Klart jeg måtte lese vinneren av National Book Award 2022. Det sies om boken at den er et vittig bilde på dagens USA, og det er jo alltid spennende å få med seg.
Forlaget om handlingen:
Blandine er ikke som de andre beboerne i boligblokken de kaller Kaninburet. Naboer som lever sine ulike liv kun adskilt av de tynne veggene i den slitne bygningen: En ung mor med en mørk hemmelighet, en kvinne som fører sitt eget korstog mot gnagere, en profesjonell nekrologforfatter.
Den underlig vakre og uvanlig intelligente unge kvinnen Blandine deler leilighet med tre jevnaldrende gutter hun verken liker eller forstår, men som hun har det til felles med at de alle har vokst ut av barnevernsystemet som har sviktet dem hele livet. Og alle er de på søken etter mening.
Romanens handling utspiller seg i løpet av én kvelende varm juli-uke, som kulminerer i en bisarr voldshandling som skal forandre alt.
Historien starter i den fiktive småbyen Vacca Vale, hvor stedets Gazette skriver om revitaliseringsplanen for byen, og om et angrep på en tilstelning.
I rask rekkefølge blir vi introdusert for karakterene, beboerne i blokken som på folkemunne blir kalt Kaninburet. Førti år gamle Joan Kowalski, får kjeft av sjefen, når hun feiler i jobben med å luke ut nettroll. Den avdøde barnestjernen Elsie JML Blitz driver selvnekrologisering, vi møter den unge fosterhjemsjenta Blandine Watkins, og hennes unge samboere i Kaninburet, og mange flere.
I begynnelsen var jeg fengslet, og glad for at jeg valgte meg denne boken, men etter hvert hopet det seg opp med forvirring i hodet mitt. Romanen består av lange og korte kapitler, hvor karakterenes liv i større og mindre grad krysser hverandre.
Den 42 år gamle musikklæreren James Yager, glemmer at han er pappa til to og lykkelig gift, når han møter Tiffany Watkins. Dette fører til et underlig samkvem mellom dem to, som i sekvenser strekker seg over deler av boken. Samtidig hører vi om Blandine, og jeg kunne ikke annet enn å undre meg over om disse to Watkinsene er samme person.
Vi møter også Moses Roberth Blitz, sønn av dama med nekrologien, som vi også møter igjen, i levende live, og hennes personlige assistent Clare Delacruz, som begge har underlige ting fore.
Jeg kan se at denne burleske og noe snåle historien kan tolkes som et skråblikk på det amerikanske samfunnet, her får vi se fattigdom og meningsløshet i halvdøde småbyer, smake på ansettelsesvilkår av en annen verden, og få følelsen av å være med i et organisert psykologisk eksperiment.
Blandine er hekta på Hildegard von Bingen (f.1098) så gjennom hele boken får vi høre abbedissens stemme. I tillegg er det sitert fra blant andre Simone Weil, TS Eliot, den hellige Teresa av Avila (f. 1515) og William Shakespeare (f. 1564).
I tillegg får vi et innblikk i moralfilosofen Peter Singers utilitarismetanker, hvor hans berømte eksperiment blir tolket på en artig måte. Som du ser, romanen engasjerte nok til at jeg ble sittende å google etter endt lesning. Mulig jeg hadde større glede av å fordype meg i enkelte detaljer, enn jeg hadde av å lese romanen, som for meg fremsto som veldig oppstykket og en smule overfladisk med alle sine detaljer.
Kaninburet er en sterk romandebut av amerikaneren Tess Gunty. Hun kvier seg ikke for å fabulere og romstere, både med språk, tematikk og karakteroppbygging. Litt forvirrende lesning, og kanskje litt for mye av det gode, men absolutt en roman det er verdt å bruke tid på.