fredag 28. april 2017

Som dere vil av William Shakespeare

Helt på slutten av fjoråret leste jeg Som dere vil ha det i Andrè Bjerkes oversettelse. Stykket sto i en gammel utgave, som ser ut til å være utsolgt, så da passer det jo perfekt at Øyvind Bergs oversettelse nå er tilgjengelig for ivrige Shakespearelesere. Stykket spilles på Nationaltheatret i april og mai, og heldige meg reiser på tur til Oslo sammen med mamma for å se det i morgen, så jeg leste gjerne stykket igjen.

Forlaget om handlingen:
I Som dere vil er scenen satt til Arden-skogen. Stykkets helt er Rosalind, datter av den landsforviste hertugen. Han er drevet på flukt av broren, den nye hertugen, mens Rosalind er blitt igjen ved onkelens hoff for å holde kusinen med selskap. Også Orlando, sønn av sir Rowland de Boys, er truet på livet av sin egen bror og flykter inn i skogen. Men før Orlando drar, blir Rosalind forelsket, og forkledd som mann følger hun etter. Blant hyrder og gjetere i det pastorale eksilet åpnes det opp for forviklinger, galskap og kjærlighet.


Forlag: Oktober
Utgitt: 1599/denne utgaven 2017
Sider: 173
Kilde: Leseeksemplar

Det ble en fin erfaring å lese stykket på nytt, så snart etter forrige gjennomlesning. Jeg fikk mer ut av teksten, og oppfattet mer av intrigene og humoren denne gangen. Nå føler jeg meg rustet til Nationaltheatrets oppsetning som jeg skal se på lørdag.

Skuespill som er skrevet i dialogform har alltid et personregister helt først. Det er bare til å innse at en gjør lurt i å lese dette nøye, (evt. rives ut og legges ved siden av boken) for det er ofte mye forvirring rundt hvem som er hvem i Shakespeares stykker, og raske titt på listen er et must.

Bortsett fra ekteskapsguden, som har en liten rolle, er dette stykket befridd fra ånder og andre fantasivesen, noe som gjør det enkelt å følge. Rosalind og Celia kler seg ut når de går inn i skogen, men siden de forblir utkledd helt til slutten er det ikke forvirrende for leseren.
Stykket har mange småroller, som gjetere, bondegutter, hoffnarr, klovner og tjenere som det er greit å holde rede på, ellers er det bare et par adelsmenn utenom hovedpersonene.

Stykket er et eventyrspill som muligens finner sted nær Ardenskogen i Frankrike. I Ardenskogen finnes det løver og olivenlunder, menneskene som gjemmer seg her, lever i beste velgående hvor de spiser godt og underholder hverandre. De mange realistiske elementer som er balansert opp mot all fantasien som også finnes i stykket, gjør dette til et spennende stykke å lese.

Shakespeare har ofte sterke, initiativrike damer med i stykkene sine, så også her, for Rosalind og Celia vet hvordan de skal komme seg ut av kniper, og få viljen sin. Stykket bærer preg av en god dose både av romantikk, fantasi, spenning og humor, noe som gjør teksten lett å lese og fornøyelig å fordype seg i.

  - Og du, gjeter, har du noen filosofi?
  - Ikke annet enn at jeg vet at jo sykere man er, desto verre står det til, og at den som mangler penger, inntekter og formue, har mistet tre gode venner; at det er typisk for regnet å gjøre ting våte, og at ilden brenner; at godt beite gir feite sauer; og at den viktigste årsaken til at natta er svart, er at sola er borte; og at den som er dårlig utstyrt fra naturens hånd og heller ikke har lært stort underveis, den kan skylde på oppdragelsen eller at han kommer fra en veldig sløv familie.

Stykket ble skrevet rundt 1599 i forbindelse med åpningen av Shakespeares teater The Globe. Derav tittelen på stykket, han vil med det si at i dette stykket har han gitt publikum akkurat det de vil ha. Nationaltheatret satte opp stykket også i 1912, men det begynner jo å bli noen år siden, så det er jammen på tide vi får se det igjen 😊

torsdag 27. april 2017

Nils Klims reise til den underjordiske verden av Ludvig Holberg

Liker du å lese klassikere, kan du glede deg over en ny klassikerserie som nå rommer fire titler. Nils Klims reise til den underjordiske verden er en av to titler som har kommet ut i år. Den andre er av Selma Lagerløf, mens Shakespeares to stykker Romeo og Juliet og Hamlet kom ut i denne nette pocketutgaven i fjor.

Fra bakpå boken:
Denne fantastiske romanen – Holbergs eneste– begynner og ender i hans fødeby Bergen. En ung student vil undersøke en hule utenfor byen. Dermed dumper han ned i et underjordisk univers, hvor han opplever idealstaten Potu – et slags Utopia. Der er kvinner og menn likestilt, og det råder trosfrihet. Men han besøker også latterlige og intolerante nasjoner på den samme indre planeten – Nazar.

Etter å ha stilt et reaksjonært forslag om å utelukke kvinner fra statsembetene i Potu, blir han forvist til firmamentet, til undersiden av jordskorpen. Der blir han keiser i et underutviklet land, men hans tyranniske oppførsel fører til at han blir avsatt. Han må flykte inn i en dyp hule, og dukker igjen opp utenfor Bergen.


Da jeg så smått begynte å bla i denne boken reagerte jeg på bokens originaltittel: Nicolai Klimii iter subterranium. Litt underlig siden Holberg jo var bergenser, men forklaringen finner en bakpå boken:

Nils Klims reise til den underjordiske verden (1741) er Ludvig Holbergs oppgjør med den fremvoksende statspietismen i Danmark-Norge. Han var klar over at boken ville vekke anstøt og muligens bli beslaglagt. Derfor utkom den første gang i Tyskland, på latin. På den måten nådde han også ut til et større publikum enn tvillingrikene kunne fremby.

Nils Klim er navnet på en faktisk person som levde i Bergen og døde i 1690. Han var klokker i Korskirken, bokhandler og forlegger.

Vår venn Klim returnerer til Bergen med en teologisk embedseksamen, men uten jobb. Når han utforsker denne hulen/hullet i bakken ramler han ned, han ramler i 15 minutter og har bare en taustump og en båtshake å hjelpe seg med. Han havner på planeten Nazar, i fyrstedømmet Potu, et Utopia hvor innbyggerne er trær. Disse trærne er langsomme men kloke, og alt omkring dem vitner om orden og symmetri. Ingen avgjørelse tas for raskt, og lovforslag som ikke vedtas blir ikke bare forkastet, men eieren av forslaget blir straffet hardt. Det er ikke lov å skryte eller forherlige ting, og disputasene har blitt flyttet fra universitetet til sirkuset, der de mente dette hørte hjemme.

Folk som kjapt oppfattet en ting, mente man her manglet dømmekraft, og de fikk sjelden viktige stillinger. Erfaringen hadde lært dem at det ikke ble noen sammenheng i styre og stell når det falt i hendene på kvikke personligheter.

Siden Klim er så utrolig kjapp av seg, både i beina og i hodet, kan de ikke bruke ham til noe som helst. Han havner nederst på rangstigen, og til sist gir de ham i oppdrag å dra ut som oppdagelsesreisende. Han bestiger Cupac, postfuglen og lander aller først i et apeland, hvor alle er overfladiske, forfengelige og sladrete. De lar munnen løpe av med seg og tenker ikke i det hele tatt. Her blir Klim sett på som dum og treg, men han finner opp en parykk og gjør store penger på det.

Ferden videre går gjennom alle statene på kloden. Quamboia er nær sagt bakvendtland, mens i Cocklecu er kjønnsrollene byttet helt om på, noe som sikkert var mer eksplosivt på 1700-tallet, enn det er i dag. Mascattia er forskerland, et land skildret som det reneste helvete. I Nakir er alle velvillige og ryddige, mens i Cubac finnes det bare hodeløse vesener. 

Deretter foretar han en sjøreise, og tilfeldighetene vil ha det til at han i Quama blir sett opp til som solkongen. Han får makt og vil ha mer makt, og begynner å samle krigere for legge mer land og folk under seg. Til sist er han keiser av Quama, konge og hertug over mange av statene, men alt går i ball for ham. Under en trefning fortviler han over det som skjer, og kryper å gjemmer seg. Her finner han en hule, og før han vet ordet av det, ramler han nedi og havner i Mareminehollet i Rotthaugfjellet igjen.

Holberg reflekterer i denne romanen fritt rundt politiske problemstillinger som kvinnefrihet, innvandring, lovverket og religion, og han har mange sleivspark til politikere og de som har viktige stillinger. Når jeg leser skjønner jeg godt at han hadde problemer med å få gitt ut romanen, da dette sikkert var saftige saker i hans nåtid.
Boken er lettlest og uten kjedelige passasjer, så om du velger å lese boken som en fantasy eller politisk satire, så vil du helt sikkert få en fin leseopplevelse.

Erkebergenser som jeg er, har jeg selvfølgelig lest denne boken før, og siden jeg i et urgammelt blogginnlegg fra 2009 ga den en svak 4`er, var jeg spent på om lesesmaken min har utviklet seg på en sånn måte at terningkastet ble annerledes. Ved denne gjennomlesningen oppfattet jeg mye mer av de politiske sleivsparkene, og dro paralleller til virkelighetens verden i mye større grad. Jeg hadde større utbytte av boken denne gangen, og øker antall prikker til 5!

*******

Mareminehollet har jeg besøkt mange ganger, uten at jeg har våget å åle meg inn for å besiktige innsiden av denne smale gangen, som skal strekke seg langt inn i fjellet under Rothaugen skole.


På skiltet står det:
Her lot vår Holberg sin Nils Klim ned deise
så sier gammel bergensk tradisjon.
Som anfang til en underjordisk reise,
en lærerik, men farlig ekskursjon.
Baronen svek dog ei sin venn;
han tok ham - gjennom hollet - opp igjen!

Forlag: Oktober
Utgitt: 1741/ny pocket 2017
Sider: 244
Kilde: Leseeksemplar

onsdag 26. april 2017

Alle midler tillat av Jenny Rogneby

Det er et år siden jeg ble kjent med Leona Lindberg i debutboken hennes Terningen er kastet. Denne tok meg med storm, så det var med kriblende forventning jeg begynte å lese Alle midler tillatt, for å finne ut om Leona har fått mer dreis på å være sosial.

Forlaget om boken:
En mann sprenger seg selv utenfor Riksdagshuset i Stockholm, men overlever. Opererte han på egen hånd eller er det flere angrep i vente? Etterforsker Leona Lindberg blir satt til å forhøre ham.

Men Leona, som så vidt har klart seg gjennom tøffe utfordringer, både privat og på jobb, er mildt sagt distrahert. Hennes fokus er et helt annet sted. Familien hennes er splittet, hun er utsatt for trusler og har et stort behov for penger. Mye penger.

Heldigvis evner hun å tenke langt utenfor boksen. Med en fot på hver side av loven setter hun i gang en spesiell virksomhet, der store prosjekter skal gjennomføres. Jo høyere risiko, desto høyere gevinst.


Alle midler tillatt er absolutt på høyde med den første boken i serien. Plottet er originalt, og greier leseren å "tilgi" forfatteren noen dramaturgiske kromspring, så er her ingenting i sette fingeren på. Sammenhengene mellom karakterene viser seg ikke tydelig, og mot slutten dukker det opp noen herlige aha-opplevelser, så det er bare til å glede seg!

Jeg liker at krim har mye fart og mange uventede vendinger, og for å få til dette bør handlingen ikke inneholde lange innledningshistorier eller dype karakterskildringer. Jenny Rogneby har skrevet en krim som ikke dveler ved omgivelsenes beskaffenhet, følelser og i liten grad ved karakterenes historie. Resultatet er en actionpreget krim, som fengsler leseren til de grader. Spesielt slutten ga meg bakoversveis, og siden jeg liker bakoversveis valgte jeg å ikke henge meg opp i graden av troverdighet, og om detaljer i handlingen virkelig er mulig å gjennomføre.

Jeg senket våpenet, la det godt synlig ned på bakken og løp mot David og de andre med hendene i været mens jeg ropte så høyt at alle på stedet måtte høre det:
 - POLITIET! SLIPP VEKTERNE OG TA MEG ISTEDEN!

Hovedpersonen Leona Lindberg hadde ikke blitt mer sosial, heller tvert om. Til tross for at hun har en sær og selvsentrert personlighet, er hun en høyt aktet politietterforsker, som i denne historien havner midt i stormens øye. Forfatteren begynner ikke på nytt med å skildre henne, men antar at leseren kjenner henne fra forrige bok, det liker jeg.

Krimplottet er nytt i forhold til Terningen er kastet, så hvis du har lyst å lese denne boken uten å ha lest den første, så er det ingenting i veien for det. Til dere som skygger unna ekle skildringer av tortur, avrettinger, blod og gørr, så kan jeg forsikre om at det ikke er noe sånt i denne historien 😊

Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2017
Sider: 414
Kilde: Leseeksemplar

tirsdag 25. april 2017

Svikne dagar av Elena Ferrante

Etter å ha lest Napoli-kvartetten, og også Hjemreise sa det seg selv at jeg måtte få med meg Svikne dagar. Boken kom ut i Italia i 2002, og i kjølvannet av Ferrantes popularitet i Norge etter Napoli-kvartetten, blir nå flere av hennes bøker oversatt til norsk.

Forlaget om boken:
38-årige Olga blir forlaten av mannen sin etter 12 års ekteskap, til fordel for ei ung kvinne. Olga er ridd av sjalusi, raseri og sjølvforakt, og mistar sakte men sikkert taket på omgivnadene sine. Ho dreg dei to ungane og den snille schæferhunden Otto med seg i fallet.

«Svikne dagar» er ein samtidsklassikar av Elena Ferrante som The New York Times har omtalt som «ein av dei store romanforfattarane i vår tid». Romanen har rysta lesarar over heile Europa med si usentimentale skildring av moderskap, ekteskap og åleinelivet.

Ahh... dette er så bra! Gjertrud Jynge leser også fantastisk godt, jeg følte virkelig at jeg var inne i  Olgas hode og hjerte når jeg lyttet. Jeg kjenner igjen fortellerstilen fra Napoli-kvartetten, og det at hun henviser til dialekter på så mange forskjellige måter gir romanen en helt spesiell dybde.

I begynnelsen har hunden Hugo en større rolle enn barna hennes, og måten barna blir holdt temmelig anonyme gjennom nesten hele romanen sier mye om hvordan problemene og sjalusien har tatt styring over Olgas følelsesliv.

Måten hun skriver på og lar konkrete ting i teksten vise Olgas følelser, mer enn å stave det for oss er utrolig bra. Døren som endelig blir åpnet henspeiler på livet som åpner seg for henne. Hun fatter mot, blir sterk og overvinner, mest seg selv og sine indre demoner, men også konkrete ting i livet. Olga mener at Mario skylder henne noe for at han fikk/tok de beste årene av hennes liv. Hun føler et tvingende behov for at han skal elske henne igjen, men er frustrert og rasende sinna for urettferdigheten som følger med sviket hans.

Med en selvfølelse i ruiner er det ikke lett å ta imot musikernaboens tilnærmelser, men hun begynner så smått å se seg selv i lys av andre. Hun greier etterhvert å forholde seg til skilsmissen og finner tilbake til seg selv.

Tema skilsmisse er temmelig utdebattert, men i denne romanen er skilsmisse bare den utløsende faktoren som historien bygges på, mens romanens styrke ligger i alle de presise skildringene av følelser, reaksjoner og handlinger.

Svikne dagar er glimrende lesning folkens, og rynker du på nesen av å lese nynorsk, kan du gjøre det enda lettere for deg selv, ved å la Gjertrud Jynge lese for deg.

Lyttetid: 7 timer
På lydbok: 2017
Kilde: Lytteeksemplar


Flere bloggere om boken: Kleppanrova, Rose-Marie, ReadingRandi,
Medbokogpalett og Les mye

mandag 24. april 2017

Hagen for små begynnelser av Abbi Waxman

I påsken var jeg på en ferie som var varmere og latere enn de siste tre sommerferien til sammen, så jeg priste meg lykkelig over at jeg hadde en lett sommerbok på lur. For det er det Hagen for små begynnelser er en lett sommerbok, forventer du deg ikke annet enn å la deg sjarmere, får du en fin leseopplevelse 😊

Forlaget om handlingen:
Fargerike Lili har glimt i øyet, hendene fulle og det hender det går en kule varmt i familien. En ettermiddag krangler hun med ektemannen Dan. I neste øyeblikk ser hun ham dø i en tragisk bilulykke rett utenfor kjøkkenvinduet. 
Tre år senere har hun stablet på beina en tilværelse som barnebokillustratør, hun er mor til to små jenter og søster til skjønne, støttende Rachel. Hverdagen fungerer tilsynelatende normalt. Hvorfor kjenner hun seg da fanget i en endeløs sirkel av selvmedlidenhet og stress? 
Så sender sjefen henne på et kurs i grønnsaksdyrking. Nye venner, nye opplevelser og kanskje til og med spirende kjærlighet; i hagen for små begynnelser er det noe som løsner og Lili kjenner at det kanskje finnes et nytt liv - uten Dan. 

Historien starter tre år etter mannens ulykke, og vi får bare høre om den via henvisninger til ulykken og til livet etterpå. Lili blir kjent med mange nye mennesker i denne historien, så det er ved hjelp av disse møtene, når hun forteller om seg selv vi lærer henne å kjenne.

Det er en sjarmerende bok, Lili har et fantastisk forhold til sin søster og sine barn, og et litt mer anstrengt forhold til sin mor. Søsterens ferd på kjærlighetens jaktmarker blir et artig krydder i handlingen, mens svigerinnens skilsmisse og morens biske tunge, tilfører litt balanse i alt det søte.

Karakteroppbyggingen er variert og fargerik, og alle i den lille hagegruppen har en helt egen personlighet. Det er litt å sette fingeren på i forhold til detaljer i handlingen, men noe må en la fare med tanke på at handlingen skal fungere. De dyrker for eksempel opp en fantastisk avling på bare 6 uker, det er fra de vender jorden og sår, til de høster de mest fullkomne grønnsaker.
Den flotte gjengen er utrolig inkluderende, og har all verdens tid til å stille opp for hverandre, solen skinner og selv om Lili opplever både å ha mistet sin mann og mister jobben, så er alt liksom så rosenrødt hele tiden.

Språket inneholder mye lun humor og mange amerikanske referanser. Noen av disse referansene forsvinner nok litt i oversettelsen, og enkelte fraser ga ikke mening før jeg kom på å oversette til engelsk. Den ene datteren utbryter "å mamma du lukter sånn som det lukter på kjøpesenteret Maceys". Her skulle de etter min mening ikke klargjort hva Maceys er for noe, med å skrive "kjøpesenteret" foran. Kanskje dette er pirk, men i mine øyne koster denne tydeliggjøringen mer enn den smaker.

Romanen er søt og lettlest, vel og merke uten de helt store høydepunktene, men den bød heller aldri på kjedelige passasjer. Et par tårer underveis ble det, så den sikret seg en ekstra prikk på terningen med dem.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2017
Sider: 383
Kilde: Leseeksemplar

På bloggen Bøker & bokhyller gir Berit en litt mer positiv omtale av boken, titt gjerne innom henne!

søndag 23. april 2017

I dag er det Verdens bokdag - og 401 år siden Shakespeare døde

I april har jeg vært 17 dager på tur med denne artige gjengen, og jeg tror sannelig jeg har fått smittet dem litt med min iver etter å dypdykke i litteraturens verden. Det hjalp også at jeg hadde kofferten full av bøker, et litt spørrende, blikk på meg og vips hadde de en bok i hånden 😈


For å markere bokens rolle i samfunnet, opprettet FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon i 1995 FN-dagen Verdens bok- og opphavsrettsdag (også kalt verdens bokdag). Lesere i Norge har feiret Verdens bokdag siden 1997, så her på berget kan vi feire 20 års jubileum i dag. Dagen blir markert av bokhandlere, bibliotek og skoler i hele landet, hvor boken som uttrykksform, for språklig og kulturelt mangfold, for utdannelse og for kommunikasjon blir gjort stas på.

Verdens bokdag baserer seg på en gammel tradisjon fra Barcelona, hvor man hvert år på samme dag setter byen i bokens tegn. Datoen har symbolverdi da både Cervantes, Shakespeare og Garcilaso de la Vega døde på denne dagen i 1616. I dag er flere enn hundre land med å feire denne dagen!

Bøkene som ligger på mitt bord akkurat nå, en er lest de fire andre skal jeg ta fatt på
Leseopplevelse for bare få dager siden - sukk......

Selv sitter jeg nå hjemme og betrakter snøen som laver ned ute, så det er en fin dag til å lese ferdig en krim, begynne på en ny bok og rydde litt i hyllene. Håper du også har en fin dag i bokens tegn, kanskje noen av bloggvennene mine skal gjøre et stunt på bloggen i anledning dagen? jeg følger spent med 😊 

lørdag 22. april 2017

Farvel til alt dèt av Sondre Midthun

Debutromanen til Sondre Midthun, Kom aldri nærmere imponerte meg, og nå når han har kommet med roman nummer to, som til alt overmål er en oppfølger, var det med skrekkblandet fryd jeg tok fatt på boken i påsken.

Fra bakpå boken:
I Sondre Midthuns kritikerroste debutroman Kom aldri nærmere møtte vi en gutt som måtte forholde seg til sin syke og angstridde mor, og en far som opptrådte stadig mer uberegnelig. Hovedpersonen forandret seg fra å være uskyldig til å bli destruktiv og fortellingen får en svært urovekkende avslutning. 
Når vi møter ham igjen har det gått mange år. Han bor i Oslo, er samboer og jobber som journalist. Tilværelsen er tung og da han finner samboeren i seng med en annen reiser han tilbake til hjemplassen nordpå. Det er her livet for alvor begynner å gå opp i sømmene. 
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2017
Sider: 511
Kilde: Leseeksemplar

Urovekkende avslutning sier forlaget om denne boken, men denne kraftfulle slutten, som holder på spenningen til siste setning, er mye mer enn bare urovekkende. For en pangslutt! og for en fin cliffhanger, for her må det jo bare komme mer. Det siste sier jeg med et litt grådig og forventningsfullt smil om munnen, for Sondre Midthuns andrebok tar innersvingen på alle rykter om at det er vanskelig å skrive bok nummer to.

Tre tanker dukker opp når jeg nå tar frem boken for å si noen ord om den. Knivskarpe betraktninger, utrolig bra språk og nerve. Masse nerve, og det er en av disse nervetrådene som formelig eksploderer på siste side. Jeg kan si så pass at det hadde ant meg at hovedpersonen hadde misforstått noe underveis, og jeg irriterte meg over at han er så dårlig å snakke med kjæresten sin, men de faktiske forhold tok meg helt på sengen.

Hovedpersonen er en ung og tilsynelatende vellykket og lykkelig mann. Han har fast jobb, leilighet og en kjæreste han er glad i, men han er en "tolker" en som legger mye inn i andres blikk, sukk og ansiktsuttrykk. Dette, i tillegg til at han og kjæresten snakker dårlig sammen, gjør at han er ulykkelig. Han tilegner andre følelser bygget på sin egen måte å se livet på, noe som ofte er årsaken til misforståelsene som oppstår. Dessuten er han en løgner, han lyver bevisst og ofte, uten å skjemmes i det hele tatt, også har han utrolig lite mobilvett, noe som gjør ham til en aldri så liten drittsekk i mine øyne.

Jeg kikket bort på henne. Hun ville jeg skulle spørre hva hun tenkte på, men jeg fikk meg ikke til å gjøre det. Uviljen mot henne var fortsatt for sterk. jeg tenkte på måten hun hadde omtalt samtalen med Værø. "Ufarlig", hadde hun kalt det. Hun hadde innsett at det "ikke var greit". 
Ikke greit tenkte jeg, det var mye verre enn som så! Svikefullt og nedrig, det var det det var, og jo mer jeg tenkte på det, jo verre fremsto det.

Vår venn har tilbrakt sin ungdomstid hos sin tante, onkel og kusine på Malangen. Hit reiser han mange ganger og det er spennende å få med seg dynamikken mellom ham og familien sin. Bestekameraten Gustav har også en viktig rolle, når det gjelder å få frem følelser mellom kameratene, og jeg satt med sommerfugler i magen, når han skulle ha sin første konsert.

Til tross for at jeg ikke liker oppførselen til hovedpersonen, likte jeg boken så godt at jeg gir den nesten fullt score på terningen. Boken er lettlest, men jeg brukte allikevel ganske lang tid på den, noe som ofte er saken når jeg leser bøker med flott språk og gode betraktninger.

Farvel til alt dèt, kan gjerne leses uten at du har lest den første boken, for de henger ikke direkte sammen, jeg anbefaler den gjerne videre!


OBS: Denne er en god kandidat til Bokbloggprisen 2017!!