I det siste har Sophie hatt en følelse av å miste hukommelsen, ja, av å miste kontrollen. Hun forfølges av noe hun ikke er i stand til å sette ord på - og av bilder fra fortida hun ikke kan glemme. En morgen våkner hun og oppdager at den lille gutten hun skulle passe, er død. Hun har ingen erindring av hva som kan ha skjedd. Men uansett hva som er sant, føler hun at hun med sin bakgrunn, ikke har en sjanse til å bli trodd. Hennes eneste håp er å stikke - og skaffe seg en ny identitet. Et nytt liv, med en mann hun har truffet på nettet. Men Sophie er ikke den eneste som bærer på hemmeligheter.
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2008/på norsk 2018
Sider: 315
Kilde: Leseeks på Kindle
Brudekjolen er en kløktig gjennomtenkt psykologisk thriller, som med bare et lite unntak ca midtveis, holder spenningsnivået høyt. Den er ikke like blodig og grotesk som Verhoeventrilogien, men er bygget på et desto mer finurlig plott.
Her blir vi utsatt for en type intrigebygging, hvor jeg ikke kan referere noe av handlingen, for de mange vendingene i handlingsforløpet bør holdes godt skjult, for ikke å ødelegge moroa. Her er det få frampek og lite tydeliggjøring av hva forfatteren vil, for hva annet vil han med dette enn å skremme livskiten av leseren sin?
Teksten er delt i 4-5 deler hvor de to hovedpersonene har fortellerstemmen. Dette er ryddig og greit gjort, og ellers toger handlingen fremover i kronologisk presisjon.
Gled deg til å lese denne, hvis du vil bli kjent med noen karakterer helt utenom det vanlige. Språket er kuttet inn til beinet, helt uten den humoren som er å spore i før nevnte trilogi. Historien henger suverent sammen, her er ingen verbale unoter eller løse tråder som henger og flagrer.
Trenger du en slukebok i de første mørke høstkveldene, så anbefaler jeg Brudekjolen!
Enda en lest bok som jeg ikke har hatt tid til å omtale - men jeg ser i notatene at noen av stikkordene er "ekkel og spekulativ" - ser ut til at du likte denne bedre enn meg
SvarSlett