. Når du tar den opp trenger den en time i romtemperatur for å få rett konsistens. Den holder seg i kjøleskap til dagen etter, hvis du mot formodning skulle ha rester.
Hvis mange av disse ingrediensene er ny for deg, kan jeg fortelle at de har alt sammen på helsekosten.

Tid for bok: "Skjebnesøstrene" av Eleanor Brown

På bokens cover siterer de The New York Times: "ekstremt morsom og oppløftende". Vel, hvor tar de det fra? Jeg kom ikke med et lite fnis en gang, og det oppløftende i boken var søtt som sukker og minnet om den største av alle amerikanske klisjèer, med superduper happy ending.
Skjebnesøstrene er Eleanor Brown`s første bok, og jeg frykter at hun har skrevet en historie som hun har spunnet i vei, ut i fra sin egen familieerfaring. Romanen handler om tre søstre i 30 års alderen som har levd veldig forskjellige liv. De er oppvokst i en liten universitets by, med en hjemmeværende mor og en professor i Shakespeare som far. Alle tre har flyttet hjemmefra for lengst, men alle har problemer i livene sine slik at når mor får brystkreft så griper de alle muligheten til å flytte hjem igjen, tilsynelatende for å hjelpe mor. Den egentlige grunnen til at de flytter hjem, avdekkes litt etter litt, men beskrivelsen av jentene er så svake at jeg til stadighet blander hvem som er hvem.
Det hele blir ganske overfladisk, og jeg føler aldri helt med dem. 368 sider senere er mor fremdeles i live og alle jentene har løst sine problemer. Jeg må innrømme at jeg hoppet over 1 cm med sider midt i, uten at jeg gikk glipp av noe som helst.

Øyelokk operasjon

Dette måtte til. Jeg har tenkt på det i mange år, men ikke motet meg opp før mamma gjorde det samme for ikke så lenge siden, med flott resultat. Får du henvisning fra legen din koster det deg heller ikke skjorta.
I går var det endelig min tur. Fra henvisning er levert til øyelegen tar det gjerne 6 måneder før en får komme til, så da er det bare å smøre seg med tålmodighet.
Inngrepet tar 45 minutter og det gjør ikke vont. Før de går igang, får du en liten pille som får deg til å slappe av. Du får noen små stikk med bedøvelse der de skal klippe, så ligger du og hører på skjæring, klipping og at de brenner blodkar som truer med å lekke. Jeg kan ikke si annet enn at jeg koste meg. De to legene som holdt på, hørte på radio og kommenterte, pratet og lo, og det var rett og slett veldig hyggelig, så jeg kjente ikke en gang at de sydde igjen.
Da de slapp meg ut av døren, utstyrt med en ukes sykemelding og time til å ta stingene på torsdag, var jeg godt plastret i pannen, med bandasjer over begge øyelokkene. Jeg kunne se godt, og selv om jeg var litt omtåket, klarte jeg å finne veien ned med heisen. Pappa var en engel og kom å hentet meg, og kjørte meg hjem. Det var absolutt ikke snakk om å ta bussen i denne tilstanden.

Her har jeg sovet bort smertene som bare varte i to timer

Ca. 2 timer etter operasjonen var avsluttet begynte jeg å få det litt vont. Tipper det var bedøvelsen som slapp taket, og jeg led litt i rundt 2-2,5 time. Da Sondre var gått på fotballtrening satt jeg meg i sofaen og småduppet i to timer. Da jeg våknet igjen var smertene borte og jeg følte meg mye bedre.
Jeg har ikke trengt å ta smertestillende, men har vært flink å følge instruksene.
En skal ikke bøye seg fremover, løfte tungt eller være fysisk aktiv.
Den første natten skal en ligge med hodet høyt, så Frode utstyrte meg med 4 hodeputer før han sa god-natt. Jeg hadde ingen forhåpning om å få sove, siden jeg normalt ligger på magen å sover, men det gikk forbausende greit.

Det er ikke lett å se noe

Tror jeg skal unne meg en hårklipp når dette er over

Det er ikke vont å bøye seg fremover

Lørdag morgen var det tid for å ta av bandasjen. Tapen var verst, siden den hang litt i håret, men bandasjene hadde ikke hengt seg fast i stingene, siden jeg ikke hadde blødd. Nå smurte jeg meg med en salve jeg fikk med av legen, og ankom stue og familie med min nye "monsterlook". Jeg er fremdeles litt hoven og rød, og med svarte sting over øynene er jeg ikke et vakkert syn.
Hvis noen lurer på hvordan jeg ser ut på dagene fremover, så legger jeg ut noen bilder her etterhvert :)
Tok du skrekken, eller frister det?
Jeg lovet noen fler bilder. Her er ett tatt mandag, altså på dag 3 av healingprosessen. Det hele har gått veldig fint, har ikke hatt vont etter bedøvelsen gikk ut. Nå klør stingene litt av og til, men det er da ingenting.

Gleder meg til en hårklipp og litt vårsol :)

Endelig våkner vi til en dag med opplett i Bergen...

og jeg skal være inne hele dagen. Mer om øyelokk operasjonen kommer i eget innlegg når jeg har motet meg opp til å legge ut monsterbildene.

En vårlig gressløk er ikke mye å rope hurra for

Litt vår er det kommet her, og jeg er spent på om gressløken og persillen kommer opp av seg selv, eller om jeg må fuske og kjøpe noen nye å sette ned.
Sondre starter denne vakre dagen (grå, men med høy himmel) med å spille to kamper med overbyggingslaget i Varegg cup. Dette foregår ute og med to timer mellom kampene, så (høne)mor er glad for at de slipper regn, for regntøy er definitivt ut, på sånne arrangementer. Han avslutter dagen på samme måte, med tre kamper sammen med breddelaget i Åsane cup. Tenk om de voksne kunne snakket sammen, sånn at barna kan få fordelt disse cup`ene over flere helger?

Jeg hater å feste! I alle fall tråder, og her blir det mange nok etterhvert

Jeg har startet dagen med to svære krus med grønn te, kryssord, ni-timen og hekling av fire nye oldemor lapper. Med dette tempoet er det ikke lenge til jeg kan begynne å hekle sammen.
Hildegunn var så grei å forærte meg et designblad med masse oppskrifter i, så nå skal jeg klippe og lime inn i den italienske kokeboken som er på gang. Man kan da ikke ha tilgang til kjøkken i Italia i 14 dager uten å lage masse deilig mat vel? Jeg gleder meg stort til å besøke markeder og lokale butikker, for å handle inn ferske grønnsaker, og da må en ha en liten plan og noen oppskrifter med seg.

Min italienske kokebok begynner å fylles

Solen glimter til innimellom, men jeg kan virkelig ikke bevege meg ut sånn som jeg ser ut. Kanskje jeg tar en tur etter det har blitt skikkelig mørkt. Eller kanskje jeg skal se hva det gjør med kropp og sinn å være innelåst i 6 dager...  skrekk & gru.
Gjør du noe gøy i helgen?