lørdag 21. juli 2018

24 in 48 Readathon - lesemaraton for oss bokelskere

Dette maratonet er dårlig forberedt fra min side, siden det var Beathe og Elidas innlegg av i går kveld, som sparket meg i gang. Siden jeg er sammen med familie og venner på en heller aktiv ferie i Tyrkia, antok jeg at jeg kun ville være med i starten og heller ta en DNF etterhvert, men nå har jeg fått lest så mye i dag at jeg føler at jeg er "all in".

På min splitter nye Kindle leser jeg bok nummer to i Grønland-trilogien til Kim Leine. Rød mann/Sort mann er fengende til tusen, så jeg har nesten litt problemer med å legge ned maskineriet og lese litt i en av de to andre bøkene jeg hadde planer om å lese.


Nå skal jeg derimot ned til bassenget en tur, så da blir det lyd som gjelder (i solstolen). Jeg har kommet til tredje bok i trilogien om gutten av Jon Kalman Stefânsson, Menneskets hjerte, så da beveger jeg meg fra Grønland til Island. Heldigvis er bøkene veldig forskjellige, til tross for den tilsynelatende likheten i miljø og tidsepoke.

Veldig behagelig måte å lese på :)

Hønemor i hagen var allerede i gang med frokosten kl. 07:00

Har også lagt frem den eneste papirboken jeg har med til Tyrkia, Gaute Wicksanders krim Liket i Slottsparken. Denne boken hadde jeg ganske lave forventninger til, helt til Åslaug la ut en omtale av boken, som pirret nysgjerrigheten min.

Island ved bassenget - store kontraster

Lykke til med lesingen i dag, til Ingrid Petrine, Beathe, Elida og alle dere andre som leser i dag, legg gjerne igjen et hallo, kjekt å vite hvem jeg leser med i dag ☺😎☀

torsdag 19. juli 2018

Der ingen finn oss av Mathias Nyhagen Asplund

Mathias Nyhagen Asplund debuterer i sommer med Der ingen finn oss. Boken er skrevet med tanke på barn i alderen 9-12 år, og jeg var derfor spent på hvordan jeg som voksen dame ville lese den. Dette ble også min debutbok, min debut som Kindle-leser, for boken og lesebrettet mitt kom samtidig, bare to dager før jeg skulle reise på årets sommerferie.

Forlaget om boken:
Bli med på ei reise inn i fantasien! Til ein stad der ingen finn oss ...

Han er sjuk, så sjuk at han ikkje går på skulen. Ho trivst ikkje på skulen, dei andre er ikkje greie mot henne. Dei to møtest mellom blokkene, og han tar henne med inn i fantasien, inn i eventyr dei skapar sjølv. Dei vil heller vere i fantasien enn i den verkelege verda. Der er dei sterke, der kan dei gjere som dei vil!

Det er ei stilfaren og tenksam, men også fantasifull og fabulerande bok, som grip tak i lesaren og ikkje slepp taket. Mathias Nyhagen Asplund har eit særeige språk og ein levande fantasi som overtyder alle som les boka om at fantasi er viktig. Viktigare enn å følgje reglar og å gjere ting «rett».

Tips nummer en, ikke heng deg opp i målgruppen, for dette er litteratur for deg som kan tåle å strekke fantasien litt, og setter pris på en handling som har kraft til å forandre noe i deg. Tips nummer to er til deg som vegrer deg for nynorsk, glem det! to sider og du merker ikke at det ikke er bokmål du leser.

Romanen er delt inn i kapitler hvor hvert tar for seg en fantasireise som de to barna foretar. Reisene kommer i stand på forskjellige måter, noe som gjør at romanen føles variert. De besøker et spøkelseshus, en underjordisk verden hvor de må hjelpe en tusse med å få tak i solen, og senere er vi i et litt dystopisk samfunn hvor barna må rømme fra de som bærer en sykdom.

Detaljer rundt guttens sykdom og jentas angst mot skole og familie, dveles det ikke ved. Når gutten er så syk at han er sengeliggende i mange dager, sniker jenta seg inn til henne og forteller en levende historie om når hun rømmer og slutter seg til et sirkus. Historien er fin, men det såre som ligger bak, hennes årsak til å ville rømme, blir ikke belyst.

Når gutten blir innlagt på sykehus er det hans tur til å fortelle historie. Han tar de andre syke barna med seg ned på gulvet, og for å døyve deres kjedsomhet forteller han.

  Båten er borte. Havet er stort.
  Om eg sym, sym eg opp eller ned? Kva er nede i djupet? Kor blir eg av? Der det tunge mørkeret pressar på.
  Stille i rommet. Han sluttar å fortelje. 
  Alle held fram historien for seg sjølve. Ungane ser sin eigen båt, med sine eigne foreldre. Dei ser seg sølv symje, redde foreldra, eller seg sjølve.

Maathias Nyhagen Asplund skriver drivende godt, språket er behersket og bærer med seg en porsjon sårbarhet. Han berører meg dypt med skildringene sine, og selv om rammefortellingen er spenning for barn, så huser teksten noe hudløst som gjør sterkt inntrykk på meg.

Der ingen finn oss er en hyllest til den nær sagt glemte kunsten, å fortelle historier. Samtidig er det en skildring av hvordan det kan oppleves for et lite barn å være syk, å bli plaget eller å ha en venn som er syk. Det er nydelig fortalt, og selv om slutten var fylt av håp, trillet det noen varme tårer.


Utgitt: 2018
Sider: 128
Alder: 9-12
Kilde: Leseeks

onsdag 18. juli 2018

Pappas gutt av Emelie Schepp

Pappas gutt er den fjerde boken i Schepps serie om den litt skakkjørte statsadvokaten Jana Berzelius. Jeg har lest de tre andre, og så med spenning frem til å høre bok nummer fire.

Forlaget om boken:
En varm sommerkveld ringer en seks år gammel gutt til faren sin. Skrekkslagen forteller han at noen har tatt seg inn i huset. Det er det siste faren hører fra gutten, før han sporløst forsvinner. Statsadvokat Jana Berzelius leder etterforskningen sammen med førstebetjent Henrik Levin og politibetjent Mia Bolander. Hva har skjedd med gutten?

Etter hvert som de sirkler seg inn mot sannheten, blir utredningen mer personlig for Jana. Hun innser at guttens liv er i fare og at det haster med å finne ham. 

Emelie Schepp innfrir igjen! Til tross for høye forventninger til denne boken, lot jeg meg begeistre av både plottet og spenningskurven.

Tidligere har Jana og Mia vært skikkelig i strupen på hverandre, dette er noe tonet ned, samtidig som Jana Berzelius har blitt litt mer menneskelig. Nå ber hun om hjelp, hun har varme følelser for kollegaen Per, som ikke har gitt opp håpet på å få et romantisk forhold til Jana. Kanskje det funker for fortsettelsen? jeg lot meg fascinere av karakteren Jana slik vi ble kjent med henne i de første bøkene, og håper ikke hun blir mer rund i kantene og "normal" nå.

I denne historien møter vi udugelige fengselsbetjenter, og en skurk som greier å utrette kriminelle handlinger, til tross for at han sitter på isolat. Vi møter igjen den hensynsløse Danilo Peña, som er den eneste som har noe på Jana og som hun er nødt til å kontrollere, for å holde sin fortid skjult.

Pappas gutt er en velskrevet krim med mye action. Språk og skriveteknikk er perfekt for sjangeren, og plottet gjør at det sitter langt inne å slå av lydboken, som er glimrende lest av Anne Ryg.

De andre bøkene i serien: 
Merket for livet
Hvite spor
Skult agenda


Utgitt: 2018
Spilletid: 10:32
Kilde: Lytteeksemplar

mandag 16. juli 2018

Irène av Pierre Lemaitre - andre bok i Verhoeventrilogien

Det har allerede gått tre år siden jeg lyttet til Håkon Ramstads innlesing av den første boken i trilogien om Camille Verhoeven. Alex heter denne, den fenget, men allikevel har jeg glemt å følge opp serien. Helt til nå, når jeg har blitt oppmerksom på at appen Fabel tilbyr "ikke-nyheter" fra Lydbokforlaget. Min første bok ut ble Irène, og det er ikke tvil om at jeg skal fullføre trilogien med Camille, om ikke lenge.

Forlaget om boken: 
Overbetjent Camille Verhoeven befinner seg i en uvanlig periode i livet. Han er lykkelig gift med den vakre Irène og skal snart bli far. Men når en ny drapssak lander på pulten hans, et dobbeltdrap som er så ekstremt at selv de mest hardbarkede blant kollegene blir forferdet, får han bange anelser. Det virker ikke som det ligger noe motiv bak skrekkscenariet, men da det dukker opp en forbindelse til minst ett tidligere uløst drap, blir det klart at de har med en seriemorder å gjøre. Pressen er raskt og skadefro på banen og setter særlig Verhoeven i et dårlig lys.

Men det er Verhoeven som står bak det store gjennombruddet: Dobbeltdrapet er en nøyaktig kopi av en scene i Bret Easton Ellis' bok "American Psycho", og det skal vise seg at morderen lar seg inspirere av flere kriminalforfattere.

Pierre Lemaitres måte å skrive på er på samme tid, forutsigbart og også ikke. Med fare for å røpe spennende vendinger i historien vil jeg ikke gå nærmere inn på dette, men kan røpe at jeg fattet mistanke til enkelte detaljer lenge før de ble avslørt.

Styrken i denne krimserien er karakteroppbyggingen, denne forfatteren har en helt egen evne til å bygge karakterer, og få leseren til å bli godt kjent persongalleriet. Han har også en fin balanse mellom action og personlig dramatikk, noe som er med på å drive handlingen fremover uten dødpunkter.

Dette er en historie med fokus på etterforskning. Handlingen holdes innenfor rammefortellingen, med bare få, korte unntak for å bli kjent med ofre eller ugjerningsmannen. For å få frem dialogen med morderen benytter forfatteren seg av noen lure knep, som var med på å holde tempo oppe.

Er du en sart sjel vil du nok få bakoversveis av de kvalmende skildringene i starten av boken, men om det er en trøst så er det ikke like ekkelt gjennom hele boken.

Irène er i mine øyne en gedigen hylles til krimsjangeren, for handlingen er spunnet rundt kjente og kjære krimforfattere. Selv ble jeg minnet på at jeg skulle lese noe av den svenske duoen Sjöwall og Wahlöö, som Gunnar Staalesen holder frem som sine forbilder. Det hadde vært gøy å lese Roseanna, som er en av flere kriminalhistorier, med en viktig rolle i Irène, men er den utgitt på norsk?

Nå er jeg spent på hvordan det går med Camille Verhoeven etter Irène, og siden siste bok i trilogien heter Camille, regner jeg med mye av handlingen fokuserer på nettopp dette.


Utgitt: 2016
Spilletid: 12:21
Kilde: FABEL

søndag 15. juli 2018

De udødelige av Chloe Benjamin

Det er alltid spennende å skulle lese en New York bestselger, og med handling både i Los Angeles, New York, Las Vegas og San Francisco ble dette en fin skildring av USA de foregående femti årene.

Forlaget om boken:
Sommeren 1969, New York City. Byen koker og verden er i forandring. Det skjer noe overalt, bare ikke med de fire Gould-søsknene Simon, Klara, Daniel og Varya. I kjedsom desperasjon bestemmer de seg for å oppsøke en kvinne som ryktes å ha ankommet nabolaget, en omreisende klarsynt som påstår å kunne forutsi enhver persons dødsdato.


Forlag: Kagge
Utgitt: 2018
Sider: 377
Kilde: Leseeks


Spådommen barna får påvirker de fem neste tiårene i livene deres, og i denne romanen følger vi barna videre inn i voksen alder. Historien er delt i fire, så vi får skildret livet ut i fra hver enkelts personlige opplevelse.

Hvis du vet når du skal dø, hvordan vil du da leve livet ditt? Det er dette spørsmålet som granskes i denne romanen, blir vi det vi tror på, er det våre valg som styrer oss, eller er skjebnen bestemt allerede før vi blir født?

Når barnas far dør er det Simon som skal overta skredderbutikken. Han drømmer om noe helt annet for seg selv, og rømmer til San Francisco når han er 16 år gammel. Det er et heftig liv som skildres fra denne byen på 80-tallet, Simon lever ut sine homofile tilbøyeligheter etter alle kunstens regler. Aktivitetene blir så detaljert beskrevet at jeg etter åtti sider begynte å leke med tanken på å legge vekk boken. Heldigvis flippet jeg litt bak, og så at det snart var Klaras tur å være i fokus.

Klara er besatt av grensene mellom fantasi og virkelighet, og noe av grunnen til dette er at hun var den eneste av søsknene som viste dødsdatoen som Simon hadde fått av spådamen. Hun har også funnet dokumentasjon på at bestemoren var en tryllekunstner, noe som inspirerer henne til å fortsette med det hun har begynt på.

Vi får lære mye om jødiske tradisjoner, og får en forståelse for at alle jøder ikke nødvendigvis lever etter tradisjonene. Diskusjonen, eller skal jeg si krangelen Klara har med kjæresten Raj mot slutten av hennes sekvens, er spennende lesning. Han beskylder henne for å drikke, stjele og overse deres barn, mens hun bortforklarer det med "har du en anelse om hva som skjedde med mitt land?".

Den ene søskens historie følger den andre, og vi nærmer oss vår tid. Daniels historie begynner der Klaras slutter og vi har kommet til 1991. Han er mye mer tradisjonell enn de to yngre søsknene sine, søker trygghet som militærlege og feirer sin forlovelse med Mira. Hun studerer jødisk kunsthistorie, og oppsporer kunst som er stjålet av nazistene. Spådamen i barndommen sådde et ateistisk frø i Daniels barnetro, og tanker rundt reverseringen av dette er fornøyelig lesning.

Daniel har også en interessant diskusjon med Raj, hvor han stiller spørsmål rundt Israels rolle som strategisk alliert i invasjonen av Bagdad. Jødene er en av USAs viktigste velgergrupper og ikke lenger en svak part i verdenspolitikken. Det er kloke refleksjoner som gjøres i denne historien, som favner mye dypere enn hva rammefortellingen skulle tilsi.

Frida Kahlo - selvportrett med ape
Varya hengir seg til vitenskapen, der hun strekker seg langt i sin forskning på levetid og udødelighet. Også hun synes å være påvirket av spådommen, og teorier rundt hvordan man skal stanse aldring, gir romanen enda en vinkling. Vi har ikke fått høre så mye om Varya før, og i denne avsluttende delen får vi tilført både litt spenning og noen uventede vendinger.

Dette er en historie om tette familiebånd i en familie hvor menneskene er veldig forskjellig. De er preget av spådommen alle sammen, men takler det forskjellig, og lever med det på ulikt vis. Vi hører om alle søsknene, om foreldrene, den døde faren og den herskesyke moren, samt den jødiske familiens historie, gjennom hele romanen.

Romanen er lagt opp på en sånn måte, at overgangene går sømløst. Her får leseren et spennende plott, tankevekkende situasjoner, litt historie og ikke minst en handling uten kjedelige sekvenser. Anbefales på det varmeste!


Leser du De udødelige får du vite hvorfor jeg har illustrert 
med Frida Kahlos kunstverk fra 1939 ☺

fredag 13. juli 2018

Nullpunkt av Jørn Lier Horst og Thomas Enger

To etablerte forfattere har stukket hodene sammen, og skrevet krim. Jeg har lest og likt begge forfatterne i en årrekke og det de har fått til sammen holder mål, innenfor en godt utprøvd ramme av krimlitteratur.

Fra bakpå boken:
Den tidligere langdistansedronningen Sonja Nordstrøm dukker aldri opp til lanseringen av sin omstridte selvbiografi EVIG ENER. Og da kjendisbloggeren Emma Ramm (24) oppsøker Nordstrøms ulåste hjem senere samme dag, finner hun spor etter basketak. Politiførstebetjent Alexander Blix (45) sliter fortsatt med ettervirkninger av en gisselsituasjon 19 år tidligere, der han skjøt og drepte faren til en fem år gammel jente. Han får jobben med å lede etterforskningen av forsvinningsmysteriet. Spor etter Nordstrøm dukker opp på ulike steder og til tidspunkt som virker å være del av en nøye uttenkt plan. Omstendighetene tvinger Emma og Blix til å begynne å samarbeide. Drapsmannen ønsker oppmerksomhet. Og han har bare så vidt satt i gang spillet ...

I starten av boken blir vi kjent med karakterene, og spesielt med Alexander Blix og den tidligere partneren hans, som nå er hans sjef Gard Fosse. Dynamikken disse to imellom preges av hendelsen som har satt vennskapet deres på prøve. Emma Ramm er en annen solid karakter i denne historien, hennes rolle inngir til refleksjon, og gir leseren flere etiske dilemmaer og tygge på.

Det er i det hele tatt godt oppbyggede karakterer vi møter i Nullpunkt, i tillegg kan vi nyte et finurlig plott, som ikke avslører gjerningsmannen før helt mot slutten. Her følger vi en primærhandling som er fri for digresjoner og "utenomsnakk". Her er ingen maleriske skildringer, symbolikk eller metaforer og heller ikke mye føleri, med kun få unntak dreier alt seg om ugjerningene og etterforskningen.

Det er mange detaljer som skal på plass underveis, men handlingen bygges fint opp og via uventede vendinger holdes spenningsnivået høyt. Er du på jakt etter en krim som kan holde deg fengslet til solstolen i sommer, så anbefaler jeg gjerne Nullpunkt!


Forlag: Capitana
Utgitt: 2018
Sider: 431
Kilde: Leseeksemplar

onsdag 11. juli 2018

Det tause hjørnet av Dean Koontz

Kanskje er dette mitt første møte med Dean Koontz, jeg har i alle fall ikke blogget om noen av hans bøker før. Han har gitt ut mange bøker, også under pseudonym, siden debuten i 1972, og de fleste er oversatt til norsk.

Fra forlagets beskrivelse av boken:
Et grøss av et selvmordsbrev er skrevet av en mann som hadde alt å leve for. FBI-agent Jane Hawk er sikker på at ektemannen ikke tok sitt eget liv, og bestemmer seg for å jage sannheten - uansett hva hun måtte finne.

I jakten møter Jane Hawk mektige personer som beskytter en hemmelighet så viktig - og så grusom - at de vil utrydde alle som prøver å avsløre den. Men makt og ondskap møter sin overkvinne. Hun er like smart som de er hjerteløse, like nådeløs som de er hensynsløse. Hun er Jane Hawk - en kvinnelig Jason Bourne.

Forlag: Juritzen
Utgitt: 2018
Sider: 522
Kilde: Leseeks

Jeg behøver virkelig å være død!  - sånn starter denne thrilleren, med selvmordsbrevet til hovedpersonens ektemann. Dette er en thriller som driver leseren fra skanse til skanse.

Da jeg leste om forfatteren kom jeg over en ni punkts plottformel som etter sigende skal beskrive alle bøkene til Dean Koontz. Jeg vil påstå at jeg ikke kjente meg igjen i noen av punktene, da jeg leste denne boken. Med tanke på at han er en gammel traver med uhorvelig mange bøker bak seg, vil jeg karakterisere Det tause hjørnet som fresh og fremtidsrettet.

Handlingen driver seg selv fremover i høyt tempo, delvis styrt av at vi følger både Jane og hennes sjef Nathan Silverman. Karakterene er gode, vi skjønner hva som driver dem, og deres beveggrunner er tydelige og forståelige. Språket er godt, selv om det ikke akkurat taler til den poetiske delen av hjernestammen.

Dette er en thriller hvor handlingen bygger på ekle fremtidsscenarioer, noe som bringer et moderne preg over handlingen. Når en legger til action på høyt plan, så sier det seg selv at dette er en spenningsroman som driver seg selv fremover. Her bugner det ikke av symbolikk og metaforer, men en underholdende primærhandling uten verbale unoter.

Er du på jakt etter en lettlest thriller til late sommerdager, 
så kan dette være boken for deg!